Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Klimatoppmøtet i Paris - et vendepunkt?

Klimatoppmøtet i Paris (COP21) kom i mål med en avtale som ble bedre enn mange hadde våget å håpe på. Om avtalen også vil bli et vendepunktet i omleggingen til lavutslippssamfunnet og global bærekraftig utvikling gjenstår å se. De samstemtpolitiske utfordringene globalt og nasjonalt er mange og komplekse. I Norge strides det blant annet om dette: Er norsk olje og gass en del av løsningen eller problemet i oppfølgingen av klimatoppmøtet?
Tirsdag 22. desember 2015
Linker oppdatert: Mandag 28. desember 2015

- Hvis vi lykkes i Paris, kan det bli den viktigste internasjonale avtalen i vår tid, sa statsminister Erna Solberg (H) i sin nyttårstale for ett år siden. Hun slo fast at "2015 blir viktig for klimaet" og for de mange som ble skuffet over manglende resultater på klimatoppmøtet i København i 2009 ble "sirkus Paris" en opptur.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon beskrev utfallet av COP21 i Paris slik i en kronikk i Dagbladet denne uka:

"Regjeringer har innledet en ny æra av globalt samarbeid om klimaendringer - en av de mest komplekse problemstillingene menneskeheten har stått overfor noensinne. Ved å gjøre det har de gjort en betydelig innsats for å opprettholde FNs pakt om å 'redde kommende slektsledd'."

- Jeg er glad, og imponert, også over det franske formannskapet, når verdens land nå endelig står sammen for å verne om menneskehetens og jordas framtid, sa tidligere leder for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, til NTB, og USAs president, Barack Obama, kommenterte Parisavtalen slik:

"Vår beste mulighet til å redde den ene verden vi har." 

- En historisk avtale, het det i pressemeldingen fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og det var en oppfatning store deler av norsk miljøbevegelse delte. Bellona-leder Frederic Hauge kommenterte avtalen slik:

"Dette er på alle måter en historisk dag. Jeg har deltatt på alle toppmøtene siden Rio i 1992, og dette er det største som har skjedd siden da."

- I sannhet en historisk dag, skrev også Arvid Solheim i ForUM fra Paris, som i likhet med mange andre la til:

"... og i morgen begynner jobben med å sette den ut i livet!"

Sammen med energi- og klimaminister på øystaten St. Lucia, James Fletcher, fikk Norges klimaminister under forhandlingene, Tine Sundtoft (H), en viktig rolle i arbeidet med å dra i land en god avtale. På Klima- og miljødepartementets nettsider kommenterte hun utfallet slik:

"Jeg er svært glad over at vi lørdag fikk landet en god avtale etter mange års innsats og en maratoninnspurt den siste uken.

- Når 195 land skal bli enige, vil ingen land kunne få gjennomslag for alle sine primære standpunkter, påpekte hun i en kronikk i Aftenposten der hun oppsummerte hvorfor hun var fornøyd:

  • Vi fikk en avtale der de viktigste kravene Norge hadde med til Paris, er ivaretatt.
  • Vi fikk inn en visjon om globale nullutslipp innen dette århundret.
  • Vi fikk på plass at alle land skal komme tilbake hvert 5. år og levere nye klimamål. Landenes innsats skal økes over tid.
  • Vi fikk et rapporteringssystem som gjør at vi kan forstå og sammenligne rapportene om utslippskutt fra de ulike landene. Dette gjør at vi kan måle fremgangen mot nullutslippsvisjonen.

Seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Hans Asbjørn Aaheim, er neppe den eneste som likevel sitter igjen med ubesvarte spørsmål og Aaheim innleder sin kommentar til Parisavtalen slik:

"Paris-avtalen blir hyllet som en historisk begivenhet. Mye er likevel ugjort, og det er nå jobben begynner understreker forhandlerne. Når jeg ser på hva dette innebærer, blir det vanskelig å ta del i jubelen fra Paris."

Fra togradersmål til 1,5 eller 3 grader?

- Klimaforskere uenige om hvor god den foreløpige Paris-avtalen er, rapporterte Aftenposten da forhandlingene gikk mot slutten. Avisa viste bl.a. til Kevin Anderson fra Tyndall Centre for Climate Change Research i Manchester, som siden 2009 også har vært klimarådgiver for den britiske regjeringen. Han mente avtaleteksten, slik den forelå, var på grensen mellom "farlig" og "dødelig. På egen blogg i forkant av forhandlingene utdypet har det slik:

"2 grader i gjennomsnitt innebærer rundt 6 grader ved polene, store regionale endringer i nedbør, økt tørke og et mye mer energisk værsystem. Og mens vi velstående eliter på den klimatisk mer motstandsdyktige nordlige halvkule tror vi kan klare 2 grader greit, så vil 2 grader for fattigere og klimatisk mer sårbare samfunn ofte være farlig og i mange tilfeller dødelig."

- Mye tyder på at klimaavtalen vil slå fast at global oppvarming skal begrenses til 1,5 eller 1,75 grader, skrev Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen på sin klimablogg fra Paris. Han hadde følgende innvending:

"Problemet er bare at 1,5 grader er bortimot umulig å oppnå".

Det endelige resultatet ble presentert slik av Klima- og miljødepartementet:

"Avtalen har et mål om at de globale utslippene skal nå sin topp så raskt som mulig. Det overordnede målet er å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». I  tillegg skal landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen har også et mål om netto-null utslipp (dvs. balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser) i andre halvdel av århundret."

- For første gang har verden en klimaavtale med et mål som er i henhold til hva forskerne sier er nødvendig for en bærekraftig planet, konstaterte Svein Tveitdal i Besteforeldrenes klimaaksjon, som mente at "1, 5 grader kan vi trolig leve med". Han hadde en litt annen tilnærming til problemet enn Mathismoen:

"Problemet er at utslippsmålene landene har forpliktet seg til, vil øke utslippene med over 20 prosent fram til 2030. Ulike rapporter sier dette kan gi grunnlag for å stabilisere den globale oppvarmingen til et sted mellom 2,7 og 3,7 grader. Og dette igjen forutsetter at alle overholder forpliktelsene og at utslippene kuttes raskt etter 2030. Gapet mellom det som kreves og dagens klimapolitikk er med andre ord formidabel."

Tidligere NASA-forsker James Hansen kaller det "bedrageri" og utdypet det slik overfor den britiske avisa The Guardian:

"Det er bare verdiløse ord. Det er ingen handling."

Arvid Solheim i ForUM mener imidlertid at når togradersmålet har "blitt vridd til et mål om å holde global oppvarming godt under 2°C, og å arbeide for at oppvarmingen ikke skal bli mer enn 1,5°C", så var det "kanskje den største overraskelsen". Han mener "det vil få betydelige konsekvenser i alle land" og utdyper det slik:

"Ikke minst næringslivet vil måtte innrette seg på at enden på den fossile æra vil komme stadig nærmere, og fremtiden tilhører fornybar energi og en lang lang rekke av tiltak for å redusere utslipp. Samtidig kan fattige land regne med at de vil få økende støtte til å tilpasse seg klimaendringene. De 100 milliarder US$ fra København vil være minimum klimafinansiering fra 2020, og et nytt mål for samlet klimafinansiering skal framforhandles før 2025."

- Erkjenner og anerkjenner utviklingslands krav

Motsetningene mellom rike og fattige land ble påtrengende tydelige i forbindelse med klimatoppmøtet i København i 2009. Motsetningene er der fortsatt og forut for Paristoppmøtet i år tok Third World Network opp ulike spørsmål det er strid om i en serie "Paris Climate Justice Briefs".

Mot slutten av forhandlingene i Paris mente ungdomsorganisasjonen Spire "at fattige land er villig til å gjøre store forpliktelser, mens rike land nok en gang prøver å slippe unna". De mente at Norge var blant verstingene og i en kommentar sa Spire-leder Mari Gjengedal det slik:

"Vi ser på flere områder at Norge spiller en kontraproduktiv rolle, hvor det foreslås kutt i teksten som dreier seg om rike lands ansvar, rettferdighet og paragrafer som er av avgjørende betydning for fattige land og sårbare grupper."

Daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mente at anklagene mot Norge var "urettferdige", men erkjente sin kronikk Aftenposten etter Paristoppmøtet at "vi erfarte sterke motsetninger mellom fattige og rike land". Ulike land har imidlertid ulike behov og Sundtoft utdypet det slik i kronikken:

"Det er land som vil ha en sterk juridisk bindende avtale. Andre land vil aldri godta at verdenssamfunnet skal bestemme over deres nasjonale politikk. Noen vil ha kompensasjon for å omstille økonomien sin. Andre vil ha rett til fortsatt å bruke fossile energi for å skape den velstand og vekst rike land har hatt i årtier."

- Øystatene øyner nytt håp i Paris, skrev avisa Vårt Land da det i sluttfasen av forhandlingene lå an til at togradersmålet ville byttes ut med 1,5-gradersmål og da Dagsavisens Trine Andreassen i sin kommentar til Parisavtalen skrev at "flere har vunnet på Hollandes tivoli i Paris" var det nettopp disse øystatene hun siktet til:

"De kunne lørdag juble over at målet om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå, ble en del av den endelige avtalen i Paris. Da toppmøtet startet, var målet 2 grader."

- De lavtliggende øystatene, som har stigende hav som sin verste mare, satset på å vinne kampen om temperaturmålet, forklarte hun. Andre land i Sør, som India, kom imidlertid til Paris med andre krav og forventninger. I en kronikk i Financial Times i forkant av årets toppmøte skrev Indias statsminister Narendra Modi at de land "hvis reise til rikdom har vært drevet av fossilt brensel" må ta et moralsk hovedansvar og mente at:

"Verdens fattige land har rett til å slippe ut klimagasser for å skape økonomisk vekst."

Både representanter fra de minst utviklede landene og sivilsamfunnet er kritiske til manglende forpliktelser til klimafinansiering i Parisavtalen og overfor Bistandsaktuelt peker norske miljø- og utviklingsorganisasjoner på hvordan norsk bistand bør brukes aktivt i oppfølgingen av avtalen. Overfor South-North Development Monitor (SUNS) mener likevel Indias miljø-, skog- og klimaminister Prakash Javadekar at avtalen "erkjenner og anerkjenner Indias og andre utviklingslands krav" og utdyper det slik: 

"Avtalen støtter deres rett til utvikling og deres arbeid med å harmonisere utvikling med miljø, og samtidig beskytte interessene til de mest sårbare."

Med henvisning til at avtalen anerkjenner at matsikkerhet og kamp mot sult står sentralt har "COP21 løst et dilemma som har forsinket en avtale", mener lederen for pressebyrået IPS, Mario Lubetkin, og i sin kronikk i Dagbladet denne uka gir FNs generalsekretær uttrykk for det samme:

"Paris-avtalen sikrer også tilstrekkelig, balansert og utslippsreduserende støtte til utviklingsland, særlig de fattigste og mest sårbare. Det vil bidra til å øke den globale innsatsen for å håndtere og begrense tap og skader ved klimaendringer."

Kirkens Nødhjelp (KN) mener utfallet av Paristoppmøtet gir verdens fattige et nytt håp for fremtiden og KNs Ingrid Næss-Holm utdyper det slik:

Det slås fast at kampen mot klimaendringene skal gjøres i tråd med mål om fattigdomsbekjempelse og en bærekraftig utvikling. Det er viktig og helt avgjørende å løse våre to store utfordringer parallelt. Hvis ikke vil det ene bare slå bena under det andre.

Norsk olje og gass - en del av løsningen eller av problemet? 

- Hvis denne avtaleteksten blir stående er det «game over» for norsk olje og gass etter 2035, mente Bellona-leder Frederic Hauge kort før avtalen ble vedtatt den 12. desember, mens Zero-leder Marius Holm i lys av Parisavtalen hadde følgende budskap:

"Nå må Norge lede an i utfasing av fossil energi."

Venstre-leder Trine Skei Grande slo dagen etter fast at "utvinning av olje og gass i Lofoten kommer aldri til å skje".

Olje- og energiminister Tord Lien (FrP) mente imidlertid at "Frederic Hauge må ha tatt for mye Møllers tran" og overfor Zero-leder Marius Holms påstander om norsk olje og gass vil bli verdiløs slo administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, hardt tilbake i Dagbladet:

"At norsk olje og gass kommer til å miste sin verdi er meningsløse påstander. Tyskland får i dag mellom 30 til 40 prosent av energien sin fra kull, mens i Polen utgjør kull omtrent 90 prosent av forbruket. Dersom dette byttes ut med naturgass kan dette lett halveres. Europa er helt avhengig av norsk energi for å klare klimakuttene."

- Takk Sundtoft!, skrev FIVHs Arild Hermstad sin blogg, som også hadde fått med seg kommentarene fra Lien og Schjøtt-Pedersen. Han mente Sundtoft fortjente ros for sin innsats og at "tiden er kommet for å overkjøre de tunge departementene og sektorene som til nå ikke har vist noen vilje til å endre kurs: olje- og energi, samferdsel og finans". Han utdypet det slik:

"Det må være slutt på oljeleting, kutt i alle særordninger og skattefordeler for olje og gass, bremsene på i luftfart og motorveibygging, og mer av energisparing, ny grønn industriutvikling, bilfrie og sykkelfylte bygater og en rekke andre tiltak som vil gi både nordmenn og andre en bedre framtid."

- Regjeringen vil bidra, forsikret Tine Sundtoft i sin kronikk i Aftenposten, et par dager før hun ga stafettpinnen videre til ny klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Sundtoft pekte på at Parisavtalen gir et klart signal om at verden skal gjennom en grønt skifte og presiserte hva som trengtes slik:

"Da trenger vi et næringsliv som vil satse på lavutslippsløsninger og grønn teknologi. Og vi trenger politikere som legger forholdene til rette."

Som følge av Parisavtalen ber Ap-leder Jonas Gahr Støre overfor VG regjeringen bekrefte at Norges klimaregnskap skal gå i null allerede i 2030. Dersom Norge skal klare å oppfylle kravene i den nye klimaavtalen vil hverdagen bli slik, i følge VG:

"Hoppekreps til middag i stedet for rødt kjøtt, færre helgeturer til utlandet – og ingen olje."

Og Norsk olje og gass har regnet på hva det vil koste "å stanse oljekranene":

"Om vi skrur igjen oljekranene, kan du måtte betale 52 000 kroner mer i skatt i året, hvis dagens velferdsnivå skal opprettholdes."

- Klimaet hadde tapt før Paris fordi ingen politikere reiste dit med mandat til å forandre sine samfunn, mente Thomas Vermes i en kommentar på ABC nyheter der han kritisk gjennomgikk Norges innsats på hjemmebane under ulike regjeringen. Like avvisende er imidlertid ikke redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, som på lederplass mener "det er behov for et tydelig taktomslag i den norsk klimapolitikken etter den nylig inngåtte Paris-avtalen". Han skisserer potensialet slik:

"Mens forurensningen fra industri og landbruk har gått ned de siste årene, er utslippene fra transportsektoren og olje- og gassvirksomheten fremdeles høye. Selv om Norge fremdeles vil ha en olje- og gassindustri, er det mulig å gjøre mye for å redusere klimagassene."

Dagsavisen kunne sist uke presentere regjeringens tiltakspakke for 2016. Om den er nok til å få Norsk klimapolitikk ut av tåka, slik Helga Rognstad i tankesmien Agenda tar til orde for i et innlegg på "nye meninger", gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Tidligere klimasaker på rorg.no:

Kommentarer fra norsk sivilsamfunn:

Medieklipp og -debatt:

  • Grønn regjeringsskandale, kommentar av Noralv Veggeland i Dagbladet 28.12.15
    Vår blåblå regjering tror ideologisk blindt på at markedsmekanismer skal løse klimakrisen og skape fornybar energi. Direkte statlige inngrep og investeringer i miljøtiltak skal forbli ubetydelige og perifere. Dette har store negative konsekvenser på både kort og lengre sikt. Vi har fått Statkraftskandalen.
  • Grande: – Oljeministeren lurer folk, Dagens Næringsliv (NTB) 28.12.15
    Venstre-leder Trine Skei Grande mener Tord Lien (Frp) fører folk bak lyset når han hevder at olje- og gassnæringen ikke vil bli svekket av klimaavtalen fra Paris.
  • Solen går ned, lederkommentar i Bergens Tidende 27.12.15
    Dette året har gitt olje- og gassbransjen to gode grunner til å få hodepine: den vedvarende lave oljeprisen, og taktskiftet i den globale klimapolitikken. Den paniske responsen fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er umusikalsk.
  • Har AP egentlig noen miljø- og klimapolitikk?, kommentar av Ronald Bradal i Dagsavisen (nye meninger) 26.12.15
    AP-parolen om at "verden trenger energi" er en fullstendig intetsigende floskel.
  • Fornybar energi alene greier ikke å møte energibehovet, kommentar av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Dagbladet 23.12.15
    Europa er helt avhengig av norsk gass for å kunne nå klimamålene.
  • 10 lysglimt, kommentar av Arild Hermstad i Dagsavisen (nye meninger) 23.12.15
    2015 ga glimt av lys i den kull- og oljesvarte tunnelen. Her er ti av dem, servert hulter til bulter.
  • En hyllest til oljeeventyret, kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 23.12.15
    I debattene i Oslo deltar miljøvernere og politikere, som kun har et teoretisk forhold til borekroner og lastebøyer, og som gjerne rakker ned på en hel industri. Forhåpentligvis lar noen av dem seg fascinere av de teknologiske seirene i oljebransjen, de som har bidratt til å flytte Norge helt opp i verdenstoppen i både offshoreteknologi og ren produksjon.
  • Klima: Bedriftsledere har større ansvar enn andre, kommentar av Børge Ousland i Aftenposten 23.12.15
    Hvor blir det av bedrifts- og styrelederne i klimasaken? Jeg mener en industri eller bedriftsleder for 1000 ansatte har et 1000 ganger større ansvar enn folk flest.
  • Forsker: – Klima­av­gift kan kutte saue­be­stan­den kraftig, ABC Nyheter (NTB) 23.12.15
    En klimaavgift på kjøtt, eller en tilsvarende reduksjon i støtten, kan føre til mellom 60 og 80 prosent færre sauer på vinterfôr i Norge, mener landbruksforsker.
  • Flere klimabein å stå på, kronikk av Havva Kara i Adresseavisa 22.12.15
    Det går fint å drive en konkurransedyktig og lønnsom virksomhet, og i tillegg jobbe aktivt med klima og miljø. Det går helt fint å stå på flere klimabein samtidig.
  • Paris-avtalen er en helseforsikring for planeten, kronikk av Ban Ki-moon i Dagbladet 21.12.15
    Markedene har nå fått tydelige signaler om at de må investere mer i det som resulterer i lave utslipp og klima-motstandsdyktig utvikling.
  • Så mye koster det å stanse oljekranene, VG 20.12.15
    Om vi skrur igjen oljekranene, kan du måtte betale 52 000 kroner mer i skatt i året, hvis dagens velferdsnivå skal opprettholdes.
  • Klimatoppmøtet: Avtale, men ingen løsning, kommentar av Asbjørn Wahl i Dagsavisen (nye meninger) 19.12.15
    Klimatoppmøtet i Paris (COP21), som ble avsluttet lørdag 12. desember, ble enig om en global avtale for å motvirke klimaendringer. Det er positivt. Det negative er at innholdet i avtalen ikke vil hindre katastrofale klimaendringer.
  • Gir Erna ansvaret for å innfri klima­for­lik innen 2020, ABC Nyheter 19.12.15
    De rødgrønne partiene brukte åtte år på å redusere norske klimautslipp med 1,4 millioner tonn. Nå venter Ap-leder Støre at dagens regjering fjerner 10 millioner tonn på seks år.
  • Svak nedgang i klimagassutslipp i 2014, Dagens Næringsliv (NTB) 19.12.15
    Nedgang i utslippene fra sjøfart og fiske, industri, motorredskap samt oppvarming av boliger og næringsbygg bidro mest til nedgangen i samlet utslipp fra 2013 til 2014.
  • Derfor lønner det seg å investere i fornybar energi, VG 19.12.15
    Spillereglene er endret. Den nye klimaavtalen gjør at norske investorer dropper oljen til fordel for grønn energi.
  • Stedene du må se før de forsvinner, kommentar av Christine Baglo i Dagsavisen (nye meninger) 19.12.15
    Reis nå, for å oppleve korallrevene, kystbyene, miniputtatollene, Maldivene og Venezia, før de synker og blir borte for alltid – blant annet fordi vi reiser så mye for å se steder og vesener som vil bli borte for alltid, når havet stiger, blir surere, villere, varmere – og tommere.
  • – Bistanden må brukes for å nå et nullutslippssamfunn, Bistandsaktuelt 18.12.15
    Norske organisasjoner om hvilke konsekvenser Parisavtalen bør få for norsk bistand. Skogsatsingen og støtte til Det grønne fondet bør trappes opp, er blant svarene.
  • Ny varme­re­kord kan gjøre 2015 til tidenes varmeste, ABC Nyheter (NTB) 18.12.15
    Kloden satte ny varmerekord i november, og det er dermed stor sannsynlighet for at 2015 går inn som historiens varmeste år, ifølge amerikanske forskere.
  • Det strategiske hurra, Morgenbladet 18.12.15
    Én statsråd kom og én gikk. Nok om det, altså nøkkeloverrekkelsen – overrekkelsen av nøkkelkortet – fra Tine Sundtoft til Vidar Helgesen. For på samme tid, i første etasje i departementet – det heter Klima- og miljødepartementet – miljø? Omgivelsesdepartementet? Vær- og omgivelsesminister Vidar Helgesen fikk nøkkelkortet i statsrådsgemakkene samtidig som møtet han straks bør se i opptak, foregikk i første etasje.
  • Storbritannias siste kullgruve stenger, Aftenposten (NTB) 18.12.15
    En æra er over når portene stenges og Storbritannias siste kullgruve legges ned fredag. Det markerer slutten på en lang historie om industri, velstand og klassekamp.
  • «Noreg verre enn USA», Ny Tid 17.12.15
    Noreg er kåra til verst i sin klasse på utsleppsreduksjon, og eigne utsleppsmål fram mot 2020 kan gleppe. Etter Paris rustar miljørørsla seg til kamp for større kutt på heimebane.
  • Ap-Støre: Vil ha Norge på null-utslipp allerede i 2030, VG 17.12.15
    Ap-leder Jonas Gahr Støre ber regjeringen bekrefte at Norges klimaregnskap skal gå i null allerede i 2030, som en følge av klimaavtalen fra Paris i helgen.
  • Taktskifte, lederkommentar i Klassekampen 17.12.15
    Det er behov for et tydelig taktomslag i den norsk klimapolitikken etter den nylig inngåtte Paris-avtalen. Mens forurensningen fra industri og landbruk har gått ned de siste årene, er utslippene fra transportsektoren og olje- og gassvirksomheten fremdeles høye. Selv om Norge fremdeles vil ha en olje- og gassindustri, er det mulig å gjøre mye for å redusere klimagassene.
  • Uten norsk gass dobles utslippene, kronikk av Hildegunn Blindheim i NRK ytring 17.12.15
    Det er ikke overraskende at Bellonas leder benytter anledningen til å angripe norsk olje og gass. Men det er bevisst feilinformasjon og vil ikke være til det beste for klimaet.
  • La oss feire klimaavtalen fra Paris. Deretter kan vi brette opp ermene, kronikk av Tine Sundtoft i Aftenposten 16.12.15
    Parisavtalen gir et klart signal: Verden skal gjennom et grønt skifte. Da trenger vi et næringsliv som vil satse på lavutslippsløsninger og grønn teknologi. Og vi trenger politikere som legger forholdene til rette.
  • Nå starter arbeidet, lederkommentar i VG 16.12.15
    Klimaavtalen i Paris er både ambisiøs og realistisk. Den gir et velbegrunnet håp om at det er mulig å begrense klimautslippene og slik avverge de verste utslagene av global oppvarming for fremtidige generasjoner.
  • Si farvel til olja, kommentar av Aksel Braanen Sterri i Dagbladet 16.12.15
    Parisavtalen er spikeren i kista for ytterligere utbygging av olje- og gassfelt.
  • Vårt største klimaavtrykk har sin opprinnelse utenfor Norge, kronikk av Anders Elverhøi og Stein B. Jensen i Aftenposten 16.12.15
    Til klimaforhandlingene som nå er avsluttet i Paris, hadde norske myndigheter med seg et løfte om at våre klimautslipp i 2030 skal bli redusert med minst 40 % sammenlignet med nivået i 1990.
  • Veien vekk fra oljen, kronikk av Frederic Hauge i NRK ytring 16.12.15
    Ambisiøst halvannen grads mål fra Paris har gitt Bellona ekstra krutt. Regjeringen får ikke være i fred når Norge skal bli et bærekraftig energiland.
  • Transporten må legges om, Vårt Land 16.12.15
    Om 15 år kan tungtransporten på norske veier være fossilfri og alle nye biler ­utslippsfrie. Skal Norge holde sine klimaløfter, må transporten legges om.
  • Slik blir din nye hverdag om Norge følger klimaavtalen, VG 16.12.15
    Hoppekreps til middag i stedet for rødt kjøtt, færre helgeturer til utlandet – og ingen olje. Dette kan bli hverdagen skal Norge klare å oppfylle kravene i den nye klimaavtalen.
  • Vidar Helgesen (H) blir ny klimaminister, Aftenposten 16.12.15
    Vidar Helgesen går av som europaminister og blir ny klimaminister etter Tine Sundtoft.
  • Løfterik klimaavtale, lederkommentar i Nationen+ 15.12.15
    Parisavtalen, der verdens lands forpliktet til å begrense den globale temperaturøkningen til «godt under» to grader, var et gledelig – og helt nødvendig – resultat av klimaforhandlingene.
  • Paris-avtalen: Et stort fremskritt, lederkommentar i Aftenposten 15.12.15
    Klimaforhandlingene i Paris munnet lørdag kveld ut i en avtale det allerede har gått inflasjon i å beskrive som historisk. Det er det god grunn til.
  • Kina lover klimasamarbeid med USA, Dagens Næringsliv (NTB) 15.12.15
    Lover å jobbe sammen for å iverksette klimaavtalen som ble vedtatt i Paris, opplyser Kinas utenriksdepartement.
  • Obama hyller Kinas rolle i klimasamtalene, Dagens Næringsliv (NTB) 15.12.15
    USAs president Barack Obama har ringt til sin kinesiske motpart Xi Jinping for å takke ham for den viktige rollen Kina spilte i jobben med å sikre en klimaavtale.
  • Fra FN til markedet, kronikk av Erik Solheim i Dagens Næringsliv+ 15.12.15
    I helgen skrev 186 land under på at alle skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser, og at alle må ha mer ambisiøse mål enn de har hatt til nå. Avtalen er den beste til nå og bedre enn de fleste turte å tro på.
  • Fra toppen av pariserhjulet, kommentar av Trine Andreassen i Dagsavisen (nye meninger) | 15.12.15
    Flere har vunnet i Hollandes tivoli i Paris. De lavtliggende øystatene, som har stigende hav som sin verste mare, satset på å vinne kampen om temperaturmålet. De kunne lørdag juble over at målet om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå, ble en del av den endelige avtalen i Paris. Da toppmøtet startet, var målet 2 grader.
  • Regjeringen sier nei til å stoppe ny oljevirksomhet i nord, Aftenposten 15.12.15
    Samarbeidspartiene mener Paris-avtalen vil gjøre oljeblokkene som er lyst ut i Barentshavet ulønnsomme. Men regjeringen vil ikke sette på bremsen.
  • Hva skal lavutslippssamfunnet Norge være?, kronikk av Helga Rognestad i Dagsavisen (nye meninger) 15.12.15
    Klimaavtalen i Paris gir ingen automatikk i at det kommer et grønt skifte her hjemme. Sterkere lut må til. Norsk klimapolitikk må ut av tåka.
  • Nå er det opp til oss, kommentar av Bård Lahn i Dagbladet 15.12.15
    I forkant av Paris-toppmøtet arbeidet både politiske ledere og FN-topper hardt for å senke forventningene til hva møtet skulle levere. Det virket. Avtalen som ble vedtatt på overtid lørdag kveld, er i hovedsak i tråd med de lave forventningene. Men siden de fleste forventet så lite, var det likevel mulig å bli positivt overrasket over ambisjonene og detaljnivået i deler av avtaleteksten.
  • Her er regjeringens klimaplan, Dagsavisen 15.12.15
    Paris-avtalen krever umiddelbare klima- og miljøtiltak for å nå målene Norge har satt seg. Her er regjeringas tiltakspakke.
  • Slik er Venstres tøffe klimakur for å nå Paris-målene, Aftenposten 15.12.15
    Dyrere bensin, utslippsfrie biler, full stopp i oljeboringen i nord.
  • Mer forvirring om norske utslipp, debatt av Tine Sundtoft i Stavanger Aftenblad 15.12.15
    Norske utslipp av drivhusgasser skal ned i årene framover, ja, vi har faktisk et mål om netto null utslipp i 2050. Vi er i full gang med arbeidet for et lavutslippssamfunn.
  • Bilkjøring vil bli dyrere, Aftenposten 15.12.15
    Høstens krangel om litt dyrere flybilletter er bare en forsmak. Skal vi nå klimamålene må vi finne oss i at all forurensende transport blir mye dyrere, varsler miljøvernministeren.
  • Blekkulfene ruler, kommentar av Morten Sjølli i Vårt Land 15.12.15
    «Skru av motoren, din gjøk, å forurense er ingen spøk!» og «Bruk hode, vi har bare en klode!» var de unge miljøaktivistenes meget tydelige budskap til voksne menn som lot sine Volvo-er gå på tomgang i mange minutter, slik at bilene skulle være gode og varme til den to mil lange turen inn til Oslo.
  • Slik kan du bli mer klimavennlig, Dagsavisen 15.12.15
    Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet kommer med følgende råd til dem som vil bli mer klimavennlige uten at de må snu livet på hodet.
  • CO2-utslippene har stagnert, Vårt Land 14.12.15
    Virkeligheten er hakket bedre enn Paris-avtalen, sier Ciceros forskningssjef.
  • Veien fra Paris, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 14.12.15
    Etter utmattende forhandlinger klarte landene på klima­toppmøtet i Paris lørdag å dra i land en avtale. Igjen rant tårene, som de gjorde i København for seks år siden.
  • Paris er ikke Kyoto, lederkommentar i Dagens Næringsliv+ 14.12.15
    Spreke mål er lite verdt uten tiltak. Noe av styrken i Parisavtalen er at den bygger på de klimaplanene over 185 land har lagt frem.
  • Elleville jubel-scener i Paris, Dagsavisen 14.12.15
    Det var jubel, champagne og tårer i Paris da en ny internasjonal klimaavtale ble vedtatt i helgen. Nesten 200 land signerte dokumentet som skal gjøre slutt på den fossile tidsalder.
  • Parisavtalen kan være en historisk mulighet for klimaet, lederkommentar i Adresseavisa 14.12.15
    For første gang har verden fått en klimaavtale som omfatter alle land.
  • Nå starter den største klimajobben, Vårt Land 14.12.15
    Klimaavtalen er banket gjennom i Paris, nå skal landene skal hjem og gjøre den til virkelighet. Det er her den tøffeste jobben begynner, mener ekspertene.
  • Brekkstang, lederkommentar i Klassekampen 14.12.15
    Det er i årene framover at kampen vil stå for å konkretisere hvordan hvert enkelt land skal bidra til å nå målene. Her hjemme er diskusjonen om hvilke konsekvenser avtalen har for norsk olje- og gassutvinning godt i gang. I dette arbeidet må avtalen brukes som brekkstang for å presse fram de nødvendige virkemidlene.
  • Feiret skjør klimaavtale, Klassekampen 14.12.15
    Verden er enige om en historisk begrensning av klimagassutslipp. I bakgrunnen truer utfordringer.
  • – Parisavtalen kan åpne for tvilsom kvotehandel, Aftenposten (NTB) 14.12.15
    Den nye klimaavtalen kan åpne for salg av klimakvoter med usikker effekt, frykter Regnskogfondet.
  • Kan vi stole på Norge etter Paris?, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 14.12.15
    Hvilke land kan vi stole på når klimaavtalen fra Paris skal settes ut i livet? Mitt svar er EU - og kanskje Norge.
  • Nå starter arbeidet, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger)14.12.15
    Våre hjemlige politikere må samtidig vise at de forstår hva Paris-avtalen egentlig innebærer, og sette bremsene på ytterligere leting etter olje i våre nordlige områder.
  • Krav om norsk oljestopp møtt med kald skulder, ABC Nyheter (NTB) 14.12.15
    Krav om at Parisavtalen må bety begynnelsen på slutten for norsk olje- og gassnæring, møter liten forståelse i regjeringspartiene.
  • Dette betyr klimaavtalen i Paris for Norge, Aftenposten 14.12.15
    De mest effektive tiltakene kan bli dyre.
  • Ap krever klimaavklaring fra Regjeringen, Aftenposten (NTB) 14.12.15
    Regjeringen må nå komme til Stortinget med en vurdering av hva Paris-avtalen betyr for Norge på kort og lengre sikt, krever Ap-leder Jonas Gahr Støre.
  • Høyre: – På god vei med klimagass-kutt, Vårt Land 14.12.15
    Norge skal kutte 40 prosent av utslippene våre innen 2030. – Realistisk, mener Høyre.
  • Venstre-leder: - Glem Lofoten, Aftenposten (NTB) 14.12.15
    Venstre-leder Trine Skei Grande sier oljebransjen bare kan glemme Lofoten etter Parisavtalen.
  • Klimahandlingas tid, kommentar av Bård Vegar Solhjell i Dagbladet 14.12.15
    Idet støvet har lagt seg, og forhandlingane er over; Korleis skal vi forstå Paris-avtalen, og kva vil den bety?
  • Me vil alltid ha Paris, kommentar av Jarle Natland i Stavanger Aftenblad  14.12.15
    Det er slutten på verda – slik me kjenner ho. Og eg kjenner meg heilt fin. Men kva med Statoil?
  • Hvem skal ta regningen for ekstremværet?, kommentar av Hilde Opoku i Dagbladet 14.12.15
    Klimakrisens kostnader er i ferd med å bli til virkelighet for norske kommuner.
  • Flere gråt av glede da Parisavtalen ble presentert. - Et vendepunkt, sier Erna Solberg, Dagbladet 13.12.15
    Norske reaksjoner på klimaavtalen.
  • Verden har vedtatt en ny klimaavtale i Paris, Aftenposten 13.12.15
    En historisk avgjørelse er akkurat gjort av alle verdens land. Og hyllesten fra verdens ledere ramler inn.
  • Slik reagerer verdens ledere - og noen norske..., Aftenposten 13.12.15
    Alle jubler, bortsett fra Nicaragua. Og Barack Obama slår fast at avtalen kom i stand takket være amerikansk lederskap.
  • Obama om Paris-avtalen: «Vår beste mulighet til å redde den ene verden vi har»,  VG 13.12.15
    President Barack Obama gir USA mye av æren for å ha fått til en klimaavtale.
  • Obama hyller sterk klimaavtale, Aftenposten (NTB) 13.12.15
    Klimaavtalen i Paris viser hva som er mulig når verden står samlet, sier USAs president Barack Obama om avtalen som ble klar i Paris lørdag.
  • Paris-avtalen vedtatt, Dagsavisen 13.12.15
    En ny internasjonal klimaavtale som gjelder alle verdens land er vedtatt i Paris.
  • Ordene «bør» og «skal» holdt på å velte klimaavtalen, VG 13.12.15
    USA steilet da de så ordet «skal» i utkast til avtale i dag tidlig. Det gjorde at hele avtalen var i spill utover lørdagen.
  • Frankrike og FN med innstendig klimabønn til verden, Aftenposten 13.12.15
    Franske ledere la ingenting i mellom da de presset verdens ledere til å bli enige om en klimaavtale.
  • 10.000 protesterte mot klimautkast i Paris, Aftenposten (NTB) 13.12.15
    Klimaaktivister fylte gatene i Paris med dansing, bannere, slagord og ikke minst håp.
  • – Det er ikke en avtale som løser klimaproblemer, NRK nyheter 13.12.15
    Norsk olje må ligge, norske ambisjoner må opp og utslippene må også ned for at Norge skal kunne være med på å begrense temperaturøkningen, mener miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom.
  • Slik er Paris-avtalen, VG 13.12.15
    Her får du hjelp av en av landets fremste klimaforskere, på å lese og forstå den historiske klimaavtalen som ble vedtatt i Paris lørdag kveld.
  • Knapp tid kan gjøre det umulig å oppfylle klimaavtalens mål, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 13.12.15
    Landene trenger tid for å kvitte seg med fossil energi – og da kan oppvarmingen ha kommet for langt.
  • Slik ble Paris-avtalen, Aftenposten 13.12.15
    Den er bedre enn noen klimaavtale noen sinne. Men den stanser ikke klimaendringene. Akkurat som forventet.
  • Derfor er klimaavtalen viktig, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 13.12.15
    Målene skjerpes. Men tiltakene er for svake. Her er fem grunner til at klimaavtalen fra Paris blir viktig.
  • Rasmus Hansson: – Urea­lis­tisk, men nødvendig avtale, ABC Nyheter (NTB) 13.12.15
    – Gratulerer, verden. Vi har nå fått en helt urealistisk, men helt nødvendig avtale, sier leder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne om klimaavtalen i Paris.
  • Sundtoft: Slik blir klimaavtalen, VG 13.12.15
    Klima- og miljøminister Tine Sundtoft er i all hovedsak fornøyd med forslaget til ny klimaavtale i Paris.
  • Slik ser den nye klimaavtalen ut, Dagbladet (NTB) 13.12.15
    Mål å nulle utslippene av klimagasser fullstendig innen utgangen av århundret.
  • En ambisiøs avtale, lederkommentar i Bergens Tidende 13.12.15
    Et lite skritt for klimaet, et stort skritt for det globale samarbeidet.
  • – Barna våre vil aldri tilgi oss, om vi mislyktes, NRK nyheter 13.12.15
    Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius sier den nye klimaavtalen er et historisk vendepunkt, dersom avtaleteksten blir vedtatt. Han ble møtt med enorm applaus fra tilskuerne da det endelige utkastet ble lagt fram.
  • Gro: - Glad og imponert, Dagbladet (NTB) 13.12.15
    - Jeg er glad, og imponert, også over det franske formannskapet, når verdens land nå endelig står sammen for å verne om menneskehetens og jordas framtid, sier Brundtland i en uttalelse til NTB.
  • De er avhengige av avtalen for å holde hodet over vannet, Dagbladet 13.12.15
    Stillehavsnasjonene har gjentatte ganger gjort det klart at klimatoppmøtet i Paris er deres «siste sjanse», og at dersom den globale oppvarmingen ikke blir tatt på alvor vil de forsvinne fra jordens overflate.
  • - «Game over» for norsk olje og gass etter 2035, Aftenposten 13.12.15
    - Hvis denne avtaleteksten blir stående er det «game over» for norsk olje og gass etter 2035, mener Bellona-leder Frederic Hauge
  • Olje-Lien slakter Bellona-Hauge, VG 13.12.15
    Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) slakter Bellona-leder Frederic Hauge og fastslår at regjeringen vil pumpe opp olje og gass, akkurat som før.
  • Venstre: Ikke ny oljevirksomhet i nord, VG 13.12.15
    Tine Sundtoft: – Fossilt brensel skal byttes ut med fornybar energi.
  • Olje- og energiminister Tord Lien: - Frederic Hauge må ha tatt for mye Møllers tran, Aftenposten 13.12.15
    Men Bellona slår tilbake og kaller Tord Lien for «petroholiker», og ber ham slutte å sutre.
  • Schjøtt-Pedersen om verdiløs olje og gass: - Meningsløse påstander, Dagbladet 13.12.15
    - Europa helt avhengige norsk gass for å klare kuttene.
  • Frankrike: - Endelig utkast til klimaavtale klart, Aftenposten (NTB) 12.12.15
    Det endelige utkastet til en klimaavtale i Paris er ferdig og klart til å legges fram lørdag morgen, opplyser vertslandet Frankrike.
  • - Fabius om klimaavtalen: "Take it or leave it", kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 12.12.15
    Klimaminister Tine Sundtoft krysser fingrene. Hun er klar til å si ja til klimavtalen - så sant den ikke svekkes kraftig i løpet av nattten.
  • Strid om skjerpede utslippsmål i klimainnspurten, Nationen (NTB) 12.12.15
    Dragkamp om prinsippet om stadig strengere utslippsmål preger innspurten i klimaforhandlingene i Paris.
  • Klimaforskere uenige om hvor god den foreløpige Paris-avtalen er, Aftenposten 12.12.15
    En kalte deler av teksten veldig progressiv. En annen mente den var på grensen mellom farlig og dødelig.
  • Ba om Norges hjelp i natt, VG 12.12.15
    Norge ble dratt inn i ett drama i Paris fredag kveld da flere regnskogland truet med å stemme mot klimaavtalen, hvis ikke regnskog kom sterkere inn i teksten.
  • Så mange klima-problemer er ryddet av veien i Paris, VG 12.12.15
    Denne feberkurven over uløste saker, forteller at det faktisk kan bli undertegnet en global klimaavtale i Paris lørdag eller søndag.
  • Vi må fylle Stortinget med gode feer, kommentar av Lage Nøst i Bergens Tidende 12.12.15
    Ingen tror avtalen blir perfekt. Men hva hadde skjedd om vi fikk den perfekte avtalen i Paris, egentlig?
  • Klimaet kunne ikke vinne i Paris - kampen ble tapt hjemme, kommentar av Thomas Vermes i ABC Nyheter 12.12.15
    Selv klimaaktivister kan bli fascinert av dramaturgien på klimatoppmøter. For klimautslippene betyr det fint lite om de vedtar å øke klodens temperatur med 1,5 eller 2,0 grader.
  • Grønn energi på riktig måte, kronikk av Edgar Hertwich, Thomas Gibon og Anders Arvesen i Adresseavisa 12.12.15
    Klimaproblemet gjør at verdens elektrisitetsforsyning må omskapes. Skal vi velge energi fra sol, vann eller vind, eller karbonfangst- og lagring? En ny FN-rapport viser vei.
  • Hva skjer med skogen?, Dagsavisen 12.12.15
    – Det må ikke bli sånn at det er greit å hugge deler av Amazonas, for så å plante hurtigvoksende trær, sier rådgiver Nils Herman Ranum i Regnskogfondet.
  • Hvem har gjort hva under klimatoppmøtet? Her er 12 fakta som gjør deg klokere., Aftenposten 12.12.15
    Mer enn 20.000 har hatt offisiell akkreditering til klimaforhandlingene i Paris - og sluppet innenfor den strengt kontrollerte «blå sone». Minst like mange har operert utenfor «blå sone» - altså rundt i byen eller i et område rett utenfor forhandlingsområdet, kalt «Climate Generations».
  • Norge forlenger regnskogsatsingen til 2030, Aftenposten (NTB) 12.12.15
    Norge forlenger regnskogsatsingen til 2030, kunngjør klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
  • Går mot svakt klimamål, Dagsavisen 12.12.15
    Kritikerne mener den nye klimaavtalen ikke er i nærheten av å bringe oss nærmere 2-gradersmålet. Kilimakjendis og forfatter Naom Klein oppfordrer folk til å presse politikerne.
  • Karbon gjør at vi lever – og kanskje at vi dør, Vårt Land (edens hage) 12.12.15
    Nå har biolog Dag O. Hessen skrevet en biografi om atomet.
  • Teknologien som kan redde landet hans fra klimakatastrofe finnes ikke ennå, Aftenposten 12.12.15
    Marshalløyene i Stillehavet er et av flere land som bokstavelig talt kan forsvinne om den globale oppvarmingen ikke stopper.
  • Franskmenn er klimavennlige takket være atomkraften, Aftenposten 12.12.15
    Ingen land i verden får en større andel av strømmen sin fra atomkraftverk enn Frankrike.
  • Diagnose: miljødepresjon, kronikk av Markus Lind i NRK ytring 12.12.15
    Her en dag ble jeg brått truffet av en enorm tristhet. En slags akutt depresjon, som en sort sky over hodet mitt. Hva i alle dager er det vi gjør med planeten vår?

Søk:

Avansert søk

Mediekommentarer til Parisavtalen:


"'La det ikke være noen tvil. Den neste generasjonen følger med på hva vi gjør.' sa Barack Obama i sin første tale på klimatoppmøtet i Paris. Vi kunne ikke vært mer enig!"

Havva Kara, sjef for miljø og ansvarlige innkjøp, REMA 1000 i Norge, i kronikk i Adresseavisen 22.12.15

"Klimatoppmøtet i Paris (COP21), som ble avsluttet lørdag 12. desember, ble enig om en global avtale for å motvirke klimaendringer. Det er positivt. Det negative er at innholdet i avtalen ikke vil hindre katastrofale klimaendringer."

Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten i kommentar i Dagsavisen 18.12.15

"Det er ikke overraskende at Bellonas leder benytter anledningen til å angripe norsk olje og gass. Men det er bevisst feilinformasjon og vil ikke være til det beste for klimaet."

Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, i kronikk på NRK ytring 16.12.15

"Parisavtalen er spikeren i kista for ytterligere utbygging av olje- og gassfelt."

Aksel Braanen Sterri i kommentar i Dagbladet 16.12.15

"I den norske debatten får vi ofte inntrykk av at Norge er en klimasinke i forhold til andre industrialiserte land. Imidlertid er det ingen land i verden som har en energimiks bestående av mer enn 64 % fornybar energi. Til sammenligning er fornybarandelen i EU rundt 14 %. Dette gjør utfordringene Norge står overfor formidable sammenlignet med de fleste andre industrialiserte land."

Anders Elverhøi og Stein B. Jensen ved UiO Energi i kommentar i Dagsavisen 16.12.15

"Ambisiøst halvannen grads mål fra Paris har gitt Bellona ekstra krutt. Regjeringen får ikke være i fred når Norge skal bli et bærekraftig energiland."

Frederic Hauge i Bellona i kronikk på NRK ytring 15.12.15

"I helgen skrev 186 land under på at alle skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser, og at alle må ha mer ambisiøse mål enn de har hatt til nå. Avtalen er den beste til nå og bedre enn de fleste turte å tro på."

Erik Solheim, OECD/DAC, i kronikk i Dagens Næringsliv 15.12.15

"I forkant av Paris-toppmøtet arbeidet både politiske ledere og FN-topper hardt for å senke forventningene til hva møtet skulle levere. Det virket. Avtalen som ble vedtatt på overtid lørdag kveld, er i hovedsak i tråd med de lave forventningene. Men siden de fleste forventet så lite, var det likevel mulig å bli positivt overrasket over ambisjonene og detaljnivået i deler av avtaleteksten."

Bård Lahn i kommentar på Dagbladbloggen 15.12.15

"Hvilke land kan vi stole på når klimaavtalen fra Paris skal settes ut i livet? Mitt svar er EU - og kanskje Norge."

Ola Storeng i kommentar i Aftenposten 14.12.15 

 

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.