Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Taktskifte for globalisering og (fri)handel

Et flertall på Stortinget støtter regjeringens varslede taktskifte på de fleste punkter når det gjelder globalisering og handel, men er det et taktskifte for fattigdomsbekjempelse og global utvikling? Gjennomgående står SV og Senterpartiet for en annen kurs med en mer kritisk holdning enn flertallet til bl.a. frihandel, liberalisering og nye avtaler som TISA og TTIP. De mener regjeringen bryter med det som hittil har vært norsk politikk.
Tirsdag 08. desember 2015
Linker oppdatert: Fredag 11. desember 2015

Regjeringens melding om globalisering og handel, Meld. St. 29 (2014–2015), ble lagt fram i slutten av mai i år. Under Stortingets åpne høring 1. oktober fikk utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer engasjerte og kritiske innspill fra både sivilsamfunnet, fagbevegelsen og norske næringsaktører og sist uke kunne komiteen legge fram sin innstilling til meldingen - Innst. 101 S (2015–2016).

En samlet komité er enig om at "få land er mer avhengige av handel enn Norge", men viser også til "verdenshandelens betydning for fattige lands demokratiske, økonomiske og sosiale utvikling". I en felles merknad under mellomtittelen "Handel for utvikling" utdyper komiteen den rådende, tverrpolitiske konsensus på det siste slik:

"Handel er en forutsetning for at mennesker kan jobbe seg varig ut av fattigdom. Komiteen viser videre til at intet land har arbeidet seg ut av fattigdom uten økonomisk vekst, industrialisering og handel." 

En samlet komité understreket imidlertid, slik de også gjorde i forbindelse med behandlingen av den rødgrønne regjeringens utviklingspolitiske fordelingsmelding i 2013, at:

"... økonomisk vekst alene ikke er en garanti for at utviklingen kommer befolkningen til gode og således minsker fattigdom og oppfyller sosiale og økonomiske rettigheter. Komiteen vil bemerke at myndighetene må utvikle og bruke sitt eget skattegrunnlag til utvikling, enten det gjelder inntekter fra naturressurser, næringslivet eller personskatt." 

I 2013 mente enkelte at dette var uttrykk for et paradigmeskifte, men under denne brede enigheten skjuler det seg mye uenighet. 

- Navarsete er usamd i nesten all handelspolitikken, kunne avisa Nationen fortelle etter at komiteens innstilling be lagt fram sist uke. Den viser at de fleste flertallsmerknadene ikke har støtte fra SV og/eller Senterpartiet (Sp). I en egen merknad tidlig i innstillingen understreker representantene fra de to partiene, på tvers av flertallet, at "regjeringa i meldinga introduserer ei rekkje nye posisjonar som bryt med det som tidligare har vore norsk politikk". De to partiene er kritiske til den ytterligere liberaliseringen av verdenshandelen som regjeringen legger opp til og understreker for eksempel at "frihandel er eit middel som kan nyttast for å oppnå politiske mål, og ikkje eit mål i seg sjølv". Dette kommer også til uttrykk i synet på handel for utvikling, der SV og Sp i enn felles merknad bl.a.:

"... understrekar at mogelegheita til å favorisere lokalt næringsliv, oppretthalde og auke importvern, innføre eksportrestriksjonar og setje krav til utanlandske operatørar står sentralt i utviklingsland sine posisjoner i handelspolitikken. Desse posisjonane må takast omsyn til i norsk handelspolitikk."

Gjennomgående er både SV og Sp mer kritiske enn flertallet til nye frihandels- og investeringsavtaler, som TTIP og TISA, så vel som bilaterale investeringsavtaler (BIT) og ikke minst til de omstridte investor-stat-tvisteløsningsmekanismene (ISDS). Når det gjelder ISDS, som har fått mye fokus det siste året bl.a. i forbindelse med regjeringens forslag til modell for BITs, har SV og Sp fått følge av KrF i en felles merknad:

"Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til dei mange innvendingane som er komne i samband med høyringa om regjeringa sin føreslåtte modell for framtidige investeringsavtalar, og spesielt til motstanden mot bruken av såkalla investor-stat-tvisteløysings-mekanismar (ISDS). Desse medlemene ber på bakgrunn av dette om at regjeringa legg fram ei grundig utgreiing av konsekvensane av slike avtalar for Stortinget, og ei utfyllande liste over fordeler og ulemper med slike avtalar."

- Oppmuntrande TiSA-skepsis frå KrF i komitéinnstilling om handel og globalisering, mente Odd Tarberg i et innlegg i Vårt Land (verdidebatt) og dagen etter at komiteinnstillingen bll lagt fram kunne Wikileaks fortelle om et forslag fra Norge og Island om å inkludere energitjenester i de pågående tjenesteliberaliseringsforhandlingene (TISA). Attac Norge er i den anledning bekymret for at TISA vil kunne blokkere for en klimaavtale i Paris og nestleder Lisa Rødland utdyper det slik:

"Dette gjør at land ikke kan oppfordre til utenlandsinvesteringer i sol- eller vindkraft uten å samtidig åpne markedene for olje, kull og gass. TiSA kan gjøre det forbudt å forskjellsbehandle mellom ulike energikilder og vil stå i veien for en løsning på klimakrisa"

Taktskifte for utvikling eller økonomisk egeninteresser?

Handel er viktig for utvikling, men handelspolitikk er også et politikkområde preget av ideologisk og politisk uenighet og der næringsaktører, storselskaper og stater har sterke interesser. I den norske debatten har den liberale tankesmia Civita vært en tydelig stemme for frihandel og innledet presentasjonen av et notat om frihandel tidligere år slik:

"Frihandel har siden 1800-tallet bidratt til at Norge og andre land er blitt rike. I dag gjennomgår mange av utviklingslandene den samme prosessen."

Handelskampanjen, som med deltakelse fra solidaritetsorganisasjoner og organisasjoner knyttet til landbruk og fagbevegelse har vært en tydelig kritisk stemme når det gjelder frihandel og dagens økonomiske globalisering, mener imidlertid at:

"Dagens handelssystem er urettferdig og fungerer i all hovedsak på de sterkestes premisser."

Utenriksminister Børge Brende (H) sitt syn ligger nok nærmere Civitas, men i sin første utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i mars i fjor var han, i likhet med mange andre, også bekymret for økte forskjeller i mange land

"​​​​​En globalisering preget av økt handel og teknologiutvikling har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden. Men i mange land har forskjellene økt. Lønningene for deler av middelklassen har stått stille. En inkluderende vekst som skaper jobber og som kommer alle til gode er avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske system." 

Han varslet et taktskifte, både i arbeidet med å fremme global handel og med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt, og at det ville komme en egen melding om globalisering og handel. 

– Vi må mobilisere for å unngå at tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, frihandel og internasjonalt samarbeid drives tilbake, sa utenriksministeren i sin utenrikspolitiske redegjørelse i mars i år, mens kritikere mente at nye frihandelsavtaler, som TTIP, TPP og TISA, tvert imot ville svekke demokrati og utvikling for mennesker og miljø til fordel for storselskapene. Ulike syn i disse spørsmålene har det siste året kommet til uttrykk gjennom sivilsamfunnets innspill til regjeringens arbeid med meldingen om globalisering og handel i bl.a. felles uttalelser fra ForUM og Handelskampanjen, gjennom mobiliseringen både for og imot nye frihandels- og investeringsavtaler, som TISA og TTIP og ikke minst gjennom debatten om omstridte investor-stat-tvisteløsningsmekanismer, ISDS.

Da regjeringens varslede taktskifte og konklusjoner etter et drøyt års arbeid med meldingen ble lagt fram i slutten av mai i år var det imidlertid ikke globale utviklingshensyn og fremgang for demokrati og menneskerettigheter som ble fremhevet. Under lanseringen av meldingen fremhevet utenriksminister Brende i stedet at:  

"Norge er en handelsnasjon. Få land er mer avhengige av handel med utlandet enn Norge. Regjeringen legger i dag fram en stortingsmelding om arbeidet med å sikre norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer."

- NHO håper regjeringens løfte om en offensiv handelspolitikk fører med seg konkrete tiltak som fjerner hindre for handel og investeringer, skrev Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) som roste regjeringen etter lanseringen, mens Handelskampanjen, i sitt innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite, blant annet mente at: 

"Det er et utenrikspolitisk taktskfte mot rene økonomiske egeninteresser."

Eksportsubsidier, norsk landbruk og symbolpolitikk

Handelspolitikk er interessepolitikk, men for stater vil det ofte dreie seg om å balansere og/eller prioritere mellom ulike gruppers interesser. For eksempel forsøkte regjeringen i sommer, i følge ABC Nyheter, å få til fremdrift i WTO-forhandlingene ved hjelp av landbrukskutt. 

Regjeringens melding ble i sommer hilst velkommen av NHO, men etter at utenriks- og forsvarskomiteens innstilling ble kjent sist uke har Norges Bondelag varslet om alvorlige konsekvenser for norsk landbruk. Bakgrunnen er et krav fremmet av fattige land, så vel som norsk og internasjonalt sivilsamfunn, og som bl.a. ForUM, i sitt felles innspill til regjeringens arbeid med meldingen, minnet om:

"Utfasing av eksportsubsidier (ble) lovet for 9 år siden, men skadelige eksportsubsidier fortsetter å bidra til dumping av landbruksvarer på utviklingslands hjemmemarkeder."

Dette var en bekymring flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen delte. I en merknad (alle unntatt Sp) viste flertallet til regjeringens forslag om å fase ut alle eksportsubsidier innen 2019 og "imøteser en konkretisering av hvordan utfasingen skal finne sted i statsbudsjettet, jordbruksoppgjøret og den løpende utformingen av landbrukspolitikken".

- Onsdag glo­ba­li­serte Stor­tin­get vekk 700 norske melkebruk, konkluderte ABC Nyheter. Utfasingen av all eksportstøtte på landbruksvarer vil særlig ramme eksport av norsk ost og leder i Norsk Bondelag, Lars Petter Bartnes, advarte i en kommentar om konsekvensene:

"Når eksportstøtten blir kutta uten at konsekvensene av et slikt tiltak er vurdert, er det svært alvorlig. Dette vil ramme melkeproduksjonen og næringsmiddelindustri hardt. Bortfallet av melkevolumet tilsvarer en melkeproduksjon i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus."

lederplass i går mente Dagens Næringsliv at flertallets merknad var gledelig og utdypet det slik:

"Eksportsubsidier er en uting i det globale matmarkedet. De er handelsvridende. De er proteksjonisme. De brukes til å dumpe overskudd. Og ofte er de ødeleggende for fattigere lands muligheter. Norske ostesubsidier ødelegger neppe for fattige land. Men Norge legitimerer bruk av eksportsubsidier i matmarkedet."

Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, mente imidlertid at forslaget var "tull" om formålet var å hjelpe utviklingsland og utdypet det slik:

"Dette er et svært dårlig og ugjennomtenkt forslag. Det er tåpelig symbolpolitikk å fjerne eksportsubsidiene som et ensidig norsk tiltak. I den grad fjerning av denne, relativt sett minimale støtten vil være et forhandlingskort i internasjonale forhandlinger, kan Norge selvfølgelig legge Jarlsberg-osten på bordet, men som ensidig tiltak er det fullstendig meningsløst. Dumping av eksportsubsidierte landbruksprodukter er et stort problem for utviklingsland. Det underminerer hjemmemarkedene og gjør det vanskeligere å drive bærekraftig landbruk. Men Jarlsbergosten er ikke en del av en slik dumpingeksport. Den selges i svært betalingsdyktige markeder."

Om utfasingen vil skje slik Norges Bondelag frykter gjenstår å se.

WTO vs. plurilaterale forhandlinger

- WTO (...) er utformet for å unngå demokratiske beslutninger i økonomiske spørsmål, skrev den indiske forskere og aktivisten Vandana Shiva i en kommentar i den indiske avisa The Hindu etter WTOs ministermøte i Doha i 2001. Utviklingsland og internasjonalt sivilsamfunn har vært sterkt kritiske til rike lands dominans i WTO og etter at ministermøtet i Cancun i 2003 brøt sammen kommenterte daværende NHO-direktør, Finn Bergesen jr., det slik overfor Dagens Næringsliv:

"Det var én god ting som skjedde i Cancun, og det var at u-landene satte foten ned." 

Han håpet bruddet kunne gi ny legitimitet til organisasjonen, men slik gikk det ikke. I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i mars konstaterte utenriksminister Børge Brende (H) følgende:

"I skyggen av manglende fremgang i Doharunden i WTO har viktige handelspartnere gått sammen om å forhandle frem alternativer i mega-avtalene mellom USA og EU over Atlanteren (TTIP) og mellom USA, Japan og ti andre land rundt Stillehavet (TPP)."

I sin innstilling utdyper komiteens medlemmer fra KrF, SV og Sp dette ved å vise "til den fastlåste situasjonen i WTO, som har ført til et nettverk av bilaterale frihandelsavtaler, i stor grad presset frem av EU og USA, som systematisk har søkt å etablere konkurranseregler for å øke sitt innpass på markeder for industrivarer, landbruksvarer og tjenester over hele verden". 

Dette er også noe av bakgrunnen for at norsk og internasjonalt sivilsamfunn har vært kritiske til WTO, men sivilsamfunnet er nå enda mer kritiske til store frihandels- og investeringsavtaler fremforhandlet utenfor WTO. Derfor var en av anbefalingene fra ForUM til regjeringens arbeid med meldingen om globalisering og handel denne:

"Norge må holde fast på at et rettferdig handelsregime bare kan komme i stand gjennom en demokratisk institusjon hvor alle land kan bli hørt. Dette betyr at man må prioritere de multilaterale forhandlingene i WTO, hvor utviklingsland har en plass rundt bordet, og avstå fra bi- og plurilaterale forhandlinger. Internasjonal handel kan bidra til utvikling, forutsatt at utviklingsland blir gitt politisk handlingsrom til selv å velge hvorvidt, i hvilken grad og på hvilket tidspunkt de ønske å åpne sine markeder. Norge må gå i spissen og vise vilje til å levere på utviklingslandenes viktigste saker i WTO." 

Det er i hovedsak bred politisk enighet om at WTO bør være den sentrale arenaen for å forhandle fram multilaterale handelsavtaler, men spørsmålet er hva Norge bør gjøre når og om det ikke oppnås fremgang i WTO. I dette spørsmålet sluttet SV og Sp seg ikke til flertallets støtte til regjeringens syn:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter en aktiv holdning fra regjeringen til handel og WTO, til TTIP- og TISA-forhandlingene og at EØS-avtalen er av helt sentral og fundamental interesse for Norge."

Om det forestående og 10. ministermøte i WTO i Nairobi neste uke vil endre på det, gjenstår å se.

- Norge spiller en sentral rolle foran det ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som etter 14 års forsøk kan gi opp den omfattende liberaliseringsavtalen kalt Doha-runden, skriver ABC nyheter og statssekretær Morten Høglund (FrP) kommenterer forhandlingene slik:

"Broen mellom Nairobi-møtet og det som kommer etter Nairobi, er noe av det krevende i forhandlingene."

Også sivilsamfunnet har måttet revurdere situasjonen og ABC Nyheter skriver at "nå støtter kri­ti­kerne WTOs fri­han­dels­runde". Hilde Lundeberg og Aksel Nærstad i Handelskampanjen, som vil delta i den offisielle norske delegasjonen, vedgår overfor ABC Nyheter at de vil stå overfor et stort dilemma og Lundeberg utdyper det slik:

"Dohamandatet har som utgangspunkt å prioritere utviklingslands interesser. For oss er det en dårlig ide å gå bort fra Doha hvis det betyr at man skal droppe å prioritere u-land."

Handelskampanjen har for øvrig nylig lansert en handelspodkast som årets julekalender og introduserer den slik:

"Serien tar opp hvordan handels- og investeringsavtaler har konsekvenser for deg i Norge og for folk i utviklingsland på spesifikke temaer som klima, matsikkerhet, arbeid og helse."

- Med podkasten ønsker vi å bidra til mer debatt, sier leder i Handelskampanjen, Heidi Lundeberg.


Aktuelle lenker:

Innspill og kommentarer fra norsk sivilsamfunn:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • WTO-sjefen: – Intet vedtak om å stoppe eks­ports­ub­si­dier på land­bruks­va­rer, ABC Nyheter 11.12.15
    Medlemslandene i WTO vil ikke forby eksportstøtte til landbrukseksport på det kommende ministermøtet. Men nå skal ett land gjøre det på egenhånd: Norge.
  • Navarsete mot røkla, lederkommentar i Nationen 10.12.15
    Høyre og Senterpartiet er i åpen krangel om globaliseringsmeldingen og dens forsvar for frihandel.
  • TiSA-avtalen. Gledelege signal frå KrF, kommentar av Odd Tarberg i Vårt Land (verdidebatt) 07.12.15
    Oppmuntrande TiSA-skepsis frå KrF i komitéinnstilling om handel og globalisering
  • Navarsete er usamd i nesten all handelspolitikken, Nationen+ 07.12.15
    Sps Liv Signe Navarsete er imot nesten alt i regjeringas nye melding om globalisering og handel. Ho meiner regjeringa bryt med tidlegare norsk politikk.
  • Ost og fornuft, lederkommentar i Dagens Næringsliv+ 07.12.15
    Regjeringen foreslo i stortingsmeldingen om globalisering og handel å avvikle eksportsubsidene for landbruksvarer innen utgangen av 2019. Det gledelige er at et bredt flertall på Stortinget nå slutter seg til dette målet. Om få år må norskprodusert ost klare seg på det globale ostefat uten hjelp av subsidier.
  • Tull!, lederkommentar i Klassekampen 07.12.15
    Dumping av eksportsubsidierte landbruksprodukter er et stort problem for utviklingsland. Det underminerer hjemmemarkedene og gjør det vanskeligere å drive bærekraftig landbruk. Men Jarlsbergosten er ikke en del av en slik dumpingeksport. Den selges i svært betalingsdyktige markeder.
  • I dag glo­ba­li­serte Stor­tin­get vekk 700 norske melkebruk, ABC Nyheter 03.12.15
    Stortingsflertallet sluttet seg onsdag til regjeringens forslag om å fjerne all eksportstøtte på landbruksvarer innen 2019. Dermed kan melka fra de 2000 minste brukene i landet bli overflødig.
  • Nå støtter kri­ti­kerne WTOs fri­han­dels­runde, ABC Nyheter 03.12.15
    I 14 år har Handelskampanjen i Norge kritisert WTOs store Doha-forhandlingsrunde for å liberalisere verdenshandelen. Nå beklager de hvis den legges ned.
  • Minis­ter­møte kan bety Doha-rundens død, ABC Nyheter 02.12.15
    Norge spiller en sentral rolle foran det ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som etter 14 års forsøk kan gi opp den omfattende liberaliseringsavtalen kalt Doha-runden.
  • Søkjer etter ekstern TTIP-hjelp, Nationen+ 28.11.15 
    Næringsminister Monica Mæland (H) vil ha ein ekstern og uavhengig aktør til å vurdere kva følgjer ein avtale mellom EU og USA kan få for Noreg.
  • En varslet flukt, kommentar av Karen Helene Ulltveit-Moe i Dagens Næringsliv  27.11.15
    Internasjonal handel gir økonomisk vekst. Når vi nekter fattige land den muligheten, inspirerer vi til folkevandring.
  • Uhyret bak TiSA-avtalen, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 27.11.15
    Nifst mektige og udemokratiske krefter står bak handelsavtalen TiSA, og den norske regjeringa ser ut til å takke og bukke.
  • Reklamen for mobiltelefoner skjuler grove overtramp, kommentar av Arild Hermstad i Vårt Land 20.11.15
    Det er på tide med en lov som sikrer informasjon om etikk i varer som importeres til Norge.
  • Vestlig arroganse hindrer utvikling, kommentar av Anniken Elise Storbakk i Vårt Land 13.11.15
    Norge må tørre å stå på de fattige land sin side når det skal forhandles om jordbruk i desember. Vi må ta til orde for utvikling og rettferdighet framfor bare egne økonomiske prioriteringer.
  • TiSA-avtalen - ein trussel mot sysselsettinga, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 12.11.15
    Kommentarar til Arbeiderpartiet sin uttale om TiSA, avtalen som Norge og vel femti andre land forhandlar om utanfor WTO.
  • La trollet sprekke, kommentar av Andreas Sjalg Unneland i Bergens Tidende 08.11.15
    Vi må ta stilling til om vi skal gi mer makt til de store, internasjonale selskapene eller om vi skal gi den tilbake til folket.
  • Et varsel om hva som venter Norge, Klassekampen 07.11.15 (ikke på nett)Arne Melchior ved Nupi mener deler av den nylig offentliggjort teksten til TPP-avtalen viser hva norske myndigheter må forberede seg på dersom det blir snakk om at også vi skal bli med i avtalen mellom EU og USA.
    – Åpningen av import for landbruksvarer til Japan er illustrerende for hvor landet ligger. Det illustrerer hva framtidige handelsavtaler kan bety for landbrukssektoren. Japan har fått unntak for ris, men har godtatt betydelig liberalisering for mange andre landbruksvarer, sier han.  
  • Svar om TiSA frå regjeringa, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 03.11.15
    På bakgrunn av noko av det som Europaminister Vidar Helgesen sa under eit Civita-frokostmøte (27.10.) om TTIP, så utfordra eg han og regjeringa med eit par spørsmål om TiSA-avtalen, den avtalen som Civita og Helgesen kanskje heller skulle hatt som hovedtema ettersom Norge faktisk forhandlar om TiSA og ikkje om TTIP.
  • Ikkje eit ønskje frå EU å kople fisk og landbruk, Nationen 03.11.15
    EUs ambassadør til Noreg seier EU ikkje har diskutert å kople marknadstilgang for sjømat og landbruksvarer. Sjømatnæringa tek heller ikkje til orde for samankopling, ifølgje Noregs Fiskarlag.
  • Arne Melchior: – Skuffande at vi ikkje har lukkast med frihandel med fisk, Nationen 31.10.15
    Seniorforskar Arne Melchior på NUPI meiner Noreg bør vurdere å kople fisk og landbruk i handelsforhandlingar. Han har lurt på kvifor EU ikkje har synt sterkare vilje til slik kopling.
  • Japansk professor: – Bøndene taper på TPP-avtalen, Nationen 30.10.15
    Japan kommer trolig snart til å skrive under en frihandelsavtale med land i Stillehavsregionen (TPP). Ekspert tror risbøndene får det tøft.
  • Tre måter å avvikle velferdsstaten, kommentar av Reidar Kaarbø i Dagsavisen (nye meninger) 29.10.15
    Og for riktig å sementere avviklingen av velferdsstaten for all fremtid, inngår vi irreversible handelsavtaler og allianser som forhindrer at fremtidig demokratisk folkevalgte får anledning til å tette igjen hullene eller gjeninnføre velferdsstaten. Det synes å være "bred politisk enighet" om dette dersom man ikke spør folket.
  • TISA og TTIP: Konsernmakt Versjon 2.0, kommentar av Camilla Hansen på Radikal Portal 29.10.15
    Lørdag 10. oktober tok hundretusener til gatene i over hundre europeiske byer, Oslo og Bergen inkludert, i protest mot de nye handelsavtalene som forhandles fram i hemmelighet. Demonstrasjonene ble ikke dekket av NRK, men temaet ble tatt opp på nett, i form av en kronikk av Andreas Moxnes på NRK Ytring 11. oktober, som dessverre er full av feil, antydninger og ubegrunnede påstander. 
  • – Litt spekulasjon, Dagsavisen 29.10.15
    Regjeringen kartlegger hvordan norsk økonomi blir rammet når EU og USA inngår handelsavtale (TTIP).
  • To spørsmål til EØS- og EU-minister Helgesen, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger 29.10.15
    Under eit frokostmøte arrangert av Civita den 27. oktober, var temaet TTIP-forhandlingane - kva vil ein avtale bety for økonomien og demokratiet. Merkeleg nok var det ikkje TiSA-forhandlingane som Norge faktisk deltek i, som var utganspunktet.
  • Matindustri-arbeidere: Frihandelsavtale går altfor langt, Nationen 27.10.15
    Samanslutninga av næringsmiddelarbeidarar i Europa meiner handelsavtalen EU og USA forhandlar om, TTIP, går altfor langt.
  • Mot enighet om toll, Nationen 26.10.15
    EU og USA forhandler om å senke eller fjerne toll på 97 prosent av varene. USA vil fullføre TTIP -forhandlingene innen Barack Obama trer ned som president i USA.
  • – Villfarelse å sette fiskeri opp mot landbruket, Nationen 26.10.15
    Professor Peter Thomas Ørebech mener det er en villfarende debatt å sette fisk og landbruk opp mot hverandre.
  • Provosert over sjømat-aktørar, Nationen 24.10.15
    Leiar Jan-Egil Pedersen i LO-forbundet NNN går til åtak på dei som vil ofre landbruk for fisk. – Ingen andre land i verda driv på slik, seier han.
  • Norsk handelspolitikk 2.0, kommentar av Børge Brende i Dagens Næringsliv 23.10.15
    Få land er mer avhengige av handel med utlandet enn Norge. Vi kan ikke stå på sidelinjen når handelspolitikken endres.
  • Fryktar frihandel vert overordna mål, Nationen 23.10.15
    Sps Liv Signe Navarsete meiner regjeringas stortingsmelding om globalisering og handel gjer frihandel til overordna mål. Ho fryktar følgjene for landbruket.
  • Forhandler bak lukkede dører, Dagsavisen 23.10.15
    Skal selskaper eller nasjonalstater ha mest å si? Det er kjernen i EU og USAs forhandlinger om frihandelsavtalen TTIP.
  • Nordlunds kvarter: Navarsete og Melchior skal tollvernet ofres?, Nationen 23.10.15
    Det er god grunn til å sette fiskeri-interesser opp mot landbruk , mener Seniorforsker Arne Melchior i NUPI. Det er Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, dypt uenig i. Møt begge i dagens utgave av Nordlunds kvarter.
  • Demokrati under press, kommentar av Irene Halvorsen i Dagsavisen (nye meninger) 22.10.15
    Det finnes grelle eksempler på at investeringsavtaler har gjort det straffbart å rekommunalisere tjenester. Da Buenos Aires tok tilbake vannforsyningen i 2006, ble Argentina dømt til å betale 405 millioner dollar til selskapet Suez. En delstat i Mexico nektet avfallsselskapet Metalclad Corp. å dumpe avfall i et område med betydelig biologisk mangfold. Delstaten, ikke selskapet (!), måtte ut med drøyt 130 millioner norske kroner i erstatning.
  • Fisk settes opp mot landbruk, lederkommentar i Nationen 21.10.15
    I dag lanserer Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) boken «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk». Budskapet er enkelt.
  • En handelsavtales død, kommentar av Yngve Kvistad i VG 17.10.15
    Som utenriksminister i Obama-administrasjonen gikk Hillary Clinton levende inn for en ny handelsavtale for Stillehavsområdet. Som presidentkandidat ønsker Clinton å ta livet av den samme traktaten.
  • «Make trade, not war» – en gammeldags og upresis klisjé, kommentar av Odd Hedstein i Nationen (landbruksbloggen) 16.10.15
    Europabevegelsen traff nesten planken da de valgte tema til sin årlige Europakonferanse. De har uomtvistelig et godt poeng. Det er bedre å handle med hverandre enn å skyte hverandre. Likevel er tittelen litt gammeldags. Omtrent like gammeldags som regjeringens melding til Stortinget om globalisering og handel.
  • Hvor var Dagsavisen?, kommentar av Thor Krefting Nissen i Dagsavisen (nye meninger) 15.10.15
    Under demonstrasjonen lørdag 10/1 foran Stortinget mot TISA og TTIP var Dagsavisen, NRK og resten av pressen bevisst helt fraværende.
  • Udemokratisk prosess, lederkommentar i Nationen 12.10.15
    Denne helga har folk over hele Europa demonstrert mot TTIP, TISA og CETA.
  • Globalisering Versjon 2.0, kronikk av Andreas Moxnes på NRK ytring 12.10.15
    En ny generasjon av frihandelsavtaler møter økende skepsis og protester. Men hva handler disse avtalene egentlig om?
  • Kampen om verdenshandelen, lederkommentar i Bergens Tidende 07.10.15
    Ved å samarbeide tettere vil TPP-landene styrke seg mot det stadig mektigere Kina, som står utenfor avtalen. Det sier seg selv at også Europa kan bli skadelidende, og derfor bør det som nå har skjedd anspore EU til å få i havn sin egen avtale med USA, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).
  • Motstridende reaksjoner på frihandelsavtale i Stillehavet, Nationen 07.10.15
    12 land rundt Stillehavet har kommet fram til det som kan bli verdens største frihandelsavtale. Men er det gode nyheter? Meningene er delte.
  • Obama: Vi kan ikke la land som Kina skrive reglene for verdensøkonomien, Aftenposten 06.10.15
    Handelsavtalen mellom USA og 11 andre stillehavsland kan bli den største frihandelsavtalen på en generasjon. Men først må president Obama overbevise sine partifeller i Kongressen.
  • Gammeldags globaliseringsmelding, kommentar av Kristin Taraldsrud Hoff i Dagsavisen (nye meninger) 01.10.15
    Regjeringens globaliseringsmelding er et rungende ja til flere internasjonale avtaler og økt handel mellom land.
  • Høyrepolitikk for all framtid, kronikk av Lars Gunnesdal og Ida Wangberg i Dagbladet 21.09.15
    Vi har ennå muligheten til å omgjøre dårlige politiske beslutninger. Det kan TISA sette en stopper for.
  • Norge trekker opp stigen, Klassekampen 21.09.15
    Om Norge signerer Tisa-avtalen, kan det drastisk begrense andre lands frihet til å utvikle egen velferd, hevder Manifest i ny rapport.
  • EU-kommisjonen vil etablere en investeringsdomstol, E24 (NTB) 17.09.15
  • EU-kommisjonen foreslår at det skal etableres en investeringsdomstol med klare regler for hva som kan behandles. Forslaget er ment å løse den betente striden om tvisteløsninger i frihandelsforhandlingene med USA.
  • Politikk som trenger hemmelighold, kommentar av Petter Slaatrem Titland i Ny Tid 17.09.15
    Hvordan gjennomfører man politikk som aldri vil få flertall i befolkningen? Både i kommunene og i internasjonale handelsavtaler er hemmelighold svaret. Lørdag 10. oktober arrangeres den internasjonale aksjonsdagen mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet vårt. Ved forrige aksjonsdag i april var det over 700 arrangementer over hele verden. 20 av dem var i Norge – fra Alta i nord
  • På demokratiets bekostning, kommentar av Tori Loven Kirkebø i Bergens Tidende 17.09.15
    Regjeringen bør skrote sine planer om bilaterale investeringsavtaler. Selskaper bør ikke ha sterkere rettigheter og påvirkningskraft enn deg og meg.
  • De hemmelige avtalene som truer vår framtid, kommentar av Camilla Hansen i Dagsavisen (nye meninger) 16.09.15
    Verden over forhandles det nå i hemmelighet om en rekke antidemokratiske avtaler som vil frata oss retten til å påvirke vår egen framtid og overføre makt over våre livsvilkår til store multinasjonale selskaper.
  • Bjørnar Moxnes kjemper mot hemmeligholdet i internasjonale handelsavtaler, Nationen 10.09.15
    Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener nye internasjonale avtaler vil true norsk velferd. Han krever klarere svar på hva Ap mener.
  • Regjeringen vil la multinasjonale selskaper bestemme, kommentar av Arild Holt-Jensen i Bergens Tidende 02.09.15
    Velgerne er ikke blitt klar over hva som står på spill om vi også trekkes inn i den store planlagte TTIP-avtalen mellom Nord-Amerika og Europa. Den vil blant annet omfatte fri konkurranse innen tjenesteytende næringer, som eldreomsorg og skole. Hva vil de bilaterale handelsavtalene regjeringen har tenkt å gjennomføre om overføring av tvistesaker til overnasjonale juridiske instanser føre til?
  • Den store avtalestriden, kronikk av Helge Hveem i Aftenposten 01.09.15
    Norge kan ikke stå utenfor når våre viktigste handelspartnere går inn i en vev av bilaterale investeringsavtaler.
  • Atlanterhavsslaget, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 28.08.15
    Striden om en ny atlantisk handels­avtale handler tilsynelatende om hemmelighold og voldgiftsnemnder, de private domstolene som kan gi private selskap rett til å saksøke stater. Men om TTIP – Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership – blir noe av, kommer trolig til å bli avgjort av tyngre nærings­interesser.
  • Krisa i Europa, kronikk av Marte Gerhardsen i Dagens Næringsliv 21.08.15
    Det er absolutt mulig å innføre skatter og avgifter knyttet til de enorme frihandelsavtalene som finnes og er i ferd med å bli inngått. Vi ser et momentum i verden i dag nettopp for å sørge for at også de store multinasjonale selskapene må bidra tilbake til landene der de tjener pengene sine. Dette er mulig, men det fordrer et politikkskifte. Også her tror jeg sentrum-venstre sitter med nøkkelen.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra innstillingen:


"Komiteen viser til at siden det globale økonomiske tyngdepunktet har forflyttet seg sør- og østover, innebærer det at tilgangen til markeder hvor de handelspolitiske rammebetingelsene er mindre utviklet, blir viktigere for norsk næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i dette bildet er det en utfordring at Norge står uten handelsavtaler med seks av de ti største økonomiene i verden.

Komiteen viser til at framveksten av globale verdikjeder innebærer at tjenester og investeringer er blitt en viktigere del av internasjonal handel. Da er det en utfordring at de handelspolitiske rammevilkårene i mange tilfelle er kommet kortere for tjenester enn for handel med varer."

_

"Flertallet ser det som viktig at globaliseringen støttes opp av et rettferdig og regelbasert internasjonalt handelssamarbeid, med vekt på bærekraftig utvikling, arbeidstakerrettigheter og rettferdig fordeling."

_

"Komiteen viser til at handel med varer og tjenester med verden rundt oss øker tilbudet her hjemme, stimulerer oss til å spesialisere oss på områder der vi har konkurransefortrinn og dermed er en viktig pådriver for innovasjon, kunnskaps- og velferdsutvikling. Komiteen understreker at et lite land som Norge har større fordeler av klare internasjonale avtaler rundt handel, enn store land som har bredere egen ressursbase."

_

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker betydningen av lokale myndigheters tilrettelegging for godt styresett og egen økonomisk utvikling gjennom åpenhet mot omverdenen, og viser videre til at en åpen økonomi med stabile rammebetingelser som fremmer lokale og utenlandske investeringer og økt handel, er en forutsetning for vekst i skatteinntekter og som grunnlag for vekst."

_

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens vurdering av at det for å sikre norske interesser er behov for en omfattende vurdering av de ulike veivalgene som er tilgjengelige for Norge og viser til at regjeringen derfor før sommeren 2015 besluttet å igangsette en ekstern utredning av mulige konsekvenser for Norge av TTIP."

_

"Komiteen viser til FNs 17 nye bærekraftsmål, hvor utrydding av all fattigdom og å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, er blant disse målene.

Komiteen bemerker at bistand fra rike land ikke kan erstatte effekten av næringsvirksomhet, som direkte investeringer, handel og landbruk som viktige drivere for positiv utvikling i fattige land, men underbygge disse.

Komiteen støtter at regjeringen vil arbeide for at globaliseringen støttes opp av et rettferdig og regelbasert internasjonalt samarbeid, med vekt på bærekraftig utvikling, jobbskaping og økonomisk vekst gjennom åpen handel."

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 16. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.