Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Handel og globalisering

Regjeringen har varslet et taktskifte i arbeidet med å fremme global handel og arbeider nå med en melding til Stortinget om "viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel". Forhandlingene innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) stamper imidlertid pånytt i motvind og bak forkortelser som TTIP og TISA skjuler det seg store utfordringer - både for Norge og utviklingsland, så vel som for demokrati og åpenhet.
Torsdag 28. august 2014
Linker oppdatert: Mandag 08. september 2014

En rekke organisasjoner har den siste tiden oversendt sine innspill til UDs arbeid med stortingsmeldingen om handel og globalisering, som etter planen skal legges fram første halvår 2015. Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire, anbefaler i sitt innspill regjeringen å jobbe for "et åpent, demokratisk og multilateralt handelssystem" og oppsummerer utfordringene og sine innspill slik:

"Stillstanden i WTO-forhandlingene er et resultat av økt makt og samarbeidsstyrke hos utviklingsland. Rike land bør møte denne utviklingen ved å imøtekomme utviklingslands krav. Framveksten av bilaterale og plurilaterale forhandlinger er imidlertid et skritt i gal retning og fratar utviklingsland styrken de har gjennom koalisjoner i WTO. De store regionale og plurilaterale forhandlingene som TPP, TTIP og TISA skaper et internasjonalt handelsregime som står i motsetning til utviklingslands interesser. Hemmeligholdet som kjennetegner disse forhandlingene er et stort demokratisk problem, og Norge bør ikke legitimere disse forhandlingene ved å delta i de plurilaterale tjenesteforhandlingene (TISA)."

For Norge og norsk næringsliv dreier imidlertid TISA-forhandlingene seg også om norske tjenesteleverandørers tilgang til andre markeder på samme vilkår som konkurrentene i andre land og TTIP-forhandlingene om frykten for hva som kan skje når våre viktigste handelspartnere, EU og USA, inngår en frihandelsavtale Norge ikke er en del av.

Norske økonomiske interesser kan her komme i økt konflikt med hensynet til utviklingslands interesser, så vel som hensynet til demokrati og åpenhet. For Børge Brende og regjeringen vil den kommende meldingen derfor gi et viktig signal om regjeringens vilje og evne til å fremme en samstemt politikk for utvikling, slik det er nedfelt i regjeringserklæringen, og som i all hovedsak ligger til grunn for de norske organisasjonenes innspill til UDs arbeid med meldingen. 

WTO-optimismen som forsvant - igjen

Den såkalte "Doha-runden" med forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om regler for en mer rettferdig verdenshandel, som særlig skulle imøtekomme utviklingslandenes behov, har pågått siden 2001 uten å ha blitt bragt i havn. Mot slutten av fjoråret så det ut til å snu.

- Dette er godt nytt for den globale innsatsen for å redusere verdens fattigdom og vil gi sårt tiltrengt stimulans til verdensøkonomien, sa utenriksminister Børge Brende (H) i en kommentar etter at det i desember i fjor ble oppnådd enighet på flere punkter under forhandlingene i WTO på Bali. I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i mars tok Brende med seg optimismen fra Bali og varslet en ny melding til Stortinget:

"Enigheten på WTO-møtet på Bali før jul åpner muligheten for å gjenoppta forhandlingene om de vanskeligste spørsmålene i Doha-runden. På denne bakgrunn har regjeringen startet arbeidet med en melding til Stortinget om viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel."

Enigheten fra Bali skulle imidlertid vise seg å ikke vare da Indias nye statsminister, etter valget tidligere i år, nektet å signere avtalen.

- Når (Indias) statsminister Narendra Modi blokkerer en ny internasjonal handelsavtale, skader han interessene til verdens fattige, mente Dagens Næringslivlederplass i slutten av juli og Brende kommenterte det slik:

"Det er svært beklagelig at man ikke ble enige i går. Dette setter hele forhandlingsresultatet fra Bali i fare og vi risikerer at de multilaterale handelsforhandlingene blir lagt på is."

Langt fra alle var enige i at avtalen fra Bali var noe å feire, men alternativene, som de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP) og de såkalte "plurilaterale" forhandlingene utenfor WTO om en internasjonal avtale om handel med tjenester (TISA) er i følge kritikerne ennå verre. For Brendes ambisjoner om "en offensiv politikk for globalisering og frihandel" har trolig Indias blokkering av en ny WTO-avtale gjort arbeidet vanskeligere enn beregnet. Den stadig sterkere kritikken som rettes mot forhandlinger på andre arenaer gjør det neppe enklere.

- Hvorfor Norge er med på dette er komplett uforståelig

I sine innspill til UDs arbeid med meldingen om globalisering og handel er det ikke bare Spire som er kritiske til handelsforhandlinger utenfor WTO og hensynet til utviklingsland, demokrati og åpenhet står sentralt i innspillene fra sivilsamfunnet.

- Plurilaterale forhandlingar, som avtala om offentleg innkjøp signert i 2011 og dei pågåande tenestehandelforhandlingane, svekkjer tilliten mellom medlemslanda i WTO, mener Handelskampanjen i sitt innspill, mens medlemmer i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), i et felles innspill, oppsummerer ett av hovedpunktene sine slik:

"Norge må holde fast på at et rettferdig handelsregime bare kan komme i stand gjennom en demokratisk institusjon hvor alle land kan bli hørt. Dette betyr at man må prioritere de multilaterale forhandlingene i WTO, hvor utviklingsland har en plass rundt bordet, og avstå fra bi- og plurilaterale forhandlinger. Norge må gå i spissen og vise vilje til å levere på utviklingslandenes viktigste saker i WTO."

For mange er imidlertid kritikken mot TISA og TTIP også en del av en kamp mot storselskapenes stadig økende makt i verden og som Eva Joly i en kronikk i Dagens Næringsliv i sommer kalte "en ny kolonialisme".

- TISA er sammen med TTIP en indikasjon på at selskaper er blitt mektige politiske aktører, som de siste tiårene har blitt like store som nasjonaløkonomier, mener redaktøren for Le Monde Diplomatique Norge, Remi Nilsen, som i en lederkommentar i juli-utgaven konkluderte slik:

"Målet for disse avtalene synes også å være å omdanne lovverkene og overbygningene som styrer handelen nasjonalt og internasjonalt til fordel for dette næringslivet snarere enn befolkningen. Hvorfor Norge er med på dette er komplett uforståelig."

Hemmelighold om tjenesteforhandlinger (TISA)

Forhandlingene om handel med tjenester (GATS) i WTO har vært konfliktfylte. Da tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (A), etter regjeringsskiftet i 2005 besluttet å trekke Norges GATS-krav til utviklingsland, ble dette hilst velkommen av sivilsamfunn i både Nord og Sør, bl.a. av Walden Bello i Focus on the Global South:

"Det er en oppmuntring til alle som slåss i mot den markedsliberalistiske politikken som fremmes gjennom WTO."

Likevel strandet forhandlingene i WTO. En gruppe medlemsland i WTO, herunder Norge, valgte i stedet å starte forhandlinger om en egen avtale (TISA) på egenhånd. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner over hele verden gikk sist høst sammen om et opprop med kraftig kritikk og oppfordret de deltakende landene til å avvikle forhandlingene. IPS rapporterte at en slik avtale ville kunne få særlig alvorlige følger for utviklingsland og forverre eksisterende forskjeller i stedet for å svekke dem. De hadde blant annet snakket med en av initiativtakerne til oppropet, Deborah James ved Center for economic and policy Research (CEPR), som uttalte at:

"Handel med tjenester er et felt der de utviklede økonomiene nesten alltid vil ha et komparativt fortrinn, der de utviklede økonomiene søker å vinne adgang til hverandres og markeder under utvikling."

I april ble kritikken mot TISA-forhandlingene utdypet i en rapport fra det internasjonale fagforbundet Public Services International (TISA vs offentlige tjenester). De frykter at TISA, slik det ble forsøkt med GATS, vil legge til rette for privatisering av offentlige tjenester. Her hjemme har Norges deltakelse blitt møtt med kritikk, som bl.a. har blitt fremmet av Odd Tarberg debattsidene til Dagsavisen (nye meninger). I et innlegg i april i år skrev han:

"Norge er med i ei utbrytargruppe frå WTO som forhandlar om ein eigen frihandelsavtale for tenester, TISA, som skal dekke eit område meir enn dobbelt så stort som EØS. Desse forhandlingane blir frå uland si side sett på som ein trussel."

Den rødgrønne regjeringens beslutning om at Norge skulle delta i TISA-forhandlingene framgikk av deres forslag til statsbudsjett for 2014. Der sto det at "det er enighet om at en flernasjonal avtale skal knyttes tett opp til GATS og være et skritt på veien mot en multilateral avtale" og ble konkludert slik:

"En slik avtale vil derfor være i tråd med regjeringens hovedprinsipp om at et globalt handelsregime forankret i WTO er fundamentet for regjeringens handelspolitikk".

- Det er (...) eit klart mål at TISA-avtalen skal medverke til at norske tenesteleverandørar får tilgang til andre marknadar på same vilkår som konkurrentar frå andre land, svarte utenriksminister Børge Brende (H) da han i juni fikk spørsmål fra Fredric Holen Bjørdal (A) på Stortinget om regjeringens holdning til TISA-forhandlingene. Brende understreket samtidig den samme grunnholdningen som den forrige regjeringen hadde redegjort for, bl.a. at "det frå norsk side heile tida vore eit mål at TISA-avtalen skal medverke til å styrke det multilaterale handelssystemet". Dette blir imidlertid avvist av Remi Nilsen i Le Monde Diplomatique Norge:

"Sannheten er snarere at dette er et forsøk fra visse land på å snike en avtale inn bakveien. USA har også sagt at de ønsker å etablere nye forhandlingsregler med TISA og få nok land til å til å undertegne den slik at den kan inkorporeres i WTO."

- Norge er en aktiv pådriver for et udemokratisk handelsregime, mente Petter Slaatrem Titland i Attac Norge etter at Wikileaks i juni offentliggjorde innholdet i avtaleutkastet, sammen med en kritisk analyse fra jusprofessor Jane Kelsey ved Universitetet i Auckland på New Zealand:

"Dette er i strid med åpenheten man har kjempet for i WTO, som i flere år har publisert dokumenter knyttet til ulike forhandlinger på nettet."

Anklagene om hemmelighold ble avvist av UDs pressetalsmann, Eskil Grendahl Sivertsen, men i juli ble anklagene om hemmelighold her hjemme gjentatt av UNIO og Fagforbundet, som frykter "blåblått til evig tid" og at regjeringen vil avtalefeste privatisering av velferden.

I en blogg-kommentar finner Professor Jayati Ghosh ved Jawaharlal Nehru-universitetet i New Dehli, India, det hele bemerkelsesverdig:

"Det er bemerkelsesverdig hvordan slike avtaler, som begrenser regjeringers makt til å kontrollere finansielle ressurser, fortsatt blir vurdert i hemmelighet bak lukkede dører, til tross for alt det verdens befolkning har gått gjennom på grunn av finansverdenes tilfeldigheter den siste tiden." 

TTIP - frihandel eller demokratisk trussel?

Vel så kontroversielle som TISA-forhandlingene, og kanskje mer utfordrende og kritisk for Norge, er de pågående forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP). USA forhandler også om en tilsvarende avtale med Asia (Trans Pacific Partnership - TPP), som nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, i mars kommenterte i avisa New York Times under tittelen "På feil side av globaliseringen". Han konkluderte slik:

"Trickle-down økonomi er en myte. Å gjøre storselskapene rikere - slik TPP vil gjøre - vil ikke nødvendigvis hjelpe dem i midten og slett ikke de på bunnen."

Attac Norge er blant de som vil kjempe mot en slik avtale og innleder en innføring om "Det du trenger å vite om TTIP" på sine nettsider slik:

"Den hemmelige frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) gir store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø. Men vi har stoppet lignende avtaler før, og vil gjøre det igjen."

En hovedutfordring for den norske regjeringen er imidlertid at Norge ikke deltar i forhandlingene, slik Aftenposten rapporterte i fjor sommer:

"USA og EU har startet forhandlinger om tidenes største frihandelsavtale. Norge står utenfor og kan tape over 10 000 arbeidsplasser, ifølge en fersk rapport."

– En slik avtale kan få store konsekvenser for Norge, sa næringsminister Monica Mæland (H) da hun i april la fram en rapport om konsekvenser av en eventuell mellom USA og EU. Attac rapporterte at regjeringen var avmålt:

"I dag la regjeringen fram sin rapport om TTIP. Nærings- og fiskeriminister Monica Mæland fremmet de mest optimistiske spekulasjonene fra TTIP-tilhengerne i EU. Men når nyansene ble løftet fram kom skepsisen til syne – også fra statsrådene."

Departementet ba om innspill til sitt analysearbeid om TTIP innen 19. august i år. Det har de trolig fått fra Manifest Analyse, som i juni la fram rapporten "Transatlantisk trøbbel" og arrangerte seminar om TTIP sammen med Le Monde Diplomatique Norge og Handelskampanjen. I følge rapporten er det mest dramatiske punktet i forhandlingene avtalens foreslåtte tvisteløsningsmekanisme mellom investorer og stater (forkortelse ISDS): 

"Dette er et privat tvisteløsningsorgan som nedsettes fra sak til sak, og som vil operere på siden av de nasjonale rettssystemene og det eksisterende tvisteløsningsorganet i WTO. Det innebærer at multinasjonale selskaper kan saksøke stater for erstatning dersom det fattes politiske beslutninger som kan redusere «den framtidige avkastningen» på et selskaps investeringer."

Handelskampanjen rapporterte om stor interesse for seminaret. Innspill til sitt analysearbeid har departementet og næringsministeren trolig også fått fra NHO, som deltok i debatt om TTIP under Arendalsuka i august. NHOs påtroppende direktør for NHO Brussel, Roald Gulbrandsen, viste der til at Efta og Norge ikke er en del av forhandlingene og sa:

"Konsekvensene av en avtale vil kunne bli betydelige for Norge. I dag går over 80 prosent av vår eksport til EU og USA, og 70 prosent av importen kommer fra EU og USA. Norge er som følge av EØS-avtalen integrert i det indre marked."

- Det er derfor viktig at Norge så raskt som mulig kommer i posisjon for å kunne bli en del av det nye store handelsområdet, avsluttet Gulbrandsen. Noen dager senere i august var lederen for Europa-kontoret til USAs handelskammer, Peter H. Chase, på besøk i Norge. Hans budskap ble oppsummert av ABC nyheter under følgende tittel:

"Vil ha TTIP-avtale som kan ryste Norge."

Når LO i Oslo, Nei til EU og Attac inviterer til debatt om TTIP i Oslo 16. september er problemstillingen denne:

"TTIP - frihandel eller demokratisk trussel?"

Utenriksminister Børge Brende, i samarbeid med næringsminister Monica Mæland, har ingen enkel jobb foran seg. I hvilken grad regjeringens ambisjon om "en offensiv politikk for globalisering og frihandel" lykkes i tråd med løftene om "en samstemt politikk for utvikling" gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Norske myndigheter:

Norsk sivilsamfunn:

Mer om TTIP:

Innspill til UD fra organisasjoner:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Handelsavtaler som hindrer, kommentar av Petter Slaatrem Titland i Ny Tid 06.08.14
    Uansett hva slags politikkfelt du er opptatt av, kan du være sikker på at handelsavtalene hindrer deg å få demokratisk innflytelse. En av fellesnevnerne er at de forhandles utenfor WTO, slik at godt organiserte utviklingsland ikke får sine krav med i avtalene.
  • Ny kurs er nødvendig!, kommentar av Aksel Nærstad og Kari Helene Partapuoli i Nationen 27.08.14
    Vi håper regjeringen addresserer globale utfordringer verden står ovenfor og ikke bare ser på hvordan Norges økonomi kan styrkes i den kommende stortingsmeldingen om handel og globalisering.
  • Det store sviket, kommentar av Anders Evenstuen i Dagsavisen (nye meninger) 26.08.14
    Makteliten har parkert WTO fordi de mindre utviklede landene ikke lenger vil sitte stille og holde kjeft. TISAs forhandlere står for 70 prosent av verdens handel, og nå skal profitten være eneste gangbare rettesnor. Demokrati, velgere og samfunnshensyn er sammen med utviklingslandene satt på gangen.
  • Vil ha TTIP-avtale som kan ryste Norge, ABC Nyheter 20.08.14
    TTIP. Denne forkortelsen kan styrke globale investorers interesser på bekostning av nasjonale myndigheter - og åpne for genmodifisert og hormonbehandlet mat. Målet er økonomisk vekst i USA og EU.
  • Kullsviertro på handelssuksess, Dagens Næringsliv 19.08.14
    Sjansen for suksess i handels­forhandlingene mellom EU og USA er overveldende, sier visepresident Peter Chase i Det amerikanske handelskammeret. I løpet av to–tre år kan norske politikere bli tvunget til å ta svært smertefulle valg.
  • Kampen mot klorkyllingen, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 20.08.14
    Norge har oppdaget klorkyllingen. Når debatten lander på middagsbordet, forstår vi at den transatlantiske frihandelsavtalen TTIP ikke kan overlates til agrolobbyister og handelsjurister.
  • Første verdenskrig hundre år etter, kommentar av Christian Anton Smedshaug i Dagbladet 06.08.14
    Argumentet om at «jo mer handel, desto mindre krig» har alltid vakt umiddelbar entusiasme, uten at virkeligheten har latt seg affisere synderlig av ideen om at «man ikke går til krig med den man handler med». Etter et mellomspill med et delt Tyskland, Russland som leder i Sovjetunionen og kald krig med amerikansk dominans, er Europa nå hundre år etter tilbake til i en situasjon som domineres av fire stormakter: Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Russland.
  • Offensiv, lederkommentar i Klassekampen 05.08.13
    Le Monde diplomatique, som kommer som bilag til Klassekampen, gjør en svært viktig jobb med å holde oss oppdatert om forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EU og USA, kjent som TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership).
  • Børge Brende: - Et alvorlig tilbakeslag, Dagens Næringsliv (NTB) 02.08.14
    Medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har ikke klart å bli enige om en avtale om handelsforenkling.
  • Frihet, demokrati og TISA, kommentar av Slavoj Zizek i Le Monde Diplomatique Norge, august 2014
    Handelsavtalen TISA er en trist men presis indikasjon på hvordan det står til med demokratiet i de vestlige liberale demokratiene. Friheten ligger ikke lenger i det demokratiske systemet, men i en påtvungen valgfrihet som fratar oss friheten til å velge radikal endring.
  • Indias handel (WTO), lederkommentar i Dagens Næringsliv 30.07.14
    En tredjedel av verdens lutfattige mennesker – de som lever på under 1,25 dollar om dagen – bor i India. De politiske ledere i India ser på seg selv som talsmenn for verdens fattige. Men når statsminister Narendra Modi blokkerer en ny internasjonal handelsavtale, skader han interessene til verdens fattige.
  • USA og EU i kappløp mot bunnen, kronikk av Lars Gunnesdal i Dagbladet 30.06.14
    Bak lukkede dører forhandler EU og USA om det som kan komme til å bli tidenes største handels- og investerings- avtale. Lekkasjene fra forhandlingene lover ikke godt for demokratiet.
  • Frihandelsterrorisme blir resultatet av TISA og TTIP, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 26.06.14
    "Arbeidarar i alle land", sloss mot kvarandre! Dette er beskjeden frå initiativtakarane til TISA og TTIP-avtalane som no blir forhandla.
  • Signerer samarbeidsavtale med Filippinene (handel), E24 24.06.14
    Mandag undertegnet næringsminister Monica Mæland en samarbeidsavtale med Filippinene. Ministeren håper avtalen kan bli grunnlaget for en frihandelsavtale.
  • - Her er avtalen Norge og 49 andre land har forsøkt å holde hemmelig (TISA/WTO), Dagbladet 20.06.14
    Den såkalte TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) omhandler internasjonal handel med tjenester og forhandles utenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) - og kan dermed arbeide utenom WTOs åpenhetsnormer.
  • Avtale for ny finanskrise, lederkommentar i Le Monde Diplomatique Norge juli 2014
    TISA er sammen med TTIP en indikasjon på at selskaper er blitt mektige politiske aktører, som de siste tiårene har blitt like store som nasjonaløkonomier. Ifølge forskningsinstituttet Global Trends er 58 prosent av verdens 150 største økonomiske entiteter selskaper.Målet for disse avtalene synes også å være å omdanne lovverkene og overbygningene som styrer handelen nasjonalt og internasjonalt til fordel for dette næringslivet snarere enn befolkningen. Hvorfor Norge er med på dette er komplett uforståelig.
  • Skyggespill i Brussel, Le Monde Diplomatique Norge juli 2014
    Offentlig konsultasjon om TTIP. EU-kommisjonen kritiseres for å være teknokratisk, ugjennomsiktig og distansert fra borgerne. For å bøte på dette har Kommisjonen invitert EU-borgerne til å si sin mening om frihandelsavtalen TTIP, men ingenting tyder på at den ønsker å lytte til dem.
  • Risikerer milliardsøksmål, Klassekampen 18.06.14
    Norge vurderer å bli med i den omstridte frihandelsavtalen til USA og EU. Det kan ifølge Manifest Analyse ende med at multinasjonale storselskaper saksøker Norge for politikken norske velgere stemmer fram.
  • Urettens industri, Le Monde Diplomatique Norge juni 2014
    Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandels­avtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
  • Former verden i sitt bilde, Le Monde Diplomatique Norge juni 2014
    TTIP er ikke bare en handelsavtale. For USA og EU gjelder det også å skape allianser som kan demme opp for asiatisk innflytelse.
  • Ikke forstyrr, vi forhandler for dere, Le Monde Diplomatique Norge juni 2014
    TTIP-forhandlingene er strengt hemmelige, noe som vekker legitime bekymringer. Og de mange lekkasjene gir ikke mindre grunn til uro, i likhet med næringslivslobbyenes prioriterte adgang til forhandlingene.
  • Atlantisk storm, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 30.05.14
    Nesten alle land ønsker en global handelsavtale. Den vil skape vekst og sette standarder for miljø og arbeidsforhold. Men noen vil alltid tape, og de snakker høyt, velorganisert og velfinansiert om sine syke mødre. Frivillige organisasjoner og antiglobalister er konstant bekymret. Fagbevegelsen liker sjelden brå forandringer. Ettersom omstillingssmerten kommer før belønningen, blir det ingen avtale. Det er liten grunn til å tro at planen om et atlantisk handels- og investeringspartnerskap – TTIP – er noe annerledes. TTIP er ment å skape vekst og jobber. EU og USA trenger begge deler.
  • Norsk deltaking i TiSA-forhandlingane er ei stygg historie, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 29.04.14
    No i april kom regjeringa med ein rapport om korleis TTIP-forhandlingane om ein frihandelsavtale mellom EU og USA kan påvirke Norge. TTIP-avtalen kan avgjort verte konsekvenstung også for Norge, så denne rapporten var heilt på sin plass sjølv om Norge ikkje er med i forhandlingane.
  • USA og Japan ikke enige om handel, E24 (NTB) 25.04.14
    Japan og USA greide ikke å bli enige om en ny handelsavtale for Stillehavsområdet før president Barack Obama dro fra Tokyo. Partene melder om framgang i forhandlingene, men ingen enighet.
  • Norge motarbeider ulanda i WTO, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 25.04.14
    Norge er med i ei utbrytargruppe frå WTO som forhandlar om ein eigen frihandelsavtale for tenester, TISA, som skal dekke eit område meir enn dobbelt så stort som EØS. Desse forhandlingane blir frå uland si side sett på som ein trussel.
  • Transatlantisk tvangstrøye, kronikk av Mari Gjengedal og Eivind Breidlid i Klassekampen 24.04.14
    En handelsavtale mellom USA og EU kan få store konsekvenser for norsk lovgivning og politisk handlingsrom.
  • Forhandlinger under radaren, kommentar av Odd Tarberg i Dagens Næringsliv 24.04.14
    Frihandelsavtalen for tenester, Tisa (Trade in Services Agreement) er ledd i ein USA-styrt storoffensiv for meir internasjonal handelskonkurranse, der TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership mellom EU og USA, og TPP, Trans-Pacific Partnership for Stillehavsområdet, er dei to andre store avtalane det no parallelt blir forhandla om. Desse avtalane blir det forhandla om utanfor WTO-systemet, fordi dei mest frihandelskåte landa ikkje får det fort nok som dei vil innanfor WTO.
  • Den beste nyheten i vår, kommentar av Dag Seierstad i Klassekampen 17.04.14
    EU-land vil ta dramatiske regler for vern av investeringer ut av handelsavtalen med USA.
  • - Kan ramme deler av norsk industri og eksport hardt, Dagens Næringsliv (NTB) 04.04.14
    Frihandelsavtalen EU og USA forhandler om kan få alvorlige konsekvenser for norsk industri, fiskeeksport og matindustri.
  • “Atlantisk fortielse” av Børge Brende (handel), kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen 01.04.14
    Det mest oppsiktsvekkande er ikkje det dei to ministrane seier i artikkelen, men først og fremst det dei ikkje nemner.
  • Krig og handel, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 28.03.14
    Handel skaper fred, sier utenriksministeren, og blir heiet frem i Stortinget. Men erfaringene fra Krim peker motsatt vei.
  • Voldgift, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 27.03.14
    EU og USA er i forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Et av de mest kontroversielle temaene som er oppe i forhandlingene er innføringen av et voldgiftssystem, Investor-State Dispute Settlements (ISDS), som vil gi utenlandske selskaper og investorer rett til å anlegge sak mot regjeringer på siden av det ordinære rettsvesenet.
  • Det store bondefangeriet. Frihandelsavtalane TTIP og TISA., kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 27.03.14
    Omsider ser det no ut til at dei demokratiske kreftene i Europa vaknar og tek til å protestere mot frihandelsavtalen TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Vår jobb er motstand mot TISA, tenesteavtalen.

Søk:

Avansert søk

NHO og Handelskampanjen om handel og globalisering:


NHO mener:

  • Norske bedrifter må sikres like konkurransevilkår i EUs indre marked
  • Vi trenger en ny WTO-avtale
  • Prioriter frihandelsavtaler i de viktigste markedene
  • Inngå bilaterale avtaler om investeringsbeskyttelse
  • Utviklingspolitikken må satse på handel og næringsutvikling

Utdrag fra Handelskampanjens innspill 15. august til UDs arbeid med stortingsmelding om globalisering og handel:

"Det er brei politisk semje om at handelspolitikken skal vere samstemt med norsk utviklingspolitikk og regjeringa ynskjer å bruke handel som verkemiddel for utvikling. Sidan 1990 har det vore retta stor merksemd om forholdet mellom handel og utvikling og mange verkemiddel har blitt utprøvde. 25 år etter er det tid for å evaluere den politikken og dei tiltaka som har blitt prøva. Trass for stor merksemd har det vore stort sprik mellom dei politiske målsetjingane artikulert i Doha og tusenårsmål åtte om globalt partnarskap for utvikling på den eine sida og realpolitikken på den andre sida. Doha utviklingsrunde kom aldri i hamn og dei skeivheitar ein sette seg mål å rette opp er fortsatt graverande. Det internasjonale handelsregelverket forsterkar snarare enn løyser opp i gapet mellom rike og fattige. Utviklingsland eksporterer fortsatt råvarer og landbruksvarer medan rike land eksporterer tenester og industrivarer. Matvarer produsert i rike land vert fortsatt dumpa i fattige land og dei minst utvikla landa (MUL) eksporterer ikkje betydeleg meir trass i at dei har null toll til mange rike land."

.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.