Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Verden vs. storselskapene

For snart 20 år siden vakte David Korten internasjonal oppmerksomhet med boka "Når storselskapene styrer verden". - En ny kolonialisme, kalte Eva Joly det i en kronikk i Dagens Næringsliv sist uke. Nå mener imidlertid stadig flere, inkludert IMF og FNs menneskerettighetsråd, at verden må ta grep for å få tilbake noe av styringen.
Mandag 30. juni 2014

- En sviende tiltale mot en urettferdig økonomisk verdensorden, var erkebiskop Desmond Tutus karakteristikk etter å ha lest David Kortens bok "Når storselskapene styrer verden" i 1995. Siden har globaliseringen gått sin gang, med vinnere og tapere. Storselskapene har vært blant vinnerne, men de har samtidig bidratt til et "kappløp mot bunnen", som har rammet både stater og arbeidstakere. I en kronikk med tittelen "En ny kolonialisme" i Dages Næringsliv sist uke oppsummerte Eva Joly situasjonen i dag slik:

"Mange flernasjonale selskaper har større årsomsetning enn de fleste stater har bruttonasjonalprodukt. Dette gir selskapene direkte og indirekte en enorm innflytelse – politisk, forretningsmessig og rettslig. Samtidig har statene i kraft av globaliseringen gjennom årene fått færre reelle muligheter til å føre kontroll med hvordan makten utøves."

Et eksempel på hvordan dette slår ut fikk vi tidligere i år her hjemme, da Norge fikk kritikk fra Virginia Bras-Gomes i FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) for å frasi seg "ekstraterritorielt ansvar" for brudd på menneskerettigheter i forbindelse med oljefondets investeringer.

Mange, særlig innenfor norsk og internasjonalt sivilsamfunn, har lenge ment at frivillige ordninger for samfunnsansvar for storselskapene ikke er nok. Nå er de kanskje i ferd med å vinne fram?

Hvertfall var organisasjonen Friends of the Earth International blant de som sist uke kunne innkassere en seier etter at FNs menneskerettighetsråd vedtok et resolusjonsforslag fra Ecuador og Sør-Afrika om utarbeidelse av et internasjonalt, bindende regelverk for transnasjonale selskaper og respekt for menneskerettigheter. Etableringen av slikt regelverk har vært gjenstand for intenst arbeid fra en rekke organisasjoner gjennom mange år. Skeptikere mener imidlertid at mandatet er for snevert. Resolusjonen ble vedtatt tross motstand fra både EU-land, USA og Norge og Forum for utvikling og miljø (ForUM) konkluderer slik på sine nettsider:

"Dette er et lite, men viktig skritt i retning av en folkerettslig regulering av internasjonalt næringsliv."

Sist uke la dessuten Det internasjonale valutafondet (IMF), lenge regnet blant de viktigste pådriverne bak den økonomiske globaliseringen, fram en rapport om "smitteeffekt i internasjonal selskapsbeskatning", som av mange oppfattes som banebrytende.

IMF: Skatteparadiser fører til fattigdom, spesielt i fattige land

- Det Internasjonale Valutafondet (IMF) har enorm innflytelse på det internasjonale samfunnets utviklingsagenda for fattige land, skrev Erik Blytt Halvorsen i forordet til heftet "IMF og utviklingsagendaen" i 2000, der han oppsummerte IMFs rolle i globaliseringen slik:

"Den makroøkonomiske politikken som IMF fremmer gjennom strukturtilpasningen (herunder liberalisering av handel og kapitalbevegelser) har integrert utviklingslandene i den globale økonomien. Men samtidig har kondisjonaliteten utenfra medført en avståelse av suverenitet som har resultert i avmakt og marginalisering."

I en kommentar til IMFs ferske rapport om "smitteeffekt i internasjonal selskapsbeskatning" (Spillovers in international corporate taxation) ser nå Tax Justice Network (TJN) helt andre signaler:

"Dette er et veldig viktig dokument. Det river fra hverandre mye av den rådende OECD-konsensusen om skatt som har vært dominerende de siste hundre årene. Vi er glade for å se at rapporten på en overbevisende måte tar utviklingslandenes side, at den ikke bare tar de stores parti i de store og aktuelle politiske kampene (for eksempel India vs Vodafone), men fyller rapporten med forslag til hvordan utviklingsland kan kjempe mot alle undergraving."

Overfor IPS kommenterte Jo Marie Griesgraber i det Washington-baserte nettverket New Rules for Global Finance Coalition rapporten slik:

"Dette er, for å være ærlig, et revolusjonært dokument."

Også Publish What You Pay (PWYP) Norge, som var blant de som sendte innspill og kommentarer til IMF i arbeidet med rapporten, synes fornøyde:

"Det kan virke som om kommentarene og våre rapporter er lest nøye. IMF er tydeligere enn noen gang på hvor skadelig denne typen skatteplanlegging er på utviklingsland."

- Ett lands «velvillige» skattepolitikk overfor næringslivet kan frarøve andre land store deler av deres potensielle skatteinntekter, skriver ABC nyheter i sin omtale av rapporten fra IMF. NTB fremhever at "få land kan beskytte seg mens de befinner seg midt i konkurransen om investeringer i en spiral som stadig mer framstår som et 'kappløp mot bunnen'" og sammenfatter rapportens budskap slik:

"Utviklingsland blir stadig mer skadelidende av at globale selskaper utnytter skatteforskjeller og flytter profitten til land med lave skattenivåer."

- G20-landene, EU og OECD-landene har på kort tid og med stor tyngde satt skattesvik i form av kunstige arrangementer, manipulasjon av internprising og 'treaty shopping' på dagsorden, fremhever Eva Joly i sin kronikk i Dagens Næringsliv og i en omtale av IMF-rapporten på lørdag dyttet VGlederplass i samme retning:

"Næringslivet må betale skatt. Norge bør være pådrivere av et internasjonalt samarbeid om særlig å motarbeide muligheten for flytting av overskudd til skatteparadiser. EU-systemet og OECD er aktuelle organisasjoner å fremme arbeidet i."

ABC nyheter minner på sin side om rapporten fra det offentlig oppnevnte skattefluktutvalget i 2009 her hjemme og peker på at oppfølgingen av denne i følge departementets nettsider fortsatt er "under behandling". PWYP Norge er ikke fornøyd med Finansdepartementets fremdrift i arbeidet med det av tiltakene mot skatteflukt som har fått mest fokus i Norge det siste året, Utvidet land-for-land rapportering (ULLR), og påpekte nylig følgende i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2014:

"Kun tre kritiske hull må tettes for at åpenhetsloven skal virke etter hensikten. Selskaper som forsøker å unngå skatt får da ikke mulighet til det. 15 av 18 elementer er allerede gjennomført."

Om enn sakte kan det nå likevel se ut til at verdenssamfunnets vilje til å ta tilbake noe av den styringen som storselskapene har tiltatt seg gjennom tiår med økonomisk globalisering har vind i seilende.


Aktuelle lenker:

Om IMFs nye rapport:

Om vedtak i FNs menneskerettighetsråd:

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Skatteflukt, lederkommentar i VG 29.06.14
    Fallende skatt på selskapsoverskudd betyr isolert sett at kapitaleierne kan legge beslag på en større andel av den økonomiske veksten. Næringslivet må betale skatt. Norge bør være pådrivere av et internasjonalt samarbeid om særlig å motarbeide muligheten for flytting av overskudd til skatteparadiser. EU-systemet og OECD er aktuelle organisasjoner å fremme arbeidet i.
  • En ny kolonialisme, kommentar av Eva Joly i Dagens Næringsliv 27.06.14
    Vi kan ikke lenger tillate at flernasjonale selskaper tapper fattige land for verdiskapingen som kommer fra naturressursene.
  • IMF: Slik har næringslivet flyktet fra inntektsskatten, ABC nyheter 26.06.14
    Selskapene bak velkjente globale merkevarer har klart å redusere inntektsskatten sin ned mot null, dokumenterer Det internasjonale Pengefondet IMF i en ny rapport.
  • Utviklingsland skades av store firmaer, Dagens Næringsliv (NTB) 26.06.14
    Utviklingsland blir stadig mer skadelidende av at globale selskaper utnytter skatteforskjeller og flytter profitten til land med lave skattenivåer, sier Det internasjonale pengefondet (IMF).

Søk:

Avansert søk

Næringslivet har fått mer makt


Den økonomiske globaliseringens hastighet og omfang har skapt en opphopning av økonomisk og politisk makt hos storselskaper og andre sterke økonomiske aktører. Samtidig foregår det mange steder en undergraving av bærekraftig utvikling og sentrale menneskerettigheter, og faglige rettigheter svekkes.

Hentet fra ForUMs temasider for bedrifters samfunnsansvar

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.