Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Klesbaroner, moteslaver og levelønn

Det er vanskelig "å jobbe seg ut av fattigdom" når lønna ikke er til å leve av. Sammen med Aftenposten har FIVH i år satt temaet på dagsorden med serien "Sweatshop" - om "klesbaroner" og "moteslaver" i tekstilindustrien. Knut Arild Hareide (KrF) mener regjeringen bør kreve at alle de store kleskjedene oppgir hvor de produserer klærne. Han får støtte fra både Aftenposten og Forbrukerrådet, men ikke forbrukerminister Solveig Horne (FrP).

Torsdag 12. juni 2014

Gjennom tiår med økonomisk globalisering har en stadig økende andel av verdens produksjon av forbruksvarer blitt flyttet fra høykostland til lavkostland. Dette "kappløpet mot bunnen" (les mer på Wikipedia: The Race to the Bottom) har gitt nye arbeidsplasser i fattige land, som av mange fremheves positivt.

- Økonomisk vekst og frihandel er den mest effektive veien til utvikling og fattigdomsbekjempelse, skrev utenriksminister Børge Brende (H) i en kommentar i Dagens Næringsliv i mars og begrunnet det slik:

"Bedrifter som tjener penger, reinvesterer og skaper jobber, er den mest effektive formen for fattigdomsbekjempelse."

Da han innledet om "utenrikspolitikk i en geopolitisk brytningstid" på et debattmøte i regi av Polyteknisk Forening, Prio og Nupi i april viste han spesielt til utviklingen i Kina:

"På få år har 600 millioner kinesere fått muligheten til å jobbe seg ut av fattigdom. Ingen andre i historien kan vise til slike resultater innen fattigdomsbekjempelse."

- Vi har de siste årene høstet store fordeler av den billige importen fra Kina, påpekte bl.a. sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset Swedbank First Securities sist høst overfor Aftenposten, men i mange vestlige land har "kappløpet mot bunnen" også hatt negative følger, som for middelklassen i USA i følge sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum:

"Globaliseringen har gjort at mange jobber har forsvunnet til land med lavere kostnader. Samtidig har den teknologiske utviklingen gjort mange jobber tilgjengelig kun for de med høy kompetanse. Så muligheter har forsvunnet i begge ender."

Sweatshop - dødsbillig mote

"The Race to the Bottom" har hatt og har sine skyggesider også i fattige land og var da også tittelen på en rapport om utbyttingen av arbeidere i den globale tekstilindustrien utarbeidet for Kirkens Nødhjelp for snart ti å siden. Noen dager før Brende fremhevet Kinas resultater i arbeidet for fattigdomsbekjempelse kunne Dagbladet rapportere følgende:

"Nå tar tekstilarbeiderne i Kina til motmæle mot de elendige arbeidsvilkårene."

Senere i april lanserte Aftenposten, i samarbeid med Framtiden i våre hender (FIVH), serien "Sweatshop - dødsbillig mote" sammen med en fersk rapport om "skreddersydde lønninger" fra Kampanjen Rene Klær (Clean Clothes Campaign). Aftenposten presenterte hovedkonklusjonen fra rapporten slik:

"Få av klesgigantene sikrer lønn som arbeidere i Asia kan leve av."

I en kommentar i Aftenposten var det disse arbeiderne journalist Hilde Harbo kalte "de virkelige moteslavene" og i en kommentar i Bergens Tidende sa Benedikte Ekmand og Tonje Fyhn i tankesmien Skaperkraft det slik:

"Den norske kjøpefesten opprettholder slaveri andre steder i verden."

I en kommentar i Dagbladet om "de virkelige moteslavene", ett år etter at 1138 tekstilarbeidere døde da bygningen Rana Plaza i Bangladesh falt sammen, konkluderte Arild Hermstad i FIVH slik:

"La oss (...) kreve at klærne vi kjøper skal være sydd av en arbeider som kan leve av lønna si!"

Som et ledd i dette arbeidet har FIVH bl.a. startet kampanjen "jeg vil gi tieren min". Hensikten er å gi kleskjedene klar beskjed: Vi vil betale mer for klærne mot at tekstilarbeiderne får bedre lønn.

- Men å handle dyre klær er ikke nødvendigvis noen løsning, understreker Carin Leffler i FIVH overfor Dagbladet:

"At et merke er dyrt gir ingen garanti for at forholdene i leverandørkjedene deres er bedre enn hos de billigere merkene. Vi har sett flere tilfeller hvor dyre merker produseres i den samme fabrikken som billigere varer."

- Undersøkelse viser at luksusmerker som Gucci og Versace er blant verstingene, kunne Dagbladet fortelle.

- For lettvint av forbrukerministeren

Serien "Sweatshop - dødsbillig mote", som er støttet av Norad og ett av tiltakene som har blitt fremhevet av norske organisasjoner i twitterkampanjen #infostøttenfunker, har i følge  FIVH snart blitt sett av en halv million nordmenn. Blant disse er KrF-leder Knut Arild Hareide, som i slutten av mai tok saken opp i Stortinget. 

- Når norske forbrukere i dag skal handle klær er sannsynligheten for at klærne er produsert i et asiatisk land, som for eksempel Kambodsja og Bangladesh, svært stor, påpekte Hareide og stilte følgende spørsmål til forbrukerminister Solveig Horne (FrP):

"Hvordan har statsråden tenkt å sikre at norske forbrukere får nødvendig informasjon om forholdene i produksjonen av varene før de velger?"

- Jeg er opptatt av at norske forbrukere skal ha en reell mulighet til å velge varer som er produsert under akseptable miljømessige og sosiale forhold, svarte Horne. Hun ville imidlertid ikke gjøre det til et "juridisk spørsmål". Hun ville "heller være tydelig på at bransjen må erkjenne utfordringene, ta ansvar og gi forbrukerne den informasjonen de ønsker om produktene som tilbys" og viste til merkeordninger som Svanemerket. Dette mente Aftenposten på lederplass denne uka var "for lettvint" og utdypet det slik:

"I prinsippet bør norske myndigheter kunne sette krav til leverandører som selger varer til norske forbrukere gjennom norske butikker. Selv om håndhevelsen av slike krav overfor internasjonale kleskjeder kan bli vanskelig i praksis, vil det uansett være bevisstgjørende både for dem som selger og kjøper klærne."

Aftenposten gir også sin støtte til Hareides forslag om at regjeringen bør kreve at alle de store kleskjedene oppgir hvor de produserer klærne. Her får han også støtte av Forbrukerrådet og overfor Aftenposten kommenterer fagdirektør Gunstein Instefjord saken slik:

"Det er såpass mange som ikke gjør det, at vi synes tiden er moden for et slikt lovpålegg i en eller annen form."

Det mener også Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen, som i en kommentar sist uke konkluderte slik:

"Vi som forbrukere kan bruke vår pengemakt når vi handler, men det er nærmest umulig i praksis. Det finnes nisjebutikker og små initiativ med blant annet fairtrade-klær, men hos de store kleskjedene er det vanskelig å vite hvor eller i det hele tatt om det er mulig å gjøre etiske kjøp. Derfor må det stilles strengere krav til klesbransjen om åpenhet og gjennomsiktighet. Dermed er tekstilarbeidernes lønn også et ansvar for politikerne."

Levelønn

- Levelønn for fattige ny kampsak, kunne E24 fortelle høsten 2009 etter bl.a. å ha snakket med Carin Leffler i FIVH. FIVH hadde sjekket 25 kleskjeder i Norge for å se om de krevde at underleverandørene betaler levelønn. Leffler syntes resultatene var nedslående:

"De fleste krever ikke mer enn at det er minstelønn, mens noen få har litt uklare formuleringer om at lønnen må være nok til å dekke levekostnader. Jeg synes det er spesielt ille at de store kjedene med makt og veldig god lønnsomhet ikke er mer opptatt av å sikre at arbeiderne får anstendig betalt."

Men grundig arbeid gjennom flere år har gitt resultater.

- Et skikkelig gjennombrudd, sa Leffler i fjor etter at H&M, verdens nest største kleskjede, ga etter for press og offentliggjorde listen over hvem som produserer klær for dem. Overfor Aftenposten utdypet hun det slik:

"Når H&M nå blottlegger sin produksjon på denne måten, gir det fagforeninger, frivillige og journalister en helt ny mulighet til å etterprøve H&Ms etiske standarder. Tidligere har de hatt monopol på informasjon om forholdene ved fabrikkene deres."

I år har saken stått på dagsorden i Norge som aldri før og FIVH kunne rapportere om stor interesse etter at de siste uke arrangerte frokostmøte om arbeidsforholdene i tekstilbransjen.

IEH: Mange fattige drømmer om jobb på tekstilfabrikk

Initiativ for etisk handel (IEH), som er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter, arbeider for er å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering.

Når FIVH forrige måned gikk ut å kritiserte at H&M produserer moteklær i Egypt og Burma møtte de motbør fra Per Nitter Bondevik i IEH:

"Er det noe fattige land trenger, så er det nettopp at vestlige selskaper etablerer seg der og bidrar til nye arbeidsplasser. Vi vet at dette krever en kontinuerlig kamp mot uverdige arbeidsforhold, og heldigvis ser vi at mange aktører i bransjen jobber godt med dette. Det trengs, også med tanke på de mange fattige som drømmer om en jobb på tekstilfabrikk."

- Vi har hørt om den samme drømmen, skriver FIVHs Arild Hermstad i en kommentar i Aftenposten og legger til: Problemet er at den ofte blir til et mareritt.

egne nettsider understreker imidlertid IEH at de er "glad for at media har brukt mye spalteplass på tekstilsaker denne våren" og forteller om egen innsats for saken:

"I 2014 startet IEH et prosjekt for anstendig lønn med et utvalg medlemmer hvor formålet er å utstyre dem med tilstrekkelig kunnskap, verktøy og samarbeidspartnere for å sette deres leverandører i stand til å betale en anstendig lønn til arbeidere gjennom åpenhet, sosial dialog og forretningspraksis." 

Klesbaronene

Mens forholdene for de som produserer klærne er dårlig, så er situasjonen ganske annerledes for "klesbaronene" i den andre enden av denne industrien.

- Fire av ti kroner vi handler klær for, går rett inn i selskapene til tre av Skandinavias rikeste familier, skriver Aftenposten og utdyper det slik:

  • Når du shopper på Bik Bok, Cubus, Dressmann eller Urban, tikker pengene inn på kontoene til brødrene Marius, Petter og Joakim Varner.
  • Handler du på Vero Moda, Only eller Name It, blir det mer penger i kassen til danske Anders Holch Povlsen.
  • Og når du drar kortet på H&M, Monki eller Cos, gjør du den svenske familien Persson enda litt rikere.

Aftenposten konstaterte følgende:

"De tre moteimperiene gikk alle med milliardoverskudd på verdensbasis i fjor, til tross for at klær aldri har vært billigere enn nå."

Det burde gi grunn til ettertanke i et år der mange har satt ulikhet på dagsorden og redaktør i HK-nytt, Eva Ler Nilsen, konkluderte slik i en kommentar i Fri Fagbevegelse om erfaringene ett år etter kollapsen på Rana Plaza:

"Det er mange i fortjenesteskjeden, fra produksjon til salg, som kan påvirke situasjonen til de som er nederst på rangstigen, om de vil. Men det skjer først den dagen grådigheten viker for anstendigheten." 

Mange våknet etter Rana Plaza tragedien i Bangladesh i fjor og sist vinter varslet H&M at de vil innføre levelønn til 850 000 tekstilarbeidere innen 2018. Om arbeidet som gjøres av FIVH, IEH og andre vil bidra til at flere selskaper vil gjøre det samme gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no: 

Medieklipp og -debatt:

  • Norge har et ansvar for å stoppe slavearbeid, lederkommentar i Aftenposten 10.06.14
    I prinsippet bør norske myndigheter kunne sette krav til leverandører som selger varer til norske forbrukere gjennom norske butikker. Selv om håndhevelsen av slike krav overfor internasjonale kleskjeder kan bli vanskelig i praksis, vil det uansett være bevisstgjørende både for dem som selger og kjøper klærne.
  • Han vil vite hvor klærne lages, Aftenposten 08.06.14
    KrF-leder Knut Arild Hareide mener Regjeringen bør kreve at alle de store kleskjedene oppgir hvor de produserer klærne. Han får støtte av Forbrukerrådet.
  • En lønn å leve av, kommentar av Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen (nye meninger) 06.06.14
    Et drøyt år etter er ikke bygnings-kollapsen på tekstilfabrikken i Bangladesh glemt, men det er fortsatt langt igjen til tekstilarbeidere er sikret en lønn å leve av.
  • For lite, for sent, debatt av Arild Hermstad i Aftenposten 04.06.14
    Initiativ for etisk handels leder, Per Bondevik, sa nylig i NRKs Dagsnytt atten at det er en drøm for mennesker på landsbygda å få jobb på en tekstilfabrikk. Vi har hørt om den samme drømmen. Problemet er at den ofte blir til et mareritt. I Kambodsja gjorde tekstilindustrien sitt inntog på midten av 1990-tallet. Siden har kleseksporten bidratt til en kraftig økonomisk vekst i landet.
  • Fordi vi har råd til det, lederkommentar i Adresseavisa 03.06.14
    De siste årene har den vestlige verden fått øynene opp for de elendige arbeidsforholdene mange tekstilarbeidere i Asia lider under. Det er heller ikke mye som drypper på tekstilarbeideren. Ifølge Norwatch går kun 0,4 prosent av utsalgsprisen til fabrikkarbeiderne som har sydd en T-skjorte. En enda mindre andel går til dem som plukker bomull. Asiatiske fabrikkarbeidere har gitt oss stadig billigere klær. Det skulle bare mangle at vi som forbrukere bidrar til bedre behandling av tekstilarbeiderne.
  • Hva kan vi lære av «Sweatshop»?, kommentar av Helle Stensbak i Aftenposten 03.06.14
    «Jeg ber dere som kjøper klær fra Kambodsja: Hjelp oss! Vi har det så dårlig», sier en kvinne. Hun har allerede hjulpet deg, hun har laget skjorten du har på deg nå.
  • Undersøkelse viser at luksusmerker som Gucci og Versace er blant verstingene, Dagbladet (magasinet) 01.06.14
    De siste par årene har søkelyset for alvor blitt satt på forholdene i tekstilindustrien, og både organisasjoner og vanlige forbrukere setter økte krav til etikken bak klesproduksjonen. Magasinet har besøkt tekstilfabrikkene i India, der seksuell trakassering og dårlig lønn er en del av hverdagen.
  • Tekstilarbeidere dømt etter streik i Kambodsja, NRK nyheter 30.05.14
    Kravet var høyere minstelønn for arbeiderne som hovedsakelig syr klær til vestlige forbrukere gjennom kjeder som H & M og Gap.
  • Alle våre slaver, kommentar av Benedikte Ekmand og Tonje Fyhn i Bergens Tidende 25.05.14
    Den norske kjøpefesten opprettholder slaveri andre steder i verden. Vi må innse at våre handlinger stjeler andre menneskers liv, frihet og fremtid.
  • Reagerer på H&M-kritikk, Vårt Land 20.05.14
    Framtiden i våre hender mener det er problematisk at H&M lager klærne sine i fattige og skakkjørte land. Ensidig kritikk, mener Initiativ for etisk handel.
  • Når andre betaler prisen, kommentar av Sunniva Gylver i Aftenposten 11.05.14
    Det har vært mye oppmerksomhet denne våren rundt forholdene til tekstilarbeidere. Heldigvis. For friheter kan ha en pris – og det er altfor ofte andre som betaler. Billige klær å velge blant, koster dyrt for dem som lager dem. Billige flyreiser å fråtse i, koster dyrt for dem som kjenner klimakrisen på kroppen allerede. Billigere mat for oss forbrukere, betyr ofte dårligere arbeidsvilkår for dem som produserer maten. Økt biltrafikk gir dårligere luft og farligere veier for barn og astmatikere. For å nevne noe.
  • Avdekket alvorlige brudd på Norrøna-fabrikker, Aftenposten 11.05.14
    Fabrikkarbeiderne Asia jobber opp mot 72 timer i uken for å sy norske sportsklær. Nå jobber Norrøna for å få ned overtidsbruken.
  • Stormberg: - Det er egentlig veldig enkelt. Man må bry seg, Aftenposten 08.05.14
    Mens de store kleskjedene mener det er vanskelig å gjøre den store forskjellen for arbeiderne, mener Steinar J. Olsen i Stormberg at det er lett.
  • Sweatshop – hva nå?, Sigrid (18) på Si;D i Aftenposten 08.05.14
    Jeg er sjokkert over hvordan norske medier bruker sine ressurser. Etter serien «Sweatshop: Dødsbillig mote» kom ut har jeg lest titalls intervjuer om deltagernes sympati, tanker og kjøpestopp. Hvorfor fokuseres det ikke mer på de virkelige ildsjelene?
  • De virkelige moteslavene, kommentar av Hilde Harbo i Aftenposten 03.05.14
    Mote er nå ikke bare kult. Stadig flere innser at billige klær har en menneskelig pris.
  • Et smil kan skjule mye sorg, Nora Syvertsen (19) på Si;D i Aftenposten 02.05.14
    Hvem er vi til å forhåndsdømme og automatisk tenke at disse stakkars tekstilarbeiderne i Kambodsja ikke vet bedre?
  • Krangler så fillene fyker om klesproduksjon, Aftenposten 02.05.14
    - Våre medlemmer stiller mye strengere krav til fabrikkene enn det vi ser her, sier bransjedirektør i Virke, Bror Stende. Han møtte onsdag formiddag Carin Leffler i Framtiden i våre hender og Jens Ludvig Hambro Dybsand, en av ungdommene som besøkte tekstilfabrikkene i Kambodsja, til debatt.
  • Skal få unge motekjøpere til å våkne, Aftenposten 01.05.14
    Før handlet hun moteklær på impuls. I den politiske motefilmen «Oblivion» kritiserer fotostudent Elise Gulestøl arbeidsforholdene i den internasjonale motebransjen.
  • Ta en oppgjør med deg selv og moteindustrien, Motebloggen i Stavanger Aftenblad 30.04.14
    Spesielt i den siste tiden har etisk og miljøvennlig mote kommet til overflaten, med desperate gisp etter luft. Store kjedebutikker kommer med såkalte bærekraftige kolleksjoner, og det er ingen tvil om at miljøvennlig mote er på mote. Jeg håper bare at dette i motsetning til andre trender, forblir på mote. Men selv om klesgigantene prøver å skjerpe seg på miljøsiden, kan de fortsatt ikke garantere tekstilarbeiderne lønn til å leve av.
  • Ser vi starten på en klesrevolusjon?, debatt av Matthew Smith i Aftenposten 30.04.14
    Våkner forbrukeren, har kleskjedene i realitet ingen vei utenom. De beste vil kunne bruke sin ansvarlighet som en markedsfordel, de verste vil forsvinne fra markedet.
  • - Ulykken har satt søkelyset på tekstilarbeidernes hverdag, Aftenposten 30.04.14
    På 20 år er norske klespriser mer enn halvert. Men de som jobber i fabrikkene i Bangladesh betaler også en pris.
  • Her sydde de klær for 30 selskaper. Bare ett av dem har betalt erstatning til ofrene, Aftenposten 30.04.14
    Kun ett firma har betalt ut penger til ofrene etter fabrikkollapsen i Bangladesh der 1100 mennesker mistet livet.
  • Motekonsumentens makt, debatt av Claire Dennington i Aftenposten 29.04.14
    Det er ikke lenger mulig for oss forbrukere å lukke øyne og ører for sannheten bak to t-skjorter for førtini.
  • Klesbaronene, Aftenposten 28.04.14
    Fire av ti kroner vi handler klær for, går rett inn i selskapene til tre av Skandinavias rikeste familier.
  • Norske klesfirmaer: Dette gjør vi for å sikre etisk handel, Aftenposten 27.04.14
    Noen norske selskaper er veldig åpne om etiske retningslinjer og hvor de får varene sine laget. Andre vil knapt si noe.
  • Du er en del av årsaken, Frida Ottesen (18) på Si;D i Aftenposten 27.04.14
    Altfor få nordmenn tenker over konsekvensene av forbruket vårt.
  • Prisen for billig mote, debatt av Tone Skårdal Tobiasson i Aftenposten 26.04.14
    Norske myndigheter sover i timen. Det er flaut å å være norsk i Danmark.
  • Tusenvis mintes døde kolleger etter fabrikkollaps, Vårt Land (NTB) 25.04.14
    Flere tusen sørgende mintes torsdag de 1.138 personene som ble drept da fabrikkbygningen Rana Plaza plutselig kollapset i Bangladesh 24. april i fjor.
  • Kjempet for tekstilarbeiderne i Bangladesh - torturert og drept, VG 25.04.14
    Arbeiderrettsaktivist Aminul Islam ble bortført, torturert og drept. Familie og kolleger retter mistanken mot sikkerhetstjenesten og tekstilindustrien.
  • Bak lukkede dører, Anniken Englund Jørgensen (17) på Si;D i Aftenposten 25.04.14
    De kjemper for livet, for at vi skal kunne shoppe billigst mulig.
  • De virkelige moteslavene, kronikk av Arild Hermstad i Dagbladet 25.04.14
    Når kan jeg med god samvittighet kjøpe nye klær hos de store kleskjedene?
  • Fordi vi har råd til det, debatt av Ingunn Grimstad Klepp i Aftenposten 25.04.14
    De fleste barn vet at melken kommer fra kua, men svært mange voksne vet ikke hvor klærne de kjøper kommer fra.
  • Rapport: - Få av klesgigantene sikrer lønn som arbeidere i Asia kan leve av, Aftenposten 25.04.14
    Av de 50 selskapene som Clean Clothes Campaign (CCC) har undersøkt, har de ikke funnet noen som garanterer at arbeiderne som lager klærne deres får en lønn å leve av. Og bare et fåtall av selskapene har gode nok planer for å få dette til i løpet av kort tid, mener organisasjonen.
  • – Rana Plaza- kollapsen var regelrett mord, NRK nyheter 24.04.14
    Ett år har gått siden tekstilindustriens dødeligste katastrofe fant sted i Bangladesh. 1138 mennesker døde og flere tusen ble skadd.
  • Etisk handel fortsatt for spesielt interesserte, Dagsavisen 22.04.14
    Nordmenn bryr seg først om miljø og etisk ansvar når uetiske alternativer fjernes. – Bransjen må gjøre det enklere for kundene å velge, mener forskningssjef.
  • Nå tar tekstilarbeiderne i Kina til motmæle mot de elendige arbeidsvilkårene, Dagbladet 16.04.14
    Anslagsvis 3-400 politifolk og 30 politihunder, iført fullt opprørsutstyr, har i dag stått oppstilt foran portene til Yue Yuen-fabrikken i Guangdong-provinsen sør i Kina, ifølge nyhetsbyrået AP.
  • Mer etikk, takk!, kommentar av Johnny Gimmestad i Aftenposten 07.03.14
    Etter å ha blitt rundjult i det svenske TV-programmet Kalde fakta for å benytte seg av asiatiske produsenter med uforsvarlige arbeidsforhold, har selskapet lagt seg i selen for å rette på forholdene. Og på samme seminar kunne PR-sjef for H&M Norge, Kristin Fjeld, presentere konkrete mål og tiltak som skal sikre at samtlige ansatte i bedrifter som produserer klær for dem skal ha en lønn de kan leve av innen 2018. Når en svensk superkremmer satser på denne måten, da vet vi at det er alvor.
  • Kritiserer OL-klesprodusenter for manglende åpenhet rundt leverandører, NRK nyheter 12.02.14
    Ingen av de tre leverandørene av OL-kolleksjonen opererer med åpne leverandørlister. – Uakseptabelt, mener Fremtiden i Våre Hender.
  • Lover levelønn til 850.000 tekstilarbeidere, Vårt Land 10.12.13
    – Løftet om levelønn er et skritt i riktig retning, men det blir paradoksalt å si at de som produserer de resterende 40 prosentene av H&Ms klær ikke skal omfattes av dette. Vi hadde gjerne sett at ambisjonsnivået var høyere, sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH).

Søk:

Avansert søk

FIVH og IEHs målsettinger i arbeidet for levelønn og anstendig lønnsnivå:


Framtiden i våre hender (FIVH) arbeider for at:

  • Du som forbruker lettere skal kunne velge klær som er produsert på en etisk måte.
  • Arbeiderne som syr klærne våre skal ha en lønn de kan leve av.
  • Levelønn må bli del av de etiske retningslinjene til kjeder og offentlige innkjøpere.

Initiativ for etisk handel (IEH) mener at veien til et anstendig lønnsnivå går via tre kjerneområder:

Åpenhet

  • Bidra til åpenhet mellom arbeidere og ledelse for å sikre at arbeiderne faktisk vet hvordan lønnen deres blir beregnet
  • Etablere åpenhet mellom innkjøper og leverandør for å sikre at et anstendig lønnsnivå er en del av kostnadskalkylene og blir respekter i      prisforhandlingene
  • Fremme åpenhet om prosessen for fastsetting av nasjonale minstelønnsnivå

Sosial dialog

  • Kollektive avtaler er selve gullstandarden
  • Oppfordre og støtte arbeiderrepresentasjon i forhandlinger om lønn og andre godtgjørelser
  • Fremme retten til fri fagorganisering og kollektive forhandlinger bl.a. opplæring av fagbevegelse – og bedrifter – i forhandlinger/sosial dialog

Forretningspraksis

  • Innkjøpere må se hvordan egen innkjøpspraksis (prissetting, ordresetting, betalingsfrister) påvirker leverandørens muligheter til å betale en anstendig lønn
  • Samarbeid med leverandøren om ordresetting og leveransetidspunkt vil ofte være en vinn-vinn løsning
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.