Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Norge uten "ekstraterritorielt ansvar"?

Som eier av Oljefondet og med økende næringslivssatsing i utenriks- og utviklingspolitikken har Norge fått anbefalinger fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) om ivaretakelse av såkalt "ekstraterritorielt ansvar". I den ferske meldingen om forvaltningen av oljefondet avviser imidlertid regjeringen et slikt ansvar for disse menneskerettighetene. FIAN er uenig og Rebekka Borsch i Venstre kaller det "dobbeltmoralsk og uetisk".

Fredag 11. april 2014

Den blåblå regjeringen har flagget arbeidet for menneskerettighetene høyt og utenriksminister Børge Brende (H) har varslet en melding til Stortinget om Norges internasjonale innsats for menneskerettighetene. Da finansminister Siv Jensen (FrP) nylig la fram sin melding om forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) i 2013, gjerne kalt Oljefondet, avviste hun imidlertid at Norge har noe "ekstraterritorielt ansvar" for brudd på menneskerettigheter i henhold til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). I meldingen står det at det er ...:

"... departementets vurdering at det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene."

Bakgrunnen er at ØSK-komiteen i FN i fjor foretok sin 5. periodiske gjennomgang av Norges oppfølging av ØSK-konvensjonen. Etter at Forum for utvikling og miljø (ForUM) og FIAN Norge (Food First Information and Action Network) hadde gitt innspill til FN-komitéen om ekstraterritorielt ansvar (Extraterritorial Obligations - ETOs), knyttet til bl.a oljefondets investeringer, kom ØSK-komiteen til følgende konklusjon:

"Komiteen anbefaler at (Norge) sikrer at investeringer gjort av NBIM (Oljefondet) i utenlandske selskaper som opererer i tredjeland avkreves en grundig konsekvensutredning når det gjelder menneskerettigheter (før og under investering). Komiteen anbefaler også at (Norge) tar i bruk politikk og andre tiltak for å hindre menneskerettighetsbrudd i utlandet av selskaper som har hovedkontor under norsk jurisdiksjon, uten å krenke suvereniteten eller svekke ansvaret til vertsland i henhold til konvensjonen."

ForUM konstaterte den gangen at ØSK-komiteen utvetydig støttet OECDs nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge sin slutterklæring, som også hadde anbefalt at Norge vedtar politikk og tiltak for å hindre at norske selskaper bidrar til å bryte menneskerettigheter i utlandet. Kontaktpunktet, som hadde behandlet ForUMs klage vedr. Oljefondets investering i Posco, viste til de folkerettslige forpliktelsene som påhviler Norge når det gjelder næringslivet og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.  

ForUM og FIAN forventet den gang at finansminister Siv Jensen ville ta tak i dette, men Finansdepartementet fastholder nå at Norge ikke har et slikt ekstraterritorielt ansvar. Virginia Bras-Gomes fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen), som denne uken har besøkt Norge som gjest hos FIAN, fastholdt imidlertid ØSK-komiteens syn (i avisa Klassekampen tirsdag): 

"Norge har en plikt til å sikre menneskerettighetene til sine borgere, men det er også statens plikt – som eier av verdens største statlige investeringsfond – å avstå fra å gjøre skade mot mennesker andre steder."

- Dobbeltmoralsk og uetisk

På onsdag kommenterte Rebekka Borsch i Venstres menneskerettighetsutvalg regjeringens holdning til ekstraterritorielt ansvar slik i avisa Klassekampen (ikke på nett):

"I praksis bryr norske myndigheter seg ikke om de bedriftene oljefondet investerer i, og det er dobbeltmoralsk og uetisk."

På det formelle er imidlertid situasjonen noe uklar. Et nettverk av organisasjoner og akademikere som har jobbet særlig med ekstraterritorielt ansvar (the ETO Consortium) har utarbeidet de såkalte Maastricht-prinsippene om staters ekstraterritorielle ansvar, som beskriver utfordringen slik:

"Ekstraterritorielt ansvar (ETOs) er en 'missing link' i det beskyttelsessystemet for de universelle menneskerettighetene. Uten ETOs kan ikke menneskerettighetene innta sin riktige plass i det juridiske grunnlaget for å regulere globaliseringen og sikre universell beskyttelse av alle mennesker og grupper."

På et seminar denne uka i regi av Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og FIAN Norge sa forsker ved Senteret, Malcolm Langford, det slik:

"Stater har et ansvar, men det er uklart hva det er."

Langford er direktør for senterets program for sosioøkonomiske rettigheter, som presenteres slik på senterets nettsider:

"Gjennom de to siste tiårene har økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter vunnet økt anerkjennelse. De globale utfordringene knyttet til systemisk fattigdom og diskriminering er imidlertid fortsatt enorme. Det er et vedvarende behov for å se på hvordan disse rettighetene best kan ivaretas.

- Vi må få Norge til å erkjenne at vi har ekstraterritorielt ansvar (ETOs), sa Kristin Kjæret i FIAN Norge, mens professor ved senteret, Bård Anders Andreassen, karakteriserte ETOs som "lovverk under utvikling" og avsluttet seminaret med følgende oppfordring: Det er viktig med offentlig debatt!

ØSK, CRS, Etikkrådets etiske vurderinger og ny eierskapsmelding

Ett av forskningsprosjektene ved Norsk senter for menneskerettigheter dreier seg om likhet og sosioøkonomiske rettigheter i internasjonal rett. Presentasjonen på senterets nettsider innledes slik:

"Realiseringen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er både hemmet og preget av høye nivåer av ulikhet i de fleste land i verden. Mens ikke-diskriminering og likhet representerer dominerende temaer i internasjonale menneskerettighetslovgivning har skjæringspunktet mellom likhet og sosioøkonomiske rettigheter vært delvis begrenset i FNs praksis."

I Etikkrådets årsmelding 2013 har slike problemstillinger blitt vurdert med utgangspunkt i oljeselskapers virksomhet i Ekvatorial Guinea.

- Spørsmålet Etikkrådet har vurdert, er om en kan si at selskapene ved å utvinne landets viktigste ressurs og betale skatter og avgifter inn på statens konto medvirker til statens normbrudd, står det i Etikkrådets rapport, som konkluderer slik:

"Det synes åpenbart at menneskerettighetene brytes ved at landets store inntekter ikke brukes til a bedre levekårene for befolkningen, og det synes like åpenbart at presidentens nærmeste tilegner seg store deler av inntektene. I lys av at dette er godt dokumentert i ulike offentlige rapporter, er dette noe selskapene kjenner til. Derimot kan ikke selskapene sies a ha nevneverdig kontroll over situasjonen. I lys av den høye terskelen for utelukkelse har Etikkrådet derfor ikke anbefalt a utelukke noen av selskapene fra fondet."

- Selv om Etikkrådet ikke har tilrådd a utelukke selskaper som utvinner olje i Ekvatorial Guinea, mener rådet fortsatt at oljeselskaper star overfor vanskelige etiske utfordringer når de velger å drive sin virksomhet i et slikt land, skriver Etikkrådet og avslutter slik:

"I slike land er det særlig viktig at selskaper arbeider systematisk og bevisst for a hindre negative konsekvenser av sin virksomhet. Selskaper må ha robuste systemer for a hindre korrupsjon, offentliggjøre betalinger til myndighetene og til personer og selskaper med nære forbindelser til makteliten, og de må følge FNs veiledende prinsipper."

Slike vurderinger inngår i vurderinger av bedrifters samfunnsansvar (CSR), men bør kanskje også være relevante i forhold til Norges ekstraterritorielle ansvar i henhold til ØSK? Har for eksempel Norge og Statoil et ekstraterritorielt ansvar for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Angola, der Statoil alene tjener mer penger på oljeutvinning enn norsk bistand til hele kontinentet?

I følge ForUM har hvertfall statseide selskaper et særlig ansvar og til regjeringens arbeid med en ny eierskapsmelding har ForUM fremmet følgende anbefalinger: 

  • En ambisiøs eierskapsmelding også med konkrete ikke-finansielle mål for eierskapet.
  • En handlingsplan med konkrete tiltak for operasjonalisering på et detaljert nivå, inkludert en handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter i statseide selskap.
  • Et forbedret rapporteringssystem som gir målbar informasjon om selskapenes måloppnåelse når det gjelder klima, miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og korrupsjon.
  • God kompetanse om samfunnsansvar i eierdepartementene og selskapsstyrene.
  • Etablering av systemer for kompetanseoverføring slik at øvrige selskaper kan lære av de «flinkeste i klassen» innenfor samfunnsansvar.

Hva regjeringen vil gjøre gjenstår å se, men Norges ETOs vil uansett være en sentrale utfordring for regjeringen, som vil fronte både menneskerettigheter, næringsliv og en samstemt politikk for utvikling


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Gremmes av regjeringen, Klassekampen 09.04.14 (ikke på nett)
    Pinlig og dobbeltmoralsk ansvarsfraskrivelse. Slik karakteriserer regjeringens eget støtteparti håndteringen av FNs kritikk mot oljefondet. – I praksis bryr norske myndigheter seg ikke om de bedriftene oljefondet investerer i, og det er dobbeltmoralsk og uetisk, sier Rebekka Borsch, leder av Venstres menneskerettighetsutvalg.
  • Presset øker mot Norge, Klassekampen 08.04.14 (ikke på nett)
    – Norge har en plikt til å sikre menneskerettighetene til sine borgere, men det er også statens plikt – som eier av verdens største statlige investeringsfond – å avstå fra å gjøre skade mot mennesker andre steder, sier Virginia Gomes fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen).

Søk:

Avansert søk

Meld. St. 19 (2013–2014) om ØSK:


Norge var gjenstand for høring i FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) i november 2013. Høringen, som tok utgangspunkt i en rapport fra norske myndigheter, omhandlet hvordan den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen) er fulgt opp av Norge.

Etter høringen avga ØSK-komiteen sine kommentarer om hvordan konvensjonen er fulgt opp. 2 Komiteen uttrykker at den er betenkt over at de ulike tiltak Norge har iverksatt for å styrke arbeidet med samfunnsansvar knyttet til forvaltningen av SPU, ikke omfatter et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer. Komiteen anbefaler å sikre at Norges Banks investeringer i utenlandske selskaper som har virksomhet i tredjeland, blir gjenstand for omfattende analyser av investeringenes virkning for menneskerettighetene, både før investeringen og så lenge den varer.

Departementet viser til at fondets rolle som ansvarlig investor vektlegges. Mandatet for forvaltningen av SPU og retningslinjene for å observere og utelukke selskaper fra fondet medfører at Norge allerede har institusjonalisert et system for å ivareta hensyn til menneskerettigheter. Etikkrådet for SPU gjør systematiske vurderinger av om selskapene SPU er investert i har aktiviteter som er i strid med visse etiske kriterier, herunder menneskerettigheter. Forhåndsgodkjenning av selskaper har vært vurdert av departementet tidligere og ikke funnet hensiktsmessig for den noterte delen av porteføljen. SPU er investert i over 8 000 noterte selskaper. Selskapene overvåkes løpende av Etikkrådet og Norges Bank.

I forbindelse med høringen gjorde to interesseorganisasjoner gjeldende at konvensjonen pålegger statspartene også et ekstraterritorielt ansvar for å overholde konvensjonens rettighetsbestemmelser. Departementet legger vekt på og har klare ambisjoner for ansvarlig investeringspraksis i forvaltningen av SPU. Dette arbeidet er en sentral og integrert del av forvaltningsstrategien, jf. avsnitt 4.5. Imidlertid er det departementets vurdering at det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.