Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Taktskifte i utviklingspolitikken?

Et samlet Storting er enig i at økonomisk vekst, investeringer, næringsliv og handel er avgjørende for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Derfor så ikke alle i opposisjonen det store taktskiftet i utviklingspolitikken da utenriksminister Børge Brendes utenrikspolitiske redegjørelse ble drøftet i går. Kanskje vil taktskiftet bli tydeligere når den vanskelige samstemtpolitikken skal konkretiseres i bl.a. regjeringenes varslede melding om globalisering og frihandel?

Fredag 28. mars 2014
Linker oppdatert: Onsdag 02. april 2014

Tirsdag denne uka holdt utenriksminister Børge Brende (H) sin første utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, samme dag som tidligere statsminister og NATO-aktuelle Jens Stoltenberg (Ap) holdt tale til partiets landsstyre. De to talene og Stortingets debatt om utenrikspolitikk i går bekreftet, i likhet med en valgdebatt om utenrikspolitikk sist høst, at den utenrikspolitiske konsensusen er stor. Dette kom særlig tydelig fram når det gjelder holdninger til folkeretten og den dagsaktuelle konflikten med Russland, etter annekteringen av Krim.

- Det han (Stoltenberg) sa om Russland og Krim var (...) en blåkopi av det utenriksminister Børge Brende (H) hadde sagt i sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget noen timer tidligere, skrev Dagsavisenes Arne Strand i en kommentar, mens Aftenposten på lederplass kommenterte den rådende konsensus slik:

"Norge på stø kurs i en tid med ny spenning."

Tre utviklingspolitiske meldinger kommer

Når det gjelder utviklingspolitikken, som en del av utenrikspolitikken, så ikke Bård Vegar Solhjell (SV) noen nye prosjekter utover de lenge varslede kutt i antall bistandsland. Mange i opposisjonen på Stortinget var opptatt av hva dette vil innebære i praksis og Stavanger Aftenblad kan da også rapportere om "mer debatt om bistand enn om Krim". I sin redegjørelse innledet imidlertid Brende selv taktskiftet i utviklingspolitikken slik:

"Regjeringens utviklings- og utenrikspolitikk skal bidra til økt demokratisering, fremme av menneskerettighetene og tiltak som bringer mennesker ut av fattigdom. Vi vet at handel, investering og næringsutvikling skaper vekst og varig endring. Derfor legger vi økt vekt på resultater og samarbeid med næringslivet. Uten en sterk privat sektor med små og mellomstore bedrifter, blir det ingen utvikling. Landene må selv legge grunnlaget slik at de kan utvikle seg fra utviklingsland til mellominntektsland."

Det samme fokus hadde han i en kronikk i Dagens Næringsliv samme dag - i tråd med tidligere signaler - og som ledd i dette taktskiftet har Brende varslet tre stortingsmeldinger:

  1. en melding om menneskerettighetenes økte betydning i utformingen av utenriks- og utviklingspolitikken,
  2. en melding som konkretiserer den økte innsatsen for utdanning og
  3. en melding om viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel.

Meldingen om menneskerettigheter varslet Brende i en kommentar i Aftenposten allerede i februar. Der inviterte han organisasjonene til å bidra med innspill og har allerede fått innspill fra bl.a. Forum for Utvikling og Miljø (ForUM):

"Regjeringen har med den varslede meldingen en gyllen anledning til å koble to hovedprioriteringer, nemlig fremme av næringslivets rolle i utviklings- og utenrikspolitikken og menneskerettighetene. Vi forventer en samstemt politikk fra regjeringen, der hensyn til menneskerettighetene skal stå like sterkt som finansielle hensyn."

I debatten i Stortinget i går var mange opptatt av menneskerettigheter og på spørsmål fra Solhjell om meldingen bare vil behandle sivile og politiske rettigheter svarte Brende følgende:

"Når det gjelder menneskerettigheter, er det klart at økonomiske og sosiale spørsmål er en viktig del av det, og det vil bli behandlet."

En egen melding om utdanning ble tatt vel imot av et samlet Storting, mens meldingen om globalisering og frihandel trolig vil bli mer kontroversiell.

- Senterpartiet vil åtvare den nye regjeringa mot eit lineskifte i handelspolitikken basert på ideologisk tru på fri flyt, sa Jenny Følling (Sp) og etter Brendes redegjørelse på tirsdag hadde Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp bl.a. følgende kommentar:

"Ren frihandel tjener sjeldent de fattigste."

Det kan i den forbindelse være verdt å merke seg at Stoltenberg i sin tale, i likhet med Brende, understreket at de tunge utviklingstrendene - globaliseringen - "har bragt mye godt til verden". Stoltenberg la imidlertid til at denne utviklingen "stiller oss overfor to av vår tids kanskje største og mest alvorlige utfordringer":

  • økende ulikhet og
  • økende utslipp av klimagasser.

Klimatruslene ble også tatt opp av Brende, men økende ulikhet, som var tema for Den rødgrønne regjeringens siste utviklingsmelding i fjor (Skape, for å dele) og som Verdens økonomisk forum og andre har satt høyt på dagsorden i år, ble ikke nevnt i Brendes redegjørelse (korreksjon, se under saken). 

Det mest spennende fremover vil likevel bli hvordan regjeringens varslede taktskifte slår ut i samstemtpolitikken - den vanskelige balansegangen mellom realpolitikkens egeninteresser og våre verdier og idealer for en bedre verden. Kjell Ingolf Ropstad (Krf) sa det slik i debatten på Stortinget:

"Vi er glade for at utenriksministeren ønsker at privat sektor skal inkluderes mer i arbeidet i kampen mot fattigdom, og at bistanden kan være med på å skape arbeidsplasser. Det er viktig, men det nye arbeidet må være en del av utviklingspolitikken og ikke ha som mål å fremme norsk næringsliv i utlandet."

Taktskifte i arbeidet med samstemt politikk for utvikling?

Komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) mente det var bra at redegjørelsen ikke inneholdt noe "linjeskifte i norsk utenrikspolitikk", fordi "det gir forutsigbarhet og stabilitet", men la til at "det er også vanskelig å få øye på hva som er den nye strategien". Bård Vegar Solhjell (SV) var på samme linje:

"Eg ser ingen prosjekt i utviklingspolitikken, bortsett frå å kutte talet på land, som har vore den store debatten i dag – løfta fram som det store."

I Stortingets debatt understreket imidlertid en rekke representanter fra regjeringspartiene at redegjørelsen varslet et "takskifte". Blant disse var Øyvind Halleraker (H) som kalte Brendes utenrikspolitisk redegjørelse for "visjonær fordi den trekker opp en ny politikk – en ny politikk som varsler flere taktskifter i Norges utviklingspolitikk". Han utdypet det slik:

"Taktskiftene innebærer en opprustning av vårt økonomiske diplomati, fremme av handel gjennom globale handelsavtaler og å respondere på økt press mot menneskerettighetene."

Regjeringspartiene var i den forbindelse opptatt av samstemtpolitikk, som ble fremhevet i regjeringens politiske plattform (Sundvollenerklæringen). OECD har definert samstemtpolitikk slik:

"En politikk som sikrer at målene for utviklingspolitikken ikke undergraves av annen politikk myndighetene fører og som også påvirker utviklingslandene, og at disse andre politikkområdene så langt det er mulig støtter opp under utviklingsmålene."

Sylvi Graham (H) viste til organisasjonenes ønske om at "Norge ikke skal drive sin utviklingspolitikk på en måte som går ut på at rike land gir med den ene hånden og tar med den andre", men i forhold til OECDs definisjon hadde hun kanskje et noe begrenset perspektiv:

"Mens bistandspolitikken ofte retter seg mot konsekvensene av fattigdom, skal utviklingspolitikken bidra til å løse årsakene til fattigdom og ulikhet. Gjennom redegjørelsen kommer utenriksministeren med klare signaler om at det er mulig å oppnå en slik samstemthet."

Her var nok Per Sandberg (FrP) nærmere de realpolitiske utfordringene når han mot slutten av debatten varslet et taktskifte også i forhold til samstemthet:

"Jeg registrerer at noen ikke ser noe taktskifte og endring i denne regjeringens utenrikspolitikk, men det ligger der helt tydelig. Regjeringens taktskifte vil i mye større grad finne en samstemt, konsentrert politikk hvor utenrikspolitikk, bistandspolitikk og utviklingspolitikk i større grad integreres. Utenrikspolitikken, bistandspolitikken og utviklingspolitikken er ikke det samme – det vet vi, men den har kanskje dessverre vært preget av den overordnede politikken så langt. Disse områdene er allikevel såpass sterkt knyttet til hverandre, at en må se det i en større sammenheng: rammevilkår, økonomi og forvaltning. Det ene vil påvirke det andre."

Hans partifelle Kristian Norheim pekte på de samstemtpolitiske utfordringene:

"Vi har tidligere i denne sal ofte diskutert hva som legges i begrepet «norske interesser», og vi kan ha ulike oppfatninger om hvor mye realpolitikken og hvor mye idealpolitikken skal vektes i vår utenrikspolitikk. Det som uansett er sikkert, er likevel at utenrikspolitikken må skjelne til både realpolitikken og idealpolitikken. Uten realpolitiske vurderinger blir det fort krevende å skulle manøvrere seg i terrenget. På den annen side: Ved å la idealene ligge hjemme når vi opptrer utenfor Norges grenser, mister vi en sentral del av oss selv, og vi fortjener heller ingen respekt fra andre."

- Utanrikspolitikken er ofte sterkt prega av nasjonale eigeninteresser, konstaterte imidlertid Astrid Byrknes (KrF) og SVs Bård Vegar Solhjell var urolig for signalene fra regjeringen:

"Eg synest vi i større grad her ser konturane av ei reform med lågare ambisjonar og meir eigeninteresse. Det er det siste vi treng i norsk utviklingspolitikk. Lat oss håpe at det er feil når det kjem."

Og skal vi tro statssekretær Morten Høglund (FrP) er det feil. Da Kirkens Nødhjelp (KN) nylig la fram sin "samstemtrapport" sa Høglund at han håpet den blåblå regjeringen om noen år vil få flere "smilefjes" fra KN på dette feltet enn den rødgrønne regjeringen fikk. Utenriksministeren redegjørelse bidro til å synliggjøre at det ikke vil bli lett i møte med dagens geopolitiske og storpolitiske utfordringer, slik dagens nyhetsoppslag i henholdsvis Morgenbladet og ABC nyheter viser: 

  • Morgenbladet: "Når Russland krenker landegrenser, er det viktigere å håndheve folkeretten enn å verne norsk lakseeksport, fastslår utenriksminister Børge Brende." 
  • ABC nyheter: "Utenriksminister Brende varsler norsk innsats mot dødsstraff og brudd på menneskerettigheter i verden. Han vil ikke si om Kina skal kritiseres før Norges forhold til landet er normalisert."  

De fattige, middelklassen, mellominntektslandene og økende ulikhet

- Det at folk i fattige land skal få det bedre og komme ut av fattigdommen, slik at det ikke lenger er et u-land, men blir et mellominntektsland, er formålet med utviklingshjelpen, sa utenriksministeren i debatten. Før han sa dette hadde imidlertid Kjell Ingolf Ropstad (KrF) pekt på at "70 pst av verdens fattigste bor i mellominntektsland" og trukket følgende konklusjon:

"Jeg tror det er ganske stor enighet her om at bilateral bistand ikke nødvendigvis bør gis til Kina eller India – de store landene som egentlig bør klare fattigdomsutfordringene selv. Det betyr at vi kan bruke bistand f.eks. gjennom sivilsamfunn for å nå de fattigste der. Det er noe helt annet. Bilateral bistand kan heller rettes mot de aller fattigste landene."

Og Jenny Følling (Sp) hadde pekt på følgende utfordring:

"Økonomiske skilnader på verdsbasis kan utvikle seg til å bli tryggingspolitiske utfordringar. Fleire land rykkjer opp frå låg- til mellominntektsland samtidig som skilnaden mellom fattig og rik aukar. Dette kan òg utfordre stabiliteten, samtidig som vi veit at store skilnader i seg sjølve er hemmande for utvikling og for gode levekår. Senterpartiet ønskjer ein politikk som medverkar til utjamning både mellom land og i land."

Marit Nybakk (Ap) så her "et tankekors":

"I mellominntektslandet India er det fortsatt UNICEF som vaksinerer 40 pst. av alle barn. Hva forteller det oss?"

Hun svarte selv:

"Det forteller oss noe om de utfordringene vi faktisk har når det gjelder de store fattige gruppene i store mellominntektsland, bl.a. i de framvoksende økonomiene. Jeg merket meg nå at utenriksministeren snakket om at det er viktig å få flere land opp i mellominntektslandgruppen. Ja, det er det, men det er like viktig å få de gruppene som ligger på bunnen i de samfunnene, opp på et høyere nivå. Kanskje må en del av vår utenriks- og utviklingspolitikk være å stille krav til mellominntektslandene om fordelingspolitikk internt. Vi har fått mindre forskjeller mellom land i verden, men vi har fått økte forskjeller, økte ulikheter, i bl.a. mellominntektsland. Når middelklassen øker, blir de fattige bare liggende der de er."

Ja, det er jo derfor mange har satt ulikhet på dagsorden i år. I den forbindelse har Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, i arbeidet med post 2015-agandaen foreslått to nye indikatorer på ulikhet for å nå målet om å avskaffe ekstrem fattigdom:

  • Å redusere ekstreme inntektsforskjeller i alle land innen 2030, slik at inntekten etter skatt for de 10 prosent rikeste er ikke mer enn inntekten til 40 prosent fattigste etter skatt.
  • Å etablere offentlige utvalg i alle land innen 2020, som vil vurdere og rapportere om virkningene av nasjonale ulikheter. 

Om dét blir noe av, gjenstår å se, men uansett kan det på veien videre være verdt ta med seg Jens Stoltenbergs formaning til landsstyre i Arbeiderpartiet: Det er "en sterk fremtidsoptimisme" som har "gjort oss i stand til å forandre verden".

____

Korreksjon: Vi er blitt gjort oppmerksom på en feil. Det er ikke riktig at utenriksminister Børge Brende ikke nevnte ulikhet i sin redegjørelse. Han sa bl.a.:

«En globalisering preget av økt handel og teknologiutvikling har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden. Men i mange land har forskjellene økt. Lønningene for deler av middelklassen har stått stille. En inkluderende vekst som skaper jobber og som kommer alle til gode er avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske system. 

Det motsatte øker faren for sosial uro, samtidig som den sosiale mobiliteten svekkes. Norge bidrar til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller globalt gjennom vårt høye bistandsnivå og ikke minst gjennom regjeringens nye satsing på utdanning. I Europa bidrar vi gjennom EØS-midlene, som utgjør om lag tre milliarder kroner årlig i perioden 2009 til 2014. I Hellas går nå deler av EØS-midlene til tiltak for kriserammede familier.»

Vi beklager feilen.
Arnfinn Nygaard (redaktør)


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Brende mot Bjørnen, Morgenbladet 28.03.14
    Når Russland krenker landegrenser, er det viktigere å håndheve folkeretten enn å verne norsk lakseeksport, fastslår utenriksminister Børge Brende.
  • Krig og handel, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 28.03.14
    Handel skaper fred, sier utenriksministeren, og blir heiet frem i Stortinget. Men erfaringene fra Krim peker motsatt vei.
  • Mer debatt om bistand enn om Krim, Stavanger Aftenblad 28.03.14
    Gårsdagens debatt i Stortinget viste at det er bred støtte til utenriksminister Børge Brendes håndtering av Ukraina-krisen.
  • Ap ber Brende svare om bistand, I Tromsø (NTB) 28.03.14
    Regjeringen har varslet at den vil kutte i antall land som mottar bistand fra Norge. Arbeiderpartiet frykter for følgene.
  • Uvisst om Børge Brende vil kritisere Kina med det første, ABC nyheter 28.03.13
    Utenriksminister Brende varsler norsk innsats mot dødsstraff og brudd på menneskerettigheter i verden. Han vil ikke si om Kina skal kritiseres før Norges forhold til landet er normalisert.
  • Huitfeldt advarer mot å svekke norsk abortpolitikk i verden, ABC nyheter 28.03.14
    - Etter innskrenkninger i kvinners abortrettigheter i Norge, er det viktig at dette ikke gir seg uttrykk i vår politikk i andre land.
  • Det store bondefangeriet. Frihandelsavtalane TTIP og TISA., kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 27.03.14
    Omsider ser det no ut til at dei demokratiske kreftene i Europa vaknar og tek til å protestere mot frihandelsavtalen TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Vår jobb er motstand mot TISA, tenesteavtalen.
  • Voldgift, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 27.03.14
    EU og USA er i forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Et av de mest kontroversielle temaene som er oppe i forhandlingene er innføringen av et voldgiftssystem, Investor-State Dispute Settlements (ISDS), som vil gi utenlandske selskaper og investorer rett til å anlegge sak mot regjeringer på siden av det ordinære rettsvesenet.
  • Lover taktskifte i norsk bistand, Aftenposten 27.03.14
    Utenriksminister Børge Brende (H) varsler nye måter å drive norsk bistands- og utviklingspolitikk på. Helst vil utenriksminister Brende ikke bruke ordet bistand, slik det har vært gjort til nå. Og nå skal det hete «fokusland» og ikke hovedsamarbeidsland.
  • Utenriks i det blå, lederkommentar Dagens Næringsliv 26.03.14
    Utenriksminister Børge Brende gjør små, men gode justeringer i norsk utenrikspolitikk. Det er ikke bare Vladimir Putins skyld.
  • Atlantisk allianse, kronikk av Børge Brende og Vidar Helgesen i Bergens Tidende 26.03.14
    Dersom EU og USA lykkes med en transatlantisk handelsavtale, vil det innebære et kvantesprang i de økonomiske forbindelsene over Atlanterhavet.
  • Norge på stø kurs i en tid med ny spenning, lederkommentar i Aftenposten 26.03.14
    Tre måneder inne i året 2014 har allerede så mye hendt at om det utenrikspolitiske kartet ikke må tegnes på nytt, må det i hvert fall justeres .
  • Brende satser på frihandel, lederkommentar i Adresseavisa 26.03.14
    Børge Brende (H) strammer opp utenrikspolitikken med økt frihandel som rettesnor.
  • Færre land skal få norsk bistand, Nationen (NTB) 26.03.14
    Utenriksminister Børge Brende (H) vil gi bistand til færre land. Arbeiderpartiet frykter det kan gå ut over støtten til menneskerettsarbeid.
  • Jens forberedte Ap 
på at han går av, kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 26.03.14
    Det han sa om Russland og Krim var dessuten en blåkopi av det utenriksminister Børge Brende (H) hadde sagt i sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget noen timer tidligere. Stoltenberg holdt rene valgtalen til NATO-toppene. I likhet med utenriksminister Brende slo Stoltenberg fast at for første gang siden andre verdenskrig har en europeisk stat med makt annektert en del av et naboland.
  • Gir færre land bistand, Dagens Næringsliv 25.03.14
    Færre fattige land vil få norske bistandskroner fra neste år når utenriks­minister Børge Brende legger om utviklings­politikken.
  • «Alle» får norsk bistand - men kutt gir bråk, Aftenposten 25.03.14
    Visste du at Norge gir bistand til over halvparten av alle land i verden? Inkludert Kina, som boikotter norske politikere. Ikke effektiv bistandspolitikk, mener de blåblå, som vil kutte.
  • Tid for utviklingsreform, kommentar av Børge Brende i Dagens Næringsliv 25.03.14
    Økonomisk vekst og frihandel er den mest effektive veien til utvikling og fattigdoms­bekjempelse.
  • Imperiefaktoren, kronikk av Erik Reinert i Klassekampen 22.03.14
    Sveitserne gjør rett i å beskytte sine melkeprodusenter, likesom både EU og USA ganske massivt subsidierer og beskytter sin landbrukssektor. Til gjengjeld bør fattige land få lov å bygge opp en industrisektor.
  • Tusenvis uten jobb, Klassekampen 19.03.14 (ikke på nett)
    Nesten 12.000 nordmenn vil miste jobben som følge av en omfattende frihandelsavtale mellom USA og EU, viser en ny studie.
  • - USA og EU fjerner tollsatser, Aftenposten (NTB) 14.03.14
    USA og EU vil innføre tollfri handel seg imellom, ifølge et utkast.
  • NATO for handelen?, Nyhetsanalyse av Alf Ole Ask i Aftenposten 14.03.14
    En omfattende handelsavtale mellom EU og USA kan bli en allianse for økonomien som NATO er for sikkerheten.
  • Folkelig motstand mot frihandel, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 14.03.14
    Folk kjøper ikke lenger lovnadene. Mange er redd økt handel med USA vil bety mindre handel mellom EU-land og med den tredje verden. Konsernene vil tjene mens små og mellomstore bedrifter vil tape. Det som er igjen av småskala landbruk, vil bli nedlagt. Dessuten: EUs indre marked er ikke blitt den vekstmotor som ble forespeilet.
  • Frihandelens "Game of Thrones", kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 14.03.14 (ikke på nett)
    De politiske lederne på begge sider av Atlanterhavet er hjertelig enige om at mer frihandel vil gi mer vekst og velstand.
  • Grønt lys for Brende, debatt av Asle Toje i Aftenposten 12.03.14
    Det er lett å savne seg selv. I alle fall fra innbytterbenken. Forhenværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og en av hans utenrikspolitiske tenkere, Henrik Thune, har avlagt den nye regjeringen et ublidt besøk i denne avisens spalter. De to enes i at Regjeringens politikk mangler retning og klare ambisjoner. Det er ved første blikk ingen urimelig analyse. Utenriksminister Børge Brende (H) har valgt en avdempet stil. Blandingsforholdet mellom gammelt og nytt er omtrent slik vi har kunnet vente fra nye utenriksministre de senere årene.
  • Stor innsats, klar retning, debatt av Børge Brende i Aftenposten 11.03.14
    Under tittelen «Stor innsats, uklar retning?», gjør tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i gårsdagens Aftenposten opp en foreløpig status for regjeringens utenrikspolitikk etter kun litt mer enn fem måneder. Støre innrømmer det er for tidlig å oppsummere, men er likevel raus både med ros og anerkjennelse, det takker jeg for.
  • Stor innsats, uklar retning?, debatt av Jonas Gahr Støre i Aftenposten 10.03.14
    Utenrikspolitikk handler lett om det dagsaktuelle; om krisen, hendelsen og hastesaken som må håndteres, noe utenriksministeren erfarer når han håndterer Kongo-saken eller må forlate Myanmar før tiden fordi det er krise i Ukraina. Men det må ikke bare bli en rad av saker, håndtering av saker må henge sammen.
  • Norge ikke en del av verden?, kronikk av Henrik Thune i Aftenposten 05.03.14
    Utaskjærs velges toppledere fordi de «våger å ta verden innover seg». I Norge har vi en regjeringssjef som kan se ut til å ville la verden seile sin egen sjø.
  • Mye tvil rundt frihandel, lederkommentar i Nationen 24.02.14
    EU og USA trosser den folkelige motstanden og fortsetter forhandlingene om frihandelsavtalen TTIP. Fordi forhandlingene er hemmelige, er det umulig å vite hva som er sant av det som lekker ut. Etter de innledende samtalene i Washington før neste forhandlingsrunde uttrykker EUs handelskommissær Karel de Gucht misnøye med framdriften og legger skylda på amerikanerne.
  • Gullstandarden, lederkommentar i Dagens Næringsliv 21.02.14
    Gevinsten vil være formidabel; økonomisk, politisk og personlig for de to presidentene Barack Obama og Jose Manuel Barroso. Men motkreftene er formidable. Forhandlingene om en ny handels- og investeringsavtale mellom USA og Europa er på vei mot en avgjørende fase.
  • Handel mot fattigdom, kronikk av Børge Brende i Dagens Næringsliv 19.02.14 (ikke på nett)
    Alle må bidra for å sikre at vi kommer i mål med Doha-runden. Også Norge må være villig til å gi for å oppnå noe.

Søk:

Avansert søk

Børge Brendes oppsummering av debatten i Stortinget:


Først vil jeg benytte anledningen til å takke for en veldig god og konstruktiv debatt.

I en situasjon hvor vi i Europa står overfor den alvorligste sikkerhetspolitiske utfordring siden den kalde krigen, er det godt at vi kan stå samlet i Norge om både fordømmelsen av folkerettsbrudd og en bred enighet om at når man ikke tar imot en invitasjon til å finne politiske løsninger i en multilateral sammenheng, slik som det har blitt utstedt til Russland, følger man opp med økonomisk restriktive tiltak. Vi har også gjort det klinkende klart at hvis vi ser videre aggresjon i Ukraina og eventuelt militær opptrapping, vil det komme nye restriktive tiltak. Men jeg håper at det nå er mulig å finne gode politiske løsninger slik at Ukraina kan stabiliseres.

Situasjonen i nordområdene ble også tatt opp. Norge ønsker å videreføre dialog og folk-til-folk-samarbeid i nord. Med denne regjeringen er det en offensiv nordområdepolitikk, og jeg synes, med all respekt, at man bør gi meg noen flere måneder for å vise at vi leverer på dette feltet. Den nordområdepolitikken som Jan Petersen startet, og som ble videreført på en aktiv og god måte av den forrige regjeringen, skal vi nå bringe fra dialog til handling. Flere har vært inne på viktige elementer som en mer offensiv næringspolitikk når det gjelder mineralutnyttelse, olje, gass, miljø og å satse på kunnskapsmiljøer. Dette kommer, og det vil være en viktig satsing.

Så har det vært viktig å få en debatt rundt utviklingspolitikken som viser mange dimensjoner av den – at handel, det å slippe til u-landene i våre markeder, kan være vel så viktig som ren bistand.

Jeg har ikke fått med meg at det har vært noen uenighet om det taktskiftet jeg har lagt opp til der, det synes jeg er bra. Den nye satsingen på økonomisk diplomati og ikke minst utdanningssatsingen virker også å ha fått bred oppslutning. Vi må øke utdanningssatsingen, for den har gått noe ned i noen år.

(hentet fra Stortingets referat fra debatten på Stortinget 28.03.14)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.