Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Valg 2013: Bred konsensus om utenrikspolitikken?

NUPI-direktør Ulf Sverdrup vil ha mer utenrikspolitikk i valgkampen. Hvorfor dét, egentlig? Da NUPI og Aftenposten forrige uke arrangerte valgdebatt om utenrikspolitikk fikk vi bekreftet det mange allerede mente å vite: Det er bred, og økende, enighet om utenrikspolitikken. Tja, men det er vel fordi de ikke tar med den delen av utenrikspolitikken som kalles "samstemt politikk for utvikling"?

Mandag 26. august 2013
Linker oppdatert: Onsdag 04. september 2013

Forfatterne av boka "Hva Norge kan være i Verden", Henrik Thune og Leiv Lunde, har fulgt valgkampen og gjorde tidligere i sommer følgende observasjon:

"Den er nesten komisk rensket for virkeligheten utenfor Norge."

En fersk undersøkelse utført av SENTIO for NUPI viser imidlertid at for 1 av 3 velgere spiller utenrikspolitikk en viktig rolle for partivalg og i en kommentar i Aftenposten forrige uke spurte utenriksredaktør Kjell Dragnes:

"Hvorfor er det ikke mer blest om norsk utenrikspolitikk, mer diskusjon om mål og midler, om retning og pengebruk?"

- Bred konsensus om utenrikspolitikken

I en kronikk i Dagens Næringsliv stilte NUPI-dirkektør Ulf Sverdrup det samme spørsmålet og forsøkte også å svare på det. Han pekte blant annet på konsensusfaktoren:

"Målet om stabilitet og forutsigbarhet overfor andre makter har alltid stått sentralt. Det skapes dermed et press for en bred nasjonal enighet og en samling rundt nasjonale interesser. I de fleste land er det derfor konsensus, ikke konflikt, som er kjennetegnet på utenrikspolitikk."

Da NUPI og Aftenposten inviterte til valgdebatt om utenrikspolitikk sist uke fikk vi bekreftet denne konsensusen av representanter fra samtlige stortingspartier. Unntaket fra regelen er EU-spørmålet, men det er det også bred enighet om å ikke snakke om. Til Klassekampen sier Høyres Torbjørn Røe-Isaksen det slik:

"EU-medlemskap er ikke aktuelt i neste stortingsperiode uansett."

- Konsensusen har vært større de siste årene enn noen gang tidligere i etterkrigstiden, var påstanden fra Fredrik Sejersted ved Senter for Europapolitikk ordet, som for tiden skriver om nettopp Stortinget og utenrikspolitikk i etterkrigstien. Han spurte:

"Er ikke dette et paradoks? Samtidig som norsk utenrikspolitikk er bredere, større, er mer ambisøs, koster mere penger, har større innenrikspolitiske virkninger enn noen gang tidligere, så er konsensusen større?"

Han fortsatte: 

"Er dette problematisk eller egentlig greit, for da blir det mer effektivt å drive utenrikspolitikken?"

- Det kan være problematisk, erkjente Barth Eide, men generelt var både han og de øvrige paneldeltakerne enige i at det var bred enighet om hovedlinjene og at dét var bra. Lederen i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H), sa det slik:

"Den brede politiske konsensusen om utenrikspolitikk har tjent oss godt og gitt oss et overskudd til å drive engasjementspolitikk."

Et uttrykk for denne brede enigheten er det kanskje at tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) hentet inn Erik Solheim (SV) fra Stortinget og utnevnte ham til spesialrådgiver og fredsmegler på Sri Lanka og at utenriksminister Barth Eide (Ap) nå henter inn Morten Høglund (FrP) og utnevner ham til spesialrådgiver for Arktis?

I valgkampen oppstår dermed følgende problem for utenrikspolitikken, i følge Sverdrup:

"Et ønske om konsensus henger dårlig sammen med valgkampens dramaturgi og sans for konflikt."

Likevel etterlyser han mer debatt om utenrikspolitikken i valgkampen og forklarerer det slik overfor Aftenposten:

"Vår hverdag påvirkes mer enn noen gang av det som skjer utenfor Norges grenser. Jeg mener politikerne holder velgerne for narr når utenrikspolitikk ikke er tema i valgkampen."

Hva er egentlig utenrikspolitikk?

Under valgdebatten om utenrikspolitikk sist uke ville Aftenpostens journalist og møteleder Kjell Dragnes vite hva som er Norges viktigste interesser. Svarene var kanskje ikke alltid som forventet (se utdrag av svarene i høyremargen)?

- Det er å ivareta og videreutvikle situasjonen for menneskerettighetene rundt i verden, svarte FrPs Ketil Solvik-Olsen, mens utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) understreket at "utenrikspolitikk skal gjøre innenrikspolitikk mulig" og utrypet det sik:

"Vi har rehabilitert interessebegrepet: Det er lov å si at Norge har egne interesser i utlandet, det er lov å drive næringsfremme og det er lov å stå opp for norske interesser der de kommer i konkurranse med andre, men de fleste av våre interesser er globale fellesinteresser."

Dét passer godt med beskrivelsen av dette politikkfeltet i nettleksikonet Wikipedia:

"Utenrikspolitikk er den politikk en stat fører overfor andre stater, med den hensikt å ivareta sine interesser. Gjennom utenrikspolitikken sikter staten mot å oppnå sikkerhetsmål, velferdsmål og ideologiske mål."

Mange vil nok likevel mene at dette er litt gammeldags tenkning og da Barth Eide, sammen med tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig hadde en kronikk om dette i Aftenposten sa de det slik:

"Aldri før har innenrikspolitikk hengt mer sammen med utenrikspolitikk. Sjelden har norsk utenrikspolitikks hovedoppgave vært tydeligere; å gjøre innenrikspolitikken mulig og å gi et kraftfullt norsk bidrag til en bedre organisert verden."

Og da NUPI-direktør Ulf Sverdrup i Dagens Næringsliv tok til orde for mer utenrikspolitikk i valgkampen dro han det langt inn på dét feltet som innenfor utenrikspolitikken kalles "engasjementspolitikk" og innenfor utviklingspolitikken kalles "samstemt politikk for utvikling":

"Den utenrikspolitiske dagsorden er stor, og spenner fra forsvars- til freds- og forsoningspolitikk, fra klima- til Kina-politikk, fra nærings- til nedrustningspolitikk, fra europapolitikk til energipolitikk, fra skatt til statlig handelspolitikk, fra bistandspolitikk til bistand til norske borgere, fra innvandringspolitikk til pensjonsfondets investeringer, bare for å nevne noen viktige områder."

Den brede politiske konsensusen er nok mest påfellende på den tradisjonelle utenrikspolitikkens kjerneområder. Når denne kommer i konflikt med det den såkalte engasjementspolitikken og det skal utformes en "samstemt politikk for utvikling", så brytes ofte den brede konsensusen mellom partiene ned. Dette har vi sett også i valgkampen når det gjelder utviklingspolitikken generelt - der Kirkens Nødhjelp er skuffet over Høyre og mener småpartiene V, KrF og SV er best - men spesielt også energi- og klimapolitikken og spørsmål knyttet til krig og fred.

- Norge bør bidra militært i Syria om de allierte spør, sier FrPs Jan Arild Ellingsen i Dagbladet i dag og møter motbør fra både Ap og SV. I en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) utfordrer Erling Borgen "TV-kanalene og valgkampens utspørrere om å avholde en egen debatt om utenrikspolitikk med fokus på Norge i krig" og foreslår at blant annet følgende spørsmål kan stilles:

"Hva har Norge lært av Afghanistan-krigen? Hva synes politikerne om at titusener ble drept som følge av NATO-bombingen i Libya, der Norge slapp ti prosent av bombene?"

SV: Vi har flyttet den utenrikspolitiske konsensusen mot venstre

- SV har flyttet den utenrikspolitiske konsensusen mot venstre, framholdt utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da debatten gikk mot slutten og nevnte flere eksempler på SVs innflytelse, som at SV var med å trekke soldatene ut av Irak, var med å anerkjenne samlingsregjeringen i Palestina, sikret én prosent til bistand og bidratt til at Norge har trukket seg ut av flere selskaper som er aktive i Palestina/Israel-konflikten.

Har den utenrikspolitiske debatten tapt på at SV er i regjering? spurte Holmås og antydet selv et ja:

"Det er mindre debatt (utenfor regjeringen) fordi vi ikke får den polariseringen (vi hadde tidligere)."

- Du får en mindre frisk debatt, konkluderer Holmås, men for oppslutningen om SV har det kanskje vært lite gunstig.

NUPIs opinionsundersøkelse viser at utenrikspolitikk kan være en vinnersak for enkelte partier, at utenrikspolitikk er spesielt viktig for SVs velgere og til Aftenposten sier Sverdrup:

"Jeg tror (...) at et parti som SV ville ha tjent mye på å diskutere utenrikspolitikk mye mer enn de gjør nå, sier . Undersøkelsen viser at for SVs velgere er utenrikspolitikk spesielt viktig."

NUPIs opinionsundersøkelse viste imidlertid også at H og Ap har størst troverdighet blant velgerne, men det er også to av de partiene som ikke kommer spesilet godt ut av organisasjonenes vurderinger av partienes utviklings- og klimapolitikk. Godt valg!


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Strid om u-hjelp og militær innsats, nettavisen 03.09.13
    Det hersker stor enighet i norsk utenrikspolitikk, men militært engasjement i utlandet skaper fortsatt debatt.
  • Høyresiden må ta skylden for at også valgkampen er fri for utenrikspolitiske debatter, debatt med Asle Toje, Ine M. Eriksen Søreide (H) og Espen Barth Eiden (Ap) i NRK P2 (Dagsnytt 18) 03.09.13
  • På stedet hvil, kronikk av Asle Toje i Dagens Næringsliv 27.08.13
    Det er et moderne paradoks. I takt med at stadig flere jobber med utenrikspolitikk, har feltets politiske aktualitet smuldret opp. I årets valgkamp har ikke «uriks» nådd topp 20-listen over hete valgkamptema. Dette kommer naturligvis ikke av at verden har blitt forutsigbar. Det internasjonale systemet som norsk utenrikspolitikk refererer til er, tvert imot, i rask endring.
  • Det valgkampen burde handle om, kronikk av Erling Borgen i Dagsavisen (nye meninger) 26.08.13
    Valgkampen er kjedelig og viser liten forskjell mellom hovedfløyene. Utenrikspolitikk er fraværende. TV-kanalenes utspørrere bærer mye av ansvaret.
  • Mener Norge bør bidra militært i Syria om de allierte spør, Dagbladet 26.08.13
    Frp-topp mener bildene fra Syria er «helt forjævlige» og mener Norge bør gripe inn om FN eller NATO spør. - Helt feil fokus, mener Ap-statssekretær i UD.
  • - Jeg var innom flere partier før jeg fant et som tilfredsstilte mine krav til utenrikspolitikk, Dagbladet 22.08.13
    Johanne Skog Gripsrud er snart 97 år, forfatter, fredsaktivist og stortingsvalgets eldste listekandidat.
  • - Velgerne holdes for narr, Aftenposten 22.08.13
    Utenrikspolitikk er viktig for partivalget til nesten én million nordmenn. Samtidig er utenrikspolitikken helt fraværende i valgkampen.
  • Norge etter oljen, klimaendringer og asylpolitikk er viktigste saker, Aftenposten 22.08.13
    Aftenposten-lesere har stemt over de viktigste valgkamp-sakene. Norge etter oljen, klimaendringer og asylpolitikk engasjerer.
  • Solidaritet og globalisering, Kommentar av Bjørn Hansen I Dagsavisen (nye meninger) 21.08.13
    Lederen av den lite kjente FN-organisasjonen UNITAID, tidligere fransk utenriksminister Philippe Douste-Blazy, går i en ny bok til felts mot den uhemmede kapitalistiske globalisering, som han mener kan lede til en verdensomspennende katastrofe, med økende og dramatiske klasseskiller mellom rike og fattige i land etter land. Han er ikke mot kapitalisme, men mener dagens kapitalisme må reddes fra seg selv.
  • Halvveis til utlandet, kommentar av Kjell Dragnes i Aftenposten 21.08.13
    870.000 nordmenn ferierte i utlandet i sommer. Med sterk krone og selvtillit opplever vi verden. Vi er opptatt av den. Men hvor er utenrikspolitikken i valgkampen?
  • Slik blir blå-blå utenrikspolitikk, Stavanger Aftenblad 21.08.13
    Mer Israel, mindre bistand, men stort sett det samme som i dag. Det tror forsker Halvard Leira og Ketil Solvik-Olsen om blå-blå utenrikspolitikk.
  • Små folk vil ha større spørsmål, Stavanger Aftenblad 21.08.13
    Birgit (15) og Ylva (14) har fått nok av formuesskatt og helsekøer. De vil høre mer om verdens fattige i valgkampen.
  • Mer vekt på verden der ute, kronikk av Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre i Aftenposten 14.08.13
    Vi kan ikke huske en mer uforutsigbar internasjonal situasjon enn i dag. Samtidig er få land så avhengige av den internasjonale utviklingen som Norge. Det krever en politisk strategi som både sikrer norske interesser og definerer tydelige ambisjoner for Norges internasjonale innsats.
  • Nå over til utenriks, kronikk av Ulf Sverdrup i Dagens Næringsliv (NUPI) 12.08.13
    Valgkampen er i gang. Men som vanlig spiller ikke utenrikspolitikk noen rolle. Det er det på tide å gjøre noe med.

Søk:

Avansert søk

Hva er våre viktigste interesser?


Slik svarte politikerne:

Ketil Solvik-Olsen (FrP):

"Det er å ivareta og videreutvikle situasjonen for menneskerettighetene rundt i verden. Det handler om at vi er med som fredsnasjon, men gjerne på en litt annen måte enn vi har gjort nå. Og så handler det om energi- og miljøspørsmål. Der kan Norge bidra. Men de viktigste interessene er samtidig det som er nær Norges grenser og der mener jeg a dagens regjering har forsømt seg og i for liten grad ivaretatt allianser til våre nærmeste allierte."

Ine Marie Eriksen Søreide (H):

Sikkerhet og stabilitet i våre nærområder er jo en åpenbart avgjørende norsk interesse.

Det å ha en stabil og forutsigbar verdensorden er noe som tjener et lite land som Norge og det må vi bidra til i både multilaterale og bilaterale sammenhenger.

Vi er avhengige av en åpen og fri verdenshandel og ikke minst at det legges universelle menneskerettigheter til grunn, for det har jo realpolitiske implikasjoner også på andre områder.

Espen Barth Eide (Ap):

Denne regjeringen har arbeidet veldig systematisk med interessebegrepet og hovedpoenget vårt er at utenrikspolitikk skal gjøre innenrikspolitikk mulig.

Vi har rehabilitert interessebegrepet: Det er lov å si at Norge har egne interesser i utlandet, det er lov å drive næringsfremme og det er lov å stå opp for norske interesser der de kommer i konkurranse med andre, men de fleste av våre interesser er globale fellesinteresser.

Ola Elvestuen (V):

Øverst vi jeg sette menneskerettigheter. Som nummer to sikkerhet og stabilitet, først og fremst i våre nærområder og så internasjonalt miljøarbeid. Det handler om å gå foran og støtte opp om en mye mer offensiv miljøpolitikk internasjonalt – og i den forbindelse også kampen mot fattigdom. Alt dette danner grunnlaget for samhandel, handel og alt det andre som vi skal jobbe med hele tiden.

Hans-Olav Syversen (KrF):

1) Vi har en egeninteresse, selvfølgelig, i å ivareta egen sikkerhet, 2) en sterk internasjonal rettsorden er kanskje den aller beste forutsetningen for et land med vår størrelse og 3) en aktiv politikk i forhold til våre allierte og sikre allianser.

Lars Peder Brekk (Sp):

1) Sikkerhetspolitikk – NATO og forsvarspolitikk – å sikre det norske territoriet, 2) handel og handelspolitikk og utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og 3) bistand, miljø og klima.

Heikki Holmås (SV):

Jeg vil skille mellom de snevre, nasjonale egeninteressene, som sikkerhet og trygghet for oss sjøl, men det viktigste interessen vår i et større perspektiv fordi vi er et lite land er å ha en FN-ledet verdensorden. Og her er det faktisk et skille mellom høyre-siden og venstre-siden i norsk politikk.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.