Motsetningene foran WTOs 4. ministermøte i Doha, Qatar, var store. Men om de har blitt mindre etterpå synes foreløpig uklart. Mens ministererklæringen og utkommet av WTO-møtet i hovedsak hylles ukritisk av vestlige ledere, så er utviklingslandene mer avventende. Fra frivillige organisasjoner og aktivister, som i liten grad har har tillit til at det nå vil bli en "utviklingsrunde" som vil komme miljøet og de fattige landene til gode, er imidlertid kritikken krass - både mot innhold og prosess.

- To verdener

Før helgen avleverte Arbeidsgruppen om WTO i ForUM sin sluttrapport etter deltakelsen på ministermøtet. I rapportens vurdering kan vi bl.a. lese:

"Når det kommer oppsummering fra møtet fra den norske delegasjonen, EUs handelskommissær Pascal Lamy, USAs handelsansvarlige Zoellick eller WTOs generaldirektør Mike Moore, kan en lure på om talsmannen fra de minst utviklede landene, som ambassadør Mchumo fra Tanzania, Indias minister og representanter fra andre utviklingsland kan ha vært i samme møte.

I grove trekk kan en si at utviklingslandene mener at slagsiden i avtaleverket må rettes opp, og at lovnadene fra forrige runde må oppfylles. Dette er lovnader som u-landene ga konsesjoner for tidligere, blant annet markedsadgang for tekstiler og landbruksvarer. Men industrilandene har ennå ikke levert sin del av avtalene. Industrilandene krever at nye områder liberaliseres slik at de får ytterligere garantert markedsadgang, også i u-land, men de har ingen konsesjoner å gi når det gjelder å binde seg til økt markedsadgang under WTO nå heller.

Derimot har i-landene vært villige til uforpliktende å nevne at det skal tas hensyn til u-landenes spesiell behov i ca. 27 av 52 paragrafer i ministererklæringen.

Dessuten hevder i-landene at de nye tema er til fordel for utviklingslandene, selv om både regjeringer, lokalt næringsliv og sivilt samfunn i disse landene ironisk nok protesterer mot dette, og støtter sine regjeringers posisjoner."

Krass kritikk

Eu og andre vestlige land snakker om en "utviklingsrunde" eller "utviklingsagenda" etter Doha, men påstanden avvises av kritikerne som hevder at ministererklæringen fra Doha går på tvers av utviklingslandenes interesser på sentrale områder, se f.eks. The Meaning of Doha (by Walden Bello, Focus on the Global South and Anuradha Mittal, Food First, 15.11.01).

Blant de mange kritiske stemmene til resultatet av Doha i Sør er også Vandana Shiva, direktør ved Research Foundation for Science, Technology and Ecology i New Delhi, India. I en kommentar i den indiske avisen The Hindu på søndag - Doha: saving WTO, killing democracy (reddet WTO, drepte demokratiet), oppsummerte hun den krasse kritikken mange nå retter mot WTO:

"På nasjonalt plan ødelegger WTO det økonomiske demokratiet gjennom regler som hindrer mennesker, parlamenter og regjeringer fra å yte økonomisk sikkerhet, gode levekår og arbeid for folk flest. På internasjonalt plan er WTO - prosessen og innholdet - fylt av interessene (dagsordenen) til de rike og mektige selskapene og landene."

Innrømmelser fra de rike landene om patenter?

Mange mener at de rike landene, først og fremst USA, måtte bidra med viktige innrømmelser i spørsmål om patenter (TRIPS) for at ministererklæringen skulle bli vedtatt. I en felles uttalelse fra Leger uten grenser, Oxfam, Third World Network m.fl. (Green Light to Put Public Health First at WTO Ministerial Conference in Doha) ble det pekt på at:

"De 142 landene som møttes på WTOs 4. ministermøte i Doha bekreftet klart at regjeringer står fritt til å iverksette alle nødvendige tiltak for å beskytte den offentlige helse. Dersom legemiddelselskaper setter priser som gjør at nødvendige legemidler blir for dyre for dem som trenger dem, kan regjeringer overprøve patenter uten trusler om gjengjeldelse."

I sluttrapporten fra Arbeidegruppen om WTO i ForUM avvises det imidlertid at dette var noen stor seier for utviklingslandene:

Norge hadde en rolle i å finne siste løsning til ministererklæring. USA og industrien sies å ha tapt, utviklingslandene vunnet. Men teksten i patentavtalen er ikke endret, ministrene bekreftet bare at andre land enn USA kan benytte klausulene om tvangslisens og parallellimport. Det vil være mer korrekt å si at USA og industrien måtte gi tilbake det de urettmessig hadde tilegnet seg, mens andre vestlige land vant litt av verdigheten tilbake.

Resultatet hilst velkommen blant vestlige regjeringer

- Jeg er svært tilfreds med at medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) nå er blitt enige om å starte en ny forhandlingsrunde, uttalte utenriksminister Jan Petersen dagen etter at ministererklæringen var et faktum - og sluttet seg dermed til den positive oppslutningen om resultatet blant vestlige ledere og regjeringer. Her hjemme har han også fått følge av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, som i en tale til det diplomatiske korps i Oslo 26. november sa:

"Jeg ønsker utkommet av WTOs ministermøte og den såkalte utviklingsagendaen fra Doha veldig velkommen. Dette er nok et internasjonalt gjennombrudd! Jeg tror resultatet var viktig for å gjenopprette tilliten til multilateralt samarbeid om handelspolitikk mellom utviklingsland og utviklede land. Det er også en god plattform for et forbedret handelssystem som kan lette integreringen av de fattige handelspartnerne i internasjonale handel og multilaterale handelsregler. Men også her må vi være klar over at jobben ikke er gjort. Den har nettopp startet og vi må følge den opp."

I en tale 27. november - The Multilateral Trading System and Global Governance after Doha - oppsummerte EUs forhandlingsleder, Pascal Lamy, Doha slik:

"Resultatene fra Doha var globalt virkelig veldig tilfredsstillende. Resultatene var tilfredsstillende sett fra EUs perspektiv - som selvsagt var mitt første mål, som forhandlingsleder med ansvar for å følge opp et mandat på vegne av medlemsstatene i EU. Resultatene var tilfredsstillende sett fra utviklingslandenes perspektiv, for det kanskje viktigste spørsmålet vi nå står ovenfor er hvordan vi kan integrere utviklingslandene i den globale økonomien, og Utviklingsagendaen fra Doha (som vi nå alle lærer oss å si, i stedet for "runde") vil stå sentralt i dette arbeidet. Resultatene var tilfredsstillende i lys at forhandlingsbalansen, for selv om vi kom til Doha med 80% av jobben gjort, så gjensto det 20%. Resultatet var et rimelig resultat, i det at ingen forlot møtet med lommene helt fulle, men det var heller ingen som forlot møtet med følelsen av å ha blitt frastjålet det som var i lommene."