Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Globalisering, handel og bærekraftig utvikling

- Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen, mener Asle Toje. Om dét vil stanse nye og omfattende frihandelsavtaler, som TTIP og TISA, og/eller bane vei for bærekraftig utvikling gjenstår å se. I påvente av regjeringens varslede melding om handel og globalisering har Kirkens Nødhjelp kastet seg inn i debatten med en egen rapport om globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk.

Fredag 16. januar 2015

UD varslet i fjor at det er "besluttet å skrive en melding til Stortinget om viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel". Mange organisasjoner har levert innspill til UDs arbeid med meldingen og denne uken lanserte Kirkens Nødhjelp (KN) "På bunnen, utenfor og på vei opp", en ny rapport om globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk.

- Hvor står vi i dagens globaliserte verdensøkonomi?, spurte rapportforfatter Johan Hermstad da han presenterte rapporten på et seminar i Oslo. Han pekte på at globaliseringen har gitt mange vinnere, men også tapere, som rapporten innledningsvis utdyper slik:

"Blant taperne er de som står utenfor et sammenvevd økonomisk system. De som ikke får jobb, de som ikke får fraktet varene sine til et marked. Men blant taperne finner vi også de som er på bunnen av det økonomiske systemet. De som har en jobb, men ikke klarer å leve av lønnen den gir. De som produserer varer som kommer til markedet, men til en urettferdig lav pris."

Det globaliserte verdensøkonomien har skapt vekst, men når Thomas Piketty's bok "Kapitalen i det 21 århundrede" og ulikhet i stor grad preget utviklingsdebatten i 2014 skyldtes det at mange har opplevd at godene har blitt skjevt fordelt gjennom de siste tiårene med globalisering.

KN mener at norsk handelspolitikk bidrar for lite til å gi fattige mennesker i utviklingsland framtidsmuligheter og generalsekretær Anne-Marie Helland etterlyser en ny norsk handelspolitikk. I rapporten fremmes følgende hovedanbefalinger til en norsk politikk på globalisering og handel:

  1. En strategisk omstrukturering for en bedre koordinert og mer demokratisk forankret handelspolitikk.
  2. Dagens handelsregler er urettferdige mot fattige land. Norges posisjoner i internasjonale handelsforhandlinger og nye norske handelsavtaler må innrettes på en måte som bidrar til utvikling i fattige land og global bærekraftig utvikling.
  3. Regjeringen ønsker å starte forhandlinger om bilaterale investeringsavtaler med utviklingsland. Eventuelle nye norske bilaterale investeringsavtaler bør innrettes på en balansert måte som sikrer at de er forenlige med en bærekraftig utvikling i vertslandet .
  4. Dersom regjeringen skal nå sin målsetning om å føre en samstemt politikk for utvikling, må handelspolitikken sees i en bredere kontekst sammen med blant annet norsk politikk på skatt og kapitalflukt, innretningen av norsk bistand, næringslivs samfunnsansvar og investeringene i Statens Pensjonsfond - Utland.

- Det multilaterale handelssystemet er avgjørende

- Det er en interessant rapport som Kirkens Nødhjelp har presentert, mente statssekretær Morten Høglund (Frp) i UD. I sin kommentar under rapportlanseringen sa han seg "helt enig i rapportens anbefaling om at Norge bør vektlegge multilateralisme", men kunne "ikke skrive under på at vi skal nedprioritere bilaterale handelsforhandlinger". Han ville gjøre begge deler, men understreket at "målet er flest mulig multilaterale avtaler".

- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) etter at WTO-forhandlingene brøt sammen i 2008 og Høglund viste til at "både verden og handelen endret seg betraktelig" siden opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) for 20 år siden. Han mener det er utfordrende å holde tritt i det enkelte kaller "hyperglobaliseringens tidsalder": 

"Verdens økonomiske tyngdepunkt forflytter seg sørover og østover – og det går raskt. Kina bruker mer sement på tre år enn USA gjorde gjennom hele det 20. århundret!"  

Høglunds perspektiv på dagens situasjonen var likevel overveiende positivt:

"Den økonomiske veksten har vært enorm, og har gitt mange millioner mennesker mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom. De er ikke 'løftet ut av fattigdom'. Det har skjedd ved hardt arbeid! Nesten alle land som har opplevd betydelige forbedringer i levekår i løpet av de siste tjue årene, har samtidig blitt mer integrert i verdensøkonomien. Handel fører ikke automatisk til fattigdomsbekjempelse, men uten handel er fattigdomsbekjempelse svært vanskelig."

Han oppsummerte regjeringens tilnærming til handelspolitikk slik:

"Handelspolitikk er både utenrikspolitikk, utviklingspolitikk og næringspolitikk. Vårt utgangspunkt er at handelspolitikken kan bidra til å dra alle tre politikkområdene i riktig retning." 

- Det multilaterale handelssystemet er avgjørende både for Norge og utviklingslandene, konkluderte Høglund.  

Frihandel (WTO, TTIP og TISA)

Tiltroen til frihandel var stor da Norge og andre land på slutten av 1980-tallet innenfor GATT forhandlet om etableringen av det som skulle bli Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Da Stortinget i 1994 avga sin innstilling til regjeringens forslag om samtykke til ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m. viste flertallet til hva en enstemmig komité hadde uttalt noen år tidligere:

"Arbeidet med å styrke GATT er av stor viktighet både handelspolitisk og utenrikspolitisk. Med Norges åpne utenriksøkonomi er landet best tjent med et internasjonalt handelssamkvem underlagt et omforent og forpliktende regelverk basert på frihandel."

Etter "The Battle of Seattle" på WTOs ministermøte i Seattle i 1999, av WTO-kritikere regnet som et vendepunkt i kampen mot nyliberalisme og frihandel, har forhandlingene om en friere verdenshandel gått tregt i WTO. Frontene i Seattle gikk i stor grad langs en Nord/Sør-akse og dette ble forsøkt rettet opp gjennom en "utviklingsrunde" i WTO etter ministermøtet i Doha i 2001. Det viste seg imidlertid å bli vanskelige enn antatt og etter tiår med feilslåtte forhandlinger i "utviklingsrunden" har det i økende grad blitt inngått bilaterale og andre frihandelsavtaler utenfor WTO, som TTIP og TISA.

Under lanseringen av KN-rapporten denne uken snakket Høglund i hovedsak generelt om "handel", men i sin politiske plattform er Den blåblå regjeringen klar på at de vil "arbeide for økt frihandel, også mellom utviklingsland og industriland". At tiltroen til frihandel fortsatt er sterk hos regjeringen ble understreket av utenriksminister Børge Brende (H) i en kronikk i Dagens Næringsliv i mars i fjor:

"Økonomisk vekst og frihandel er den mest effektive veien til utvikling og fattigdomsbekjempelse."

- En friere verdenshandel er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel, påpekte imidlertid Bård Vegar Solhjell (SV) i paneldebatten om KNs rapport og understreket at det er "fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling som er mål". Ideen om frihandel er tradisjonelt knyttet til liberalismen og WTOs mål om å bygge ned barrierer for handel globalt ble drevet fram på en bølge av vestlig liberalisme og "fri flyt" etter Den kalde krigens avslutning. Mens forhandlingene innenfor WTO hittil har vært preget av Nord/Sør-konflikt synes forhandlingene om nye frihandelsavtaler i større grad å være preget av konflikt mellom eliten og folk flest, både i Nord og i Sør. Den fremtredende globaliseringskritikeren Walden Bello, ved Focus on the Global South, karakteriserte i et intervju nylig situasjonen slik:

"Vi kan si at selve ideen om selskapsdrevet globalisering er i krise. Dens troverdighet har blitt alvorlig svekket. Men selvsagt er det fortsatt sterke krefter - støttet av teknokratiske eliter og mesteparten av akademia - som fortsetter å presse på for nyliberale løsninger, som TTIP og TPP (red. adm.: En frihandelsavtale mellom USA og Asia til svarende TTIP)"

Og motstanden kommer i økende grad til uttrykk også i Europa. I boka "Jernburet; liberalismens krise", ser forskningsleder ved Det Norske Nobelinstitutt, Asle Toje, kritisk på liberalismen for å forstå "hvorfor Europa er en politisk kruttønne":

"Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen."

- Hvorfor kan ikke EU, verdens største handelsområde, si at de ikke vil importere varer som er produsert under forhold som ville vært ulovlige her i Europa?, spør Toje i et intervju med avisa Klassekampen 3. januar (ikke på nett). Han svarer selv slik:

"Det er fordi eliten tjener på frihandel, og fordi de ikke vil at vanlige arbeidere ikke skal merke at reallønnen har stagnert."

Til tross for mye motstand ble det denne uken kjent at Lativa, som nå har presidentskapet i EU, vil sette alt inn på å få til den omstridte frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) i løpet av året. Høglund konstaterte at hverken Norge eller utviklingslandene sitter rundt bordet når det forhandles om en slik avtale. Her hjemme har bl.a. Attac engasjert seg og de mener at:

"Den hemmelige frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) gir store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø."

en kronikk i VG ved årsskiftet tok Ap-sekretær Raymond Johansen til orde for kritisk debatt også i Norge:

"Dette er en sovende bjørn som kan få store konsekvenser for Norge."

En annen omstridt frihandelsavtale som det jobbes med for tiden er en ny avtale om handel med tjenester (TISA).

- Fra norsk side har det hele tiden vært et mål at TISA-avtalen skal bidra til å styrke det multilaterale handelssystemet, svarte utenriksminister Brende på spørsmål i Stortinget sist sommer. Partiet Rødt har varslet en aksjonsdag mot TISA 7. februar og i en kommentar i Aftenposten denne uken kaller Sp-leder Liv Signe Navarsete avtalen for "et angrep på det norske folkestyret". Hun innleder slik:

"Mykje tyder på at det kan bli naudsynt å krevja folkerøysting om TISA-avtala."

- Vi mister i stadig større grad kontrollen over vår økonomi, sa den tyske professoren Wolfgang Streeck nylig til Aftenposten og i lys av bl.a. de pågående TTIP- og TISA-forhandlingene ønsker KN-rapporten "en mer demokratisk forankret handelspolitikk". Høglund kommenterte ikke på KNs konkrete anbefalinger på dette feltet, men sa bl.a.:

"Vi håper meldingen vil stimulere til tverrpolitisk debatt om handelspolitikken." 

Frihandel og nye FN-mål for bærekraftig utvikling 

KNs rapport om handel erkjenner at globale problemer er "sammensatte" og utdyper det bl.a. slik:

"Bildet kompliseres av at vi nå må bekjempe global fattigdom, utenforskap og arbeidsledighet samtidig som vi nærmer oss kritiske smertegrenser for planetens bæreevne når det gjelder ressurser, klima og miljø. Det kommer til å koste, og prinsipper om rettferdighet i byrdefordeling tilsier at vi i den utviklede delen av verden må ta på oss et større ansvar enn vi gjør i dag, både når det gjelder fattigdomsbekjempelse og klimatiltak."

- Planeten må reddes fra uhemmet økonomisk vekstkonkurranse, mener Erik Dammann, som i en ny bok i fjor, 40 år etter etableringen av folkebevegelsen Framtiden i våre hender (FIVH), tar til orde for en "verdirevolusjon".  

- Løp og kjøp, konkluderte Andrew Kroglund, som i en omtale av boka i Dagsavisen (nye meninger) før jul bl.a. skrev:

"Dammanns postulat er at vårt økonomiske system er dømt til å vokse. Han mener det til og med har blitt ulovlig å hindre den frie konkurranse. Følger en med i debattene rundt Verdens handelsorganisasjon, den nye frihandelsavtalen som kan komme mellom EU og USA, og ikke minst bilaterale handelsavtaler, innser en at Dammann har sine sterke ord i behold. Det har gått såpass langt at store multinasjonale selskap kan ta vertslandets regjering til rettsapparatet, om de mener seg utsatt for ny miljølovgining. Børsnoterte selskap skal ha avkastning. Den triple bunnlinjen, hvor økologi er en faktor, sliter fortsatt med å få innpass."

En annen som i fjor utfordret vårt økonomiske system var Naomi Klein, i sin nye bok: "This Changes Everything". På egne nettsider innleder hun presentasjonen av boka si med en henvisning til Al Gores bok "En ubehagelig sannhet":

"Glem alt du tror du vet om global oppvarming. Den virkelig ubehagelige sannheten er at det ikke dreier seg om karbon - det dreier seg om kapitalismen. Den behagelige sannheten er at vi kan ta fatt i den eksistensielle krisen og endre vårt mislykkede økonomiske system og bygge noe som er radikalt bedre."

Behovet for viktige veivalg ble vi denne uka minnet om gjennom lansering av kampanjen "Action2015". Kampanjen skal legge press på verdens ledere slik at vi får ambisiøse avtaler om klima og bærekraft i 2015. 

- Norge bør gå foran, mener ForUM og i et innlegg i Dagbladet i går rettet en lang rekke internasjonale kjendiser følgende henstilling til statsminister Erna Solberg (H) og verdens ledere:

"Noen ganger i historien opplever vi øyeblikk som kan bli vendepunkter. Etter vår mening vil 2015 bli et sånt øyeblikk. Det er det viktigste øyeblikket i global beslutningstaking siden starten av dette årtusenet. Vi tror det er mulig at vi avslutter dette året med en ny retning - en enighet om veien mot en bedre og tryggere framtid for jorda og menneskene på den. Vi kan velge veien til en bærekraftig utvikling. Eller vi kan velge en annen vei - og angre på det valget i generasjoner. På hvilken side av historien vil du være?"

Blant de som har stilt seg bak oppfordringen er professor Jeffrey D. Sahcs, som har stått sentralt i arbeidet med FNs tusenårsmål og har hatt en viktig rolle i FNs arbeid med nye bærekraftsmål. Han deltok nylig på Skagen fondenes nyttårskonferanse 2015, der han i sitt innlegg snakket om behovet for bærekraftig utvikling. Mange er imidlertid kritiske til om det blir bærekraftig utvikling med Sachs' oppskrift: frihandel og mer bistand.

Da verdens ledere møttes i Rio de Janeiro i 2012 for å drøfte bærekraftig utvikling (Rio+20) kommenterte den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, resultatet slik:

"Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet."

Om resultatet vil bli annerledes når verdens ledere pånytt møtes til høsten for vedta FNs nye utviklingsmål gjenstår å se. 


Aktuelle lenker:

____

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • NHOs TTIP-drama, Debatt av Paal Frisvold i Dagens Næringsliv 16.01.15
    Administrerende direktør i NHO Mat og Landbruk, Gaute Lenvik, vil fortsatt ikke avlive utsagn i tidligere innlegg om at TTIP får dramatiske konsekvenser for norsk mat. Hva med å gi DNs lesere innsikt i hvordan NHOs medlemmer vil møte økt konkurranse og trekke fordeler av nye markedsmuligheter i EU og USA? Det vil kunne være et langt mer konstruktivt bidrag til debatten enn å skape ubegrunnet frykt hos norske forbrukere.
  • Kjære Erna Solberg og verdens ledere, åpent brev fra internasjonale kjendiser i Dagbladet 15.01.15
    Vi tror det er mulig at vi avslutter dette året med en ny retning - en enighet om veien mot en bedre og tryggere framtid for jorda og menneskene på den. Vi kan velge veien til en bærekraftig utvikling. Eller vi kan velge en annen vei - og angre på det valget i generasjoner. På hvilken side av historien vil du være?
  • Behov for større åpenhet om handelspolitikk, Nationen (NTB) 15.01.14
    En ny rapport om norsk handelspolitikk peker på behovet for større åpenhet. Rapporten anbefaler også at ansvaret for handelsavtaler samles i Utenriksdepartementet.
  • Eit angrep på det norske folkestyret, kommentar av Liv Signe Navarsete i Aftenposten 15.01.14
    Mykje tyder på at det kan bli naudsynt å krevja folkerøysting om TISA-avtala.
  • Kirkens Nødhjelp anbefaler toll på mat fra EU og USA, ABC Nyheter 14.01.15
    Norge bør opprettholde tollnivået mot landbruksvarer fra rike land, slik at u-land får en tollfordel på eksport hit, anbefaler Kirkens Nødhjelp.
  • – Norge må ikke overstyre fattige land, Bistandsaktuelt 14.01.15
    – Dagens handelsregler legger for mange hindre i veien for at mennesker i fattige land kan arbeide seg til et bedre liv. Her må Norge ta et større ansvar, mener generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp. Hun etterlyser en ny norsk handelspolitikk.
  • Andelen fattige er redusert med to tredjedeler, Aftenposten 12.01.15
    Verdens fattigdom er dramatisk redusert på 25 år, er budskapet fra mannen bak FNs tusenårsmål. Fremgang i Kina forklarer mye.
  • - Vi mister i stadig større grad kontrollen over vår økonomi, Aftenposten 11.01.15
    Et tvangsekteskap ble inngått mellom kapitalisme og demokrati etter andre verdenskrig. Kan de fortsette samlivet i dagens Europa?
  • Nødvendig debatt, debatt av Gaute Lenvik i Dagens Næringsliv 10.01.15
    I en replikk til meg 29. desember skriver Paal Frisvold at mye fortsatt er uklart når det gjelder handelsavtalen mellom USA og EU, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Dette kommer til uttrykk både gjennom at det er lite informasjon å få fra våre samarbeidspartnere i Brussel, og mange spekulasjoner knyttet til USAs holdninger til en avtale.
  • Vi som solgte landet, kommentar av Morten Strøksnes i Stavanger Aftenposten 03.01.15
    Piketty beskriver altså en historisk utvikling der en liten gruppe mennesker får kontroll over stadig mer av verdiskapningen. I Norge skjer det samme, men oljerikdommen, og den økonomiske hjernerystelsen den har påført oss, har til nå overskygget denne prosessen. Men det foregår en massiv overføring av verdier fra oss som kollektiv, til private interesser. De som skulle beskytte statens verdier fungerer som medsammensvorne på innsiden.
  • Til kamp mot liberalere, Klassekampen 03.01.14 (ikke på nett)
    - Den fri flyten over grensene går også på akkord med miljøet, framholder Toje. - Hvor blir ting produsert i dag? De blir produsert i Kina under forhold som ville vært ulovlige både sosialt og miljømessig her i Norge. Det er her støtet må settes inn for å redde miljøet, mener han. - Hvorfor kan ikke EU, verdens største handelsområde, si at de ikke vil importere varer som er produsert under forhold som ville vært ulovlige her i Europa? Det er fordi eliten tjener på frihandel, og fordi de ikke vil at vanlige arbeidere ikke skal merke at reallønnen har stagnert.
  • Den usynlige ånd, kommentar av Bård Bjerkholt 03.01.15
    Lytt til Adam Smith: Dropp egotrippen og få et lykkeligere liv. Kanskje kan det også gjøre verden til et bedre sted.
  • En sovende bjørn, kommentar av Raymond Johansen i VG 30.12.14
    To av verdens største handelsblokker - EU og USA - forhandler nå om en vidtrekkende handelsavtale. Dette er en sovende bjørn som kan få store konsekvenser for Norge. Vi må få en kritisk debatt om dette, også hos oss.
  • Møtets fulle onkel, kommentar av Arne Johan Vetlesen i Klassekampen 30.12.14 (ikke på nett)
    U-land som har antikapitalistiske strategier blir ikke tatt på alvor.
  • NHOs usannheter om TTIP, debatt av Paal Frisvold i Dagens Næringsliv 29.12.14
    NHOs Gaute Lenvik ønsker å oppklare misforståelser og uavklarte spørsmål knyttet til EUs forhandlinger med USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale, TTIP, i DN den 18. desember. I stedet fyrer han opp med skremselspropaganda à la nei-sidens usakligheter fra folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. Etter et forsiktig «TTIP er gode nyheter» – klinker han like etter til med «..langt mer dramatisk er enigheten om innføring av et amerikansk regelverk i matpolitikken. Som en konsekvens av felles matlovgivning i EU og Norge vil dette bety genmodifisering i kjøtt og fôr, veksthormoner i dyr og en tapt kamp mot multiresistente bakterier.»
  • Blåmandag med NHO, kommentar av Arne Ivar Sletnes i Dagens Næringsliv 23.12.14
    Vil NHO ofre matindustrien for småpenger? Handels- og investerings­avtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) kan koste Norge opptil 800 millioner kroner. Det viser en ny rapport fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Beløpet har overbevist NHO om at Norge må knytte seg til frihandelsavtalen så raskt som mulig etter at EU og USA er blitt enige. Konklusjonen er forhastet, overraskende og uforståelig.
  • Ny front mot frihandel, Klassekampen 20.12.14
    19 landsomfattende kunstnerorganisasjoner i Norge reagerer på manglende informasjon om de internasjonale frihandelsavtalene TTIP og Tisa.
  • Hvem er gått ut på dato?, debatt av Hege Medin og Arne Melchior i Dagens Næringsliv 20.12.14
    Vil handelsavtalen mellom EU og USA føre til tap snarere enn økonomiske gevinster? Grunnlaget for slike påstander er svakt.
  • – TTIP gjør at Washington vil styre Norge, ABC nyheter 20.12.14
    Miljöpartiet og Socialdemokraterna i Sverige ivrer for verdens mest omfattende liberaliserings-avtale, TTIP. Blir EU og USA enige, får det stor virkning også for Norge.
  • Matindustri med frihandel, debatt av Gaute Lenvik i Dagens Næringsliv 18.12.14
    Frihandel er et udiskutabelt gode når den gjennomføres på en klok og tilpasset måte. Det er mange misforståelser og uavklarte spørsmål når det gjelder norsk matindustri og TTIP (Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership).
  • Atlantisk utsikt, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 18.12.14
    Det vil trolig skje i 2015, eller ikke i det hele tatt. USA og EU forhandler om en historisk handels- og investeringsavtale, TTIP. Tidsvinduet for å nå en grunnleggende enighet, er neste år, før det går mot forstyrrende nyvalg i USA og Europa. Global politikk, mer enn økonomi, kan avgjøre.
  • Håper på svensk drahjelp, Klassekampen 18.12.14
    USA håper «nytt blod» i EU skal sørge for at frihandelsavtalen TTIP vinner fram i 2015. Ifølge et UD-referat satser amerikanerne på at EUs Cecilia Malmström skal hjelpe dem å overvinne motstanden i Europa.
  • NHO er utdatert, debatt av Petter Slaatrem Titland i Dagens Næringsliv 15.12.14
    EU har sluttet å si at handelsavtalen med USA vil føre til økonomisk vekst. NHO burde gjøre det samme, dersom de vil henge med i debatten.
  • Dammanns testamente, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 15.12.14
    Dammanns postulat er at vårt økonomiske system er dømt til å vokse. Han mener det til og med har blitt ulovlig å hindre den frie konkurranse. Følger en med i debattene rundt Verdens handelsorganisasjon, den nye frihandelsavtalen som kan komme mellom EU og USA, og ikke minst bilaterale handelsavtaler, innser en at Dammann har sine sterke ord i behold. Det har gått såpass langt at store multinasjonale selskap kan ta vertslandets regjering til rettsapparatet, om de mener seg utsatt for ny miljølovgining. Børsnoterte selskap skal ha avkastning. Den triple bunnlinjen, hvor økologi er en faktor, sliter fortsatt med å få innpass.
  • Krever unntak for kultur, Klassekampen 13.12.14
    Regjeringen må kreve at kulturen holdes utenfor de nye frihandelsavtalene som er på vei, sier Fagforbundet. I verste fall kan norsk kulturliv miste statsstøtte.
  • Frihandel truer kulturen, Klassekampen 12.12.14
    Europas kulturorganisasjoner frykter at nye frihandelsavtaler skal rive vekk økonomisk støtte og vern av nasjonalt kulturliv.
  • Slutten på el capitalismo, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 11.12.14
    Den som skal avskaffe kapitalismen, trenger ekstra taletid.
  • Handelsgjetninger, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 01.12.14
    En ligning med mange ukjente kan gi alternative svar, eller ikke noe svar i det hele tatt. Hvis resultatet betyr svært mye, kan det være verdt å sette den opp likevel. Dette har vært det utgangspunktet når NHO har bestilt en rapport fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) om konsekvensene for Norge av en transatlantisk handels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP.
  • UD-leiinga upålitelege om TTIP og TISA, kommentar av Odd Tarberg i Dagsavisen (nye meninger) 14.11.14
    Er UD-leiinga sin informasjon om TTIP og TISA basert på idologisk ønsketenking?
  • Avtalen som kan forandre Norge, kommentar av Torbjørn Wilhelmsen i Bergens Tidende 21.10.14
    Norge står på sidelinjen når historiens viktigste handelsavtale skal forhandles frem. Resultatet kan få store konsekvenser for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.
  • Norge i forhandlingsdøren, Dagens Næringsliv 07.10.14
    Norske myndigheter har ikke veldig stort håp om å påvirke handelsforhandlingene mellom USA og EU.
  • EU og USA vil overta butikken, kommentar av Yngve Kvistad i VG 30.09.14
    Norske forbrukere og norsk landbruk må sette sin lit til EU i de hemmelige forhandlingene med USA om verdens største frihandelsavtale.

Søk:

Avansert søk

Statsbudsjettet for 2015 om handel:


Regjeringen gjør et taktskifte i arbeidet med å fremme en friere verdenshandel og legger til rette for inkluderende, bærekraftig og jobbskapende vekst hjemme og ute. Innsatsen for å oppnå enighet om en global handelsavtale intensiveres.

__

Anslag viser at friere verdenshandel gjennom en vellykket WTO-avtale kan øke verdens verdiskaping med 1 200 mrd. kroner og skape millioner av nye jobber. En slik vekstkraft er nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å skape de nye 600 millioner jobbene den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO sier verden trenger før 2020.

__

En globalisering preget av økt handel og teknologiutvikling
har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden. Men i mange land har forskjellene økt. En inkluderende vekst somskaper jobber og som kommer alle til gode er avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske system.

__

Det er svært beklagelig at WTOs medlemmer ikke ble enige innen fristen om iverksetting av avtalen som ble inngått på Bali i 2013. Dette setter resultatet fra Bali i fare og vi risikerer at de multilaterale handelsforhandlingene blir lagt på is. Regjeringen understreker sitt engasjement for det multilaterale handelssystem og vil fortsette å arbeide for å bevare og styrke det. Samtidig vil vi søke å ivareta norske interesser gjennom å fortsette arbeidet med både plurilaterale og regionale handelsavtaler. Norge er derfor aktiv i de såkalte TISA-forhandlingene om internasjonale rammebetingelser for handel med tjenester som omsettes kommersielt.

__

Økonomisk diplomati og støtte til norsk næringsliv er blant Regjeringens hovedprioriteringer. En ny avdeling med ansvar for arbeidet med næringsfremme, utviklings- og handelspolitikk, energi, klima og miljø ble således etablert høsten 2014. Dermed er det lagt til rette for bedre samordning og analyse som grunnlag for politiske beslutninger og gjennomføring av Regjeringens politikk på disse områdene.

__

Hentet fra Prop. 1 S (2014–2015) 

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.