Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?

- Vi skal være samstemte. Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelige at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, skrev utenriksminister Børge Brende (H) da han før jul la fram regjeringens melding om menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken. Tross positiv mottakelse er Tove Gravdal i Morgenbladet neppe den eneste som frykter at Brendes høye ambisjoner vil bli utvannet i den praktiske politikken.

Onsdag 07. januar 2015

Foto av Børge Brende: Stortinget/Morten Brakstad- Hvordan påvirker vi best den politiske viljen i andre land?, spurte utenriksminister Børge Brende (H) i en kommentar i Aftenposten i april i fjor, der han i tillegg til å varsle en melding om menneskerettigheter svarte slik på sitt eget spørsmål: 

"Ved å støtte sivilt samfunn og et fritt ordskifte der både kvinner og menn deltar. Å fremheve og synliggjøre menneskerettighetsforkjemperes daglige arbeid, bidrar til å beskytte dem. Det er vanskeligere å kneble en stemme som allerede er blitt hørt."

Fokuset på sivilsamfunnets rolle ble godt mottatt av norske organisasjoner, men for mange av dem var nok spørsmålet vel så mye dette: Hvordan påvirker vi best den politiske viljen i eget land? Deres innspill til UDs arbeid med meldingen var i stor grad preget av det perspektivet på dagens praksis som også Venstres Trine Skei Grande og Rebekka Borsch beskrev i Aftenposten samme dag som meldingen ble lagt fram:

"Norge står i politisk spagat når det gjelder vårt selvbilde om menneskerettigheter og våre handlinger knyttet til menneskerettigheter."

På et overordnet plan kan det se ut til at regjeringen har fulgt opp hovedbudskapet fra organisasjonene. I meldingen, Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle - menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, som ble lagt fram 12. desember, står det bl.a.:

"Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks og utviklingspolitikken."

I hvilken grad dette vil endre dagens praksis gjenstår å se, men utenriksministerens ambisjoner er utvilsomt høye, slik han konkluderte i en kronikk i VG i forbindelse med lanseringen:

"Vi skal være samstemte. Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelige at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene."

- Børge Brende vil så mye, men går seg vill i vakre formuleringer, mener imidlertid Tove Gravdal. I en kommentar i Morgenbladet sist fredag frykter hun at "Brendes høye ambisjoner på menneskerettighetsfeltet vil bli utvannet i den praktiske politikken" og konkluderer slik:

"Den allestedsnærværende Brende liker å briljere med alt han vet om verden, men er ganske dårlig til å fortelle norske velgere hvilken politikk han vil at Norge skal føre. I stortingsmeldingen om menneskerettigheter har han laget et vakkert politisk program med stor fallhøyde. Det spørs om dét er veien å gå for å ivareta norske interesser i en uhyre komplisert verden. En retorikk som stadig krasjlander i virkeligheten vil til syvende og sist føre til at ordene mister sin verdi."

Den norske spagaten

Det Gravdal kaller "en retorikk som stadig krasjlander i virkeligheten" er i stor grad dét Skei Grande og Borsch kalte en "spagat". Det dreier seg om avstand mellom ord og handling når det gjelder Norges vektlegging av menneskerettigheter veid opp mot andre hensyn. De viste til konkrete eksempler, som regjeringens håndtering av tidligere fredsprisvinner Dalai Lamas besøk i Norge i fjor. Etter at den norske Nobelkomiteen i 2010 tildelte Nobels Fredspris til Liu Xiaobo har Norge forhold til Kina vært anstrengt. Dette ble også tatt opp i 1. episode av NRKs dokumentarserie om Norge og stormaktene i går, der fokuset var på forholdet til Kina. Her kunne vi bl.a. høre utenriksminister Brende svare slik på spørsmål i Stortinget fra Audun Lysbakken (SV) i april om håndteringen av Dalai Lamas besøk i Norge:

"Det som gjør saken helt spesiell, er at Norge ikke har hatt noe som helst kontakt med Kina på nærmere fire år. Regjeringen jobber nå for å normalisere dette forholdet, og vi må være forberedt på at hvis vi møter Dalai Lama på myndighetsnivå, så vil den prosessen ta mye lengre tid."

Beslutningen om å ikke møte den tidligere fredsprisvinneren ble møtt med sterk kritikk, bl.a. fra Bård Vegar Solhjell (SV) som i en kronikk i Aftenposten reiste følgende spørsmål:

"Korleis vil det påverke arbeidet for menneskerettar i Kina og Tibet om andre følgjer Høgre sitt eksempel, og ikkje møter Dalai Lama?"

Schei Grande og Borsch kommenterte saken slik i sin kommentar til meldingen om menneskerettigheter:

"For oss liberalere var det en dyp skuffelse over hvordan Regjeringen sviktet prinsippet om å stå rakrygget opp for demokrati og menneskerettigheter i møte med et taust og avvisende Kina."

De viste også til det norske kongeparets besøk i Myanmar i fjor. Kongeparet hadde i forkant av besøket fått et åpent brev fra Den norske Burmakomité. De ønsket kongeparet hjertelig velkommen til Burma (Myanmar), men trolig hadde hverken kongeparet eller Burmakomiteen sett for seg at regimet skulle fjerne familier fra sine hjem og jevne bebyggelsen med jorden slik at båtturen skulle bli bedre for kongefamilien. Skei Grande og Borsch kommenterte dette slik:

"Kongen syntes det var leit, men hva hjelper det når hele turen så åpenbart satte norske næringsinteresser over grunnleggende menneskerettigheter?"

Regjeringen fikk mye kritikk i forbindelse med denne saken, men i et intervju med Bistandsaktuelt avviste Brende denne:

"Jeg vil klart avvise at vi nedprioriterer vårt arbeid med fred og forsoning og demokratifremme. Det er simpelthen galt. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det referatet som gis av hvordan Aung San Suu Kyi vurderer Norges innsats. Jeg fikk et annet bilde da jeg møtte henne. Norge skal være en pådriver også for landets videre reformprosess, og jeg ser ikke noe motsetningsforhold mellom å være en aktør i fredsprosessen og stimulere til norske næringslivsinvesteringer."

På generelt grunnlag etterlyste Skei Grande og Borsch uansett konkret politisk handling og viste til at:

"Norge har et særlig ansvar for å fremme menneskerettigheter og demokrati i land hvor norske selskaper har store interesser."

Næringslivet og menneskerettigheter

- Handlingsplanen er et godt fundament for at understøtte danske virksomheders indsats for at respektere menneskerettighederne, sa den danske nærings- og vekstminister Henrik Sass Larsen etter at han i mars i fjor la fram den danske handlingsplanen for gjennomføring av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP). UD har siden kunngjort at også Norge vil lage en slik nasjonal handlingsplan og i meldingen står det bl.a.:

"FNs veiledende prinsipper har på kort tid utviklet seg til å bli den rådende internasjonale standarden for næringsliv og menneskerettigheter, og er blitt innarbeidet i blant annet FNs næringslivsinitiativ Global Compact, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og flere ulike industristandarder. En rekke selskaper har også tatt prinsippene i bruk."

- Menneskerettighetsrådet vedtok uten konsensus sommeren 2014 å etablere en arbeidsgruppe for å utvikle et internasjonalt bindende instrument for menneskerettigheter og næringsliv, står det videre, men dette er mer omstridt og regjeringen redegjør slik for sitt syn på denne prosessen:

"Prosessen med å utvikle et slikt bindende instrument vil kunne undergrave enigheten om UNGP, som er et unikt globalt kompromiss mellom stater, det sivile samfunn og næringslivet. I likhet med andre vestlige land vil man fra norsk side derfor prioritere arbeidet med å styrke gjennomføringen av FNs veiledende prinsipper nasjonalt og internasjonalt."

- Kanskje Norge sin ynkelege haldning til dette kan ha å gjere med "våre viktigaste handelspartnarar" sin posisjon under avstemminga?, spurte Odd Tarberg i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) i går og la til:

"USA og EU var ikkje berre sterkt imot resolusjonen, dei trua også andre land med tap av utviklingshjelp og liknande dersom dei stemte for."

Regjeringen har tidligere også avvist at Norge har noen bindende forpliktelser knyttet til såkalt "ekstraterritorielt ansvar (ETOs)" for ivaretakelse av menneskerettigheter utenfor Norge grenser. Det skjedde etter kritikk fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) i forbindelse med Oljefondets investeringer. Rebekka Borsch (V) mente regjeringens holdning var "dobbeltmoralsk og uetisk". På et seminar i regi av FIAN og Norsk senter for menneskerettigheter i april i fjor karakteriserte professor ved senteret, Bård Anders Andreassen, ETOs som "lovverk under utvikling". Regjeringens melding om menneskerettigheter tyder imidlertid ikke på at regjeringen har endret syn i dette spørsmålet, til tross for at Brende i sin kronikk i VG forsikret at:

"Norge skal være blant dem som fører an i arbeidet for at FN skal sette menneskerettighetene først, i alle deler av sitt virke."

ForUM kommenterer nå meldingens omtale av næringsliv og menneskerettigheter slik:

"Slik det står nå er formuleringene i tråd med Regjeringens tilnærming på dette feltet, nemlig forventinger fremfor krav ovenfor næringslivet. Dette mener ForUM er uheldig og vi håper at handlingsplanen som ventes over jul har sterkere språk og stiller klare krav til næringslivet. Det er positivt at regjeringen legger opp til en samstemt og helhetlig tilnærming til UN Guiding principles, og at statlig eide selskaper er inkludert i stortingsmeldingen med vektlegging av eierskapsdialog. Dessverre er ikke Statens pensjonsfond utland omfattet av meldingen, og det vises til den årlige stortingsmeldingen om SPU. Dette er synd, men vi håper at handlingsplanen for UNGP også inkluderer krav til SPU."

Trolig er det nok i mange tilfeller enklere for regjeringen med et kritisk fokus på andres ansvar for brudd på menneskerettighetene.

I verdikonflikt med våre bistandspartnere?

I en kronikk i VG i forbindelse med lanseringen av meldingen pekte Brende på at "rettigheter er lite verdt hvis de ikke omsettes til handling og frihet for mennesker som forsøker å skape seg verdige liv" og konkluderte:

"Hovedutfordringen i dag er derfor å bidra til at stater faktisk overholder sin menneskerettighetsforpliktelser."

- Her vil regjeringen søke et bredt samarbeid med de mange organisasjonene og institusjonen i Norge som har innsikt i og jobber med disse problemstillingene, sa han. Han understreket også at "regjeringen vil fortsette å ta et sterkt internasjonalt lederskap for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere", som var en hovedprioritering også for den rødgrønne regjeringen.

Da han innledet på Norad-konferansen 2014, som dagen før melding ble lansert satte fokus på menneskerettigheter og demokrati, knyttet han regjeringens satsing på menneskerettighetene til norsk bistand og sa bl.a.:

"Våre bistandspartnere må vise at de er villige til å styre etter prinsippene om menneskerettigheter, demokrati og rettsprinsipper."

- Et økt fokus på verdikonflikt mellom nord og sør er neppe fruktbart nå, mente imidlertid Nikolai Hegertun, prosjektleder i Civita, og Terje Vigtel, tidligere diplomat og bistandsarbeider. I en kommentar før jul drøftet de ulike sider ved en slik tilnærming og konkluderte:

"Vi sitter (...) igjen med en følelse av at norsk bistand formes av det som er politisk lurt i Norge, men som ikke går i takt med utviklingen i mottakerland. Med et Afrika i sterk vekst, enorm pågang fra både arabiske og asiatiske friere, samt en økende afrikansk avsmak for den internasjonale straffedomstolen, som oppleves som en heksejakt på afrikanske ledere, igangsatt av kolonimakter i sin livs høst, er det viktig å jobbe langsiktig og smart med menneskerettighetene. En i overkant normativ tilnærming kan gjøre mer skade enn nytte."

Dessuten er det jo nå et åpent spørsmål om Norge og andre vestlige land kan legge press på land i Sør og Øst med særlig moralsk autoritet, etter at vesten etter manges mening sviktet menneskerettighetene i kampen mot terror.

Sivilisasjonssammenbrudd i kampen mot terror?

I desember kom rapporten fra Senatets etterretningskomité (USA) om CIAs bruk av brutale avhørsmetoder i kampen mot terror.

- CIA torturer? For den arabiske verden er det ingen overraskelse, skrev Rachel Shabi i en kommentar for Al Jazeera og avisa Klassekampen kommenterte det slik på lederplass:

"Et av de største sivilisasjonssammenbruddene etter andre verdenskrig er uten tvil den totale neglisjeringen av sivile og menneskelige rettigheter, og fullstendige tilsidesettelsen av folkeretten, som USA gjorde seg skyldig i i kjølvannet av krigene mot Afghanistan og Irak."

Erling Borgen mente flere enn USA må ta ansvar og kommenterte rapporten slik i Dagsavisen (nye meninger):

"Den amerikanske torturrapporten er sjokkerende lesning. Men CIAs og USAs krigsforbrytelser ville ikke vært mulig uten hjelp fra andre land. Den norske regjeringen er taus."

- I kampen mot terrorisme har forbudet mot tortur blitt satt til side i ulike deler av verden, konstateres det i regjeringens melding om menneskerettigheter. I lys av rapporten fra Senatets etterretningskomité slo utenriksminister Brende overfor Aftenposten fast at "ingenting kan rettferdiggjøre tortur", men Aftenposten konstaterte at han likevel "lar amerikanerne selv bestemme om mishandlingen skal få konsekvenser for de ansvarlige". Kanskje ville han kunne tatt opp brudd på menneskerettighetene med våre bistandspartnere med større tyngde om han hadde stilt tydeligere krav også til våre allierte?

I et innlegg i Dagsavisen viser Einar Rebni bl.a. til USAs og Vestens "Kamp mot terror" og advarer :

"Den største trusselen i global forstand er ikke Den Islamske staten, men den vestlige og amerikanske politiske dobbeltmoralismen."

Fra "spagat" til samstemt politikk for menneskerettigheter?

Menneskerettighetene fikk en sentral plass i den blåblå regjeringens politiske plattform og nå ligger regjeringens melding om menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken til behandling i Stortinget. Om resultatet vil bringe Norsk politikk ut av "spagaten" og over til samstemt politikk for menneskerettighetene i tråd med regjeringens ambisjoner gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Kommentarer fra sivilsamfunnet:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Virkeligheten kommer i veien, kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 02.01.15
    Mange applauderte, og det skulle bare mangle, siden Brende hadde noe å gi til alle og erklærte at «vi nå setter menneskerettigheter først i utenrikspolitikken». Det er, globalt sett, en radikal ambisjon. Problemet er at ambisjonen er full av indre motsetninger og støter på dilemmaer med bare dårlige alternativer. Og slike snublestener er bare overfladisk berørt i den hundre sider lange meldingen.
  • Sammenbrudd, lederkommentar i Klassekampen 16.12.14
    Et av de største sivilisasjonssammenbruddene etter andre verdenskrig er uten tvil den totale neglisjeringen av sivile og menneskelige rettigheter, og fullstendige tilsidesettelsen av folkeretten, som USA gjorde seg skyldig i i kjølvannet av krigene mot Afghanistan og Irak.
  • Den kvalmende tausheten, kommentar av Erling Borgen i Dagsavisen (nye meninger) 15.12.14
    Den amerikanske torturrapporten er sjokkerende lesning. Men CIAs og USAs krigsforbrytelser ville ikke vært mulig uten hjelp fra andre land. Den norske regjeringen er taus.
  • Hadde vi ikke betalt bestikkelser ville vi ikke fått kontraktene, NRK nyheter 14.12.14
    Odd Gleditsch jr. forteller NRK om korrupsjon, bestikkelser og dødsbrannen på Jotun-fabrikken i Sandefjord i 1976. Og vil man jobbe for Jotun i Saudi-Arabia må man finne seg i å følge lokale skikker, og ikke bry seg borti politikk og menneskerettigheter.
  • USAs verkebyller (menneskerettigheter/terror), lederkommentar i Adresseavisa 14.12.14
    Torturrapporten bør føre til et oppgjør med Bush-epoken i amerikansk politikk.
  • 7 spørsmål til UD om den amerikanske torturrapporten, Aftenposten 13.12.14
    - Ingenting kan rettferdiggjøre tortur, sier utenriksminister Børge Brende til Aftenposten. Men han lar amerikanerne selv bestemme om mishandlingen skal få konsekvenser for de ansvarlige.
  • Menneskerettigheter må øverst på dagsorden, kronikk av Børge Brende i VG 13.12.14
    Menneskerettighetene er under stadig større press. Regjeringen setter menneskerettigheter på dagsorden med en ny stortingsmelding, skriver utenriksminister Børge Brende i denne kronikken
  • I spagat om menneskerettigheter, kommentar av Trine Skei Grande og Rebekka Borsch i Aftenposten 13.12.14
    Denne uken har vi fått skinne med to av verdens fremste freds- og menneskerettighetsforkjempere. Men det holder ikke med festtaler - norsk menneskerettighetspolitikk må styrkes og bli mer konsekvent.
  • Norge trapper opp kampen for menneskerettigheter, Dagen (NTB) 13.12.14
    Kampen for menneskerettigheter skal heretter gjennomsyre norsk utenrikspolitikk. Utenriksminister Børge Brende (H) er bekymret for hvordan de universelle rettighetene etterleves internasjonalt.
  • Vil styrke det globale rettighetsarbeidet, Bistandsaktuelt 12.12.14
    - Det er et gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av menneskerettighetene i praksis, sier utenriksminister Børge Brende. I dag la han fram en ny stortingsmelding om menneskerettigheter.
  • Norad: Demokratibistand gir resultater, Vårt Land (NTB) 11.12.14
    Norsk bistand bidrar til å beskytte minoriteter, støtte frie medier og holde valg i en verden der demokrati og menneskerettigheter er under press, hevder Norad i sin siste resultatrapport.
  • Et skammens kapittel, kommentar av Tove Bjørgås i NRK ytring 11.12.14
    Hvorfor i all verden er ingen blitt stilt til ansvar for de kriminelle handlingene som ble begått i CIAs hemmelige fengsler?
  • Tror ikke på norsk innflytelse i Myanmar, NRK nyheter (NTB) 30.11.14
    Utenriksminister Børge Brende (H) vil ta opp menneskerettigheter, demokrati og fredsarbeid med den politiske ledelsen i Myanmar. Men en av landets fremste kvinnelige journalister har liten tro på at det vil ha noen effekt.
  • Ber kongen ta opp drap på journalist, Vårt Land 29.11.14
    Flyktningar i Norge har ei bøn til kong Harald: Ta opp brot på menneskerettar med Myanmars president.
  • Menneskerettar var ikkje på bordet, NRK nyheter 20.11.14
    Måndag lanserte Amnesty International ein rapport om brutale brot på menneskerettane i Dei sameinte arabiske emirata (UAE). Den norske utanriksministeren vitja landet sist helg, men menneskerettar stod ikkje på dagsordenen.

Søk:

Avansert søk

Regjeringens overordnede prioriteringer:


Denne meldingen beskriver arbeidet med menneskerettigheter i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk, som innebærer følgende overordnete prioriteringer:

a) Legge en helhetlig tilnærming til grunn i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet, med særlig innsats rettet mot tre prioriterte områder der den gjensidige sammenhengen mellom demokrati, rettsstat og menneskerettigheter understrekes:

1) Individets frihet og medbestemmelse – med vekt på rettigheter som er under særlig press, slik som ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet og tros- og livssynsfrihet, samt styrket innsats for menneskerettighetsforkjempere, uavhengige medier og retten til utdanning.

2) Rettsstat og rettssikkerhet – med vekt på retten til liv, utvikling av rettferdige og effektive rettssystemer, beskyttelse av privat eiendomsrett, bekjempelse av korrupsjon og ivaretakelse av personvernet.

3) Likeverd og like muligheter – med vekt på kvinners og barns rettigheter, retten til helse og mat, samt motarbeidelse av alle former for diskriminering, inkludert av tros- og livssynsminoriteter, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter.

b) Arbeide for fremme av menneskerettighetene i internasjonalt samarbeid på globalt, regionalt og bilateralt nivå, ved en samstemt politikk og systematisk bruk av ulike utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler, herunder følgende:

4) Integrere arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken, slik at innsatsen på de ulike områdene virker i samme retning og er gjensidig forsterkende.

5) Bidra aktivt i det internasjonale normative arbeidet for å beskytte og fremme menneskerettighetene, og videreutvikle Norges rolle som en gjenkjennelig, tydelig og sentral internasjonal bidragsyter på dette feltet.

6) Arbeide for et effektivt FN der menneskerettighetene gis prioritet på tvers av organisasjonen og tilgodeses en høyere andel av de samlede ressurser.

7) Arbeide for ytterligere å styrke det arbeidet som Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) gjør for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.

8) Utvikle et langsiktig og målrettet samarbeid med regionale organisasjoner utenfor Europa, som ledd i å styrke multilaterale beskyttelsesmekanismer.

9) Videreutvikle den metodiske tilnærmingen til bilateral innsats med utgangspunkt i landenes menneskerettighetsforpliktelser og i samsvar med vårt multilaterale arbeid.

10) Stille tydelige krav til mottakere av norsk bistand om vilje til fremgang innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling.

11) Involvere næringslivet i arbeidet med å sikre og respektere menneskerettighetene, særlig gjennom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

12) Videreutvikle utenrikstjenestens menneskerettighetskompetanse gjennom opplæring, kapasitetsbygging og utarbeidelse av relevante arbeidsverktøy, og legge til rette for samarbeid med relevante aktører, blant annet det sivile samfunn, akademia og næringslivet samt religiøse og kulturelle krefter.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.