Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Jobbskaping, egeninteresser og utviklingspolitikk

Alle er enige om at jobbskaping er viktig for utvikling, men det er lettere sagt enn gjort. Det viste også interpellasjonsdebatten på Stortinget 5. juni. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk imidlertid ikke klart svar fra utenriksminister Børge Brende (H) på om, og eventuelt hvordan, han vil løfte jobbskaping som ny prioritering i utviklingspolitikken. Brende mener legitimiteten til vårt økonomiske system står på spill, men hva med norske egeninteresser, f.eks. i Tanzania?
Torsdag 19. juni 2014
Linker oppdatert: Mandag 04. august 2014

- Norske bedrifter bidrar i betydelig grad til arbeidsplasser i utviklingsland, het det i den rødgrønne regjeringens rapport om samstemt politikk for utvikling 2013, som bl.a. viste til Statoils virksomhet:

"Statoil har omkring 400 ansatte i 10 lav- og mellominntektsland hvor de henter inn inntekter på ca. 45 mrd. kroner. Foruten de verdiene disse selskapene tilfører vertslandene og den skatt de betaler der, bidrar også de mange arbeidsplassene de står for til skatteinntekter og etterspørsel etter varer og tjenester fra de ansatte."

Denne uken kunne Dagens Næringsliv fortelle at Statoil har gjort nok et storfunn i Tanzania og at dette fattige landet i Afrika nå blir "et nytt kjerneområde" for det norske oljeselskapet. Om debatten i Tanzania rundt Statoils virksomhet kunne imidlertid Morgenbladet forrige fredag rapportere følgende:

"Statoil beskyldes for å stikke av med gevinsten fra storprosjektet som skulle gjøre Tanzania til en velstående gassprodusent."

Hva er viktigst for den norske regjeringen: Statoils og Norges egeninteresser eller hensynet til jobbskaping og fattigdomsreduksjon i Tanzania? Eller er det mulig å finne fram til en balansert vinn-vinn løsning i tråd med ambisjonen om en samstemt politikk for utvikling, som er nedfelt i den blåblå regjeringens politiske plattform

Da regjeringen sist høst ble etablert uten en egen utviklingsminister var KrF-leder Knut Arild Hareide urolig:

"Det at vi ikke får en utviklingsminister er den største skuffelsen med denne regjeringen. Hvis Børge Brende skal gjøre dette vil det lett bli rollekonflikter og interessekonflikter fordi han også skal ivareta norsk utenrikspolitikk og norske egeninterersser."

Interpellasjonsdebatten om jobbskaping i Stortinget tidligere denne måneden ga ikke noe klart svar på hvordan utenriksministeren og regjeringen vil håndtere slike interessekonflikter.

Vil utenriksministeren løfte jobbskaping som en ny prioritering?

- En samstemt utviklingspolitikk og fokus på å skape arbeidsplasser i fattige land er noe av det viktigste og mest effektive Norge kan bidra med for å bekjempe fattigdom, mente Kirkens Nødhjelp, da de i februar sendte sine innspill til statsbudsjettet for 2015 til politisk ledelse i Utenriksdepartementet. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tok saken videre gjennom en interpellasjon på Stortinget, der han stilte følgende spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H):

"Vil utenriksministeren løfte jobbskaping som en ny prioritering i samarbeidet med fattige land, og hvilke strategier vil regjeringa følge i dette arbeidet?"

Noe klart svar ga ikke Brende da saken ble drøftet i Stortinget 5. juni, men han takket Ropstad for "et viktig initiativ" og pekte på at det også ...

"... er i tråd med de prioriteringene som regjeringen legger til grunn i utformingen av en fremtidsrettet utviklingspolitikk – med vekt på «fremtidsrettet»."

Henvisningen til "fremtidsrettet" var på ingen måte tatt ut av luften. Ikke bare trengs det flere jobber, det må også være anstendige jobber som gir en lønn å leve av, f.eks. i tekstilindustrien som nylig har fått mye og kritisk fokus gjennom FIVHs samarbeid med Aftenposten om serien "Sweatshop - dødsbillig mote".

- Avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske system

- Verden vil trenge 600 millioner nye arbeidsplasser de neste 10 årene for å opprettholde en bærekraftig økonomisk vekst og sosial utjevning, mente Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i sin årlige rapport om global sysselsetting i 2012. "Jobber" var også tema i Verdensbankens årlige rapport om verdens utvikling 2013 (World Development Report 2013), som pekte på at:

"Jobber sørger for høyere inntekter og bedre fordeler når land vokser, men de er også drivere av utvikling."

Rapporten pekte på at "høy arbeidsledighet og unges forventninger om jobb er de mest umiddelbare utfordringene", men la også til:

"I mange utviklingsland, der jordbruk og selvstendig næringsvirksomhet er utbredt og sikkerhetsnettene i beste fall er beskjedne, kan arbeidsledigheten være lav. I disse landene er veksten sjelden arbeidsløs. De fleste fattige har lange arbeidsdager, men makter rett og slett ikke å få endene til å møtes. Brudd på grunnleggende rettigheter er ikke uvanlig. Derfor er ikke antall arbeidsplasser det eneste som teller: det trengs jobber med høy utviklingseffekt. Konfrontert med disse utfordringene stiller politikere vanskelige spørsmål. Bør land bygge sine utviklingsstrategier rundt vekst, eller bør de fokusere på jobber?"

Temaet sto da også på dagsorden for høy-nivåmøtet i FNs generalforsamling i mai, som drøftet "oppnåelse av fattigdomsbekjempelse gjennom full sysselsetting og anstendig arbeid til alle i post 2015-agendaen". Her konkluderte deltakerne at:

"Vekst-drevne kvalitetsjobber er nøkkelen til å redusere fattigdommen etter 2015."

Da utenriksminister Børge Brende tok opp temaet i sin første utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i mars understreket han alvoret ved å vise til legitimiteten til vårt økonomisk system:

"​​​​​En globalisering preget av økt handel og teknologiutvikling har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden. Men i mange land har forskjellene økt. Lønningene for deler av middelklassen har stått stille. En inkluderende vekst som skaper jobber og som kommer alle til gode er avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske system."

Hva kan og vil regjeringen gjøre?

I interpellasjonsdebatten på Stortinget fremhevet Kjell Ingolf Ropstad (KrF) særlig hvordan Norge kan bidra til jobbskaping gjennom tre politikkområder: 1) norsk bistand, 2) norsk næringslivspolitikk og 3) statens investeringspolitikk for oljefondet (SPU).  

- I regjeringserklæringen la vi vekt på at økt handel, næringsutvikling og investeringer er avgjørende for økonomisk vekst og varig fattigdomsreduksjon, sa Brende i sitt svar og la til at "statsbudsjettet regjeringen legger frem for 2015 vil ha en profil som speiler dette". Det mest konkrete han kunne legge fram var imidlertid begrenset til stortingsmeldingen om utdanning og utvikling:

"I meldingen til Stortinget om utdanning for utvikling vil regjeringen gå inn for at Norge løfter yrkesopplæring og høyere utdanning på den internasjonale utviklingsagendaen. Målsettingen er å bidra til at utviklingsland selv blir i stand til å møte behovet for kvalifisert arbeidskraft og sysselsetting." 

Meldingen ble lagt fram forrige fredag og ett av tre hovedmål var knyttet til nettopp dette:

  • bidra til at flest mulig barn og unge får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet, og bedrer forutsetningene for økonomisk vekst og utvikling i bred forstand.

- Brende vil satse på yrkesopplæring, kunne Bistandsaktuelt rapportere fra debatten og signalene fra Brende har fått ros fra Wenche Fone i Kirkens Nødhjelp:

"Med denne meldingen viser Brende at han evner å ta nye, nødvendige grep i utviklingsarbeidet. Å skape en sammenheng mellom utdanning og jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Denne nøkkelen lager nå Brende."

Bistandsaktuelt skriver også om Norfund, som i sin årsberetning for 2013 viser til at 314 000 mennesker er sysselsatt i de 630 selskapene der de har investeringer og i likhet med Ropstad fremhevet Brende Norfunds virksomhet:

"De jobber for lønnsomme investeringer som skal bekjempe fattigdom gjennom etablering av lønnsomme bedrifter og økonomisk vekst. I tillegg bidrar innsatsen til økte skatteinntekter og flere arbeidsplasser. Vi vil tilrettelegge for mer av denne type innsats innenfor utviklingspolitikken i årene fremover."

Men, når det gjelder statens investeringspolitikk for oljefondet (SPU) måtte Ropstad avfinne seg med at utenriksministeren, som skulle sørge for mer samstemt politikk for utvikling, fortsatt ikke vil svare på spørsmål som ligger utenfor hans konstitusjonelle ansvar: 

"Når det gjelder investeringsuniverset til Statens pensjonsfond utland, anbefaler jeg representanten å reise de spørsmålene til finansministeren, som er konstitusjonelt ansvarlig for det."

Statoil, skatt og utvikling

- Statoil betaler like mye i skatter og avgifter til Angola som hele det norske bistandsbudsjettet, om lag 30 milliarder kroner i 2013, påpekte Sylvi Graham (H) i debatten og konkluderte:

"Dette illustrerer betydningen av investeringer og arbeidsplasser."

Utenriksminister Brende pekte imidlertid på særlige utfordringer knyttet til jobbskaping i forbindelse med investeringer i ressursrike land:

"De har tiltrukket seg investeringer og fått økte eksportinntekter, men ringvirkningene i form av sysselsetting og bedriftsetableringer er begrenset. Forklaringen på dette er at tyngden ligger i kapitalintensive og ofte ressursbaserte virksomheter som gruvedrift og olje- og gass-utvinning."  

Kritikere blant sivilsamfunnsorganisasjoner og andre mener på sin side at Statoil i Angola smører eliten i et av Afrikas mest korrupte land. Dét var kanskje noe av bakgrunnen når Bård Vegar Solhjell (SV) i debatten understreket betydningen av "pengane (blir) verande der og brukte til det eller dei dei skal brukast til" og utdypet det slik:

"Det vil seie at dei skatteinntektene selskap skal leggje igjen der, skal bli verande og gå til investeringar, velferd og danne grunnlag for framtidig verdiskaping igjen. Difor er tiltak som land-for-land-rapportering, som representanten Følling òg nemnde her, utruleg viktig å følgje opp. Ikkje berre motverkar det korrupsjon, det dannar òg grunnlag for auka velferd, betre utdanningstilbod og offentleg finansiering av det som igjen skapar nye investeringar og arbeidsplassar."

- Skatteprosenten på norsk sokkel er 78%, påpekte Ropstad i sitt avsluttende innlegg og fikk avslutningsvis følge av utenriksministeren:

"Jeg vil benytte anledningen til å slutte meg til de observasjonene som representanten Ropstad gjorde helt på slutten, om at grunnrenten når det gjelder naturressurser, tilhører befolkningen i det landet hvor de naturressursene utvinnes. Som det ble sagt, har vi 78 pst. marginalskatt på olje- og gassektoren i Norge. Det er det mange som synes har vært høyt, men jeg har aldri sett at det har vært noen problemer med søknadene når det er nye blokker som legges ut, så det virker som vi har truffet rimelig godt der."

- Vi må lykkes med at Norge kan bidra til at andre deler av verden kan skape og dele, understreket Anniken Huitfeldt (A) i debatten. Statoil bidrar utvilsomt til å skape også i Afrika, men dele? I tilfellet Angola kan det synes som en korrupt elite er den sentrale utfordringen, mens hovedutfordringen i Tanzania i denne omgang dreier om norske egeninteresser?

Egeninteresser

- Målet for all norsk bistand er utvikling i våre samarbeidsland – ikke fremme av norske næringslivsinteresser, understreket Brende i debatten på Stortinget, men hva med andre politikkområder, som handels-, nærings- og investeringspolitikken? 

- Norsk utenrikstjeneste skal i større grad enn i dag være et instrument for å fremme norske næringsinteresser i utlandet, står det i regjeringens politiske plattform, som særlig fremhever handelspolitikken:

"Regjeringen vil arbeide for en friere handel og føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger Norges interesser."

I tråd med dette kunne nylig næringsminister Monica Mæland (H) i VG varsle en omlegging av norske næringslivssatsing under tittelen "Nå skal vi til Afrika". Hun skisserte tre satsingsområder for regjeringen:

  1. Å fremforhandle handels- og investeringsavtaler med afrikanske land.
  2. Å øke Innovasjon Norge sin tilstedeværelse i afrikanske land. (I dag har de kontorer bare i Sør-Afrika og Kenya.)
  3. Å inviterer næringslivet med på flere norske delegasjonsbesøk til Afrika.

Vil denne satsingen også bidra til vekst og nye jobber i utviklingsland? Ja, det synes å ligge implisitt i regjeringens syn, slik utenriksminister Børge Brende (H) ga uttrykk for i et innlegg i Aftenposten i mars:

"En friere verdenshandel er nødvendig for å skape vekst og nye jobber, vårt viktigste middel i kampen mot fattigdom."

Kanskje er det en vinn-vinn situasjon? Det mener hvertfall Ropstad det vil være om Statens pensjonsfond utland (SPU) vil øke investeringene i fremvoksende markeder:

"De kan både gi oss avkastning og bidra til flere jobber og bedre inntekter i fattige land."


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Satser på milliardsalg, Dagens Næringsliv 30.07.14
    Statoils strategiavdeling i London arbeider intenst med salg av store investeringsprosjekter. De planlagte transaksjonene vil øke «den finansielle fleksibiliteten for selskapet betydelig», heter det i en intern melding fra strategidirektør John Knight.

 


Søk:

Avansert søk

Sagt i interpellasjonsdebatten på Stortinget:


"Det er god politikk for både Norge og verdens fattige at mer av oljepengene investeres i bærekraftige bedrifter og fornybar energi i utviklingsland. Vi var derfor mange som var skuffet på tirsdag da regjeringspartiene stemte ned sin egen forpliktelse fra Sundvolden-erklæringen om å opprette et mandat under Statens pensjonsfond utland for å investere i fattige land."

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

"Det finnes få bekreftede tall for arbeidsløshet i Afrika, men vi vet at mindre enn 10 pst. av unge afrikanere mellom 15 og 24 år i dag har lønnet arbeid i formell sektor. Over halvparten av befolkningen i Afrika sør for Sahara er under 25 år, mot 43 pst. globalt. Når slike store ungdomskull en dag skal inn på arbeidsmarkedet, er det et stort potensial for økt vekst, men også en fare for stor sosial uro dersom det ikke finnes nok arbeidsplasser."

Utenriksminister
Børge Brende (H)

"Jeg har også spørsmål til utenriksministeren, ut fra et oppslag som var i VG tidligere denne uka, fra næringsministeren. Hun var tydelig på litt av det samme som utenriksministeren, nemlig at vi skal sikre mer av norsk næringsliv også i fattige land. Hvordan skal vi sikre at norsk støtte til næringsutvikling ikke fører til et slags bistandsfinansiert norsk næringsfremme, og hvordan unngår vi at den store skampletten skipseksportkampanjen skjer på nytt?"

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Når det gjelder spørsmålet om næringslivets rolle i bistandssammenheng, er målet for all norsk bistand utvikling i våre samarbeidsland – ikke fremme av norske næringslivsinteresser. Bistanden skal være fundert i mottakerlandenes behov, men så er det norsk næringsliv som bidrar veldig aktivt og på en positiv måte, ikke minst innenfor energiforsyning, gjødsel, olje og gass o.l. Det er en positiv side ved utviklingen. 250 000 arbeidsplasser har norsk næringsliv nå ansvaret for utenfor Norges grenser, og en økende andel av disse er i utviklingsland. Så det skapes jobber gjennom investeringer som norsk næringsliv foretar i utviklingsland.

Utenriksminister
Børge Brende (H)

"Arbeidslinja, utvikling, handel og andre normale økonomiske relasjoner forplanter seg og skaper til syvende og sist arbeidsplasser. Det bidrar til at flere løftes ut av fattigdom og legger grunnlag for stabilitet og utvikling. Lykkes man med å skape sysselsetting og en god fordelingspolitikk de neste tiårene, vil mulighetene som ligger i en voksende ung og arbeidsfør befolkning, mange steder utvikle seg – hvis man får gjort noe med disse problemene. Vekst og fordeling bør etter min mening gå hånd i hånd. Jeg ser fram til en konkretisering av dette arbeidet fra utenriksministeren og regjeringa."

Anniken Huitfeldt (A)

"Det er positivt at Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad tar opp dette vesentlige spørsmålet om å skape jobber i utviklingsland. Det er økonomisk vekst som er, og har vært, den viktigste faktoren for det store flertallet av mennesker som har arbeidet seg ut av fattigdom de siste femten årene."

Sylvi Graham (H)

"Økonomisk vekst er ikke en garanti for utvikling, bedre fordeling og bred fattigdomsreduksjon, men det er en forutsetning for det. Hvis det ikke er noe å fordele, blir det heller ingen fordeling. Uten at man klarer å legge til rette for varig og stabil økonomisk vekst i de fattige landene, vil man heller ikke kunne klare å skape rammeverket som kreves for å ta tak i de grunnleggende utfordringene som de fattige landene strever med. Jobber stabiliserer samfunnet."

Kristian Norheim (FrP)

"Senterpartiet vil motarbeide korrupsjon, diktatur og vanstyre gjennom målretta, fagleg bistand og styrking av sivilsamfunnet for på denne måten å bidra til at jobbskaping skjer i heimlandet. I denne samanhengen viser vi til omtalen av forslaget om land-for-land-rapportering i Prop 1 LS for 2013–2014, og eg vil understreke betydinga av større openheit om selskap sine pengestrømmar over landegrensene. Framlegget om land-for-land-rapportering er eit viktig tiltak for å vareta desse omsyna."

Jenny Følling (Sp)

"Arbeid, ja, men det er anstendig arbeid vi snakkar om her. Difor er det òg enormt viktig at ein god utviklingspolitikk må støtte organisasjonar som er med på å bidra til det. Fagforeiningar er grunnleggjande viktig i eitkvart samfunn for å sikre anstendig arbeid. Det er berre å ta ein titt tilbake på korleis arbeidslivet i Noreg såg ut før fagrørsla fekk tilstrekkeleg styrke til å gjere noko med det. Difor er det enormt viktig å sørgje for å gje støtte til breie, demokratiske, folkelege organisasjonar som representerer arbeidstakarane i utviklingsland."

Bård Vegar Solhjell (SV)

"Det er bred enighet om at privat sektor er en viktig motor for verdiskaping i utviklingsland. Ni av ti arbeidsplasser i utviklingsland er knyttet til privat sektor, og skal man lykkes i å skape de 600 millioner nye jobbene som ILO sier at vi må skape globalt innen 2020 for å opprettholde dagens sysselsettingsnivå, som heller ikke bør være noen sovepute, må det å skape et godt grunnlag for jobbskaping i utviklingsland være et viktig element i norsk utviklingspolitikk. Vi gjennomgår de virkemidlene som kan bidra til jobbskaping på en positiv måte. Jeg mener at utdanningssatsingen er et viktig element, men det er flere gode ideer og innspill her som vi skal ta med oss videre."

Utenriksminister
Børge Brende (H)

 

 

 

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.