Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Piketty, Scheel og skatterettferdighet

I utviklingsdebatten 2014 har "ulikhet" dominert problemforståelsen og "skatterettferdighet" løsningen. "Trickle Down" funker ikke og den økonomiske veksten har blitt skjevt fordelt under globaliseringens "kappløp mot bunnen". Thomas Piketty har kartlagt problemet, men har Scheel-utvalget funnet de løsningene som best for Norge - og verden? Her hjemme skjøt debatten om ulikhet og skatt fart da Piketty sist fredag besøkte Oslo.

Onsdag 17. desember 2014
Linker oppdatert: Mandag 05. januar 2015

- Thomas Piketty har gjort ulikhet til et brennhett tema i år, skrev Dagsavisen forrige uke. "Rockeøkonomen" kom til Oslo i forbindelse med at boka hans, "Kapitalen i det 21. århundret", ble utgitt på norsk og for å forelese om temaet i Universitetets aula i Oslo. Blant de mange som benyttet anledningen til å ta opp temaet ulikhet var Ap-leder Jonas Gahr Støre. I en kronikk i Aftenposten skrev han bl.a.:

"Piketty viser i sin bok at rikdom ikke drypper nedover, slik tilhengerne av reaganomics antok (og fortsetter å anta). Tvert imot hoper den seg opp hos et fåtall."

- Særlig går han løs på den såkalte Kuznets-kurva, som viser at ulikhetene først øker, men så reduseres, skrev avisa Klassekampen lederplass mandag og kommenterte det slik:

"Dette har vært en beleilig teori, for om den stemte, ville fordelingen løse seg av seg selv til slutt. Problemet er selvsagt at den ikke stemmer. Pikettys tall går mye lengre både fram og tilbake i tid, og viser en enorm økning i ulikheten de siste tiårene. Han minner også om at det ikke finnes noe naturlig i økonomisk utvikling. Den styres av oss."

- Piketty tok Norge med storm, konstaterte tankesmia Agenda, som sammen med Universitetet i Oslo og Norges forskningsråd arrangerte forelesningen med Piketty og påfølgende debatt i Oslo på fredag. Interessen for Piketty var stor, selv om ikke alle var enige i alt han sa og noen også var helt uenige, som finansmannen Björn Wahlroos. Til Dagens Næringsliv uttalte han bl.a.:

"Pikettys teorier er nonsens. Boken hans er som å lese ledelseslitteratur fra 1850-tallet, der kapitalisme og velstand er en føydal struktur som ikke forandres over tid."

Interessen for temaene Piketty tar opp har uansett vært sterkt økende de siste årene og månedene. I kampen mot fattigdom har det tradisjonelt vært slik at den politiske høyresiden har vært opptatt av vekst og venstresiden av fordeling. Nå er det bred politiske erkjennelse av at ulikhet i seg selv kan være et problem både for veksten og fattigdomsbekjempelsen, slik Verdens økonomiske forum satte fokus på i Davos i januar og OECD pekte på i en rapport i desember. Dagbladet har imidlertid pekt på en forskjell mellom Piketty og OECD:

"OECD har (...) i en fersk rapport konkludert med at økonomiske ulikheter er hemmende for økonomisk vekt, helt i tråd med Pikettys konklusjoner. Men i motsetning til Piketty, mener OECD at det er forskjellen mellom de fattigste og middelklassen som er det viktigste, og ikke om forskjellene mellom middelklassen og de aller rikeste."

Hva som bør gjøres med det, er at annet spørsmål. At skatterettferdighet er en del av svaret, slik Trade Justice Network (TJN), Publish What You Pay (PWYP) og Attac Norge lenge har jobbet for, er det nå bred enighet om. Med Piketty's bidrag til debatten har ulikhet og skatt for alvor blitt satt på dagsorden også i norske tankesmier, som den liberale tankesmia Civita, den nyetablerte tankesmia for sentrum-venstre, Agenda, og venstresidas Manifest, og i noen grad også Res Publica, som gjennom flere år har vært aktive i debatten rundt boka "Ulikhetens pris" og nylig lanserte boka "Prekariatet" på norsk.

Å finne en god balanse mellom samfunns evne og vilje til å skape og dele er politikkens kanskje viktigste oppgave i demokratiske samfunn og en sentral oppgave for utviklingspolitikken spesielt. Det er kanskje denne erkjennelsen, sammen med ny kunnskap, som ligger til grunn for det som nå kan synes å være en ny og fremvoksende konsensus i utviklingspolitikken på Stortinget, der en samlet utenriks- og forsvarskomite avga følgende merknad til utviklingsbudsjettet for 2015:

"Komiteen påpeker at investeringer og næringsutvikling også må følges av en videreføring av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser."

Fra vekst til fordeling og r>g

- Utviklingens tvillingmålsettinger er å akselerere økonomisk vekst og redusere fattigdom, skrev daværende president i VerdensbankenRobert S. McNamara, i forordet til den første utgaven bankens rapportserie, World Development Report, i 1978. Da FNs utviklingsprogram, UNDP, drøyt 10 år senere startet sin rapportserie, ville de flytte fokus fra økonomisk vekst til menneskelig utvikling. I sin 1992-rapport gjorde dette ved bl.a. å sette fokus på ulikhet. Deres beregninger antydet at hverken Kuznets kurve eller "trickle Down"-teorien hadde slått til slik tilhengerne hadde håpet:

"I 1960 var inntekten til de rikeste femtedelen (20%) av verdens befolkningen 30 ganger høyere enn for den fattigste femtedelen. I 1990 fikk den rikeste femtedelen 60 ganger mer. Og denne sammenligningen er basert på fordelingen mellom rike og fattige land. I tillegg til skjevfordelingen landene imellom får den rikeste femtedelen av menneskene i verden minst 150 ganger mer enn den fattigste femtedelen."

Når det likevel var vanskelig å få fokus på fordelingspolitikk har kritikere vist til sterke motkrefter og særlig den såkalte Washington-konsensus fremmet av de internasjonale finansinstitusjonene. En undersøkelse foretatt for UNICEF i 2011 viste at forskjellene hadde økt ytterligere siden 1992, slik Tore Linne Eriksen påpekte i rapporten "Fattigdom og ulikhet", utarbeidet for FN-Sambandet i 2012. Det er derfor ikke så underlig at enkelte snakket om et "paradigmeskifte" da daværende utviklingsminister Heikki Holmås (SV) i april i fjor la fram stortingsmeldingen "Dele for å skape" med følgende konstatering:

"Trickle-Down er nonsense"

Da meldingen ble behandlet i Stortinget viste en samlet utenriks- og forsvarskomite i sin innstilling til meldingen til at "verdens formidable økonomiske vekst de siste femti årene har vært skeivt fordelt", men Høyre og FrP ville ikke være med på flertallets utdypende merknad:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil påpeke at dette innebærer at økonomisk vekst alene ikke utrydder fattigdom. En aktiv fordelingspolitikk, globalt og ikke minst mellom ulike samfunnslag i de enkelte land, trengs for å bekjempe fattigdom og skape god utvikling globalt. Flertallet merker seg at sterk økonomisk vekst i flere land har ført til dramatisk økte økonomiske forskjeller."

Piketty har vist at ulikheten gjennom de siste 2-3 tiårene har vokst også i vestlige land og særlig pekt på at kapitalen vokser raskere enn økonomien for øvrig, illustrert med formelen r>g, det vil si at avkastningen (r) er høyere enn den økonomiske veksten (g). I sin kommentar i VG forklarer Hanne Skartveit dette slik:

"Piketty dokumenterer at arv betyr stadig mer for fordelingen av rikdommen i samfunnet. Det betyr at gamle penger betyr mer for forskjellene i samfunnet enn penger folk har skaffet seg ved eget hardt arbeid."

- På vei mot Downton Abbey?, spurte Marte Gerhardsen i Agenda i en kommentar i Aftenposten i april. I en kort video på Youtube forklarer Agenda nå hva r>g betyr og redegjør for hva nordmenn har svart på spørsmål om ulikhet. De fleste av oss tror ulikhetene i Norge er mindre enn de faktisk er og avstanden til hvordan vi skulle ønske den var er enda større.

Hva er problemet?

Mange, som moralfilosof Thomas Pogge, har lenge vært opptatt av global fattigdom som en av de største moralske utfordringer i moderne tid, men de siste årene har det i økende grad blitt satt fokus på andre utfordringer knyttet til ulikhet i seg selv. Allerede i mai publiserte den liberale tankesmia Civita et notat om boka til Piketty, nyanseringer og mulige løsninger. Der oppsummeres de to hovedproblemene Piketty ser, i forbindelse med store og voksende forskjeller, slik:

  1. Økende ulikhet som følge av at kapitalavkastningen er høyere enn inntektsveksten, innebærer at enkeltpersoners og gruppers rikdom oppstår som følge av tilfeldige og kanskje urettferdige prosesser. For eksempel vil arvinger, i generasjoner etter at noen har skapt pengene, nyte godt av sine forfedres innsats og ofre. Det underminerer de meritokratiske verdiene som demokratiske og kapitalistiske samfunn er bygget på.
  2. På lang sikt kan ulikhetene bidra til politisk uro og i verste fall kapitalismens sammenbrudd. Når kapitalen samles på få hender, uten at det har noen relasjon til kapitalistenes innsats eller samfunnsbidrag, vil systemet kunne oppleves som urettferdig og skape en motreaksjon.

I et lengre interview med den danske avisa Information, i forbindelse med Piketty's nylige besøk der, understreker Piketty også et institusjonelt problem. Han peker på at "det er nødvendig å forstå, at de systemer vi har for å håndtere og forstå velstand er skapt i en tid som ikke lenger finnes" og utdyper det slik: 

"Plutselig sier alle at vi må ha oversikt over ulikheten og skape åpenhet om globale kapitalstrømmer. Det internasjonale valutafondet sier det, OECD sier det og EU-kommisjonen sier det. Veien til dette målet er imidlertid svært lang, for de samme institusjonene har kommet svært langt med å skape en overordnet finansiell ugjennomsiktighet, som det vil være et stort arbeid å gjøre om på."

Mange har derfor fremmet krav om finansiell åpenhet, som Transparency International (TI) med rapporten "Åpenhet i selskapsrapporteringen", Publish What You Pay (PWYP) med arbeidet for åpenhetsloven: utvidet land-for-land-rapportering og Tax Justice Network (TJN) Norge med sin rapport om skjult eierskap. For i økende grad er det erkjent at i kampen mot fattigdom og økende ulikhet spiller skatt en sentral rolle.

- Skatt er nøkkelen til utvikling

- Afrika blir plyndret, sa FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, da han på vegne av Africa Progress Panel i fjor la fram Africa Progress Report 2013, som på E24 ble utdypet slik:

"Skatteunndragelser, internprising og avtaler inngått under bordet. Alt dette plyndrer Afrika for mer penger enn man mottar i bistand og utenlandske investeringer til sammen."

En rapport fra Redd Barna i sommer pekte på konsekvensene for utvikling og ble presentert slik av Redd Barnas Tove R. Wang i en kommentar i Dagsavisen i høst:

"I Redd Barna-rapporten Tackling Tax and Saving Lives argumenterer vi for at det globale skattessystemet må endres. Rapporten viser at internasjonale selskaper tømmer fattige land for ressurser og inntekter ved å ikke betale skatt. Uten disse pengene får ikke land mulighet til å gi flere barn skolegang og nødvendig medisinsk behandling for å overleve."

- Skatt er nøkkelen til utvikling, fastslo nestleder i OECDs skatteadministrasjon, Grace Perez-Navarro, på et seminar om skatteunngåelsesindustrien i regi av PWYP Norge i november. Perez-Navarro presenterte OECDs BEPS Action Plan og snakket om hvorfor det nå er mer fokus på å bekjempe multinasjonale selskapers skatteunngåelse enn noensinne. Dette var også Piketty opptatt av da han foreleste i Oslo i sist fredag.

- Det går feil vei

Aftenposten stilte Piketty følgende spørsmål:

"Boken din har satt økonomisk ulikhet på agendaen. Samtidig fortsetter forskjellene å øke i mange land, skatten på bedrifter er på vei ned og store internasjonale selskaper tilpasser seg slik at de nesten ikke betaler skatt. Går det ikke feil vei?"

Han svarte:

"Jo, og det som gjør dette til en stor utfordring er at internasjonalt samarbeid er løsningen. Norge kan ta seg av mange oppgaver alene, men når det kommer bekjempelse av skatteparadiser og å få til et mer gjennomsiktig skattesystem for multinasjonale selskaper, trengs mye større politiske enheter. Det er vanskelig, men jeg tror det er mulig."

Er Scheel-utvalget på rett vei?

- Utvalget skal vurdere om beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen, sto det bl.a. i mandatet til det offentlig oppnevnte Scheel-utvalget, som denne måneden la fram sin rapport, Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, for finansminister Siv Jensen (FrP). Utvalget foreslår bl.a. at selskapsskatten i Norge skal senkes fra 27% til 20%.

- Norge skal ikke lede an i en konkurranse om å ha lavest skatt, men trenger å senke skatten for å henge med, skrev Dagens Næringsliv på lederplass og i intervju med Morgenbladet ga utvalgsmedlem Peter Birch Sørensen følgende forsikring:

"Norge skal ikke gå fremst i den internasjonale skattekonkurransen."

I en kommentar i Dagbladet advarte likevel Ida Søraunet Wangberg og Lars Gunnesdal i Manifest mot nettopp det:

"Ingen vinner på at Norge blir med på skattekappløpet mot bunnen."

Og i et intervju med Aftenposten kom Piketty sist uke med den sammen advarselen:

"Jeg mener det vil være galt av Norge å være med på å øke farten på denne nedadgående spiralen med lavere og lavere selskapsskatt."

Det samme mente Dereje Alemayehu, leder for Global Alliance for Tax Justice, og den internasjonale lederen for Tax Justice Network (TJN), John Christensen, som sist uke deltok på et seminar på Stortinget i regi av Arbeiderpartiet og TJN Norge. I Afrika har de det samme problemet og Alemayehu sa bl.a.:

"Vi prøver å si at de afrikanske landene ikke skal konkurrere hverandre i hjel. Det som startet som fem års skattefrihet ved investeringer er nå i noen tilfeller blitt tjue års skattefrihet."

- Vi er helt tydelig i gang med et kappløp mot bunnen, sa Christensen, som også så positive tegn i land som Kina, India og Brasil. Om resultatet av den politiske behandlingen av Scheel-utvalgets rapport vil bidra til styrke eller svekke dette globale kappløpet mot bunnen gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Kommentarer til Scheel-utvalget fra sivilsamfunnet:

Medieklipp og -debatt:

  • Ulikhet og økonomisk vekst, kommentar av Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv 05.01.15
    OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig.
  • Skattejeger advarer mot lavere bedriftsskatt, Aftenposten 05.01.15
    Skattekonkurransen mellom land er bare én front i det Christensen kaller en «skattekrig». På en annen front kjemper de store revisjonsselskapene som gir internasjonale selskaper råd om finansiering og selskapsstruktur. Det skjer i et globalt landskap av nasjonale skatteregler, skatteparadiser, åpne skatteavtaler og hemmelige skatteavtaler.
  • Kurven som ikke slo til, kommentar av Arne Jon Isachsen i Aftenposten 04.01.15
    Det ville være fint om økonomisk vekst av seg selv fører til en utjevning av inntektsforskjeller. Men slik er det ikke.
  • Skatt og åpenhet, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 22.12.14
    EUs medlemsland skal i fremtiden utveksle opplysninger om skatteavtaler de gjør med storselskaper som Amazon, Starbucks, Amazon og Google. Det vil ikke hindre skattekonkurranse mellom medlemslandene, men den vil sørge for åpenhet.
  • Beskatning på avveier, kommentar av Morten Eriksen i Dagens Næringsliv 22.12.14
    De siste par årene har det skjedd mer i arbeidet for rettferdig beskatning enn i de siste 20 årene tilsammen. Verdens mektigste stater (G 20-landene) har innledet tidenes kamp mot flernasjonale selskaper som driver lønnsom virksomhet, men ikke betaler skatt av betydning. Scheel-utvalget har nylig lagt frem flere forslag for å motvirke uønsket overskuddsflytting til skatteparadiser.
  • Fordommene spiser tankene til frokost, kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 20.12.14
    Har du lært noe nytt om ulikhet i høst? Ikke? Fordommene våre styrer evnen til å ta inn ny informasjon.
  • Er det farlig at de rikeste blir rikere?, Dagbladet 15.12.14
    I motsetning til Piketty, mener OECD at det er forskjellen mellom de fattigste og middelklassen som er det viktigste, og ikke om forskjellene mellom middelklassen og de aller rikeste. - Tar OECD feil her? - Ja, her mener jeg OECD tar feil. Jeg tror heller ikke de har statistikk eller data til å bevise det de hevder.
  • Stjerneøkonomen, lederkommentar i VG 15.12.14
    I en liten og åpen økonomi som den norske, kan vi neppe gå foran med radikale skattegrep. Men Pikettys dokumentasjon og tanker bør likevel være interessante for oss.
  • Empiri, lederkommentar i Klassekampen 15.12.14
    Særlig går han løs på den såkalte Kuznets-kurva, som viser at ulikhetene først øker, men så reduseres. Dette har vært en beleilig teori, for om den stemte, ville fordelingen løse seg av seg selv til slutt. Problemet er selvsagt at den ikke stemmer. Pikettys tall går mye lengre både fram og tilbake i tid, og viser en enorm økning i ulikheten de siste tiårene. Han minner også om at det ikke finnes noe naturlig i økonomisk utvikling. Den styres av oss.
  • Veldig fornøyd vertinne, Aftenposten 13.11.14
    Venstresidens tenketank Agenda har strevd siden mai med å få «likhetsøkonom» Thomas Piketty til Norge. Igår kom han. Agenda-sjef Marte Gerhardsen er såre fornøyd.
  • Små forskjeller gir større økonomisk vekst, debatt av Jonas Gahr Støre i VG 13.12.14
    Hva betyr voksende ulikhet for et samfunn? Dette spørsmålet topper nå listen over hva økonomer og andre fagfolk stiller seg.
  • Den moralske kapitalisten, kommentar av Hanne Skartveit i VG 13.12.14
    I Piketty har vi en økonom som ser lenger enn tall og tabeller. Som snakker om rett og galt. En moralsk kapitalist, som bruker fornuften, og som tror på menneskenes frie vilje.
  • Piketty advarer Norge, Klassekampen 13.12.14
    Den franske økonomen, som i løpet av 2014 har fått stjernestatus langt utover akademiske miljøer, advarer mot det nye skatteforslaget til det regjeringsutnevnte Scheel-utvalget. De vil kutte selskapsskatten i Norge fra 27 til 20 prosent. – Jeg tror ikke det tar Norge i riktig retning.
  • Piketty angriper blåblå skattepolitikk, Dagsavisen 13.12.14
    Kjendisøkonomen Thomas Piketty mener den nordiske modellen er skjør. Han advarer norske politikere om at stadig reduksjon av skatter undergraver velferdsstaten og oppslutningen til den.
  • – Pikettys teorier er nonsens, Dagens Næringsliv 13.12.14
    Den finske finansmannen Björn Wahlroos mener Thomas Piketty sammenligner fersk statistikk med et verdensbilde fra 1800-tallet.
  • Én ting med Norge overrasker Piketty, E24 13.12.14
    Kjendisøkonomen Thomas Piketty advarte mot ekstreme ulikheter under Oslo-besøk.
  • – USA hadde opptil 90 prosent toppskatt. Det ødela ikke kapitalismen, ABC Nyheter 13.12.14
    – Økning i et lands formue er ikke noe problem. Problemene oppstår når formuene blir urimelig ulikt fordelt, slik det nå skjer, sa økonomen Thomas Piketty i Oslo.
  • Piketty og den norske modellen, kommentar av Stein Reegård i Dagbladet 13.12.14
    Norden atskiller seg fra mange andre land ved et relativt høyt skattenivå, sterk offentlig sektor og høy velferd. Dette har vært viktig for utjevningen.
  • Kritisk til kutt i selskapsskatten, Dagens Næringsliv 13.12.14
    Den verdenskjente økonomen Thomas Piketty mener det er for drastisk å kutte selskapsskatten til 20 prosent, slik Scheel-utvalget foreslår.
  • Thomas Piketty blant rentenistene, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 13.12.14
    Fenomenet Piketty har trolig mye å gjøre med at mannen har kommet med en lettfattelig forklaring på globaliseringens fordelings­paradoks: Mens ulikhetene mellom land reduseres, ser forskjellene innad i de rike landene ut til å bli større. Hans oppskrift for å gjøre noe med saken er også enkel. Skattlegg kapitalistene så det svir.
  • Økt skatt må til for å redusere ulikheter, NRK nyheter (NTB) 13.12.14
    Økt skatt for dem som tjener og har mest, må til for å bremse en raskt økende ulikhet i USA og andre vestlige land, mener den franske økonomen Thomas Piketty.
  • Maktskifte, lederkommentar i Klassekampen 13.12.14
    «Om underklassen (och medelklassen) visste vad Samhället är, och vad överklassen är», skrev August Strindberg for over hundre år siden.
    Og slik er det visst fremdeles. Klassekampen skrev i går om en undersøkelse tankesmia Agenda har gjennomført, som viser at folk flest tror de aller rikeste har en mye mindre del av samfunnets rikdommer enn det de faktisk har.
  • Derfor ble Piketty prateklassens kjæledegge, kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 13.12.14
    Økonomifagets største rockestjerne, Thomas Piketty, har besøkt menigheten i Annerledeslandet. Og vi har fått en debatt om skatt og ulikhet som er mer interessant enn på lenge.
  • Klasse-Norge: Forskjellene består i verdens likeste land, Aftenposten 13.12.14
    I Norge er utdannelse nøkkelen til bedre økonomi. Men rekrutteringen til høyskoler og universitet følger fortsatt de tradisjonelle klasseskillene.
  • Stjerneøkonom Thomas Piketty med advarsel til Norge, Aftenposten 13.12.14
    - Jeg mener det vil være galt av Norge å være med på å øke farten på denne nedadgående spiralen med lavere og lavere selskapsskatt.
  • Farlig vekst i norsk ulikhet, kronikk av Marte Gerhardsen i VG 12.12.14
    Økt ulikhet hemmer den økonomiske veksten, også i Norge. Dette er nå grundig dokumentert av OECD. Høyresiden anerkjenner ulikhet som problem, men har ingen løsninger.
  • Siv og Erna dropper Piketty, Dagens Næringsliv 12.12.14
    Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen tar seg ikke tid til å møte den franske forfatteren og økonomen Thomas Piketty, som i dag er på sitt første norgesbesøk.
  • Vil ha progressiv global formuesskatt, Dagbladet 12.12.14
    Professor Thomas Piketty holder foredrag i Oslo i dag om hvordan ulikheter kan bekjempes.
  • Piketty og ulikhetsdebatten, kronikk av Marius Doksheim i VG 12.12.14
    Selv om økonomen Thomas Piketty har bidratt til en viktig debatt, er det liten grunn til å se til hans bok for å finne løsninger. Når han vil konfiskere kapital gjennom skatt, tar han for lett på de problemene som vil oppstå når det ikke lenger spares, investeres og skapes.
  • Rikdom drypper ikke nedover, men hoper seg opp hos noen få, påviser Piketty, kronikk av Jonas Gahr Støre i Aftenposten 12.12.14
    Å utjevne raskt voksende forskjeller er nå en av verdens store politiske utfordringer.
  • Ulikhetene Piketty ikke ser, kronikk av Lars Peder Nordbakken i Bergens Tidende 12.12.14
    Thomas Piketty anbefaler en subsidiering av de mest usunne kildene til ulikhet. Forslagene hans vil gi en politikk som ikke løser problemene de er ment å løse.
  • Et av verdens likeste land, kommentar av Marte Gerhardsen i Dagsavisen 11.12.14
    Piketty har vist hvordan ulikheten verden over øker, og hvordan avkastningen på kapital over tid er langt høyere enn veksten i økonomien. I framtida er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe.
  • Mindre vekst, lederkommentar i Klassekampen 11.12.14
    En ny analyse fra OECD viser at den økonomiske veksten øker når man reduserer inntektsforskjellene. Rapporten konkluderer med at land som reduserer økonomiske forskjeller vokser raskere enn land med økende ulikhet.
  • Likere fordeling gir større vekst, Dagsavisen (NTB) 10.12.14
    Mindre økonomiske forskjeller gjør ikke bare samfunn mer rettferdige, men også rikere, slår en ny, oppsiktsvekkende rapport fra OECD fast.
  • Behagelig skatt for Donald&co, Aftenposten 10.12.14
    Walt Disney-konsernet driver avansert skatteplanlegging gjennom selskaper i Luxembourg.  Inntektene fra Donald, Mikke Mus og onkel Skrue i mange land blir sluset til Luxembourg og behagelig lav skatt der.
  • Ubegrunnet Scheel-frykt, kommentar av Marte Gerhardsen og Hannah Gitmark i Dagens Næringsliv 10.12.14
    Forrige uke kom det regjeringsoppnevnte utvalget ledet av SSB-sjef Hans Henrik Scheel med sin rapport, der det ønsker å vri beskatningen fra arbeid og bedrifter til eiendom og forbruk. Agenda har tidligere tatt til orde for et lignende skatteskifte. Det er også i tråd med internasjonale anbefalinger. 
  • Året da ulikhet ble en het potet, Dagsavisen 09.12.14
    Thomas Piketty har gjort ulikhet til et brennhett tema i år. Samtidig er omfattende forskning om hva som truer likhet i Norge, satt i gang ved Frischsenteret.
  • OECD: - Ulikheter større enn på flere tiår i flere land, Aftenposten (NTB) 09.12.14
    Gapet mellom fattige og rike i en rekke land er større nå enn på 30 år. Trenden har vært skadelig for den økonomiske veksten, sier OECD i en ny rapport.
  • – Vil føre til kapitalflukt, Dagens Næringsliv 08.12.14
    Seriegründer og mangemillionær Espen Fjogstad mener Hans Henrik Scheel har misforstått oppgaven med å skape økt investeringslyst i Norge. Fjogstad tror Scheel-utvalgets forslag vil føre til kapitalflukt.
  • Mot skattebunnen?, Morgenbladet 05.12.14
     Norge skal ikke gå fremst i den internasjonale skattekonkurransen, forsikrer Scheel-utvalgets Peter Birch Sørensen.
  • Lavere selskapsskatt, kommentar av Hans Henrik Scheel i Dagens Næringsliv  03.12.14
    Lavere selskapsskatt bør prioriteres foran lavere formuesskatt for å bidra til økte investeringer i Norge.
  • Skatt med Scheel, lederkommentar i Dagens Næringsliv  03.12.14
    Norge trenger en ny skattereform. Scheel-utvalget bekrefter at det nødvendig. Selskapsskatten er på vei ned i landene rundt oss. Det gjør det mer attraktivt å investere i andre land enn i Norge. Norge skal ikke lede an i en konkurranse om å ha lavest skatt, men trenger å senke skatten for å henge med.
  • Scheel mot sjela, kommentar av Tom Hetland i Stavanger Aftenblad 03.12.14
    Scheel-utvalet sitt utgangspunkt er at Norge er eit land i verda. Norsk næringsliv konkurrerer i ein internasjonal marknad, og det må skattepolitikken ta konsekvensen av. Når selskapsskatten er på veg ned i andre land, kan ikkje Norge bli ståande stille, sjølv om 27 prosent skatt isolert sett ikkje burde vera avskrekkande.
  • Utlandet presser norsk skattenivå, Aftenposten 02.12.14
     «Utvalget skal vurdere om beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen « står det i mandatet. Dette betyr blant annet at utvalget skal vurdere norsk bedriftsskatt i forhold til stadig lavere bedriftsskatt i utlandet. Utvalgets oppdrag var opprinnelig å foreslå endringer innenfor en ramme med uendret samlet skatt. Etter regjeringsskiftet fikk utvalget i tillegg i oppgave å utrede også forslag som gir lavere samlet skatt.
  • Statlig selskap sender norske bistandspenger til skatteparadis, Aftenposten 01.12.14
    - Mauritius har gjennom mange år blitt porten inn i det østlige og sørlige Afrika for investorer, sier Norfund.
  • – Telenor må etterforskes, Klassekampen 25.11.14
    Korrupsjonsjeger Eva Joly mener Telenor-toppene i Vimpelcoms styre må ha vært kjent med betalingene til det korrupsjonsmistenkte selskapet Takilant.
  • Kjemper mot «næringslivets Harry-handel», Aftenposten 23.11.14
     Selskapene legger ned store ressurser for å plassere kostnadene i land med høy skatt og inntektene i land med lav skatt. Da går veien ofte innom Luxembourg. Landet ligger som nummer to på hemmeligholdsindeksen til organisasjonen Tax Justice Network.
  • Tøffere tider for skattesnytere, Morgenbladet 21.11.14
    – Det internasjonale arbeidet for å bekjempe multinasjonale selskapers skatteunndragelse har fremgang på flere områder, forteller Sigrid Klæboe Jacobsen fra Tax Justice Network.
  • Advarte mot Vimpelcom-korrupsjon i 2010, Dagsavisen 21.11.14
    I 2010 fryktet KrF hvitvasking, korrupsjon og hemmelighold i Vimpelcom, og ville nekte selskapet å slå seg ned i skatteparadiset Bermuda. - Nå er forslaget igjen høyaktuelt, sier KrF-topp Hans Fredrik Grøvan.
  • - Telenor brøt egne korrupsjonsregler, Dagbladet (NTB) 20.11.14
    Telenors antikorrupsjonshåndbok advarer mot forretninger i skatteparadis med ukvalifiserte mellommenn. Likevel godkjente flere Telenor-topper at millioner havnet hos en 24-årig assistent i Gibraltar.
  • Modi: - Skatteterrorismen er farlig, Dagens Næringsliv 20.11.14
    Internasjonale storselskaper ligger i en langvarig kamp med indiske skattemyndigheter.
  • Internasjonal klappjakt på skattesnytere, Dagens Næringsliv  17.11.14
    Lederne i G20-landene vil danne en felles front for å bekjempe skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking.
  • Samarbeid om skatt, kommentar av Wolfgang Schäuble i Dagens Næringsliv  17.11.14
    Internasjonal skattesnyting er et økende problem i en digital økonomi.
  • Krever at G20 tetter skattehull, Dagens Næringsliv 15.11.14
    Australias statsminister vil at G20-toppmøtet han er vert for skal komme med en plan for å hindre at internasjonale selskaper unndrar skatt.
  • Oljefondet kutter skatten i Luxembourg, Aftenposten 15.11.14
    Avansert skatteakrobatikk er ikke bare forbeholdt selskapene Aftenposten har skrevet om de siste dagene. Noen av Oljefondets eiendomsinvesteringer er organisert gjennom et eierselskap i Luxembourg. Lav skatt "har hatt betydning".
  • Skatteprofessor om Luxleaks: Hemmelige avtaler vrir konkurransen, Aftenposten 14.11.14
    Lekkede dokumenter avslører hvordan norske selskaper driver skatteakrobatikk i Luxembourg. Avtaler i Luxembourg-lekkasjene kan være strid med prinisppene bak EUs indre marked, mener NHH-professor Guttorm Schjelderup.
  • Dyre eierlån fra Luxembourg krymper norsk skatt, Aftenposten 14.11.14
    De svenske eierne tar skyhøy rente for å låne ut penger fra Luxembourg til sine norske selskaper. Det reduserer skatten i Norge og sender inntektene til meget lav skattlegging i Luxembourg.
  • Norske tannleger i avansert skatteakrobatikk, Aftenposten 13.11.14
    Skreddersydde eierselskaper i Luxembourg åpner muligheter for å flytte inntekter fra høy skatt i Norge til meget lav skatt i Luxembourg. - Resultatet kan vise seg å være null skatt både i Norge og Luxembourg, mener Tax Justice Network–Norway.
  • Inngår internasjonal skattekrim-avtale, Dagens Næringsliv 30.10.14
    - Et stort og viktig skritt på veien mot å bekjempe skatteunndragelser, sier finansministeren.
  • Siv Jensen og kollegene bryter opp bankene i Sveits, Aftenposten 30.10.14
    Finansminister Siv Jensen er i Berlin for å undertegne en stor skatteavtale. Snart vil skattemyndighetene automatisk få alle opplysninger fra banker i 50 andre land.
  • Ran på høylys dag, kommentar av Tove Romsaas Wang i Dagsavisen (nye meninger) 11.10.14
    De neste ti månedene har Norge en unik mulighet til å gjøre noe med verdens groveste økonomiske forbrytelse.
  • Hedgefond sender skatteparadis inn i finanskrise, Dagens Næringsliv 02.10.14
    - Virkeligheten er at uten tilgang på midlene i disse kontoene vil ikke myndighetene i Republikken Nauru lenger kunne fungere, sa landets finansminister David Adeang i retten denne uken. Denne saken er ikke ulik det Argentina nylig gikk gjennom, da et hedgefond krevde inn gjeld Argentina misligholdt. Saken endte landets andre konkurs på 14 år.
  • Frykter forslag krever dyre tiltak, Dagens Næringsliv 26.09.14
    OECDs forslag om at store selskaper må oppgi detaljert informasjon for alle land kan komme til å koste mer enn det smaker, ifølge skatteadvokat Anders Heieren.
  • Et skritt frem, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 26.09.14
    Arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging går fremover. Det bør ikke minst næringslivet være glad for.
  • Vil Høyre og Frp hindre skatteflukt? kommentar av Mona Thowsen i Dagens Næringsliv 24.09.14
    Regjeringen trenger kun å tette tre hull for at loven mot korrupsjon og skatteflukt kan virke.
  • På tide å parkere fattigdom på museum, kommentar av Tove Romsaas Wang i Dagsavisen (nye meninger) 11.09.14
    Globalt er de aller fleste enige om at ulikhet må reduseres. Det internasjonale pengefondet (IMF) sier at å redusere ulikhet vil føre til mer vekst, mens World Economic Forum sier ulikhet utgjør en av de største sikkerhetsrisikoene i verden. Men hvilke tiltak som må til, er det uenighet om. I Redd Barna-rapporten Tackling Tax and Saving Lives argumenterer vi for at det globale skattessystemet må endres.
  • Skal hindre skatteflukt, Dagens Næringsliv )NTB) 10.09.14
    Regjeringen setter inn støtet for å hindre at store multinasjonale selskaper som Google flytter ­overskuddet bort fra beskatning i Norge.
  • Ber Siv Jensen stoppe skattegjemsel, Vårt Land 09.09.14
    KrF krever at selskaper må oppgi datterselskaper i skatteparadiser.
  • Skatteflukt, lederkommentar i VG 08.09.14
    Her vil bare internasjonalt arbeid gjennom for eksempel OECD og EU kunne begrense en stadig reduksjon av skattesatsene i de enkelte land. Norske myndigheter bør være en pådriver i det arbeidet. Multinasjonale selskaper nyter godt av infrastruktur og tjenester finansiert over skatteseddelen i det enkelte land, det er en forutsetning for deres omsetning. Det bør de være med å betale for.
  • Svarte formuer flykter fra Sveits, Aftenposten 03.09.14
    Den skjerpede skattejakten har bidratt til at anslagsvis 350 milliarder sveitsiske franc har strømmet ut av alpelandet i de siste fem årene og tilbake til kapitaleiernes egentlige hjemland, ifølge PwC-analytikerne. En stor del av disse pengene var trolig ikke beskattet tidligere.
  • Skattekampen, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv  02.08.14
    Å få multinasjonale selskaper til å betale skatt er lettere sagt enn gjort. Bedre innsyn kan være et første skritt.
  • Symptomet Transocean, kommentar av Beate Sjåfjell i Dagens Næringsliv 01.08.14
    Transocean-saken illustrerer nasjonale ­myndigheters kapitulasjon i møte med multinasjonale konsern­strukturer og kompliserte kontraktsforhold over landegrensene.
  • Ulikhet og skatt, debatt av Steinar Holden i Dagens Næringsliv 31.07.14
    I kjølvannet av Pikettys bok har det kommet en omfattende debatt om ulikhet, også i Norge. Alle ser ut til å være enige om at for mye ulikhet er uheldig, men der stopper enigheten. Mens noen konkluderer at ulikheten er for stor, og at vi må gjøre noe med det, uttaler andre at det ikke er noe mål i seg selv å redusere ulikhet.
  • Transocean-saken: Skatt i en ny verden, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 18.07.14
    Den store skattesaken mot selskapet Transocean forteller hvorfor det er blitt vanskeligere å skattelegge selskaper som opererer i mange land.
  • Hvor viktig er selskapsskatten? debatt av Kristoffer Aardal Hanssen i Dagens Næringsliv 04.07.14
    I en globalisert verden blir behovet for å tiltrekke seg utenlandsk kapital større. I den sammenheng har selskapsskatten vært et viktig virkemiddel, og Europakommisjonen har i mer enn 15 år arbeidet mot det de kaller et «race to the bottom», hvor land senker selskapsskatten for å opprettholde konkurransefortrinnet. De mest kjente tilfellene er Irland og Malta, hvor sistnevnte har en effektiv skatterate på fem prosent.
  • Nullskatt gir rått parti, kommentar av Guttorm Schjelderup i Dagens Næringsliv 02.07.14
    Starbucks, Amazon, Apple og andre flernasjonale selskaper betaler nesten ikke skatt. Det gir våre hjemlige konkurrenter en konkurranseulempe som er uholdbar.
  • Skatteflukt, lederkommentar i VG 29.06.14
    Etter hvert som globaliseringen har skutt fart, har de multinasjonale selskapene gjennom avanserte operasjoner flyttet overskuddet til land der skatten er svært lav eller null. Flere kilder hevder for eksempel at Google betaler om lag 2 prosent skatt.
  • Utviklingsland skades av store firmaer, Dagens Næringsliv (NTB) 26.06.14
    Utviklingsland blir stadig mer skadelidende av at globale selskaper utnytter skatteforskjeller og flytter profitten til land med lave skattenivåer, sier Det internasjonale pengefondet (IMF).
  • Skatt for utvikling, kommentar av Frøydis Olaussen i Bergens Tidende 12.06.14
    Skal handel få Afrika ut av fattigdom, trengst det systemer som hindrer skattesnusk fra internasjonale selskaper.
  • Piketty, vekst og skatt, debatt av Marius Doksheim i Morgenbladet 06.06.14
    I Pikettys modell betyr høyere vekst lavere forskjeller. Det betyr at politikk som reduserer den økonomiske veksten, er skadelig også for den ønskede reduksjonen i ulikhet.
  • Kapitalisme fører til ulikhet, debatt av Gunnar Kvåle i Dagens Næringsliv 10.05.14
    Med referanse til blant annet boken «Kapital i det 21. århundre» av økonomen Thomas Piketty skriver Kristin Clemet: «Ingen av økonomene som skriver om den økte ulikheten innad i land, tar til orde for å avskaffe kapitalismen» (DN 8. mai). Kanskje ikke, men Clemet underslår at det sentrale i Piketty’s budskap er at ulikhet er en karakteristisk egenskap og konsekvens av kapitalismen som bare kan dempes gjennom sterk statlig styring. For å utjevne ulikhetene foreslår Piketty en meget kraftig skattlegging på arv og høye inntekter. Uten slike reguleringer gir kapitalismen økende ulikhet: rike vil fortsatt bli rikere mens fattige forblir fattige.
  • Skattejakten, lederkommentar i Dagens Næringsliv 09.05.14
    Sveits sa tirsdag ja til å utveksle bankopplysninger om innskudd, utbytte og renteinntekter med 47 andre land. Det er stengetid for et av verdens mest veletablerte skatteparadiser. Sveitserne sa ja til å undertegne, etter at andre finansielle sentre som Singapore, Jersey og Cayman Island og De britiske jomfruøyene ble med på avtalen. Banker og andre finansielle selskaper må også offentliggjøre de egentlige eierne av truster og andre juridiske enheter som blir brukt for å unngå beskatning
  • Ulikheter, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 03.05.14
    Vi gleder oss over Thomas Pikettys nye bok og debatten den reiser. Samtidig er det grunn til å minne om at det ikke er mangel på kunnskap som gjør at ulikhetene øker, men de politiske styrkeforholdene Fra 1920-tallet var arbeiderbevegelsen og andre radikale krefter på offensiven, noe som gjorde det mulig å skattlegge kapitalen og forbedre de sosiale forholdene for arbeiderklassen. Når disse kreftene nå er svekket, og kapitalen stadig styrkes på bekostning av arbeid, blir det stadig vanskeligere å føre en politikk for større likheter.
  • Truer skatteparadiser, Dagens Næringsliv 22.04.14
    Storbritannias finansminister George Osborne vil innføre fengselsstraff for briter som unndrar skatt i utenlandske skatteparadiser.

Søk:

Avansert søk

Sagt i debatten om Piketty:


"Det har i økonomifaget lenge vært mulig å snakke om verdensutviklingen rent teoretisk, uten å sjekke hvordan utviklingen faktisk er. Det er nettopp derfor Thomas Pikettys bok har vakt så stor oppsikt."

Lederkommentar i Klassekampen 13.12.14

"I Piketty har vi en økonom som ser lenger enn tall og tabeller. Som snakker om rett og galt. En moralsk kapitalist, som bruker fornuften, og som tror på menneskenes frie vilje."

Hanne Skartveit i VG 13.12.14

"Fenomenet Piketty har trolig mye å gjøre med at mannen har kommet med en lettfattelig forklaring på globaliseringens fordelings­paradoks: Mens ulikhetene mellom land reduseres, ser forskjellene innad i de rike landene ut til å bli større. Hans oppskrift for å gjøre noe med saken er også enkel. Skattlegg kapitalistene så det svir."

Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 13.12.14

"Økonomifagets største rockestjerne, Thomas Piketty, har besøkt menigheten i Annerledeslandet. Og vi har fått en debatt om skatt og ulikhet som er mer interessant enn på lenge."

Trine Eilertsen i Aftenposten 13.12.14

"Piketty peker på at en viktig årsak til utviklingen er redusert skatt på arv, på formue og på høye inntekter, som har gjort det lettere å akkumulere store formuer. Han peker på at handelsliberalisering har bidratt til skattekonkurranse og at også hemmelighold har gjort det vanskeligere å skattelegge kapital. De økte forskjellene skyldes ikke bare økte kapitalinntekter, men også at lønnsforskjellene øker kraftig. 

Stein Reegård i Dagbladet 12.12.14

"Det siste året har debatten om ulikhet stått høyt på verdens agenda. En stor del av årsaken til det er boka Kapitalen i det 21. århundre, som denne uka kom på norsk. Her viser den franske økonomen Thomas Piketty hvordan ulikheten øker dramatisk, særlig i den rike delen av verden."

Marte Gerhardsen i VG 12.12.14

"Selv om økonomen Thomas Piketty har bidratt til en viktig debatt, er det liten grunn til å se til hans bok for å finne løsninger. Når han vil konfiskere kapital gjennom skatt, tar han for lett på de problemene som vil oppstå når det ikke lenger spares, investeres og skapes."

Marius Doksheim i VG 12.12.14

"Piketty viser hvordan arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller sto sentralt i hele etterkrigstiden, hvor samfunnskreftene i nesten alle demokratiske land med markedsøkonomi ikke bare aksepterte, men aktivt arbeidet for progressiv skattlegging og små økonomiske forskjeller. Rundt 1980 snudde denne utviklingen; eller riktigere, den ble snudd."

Jonas Gahr Støre i Aftenposten 12.12.14

"Det oppsiktsvekkende ved Pikettys bok er at han ikke begir seg ut på noen grundig analyse av de underliggende strukturelle årsakene til at fordelingen faktisk utvikler seg slik statistikken bærer bud om. Piketty innrømmer det langt på vei selv, og begrenser seg til å la statistikken tale sitt eget språk. Valget får imidlertid noen problematiske konsekvenser, som ikke er trivielle.

Lars Peder Nordbakken i Bergens Tidende 12.12.14

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.