Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Utviklingsbudsjettet og -politikken 2015

Etter en lang budsjetthøst er mange nå glade for at KrF og V berget "bistandsprosenten", at den varslede konsentrasjonen av bistanden ble dempet og at det var enighet om økte bevilgninger til bl.a. utdanning og FNs klimafond. For utviklingspolitikken på lengre sikt er det likevel trolig viktigere at KrF og V berget infostøtten og at vi i budsjettinnstillingen ser konturene av en fremvoksende og mulig ny utviklingspolitisk konsensus.

Torsdag 11. desember 2014

- Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, men verden ligger ikke fast, konstaterte utenriksminister Børge Brende (H) mot slutten av budsjettdebatten denne uka.
Foto: Stortinget / Morten Brakestad
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev tidligere miljø- og utviklingsminister, Erik Solheim (SV), i forbindelse med utredningen "Samstemt for utvikling?" i 2008. For den som fulgte Stortingets debatt om utviklingsbudsjettet denne uka kan det kanskje synes som om tiden har stått stille. Også denne høsten har det vært mye fokus på "bistandsprosenten" og fordeling av bistandsmilliarder i debatten om utviklingsbudsjettet for 2015, slik tittelen på Vårt Lands omtale av budsjettdebatten på Stortinget denne uka gjenspeiler: Avlyste blåblått bistandssjokk

I budsjettinnstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomite ser vi kanskje likevel konturene av en fremvoksende ny konsensus om en samstemt politikk for utvikling? I de "alminnelige merknadene" fra en samlet komité i budsjettinnstillingen kan vi bl.a. lese:

"Komiteen understreker viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer mer rettferdig fordeling. Arbeidsplassene som skapes må være gode, med trygge arbeidsforhold, rett til organisering og demokratisk deltagelse. Handelen som promoteres må være etisk ansvarlig, respektere menneskerettigheter og ivareta helse- og miljøhensyn. Samtidig må hvert land gis selvstendighet og handlingsrom til å bygge opp en nasjonal industri, og å ta vare på innenlandske markeder som sikrer en bærekraftig produksjonsutvikling for både primærnæringer og industri. Komiteen påpeker at investeringer og næringsutvikling også må følges av en videreføring av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser."

Det kan se ut som en salig blanding av kjepphester fra ulike partier, leses som en politisk gravitasjon mot sentrum (blåblått vs rødgrønt = gult?) eller forstås nettopp som at ny innsikt og erkjennelse på tvers av partigrenser er i ferd med å forme en fremvoksende ny konsensus om en samstemt politikk for utvikling. Dersom det følges opp av regjeringen kan det være et godt utgangspunkt for en "samstemt politikk for utvikling", slik dette er forklart i regjeringens egen "rapport om samstemt politikk for utvikling":

"Samstemt politikk for utvikling innebærer at politikk som primært er utformet for å ivareta et lands egne interesser, så langt det er mulig tilpasses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter. Dette omfatter også indirekte påvirkning av utviklingslands handlingsrom gjennom politikkens bidrag til globale fellesgoder som utviklingslandenes sosiale og økonomiske framgang avhenger av."

Infostøtten og samstemt politikk for utvikling

Til tross for at regjeringens rapport om samstemt politikk for utvikling som vanlig de siste årene ble lagt fram som en del av utenriksdepartementets budsjett for 2015, så ble den forbigått i stillhet også i årets budsjettdebatt. Selv om fordelingen av bistandsmilliardene sto i fokus var det likevel mange som pekte på betydningen av en bredere utviklingspolitisk tilnærming, slik f.eks. Høyres Trond Helleland gjorde i sitt hovedinnlegg:

"For å sikre utvikling i de fattigste landene må vi satse på utviklingssamarbeid, handelspolitikk, gode vilkår for investeringer og jobbskaping. Bistand alene er ikke nok. Bærekraftig økonomisk vekst er avgjørende for veien ut av fattigdom."

- Handel og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv er langt viktigere utviklingspolitiske tiltak enn bistand, understreket også Kristian Norheim (FrP, men det var bare én representant brukte betegnelsen "samstemt politikk for utvikling" i debatten. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fremhevet i sitt innlegg at regjeringens forslag til kutt i infostøtten hadde blii reversert, at organisasjonene skulle rådføres i arbeides med nye retningslinjer  og konkluderte slik:  

"Det lover godt for en bra løsning som sikrer et best mulig arbeid for en samstemt politikk for utvikling."

Også Trine Skei Grande (V) la vekt på infostøtten i sitt hovedinnlegg:

"Jeg skal innrømme at det var to kutt som jeg ble ordentlig irritert over, og jeg er skikkelig irritert på oss sjøl for at vi ikke klarte å rette opp én av dem. Støtta til frivillige organisasjoner gjennom RORG og infostøtta er en ganske viktig basis for Norge som en så pass stor bistandsnasjon. Det er en viktig basis for det folkelige engasjementet knyttet til utenrikspolitikk i en liten nasjon som Norge. Det er veldig viktig for å sørge for at også politikere får objektiv informasjon fra ulike hold, som gjør at vi har et helt annet bilde når vi reiser ut i verden enn det vi ville hatt hvis vi bare skulle forholde oss til offisielle kanaler. Folk-til-folk-samarbeidet og infostøttas viktige rolle for det hele er jeg sterkt forundret over at regjeringa ikke har skjønt viktigheten av, men jeg er veldig glad for at den gikk med på at vi fikk det tilbake."

Sivilsamfunnet - vaktbikkjer i utviklingspolitikken

- Et demokratisk samfunn trenger vaktbikkjer, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han i dag talte på Norad-konferansen 2014 om demokrati og menneskerettigheter. Behovet er påtrengende i fattige, så vel som rike land, ikke minst i utviklings-politikken. Brendes uttalelse i dag er i tråd med det en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i fjor sluttet seg til da de behandlet infostøtten i statsbudsjettet for 2014:

"Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer".

I en egen avis, Utviklingsaktuelt, viste RORG-samarbeidet i høst hvordan ulike organisasjoner bruker infostøtten til å sette kritisk fokus på temaer og problemstillinger knyttet til samstemt politikk for utvikling. Med en videreføring av infostøtten vil de nå få anledning til å fortsette med det også neste år. Det trengs, ikke minst i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling.

Til tross for at tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) roste Solheim for å ha "gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie" har det vært lettere sagt enn gjort å utvikle en "samstemt politikk for utvikling". Og det var nettopp for å få gjort mer at utenriksminister Børge Brende (H) fikk dette som sin særlige oppgave da den blåblå regjeringen ble etablert uten en egen utviklingsminister.

I hvilken grad og hvordan Stortingets merknader vil påvirke regjeringens arbeid med samstemt politikk for utvikling gjenstår å se. En første pekepinn på hvor det bærer vil vi få i morgen, da utenriksministeren legger fram sin varslede melding om menneskerettigheter. I året som kommer vil også få fokus på sentrale samstemtpolitiske utfordringer gjennom blant annet regjeringens varslede melding til Stortinget om globalisering og handel, den nasjonale handlingsplanen for næringsliv og menneskerettigheter, den årlige meldingen om oljefondet (SPU) og norsk energi- og klimapolitikk fram mot FNs klimatoppmøte neste år

Infostøtten vil bidra til at norske sivilsamfunnsorganisasjoner kan videreføre rollen som både vaktbikkjer og pådrivere og kanskje vil også Norge få en egen handlingsplan for samstemt politikk for utvikling, slik Danmark fikk i sommer?


Aktuelle lenker:

Kommentarer fra sivilsamfunnet:

Tidligere budsjettsaker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Reddet bistandsprosent – og stemmer mot den, Vårt Land 10.12.14
    KrF og Venstre får bistandsros alle. Men stemmer mot å sikre 1 BNI-prosent i årene som kommer.
  • Avlyser blåblått bistandssjokk, Vårt Land 10.12.14
    Høyre og Frps krymping av bistandsland er redusert til «forsiktig» omlegging.
  • - Bistand til gasskraft - nei takk!, Bistandsaktuelt 08.12.14
    Miljøorganisasjonene har fått det som de vil. Norfund får ikke investere i gasskraftprosjekter i utviklingsland. Men det kan bli lettere å få investeringer til vind- og solenergiprosjekter.
  • Bistandsseier for mellompartiene, Bistandsaktuelt 21.11.14
    En prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) skal brukes på bistand neste år, ifølge KrF. Den varslede landkonsentrasjonen skal ikke omfatte sivilt samfunn og humanitær hjelp. - I Digni jubler vi over at regjeringen snur på landkonsentrasjonspolitikken, sier generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik.

Søk:

Avansert søk

Utenriks- og forsvarskomiteens alminnelige merknader til UDs budsjett for 2015:


Komiteen viser til at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk forankret i folkeretten og bygget på forpliktende internasjonalt samarbeid. Det legges vekt på sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet, økonomisk utvikling og varig fattigdomsreduksjon. Respekt for demokrati og menneskerettigheter og et forpliktende samarbeid er sentrale premisser for norsk utenrikspolitikk. Regjeringen viderefører på dette grunnlaget hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Komiteen mener det er viktig at Norges linje er forutsigbar over tid uavhengig av skiftende regjeringer.

Komiteen understreker samtidig betydningen av at norsk utenrikspolitikk våger å gå foran og viser endringsvilje i møte med nye utfordringer der det er nødvendig.

Komiteen vil understreke betydningen av å kanalisere innsatsen til områder hvor Norge kan gjøre en forskjell. Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet videreføres og at Norge tar en lederrolle i arbeidet for å sikre alle rett til utdanning.

Komiteen er enig i at handel er av stor betydning for å skape varig utvikling. Inkluderende vekst som skaper jobber og gir mennesker mulighet til å finne veien ut av fattigdom er viktig og den må samspille med utvikling av gode institusjoner, fordelingsmekanismer og investeringer i grunnleggende velferdstjenester.

Komiteen understreker viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer mer rettferdig fordeling. Arbeidsplassene som skapes må være gode, med trygge arbeidsforhold, rett til organisering og demokratisk deltagelse. Handelen som promoteres må være etisk ansvarlig, respektere menneskerettigheter og ivareta helse- og miljøhensyn. Samtidig må hvert land gis selvstendighet og handlingsrom til å bygge opp en nasjonal industri, og å ta vare på innenlandske markeder som sikrer en bærekraftig produksjonsutvikling for både primærnæringer og industri. Komiteen påpeker at investeringer og næringsutvikling også må følges av en videreføring av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser.

Komiteen viser til at hovedlinjene i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk ligger fast, basert på deltakelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og i det øvrige Europa.

Komiteen viser til at regjeringen har utnevnt en egen statsråd for samordning av EØS-saker og oppnevnt et eget Europautvalg.

Hentet fra Innst. 7 S (2014–2015) 

Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.