Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utviklingsbudsjettet og ustemtpolitikken 2014

Stortingets debatt om utviklingsbudsjettet 2014 ble mer et oppgjør med fortidens synder enn debatt om utforming av samstemt politikk for utvikling for framtiden. Kanskje hadde vi hedret Nelson Mandela bedre ved å skue framover? Budsjettet forblir på 1% av vår bruttonasjonalinntekt, men NB!, fra og med 2014 heter det "utviklingsbudsjettet", ikke "bistandsbudsjettet"!
Torsdag 12. desember 2013
Linker oppdatert: Fredag 13. desember 2013

Foto av Brende: M.B. Haga/UD- Mer ustemt enn samstemt, mente Kirkens Nødhjelp etter at den rødgrønne regjeringen i 2011 la fram sin første årlige "Rapport om samstemt politikk for utvikling" til Stortinget. Budsjettdebatten denne uka kan tyde på at dette vil fortsette, til tross for at den blåblå regjeringen har lovet å "føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning."

Ingen av representantene i Stortingets utenriks- og forsvarskomité nevnte "samstemt politikk for utvikling" da utviklingsbudsjettet for 2014 ble drøftet og vedtatt i Stortinget på mandag. Satt på spissen kan debatten kanskje oppsummeres slik: Arbeiderpartiet mener  Norges interesser og verdier går hånd i hånd og at det derfor ikke lenger er behov for samstemt politikk for utvikling, mens Høyre og FrP mener behovet for samstemt politikk er ivaretatt ved at regjeringen nå setter fokus frihandel, investeringer og næringsliv.

En skulle kanskje trodd at alt fokuset på Norges rolle i kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika i forbindelse med Nelson Mandels død ville bidratt til litt dypere refleksjon omkring idealer og egeninteresser i dagens utenrikspolitikk? Dét er det imidlertid lite spor av i budsjettdebatten i Stortinget.

Samstemtpolitikk var imidlertid vanskelig også før, slik det kom fram da Afrika-kjenner Tore Linné Eriksen kommenterte spørsmålet om Norges støtte til kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika i NRK P2s Dagsnytt Atten forrige fredag. Han sa bl.a.:

"De flyktningleirene, som Norge ga en stor del av disse pengene til, ble bombet av bombefly med olje levert av norske rederier."

Det var fortidens synder, mer enn dagens utfordringer, som fikk et skarpt fokus i Stortingets budsjettdebatt - debatten forsetter i avisene i dag.

Nelson Mandela, Sør-Afrika og Norges rolle

Den sør-afrikanske frigjøringslederen Nelson Mandela, som døde forrige uke, har fått mye oppmerksomhet fra mange, også i budsjettdebatten i Stortinget. Den ferske komitélederen Anniken Huitfeldt (A) startet sitt åpningsinnlegg slik:

"- Dere, Norge, har en spesiell plass i våre hjerter. Dette sa Nelson Mandela den gangen han ble sluppet ut av fengselet. Han fortsatte: - Dere hjalp oss da andre land så en annen vei. Dette var hans ord om hvordan han så på Norges innsats mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Vi bidro med bistandspenger til frigjøringsbevegelsen. Dette ble sterkt kritisert, det er viktig å huske på det. Det var ikke alle som mente at det var riktig å blande seg inn, og var det egentlig så effektiv bistand, ble det spurt om. Men det er klart at det å støtte ANC var viktig i arbeidet mot raseskillepolitikken."

- Det er verdt å merke seg at Høgre – og naturlegvis Framstegspartiet – var kritiske motstandarar då det i Noreg kom eit forbod mot å frakte olje til Sør-Afrika, sa Bård Vegar Solhjell (SV) da det ble hans tur og bidro til det NTB kalte "Heftig Mandela-debatt på Stortinget".

Kristian Norheim (FrP) syntes det var "drøy kost" av Solhjell å trekke fram en "50 år gammel avisartikkel fra Hundeavisen i 1963". Han mente Solhjell burde "feie for egen dør", men gjorde også sitt syn klart:

"Jeg er den aller siste til å skulle forsvare det regimet vi så i Sør-Afrika. Det var et inhumant regime. Jeg blir kvalm ved tanken på at et sånt regime har eksistert. Det er også stikk i strid med den liberalistiske ideologien som Fremskrittspartiet er basert på. At noen har hatt tvilsomme og idiotiske oppfatninger om det fra mitt eget parti tidligere, må de selv svare for. Jeg tar avstand fra et forsvar av den type regimer."

Redaktør i Verdensmagasinet X, Maren Sæbø, har sett nærmere på dette i en kommentar om "Ordkrigen om Apartheid", men Norges rolle under Apartheid-tiden i Sør-Afrika har også fått mye oppmerksomhet i riksmedia. I en kommentar i Dagbladet på tirsdag avsluttet John Olav Egeland slik:

"Mer problematisk enn fordommene på den politiske ytterkanten, er likevel alliansen mellom rederne, Høyre og Ap. Norske tankredere drev en omfattende, meget profitabel - og etter hvert fordekt - virksomhet på Sør-Afrika. I 1986 - året før Stortinget vedtok boikott av Sør-Afrika - fraktet norske eller norskeide skip 51 av 83 oljelaster til apartheidstaten. Fram til vedtaket hadde Ap og Høyre blokkert forslag om å stanse oljeleveransene. De ville heller ikke gjøre noe med importen av sørafrikansk mangan til norske smelteverk. Omsorgen for norsk skipsfart og norske arbeidsplasser gikk foran. Nå benekter tidligere statsminister Kåre Willoch at hensynet til rederne hadde noen som helst betydning for at Norge stemte blankt i FN da boikottspørsmålet var oppe i 1983. Norge og Willoch gjør aldri feil, tar aldri feil. Sånn er det med den saken."

Og debatten fortsetter i dag.

- Sør-Afrika fikk sin frihet som en direkte konsekvens av den cubanske militærinnsatsen i Angola, skriver Vegard Bye i en kommentar i Dagsavisen i dag, mens Dagens Næringsliv lederplass tar opp spørsmålet om beklagelser på bred front:

"Før minneseremonien over Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela igår ba SVs Bård Vegar Solhjell Fremskrittspartiet beklage partigründer Anders Langes støtte til apartheidregimet i Sør-Afrika. Dette kan kanskje være på sin plass. I tillegg kan LO, NHO, Ap og Høyre beklage hykleriet i årene da man politisk støttet isolasjon og boikott av apartheidregimet, men kun så lenge det ikke gikk ut over norske arbeidsplasser i skipsfarten og smelteverksindustrien."

Men er ikke slike spørsmål like relevante i dag?

Idealer og egeninteresser hånd i hånd?

- Hensikten med regjeringens årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling er å belyse hvordan norsk politikk bidrar til å fremme eller hemme fattigdomsreduksjon i utviklingsland, sto det i den rødgrønne regjeringens "Rapport om samstemt politikk for utvikling 2012" til Stortinget. Likevel kan komiteleder Huitfeldts innlegg i budsjettdebatten denne uka leses som om hun mener det ikke finnes interessemotsetninger idag:

"Så dette skillet mellom realisme i utenrikspolitikken, hvor vi liksom skulle ta vare på Norges egeninteresser, og tro at idealisme står på den andre siden, det skillet er veldig gammelt. I dagens samfunn, i en globalisert verden, har vi stor egeninteresse av norsk engasjement i utenrikspolitikken."

FrPs Kristian Norheim treffer kanskje bedre når han mener at utenrikspolitikken snarere er "et kompromiss mellom våre verdier og interesser", men det var primært Venstres Trine Skei Grande som antydet at dette kan være forbundet med problemer:

"For Venstre er det viktig at man har en verdibasert utenrikspolitikk, der Norge står på menneskerettenes side og er en konsekvent forsvarer av dem. Derfor syns jeg det er fint når man har en utenriksminister som går ut til demonstrantene i Ukraina – også de som har blitt banket opp av sitt eget sikkerhetspoliti. Jeg liker det mye bedre enn å ha utenriksministre som hyller diktatorer, sjøl om norske oljeselskaper har viktige roller i de landene."

Det siste kan for eksempel være noe å ta med i debatten om Norges forhold til Angola, ikke minst i lys av at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité har avgitt følgende merknad til budsjettet:

"Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge spiller en tydelig rolle som pådriver for universelle menneskerettigheter og rettferdig fordeling i utviklingspolitikken."

Skei Grande var også den eneste representanten som nevnte "ulovlig kapitalflukt". Temaet er nær knyttet til skatteunndragelser, som CONCORD, nettverket av utviklingsorganisasjoner i Europa, fremhever som den viktigste utfordringen for EUs arbeid med samstemt politikk for utvikling. Den danske lederen av CONCORDs arbeidsgruppe for samstemt politikk for utvikling, Laust Leth Gregersen, kommenterte dette slik i forbindelse med lanseringen av deres rapport "Spotlight on Policy Coherence for Development 2013" i høst:

"Europa kan ikke fortsette å gi bistand med den ene hånden og ta tilbake med den andre, og skattepolitikk er et klassisk eksempel på hvordan dette gjøres."

"Utviklingsbudsjettet", ikke "bistandsbudsjettet"

Utenriks- og forsvarskomiteen behandlet naturlig nok 2014-budsjettene for både utenriks- og forsvarsdepartementet, men bare et lite fåtall av komiteens medlemmer så ut til å ha fått med seg at den største delen av UDs budsjett nå heter "utviklingsbudsjettet", ikke "bistandsbudsjettet". Dette er en naturlig utvikling i lys av de senere årenes utviklingsdebatt og denne begrepsendringen ble innført og konsekvent benyttet av den rødgrønne regjeringen i deres budsjettforslag for 2014. UDs budsjett, under det som kalles "Programområde 03 Internasjonal bistand" (som med fordel burde vært kalt "internasjonalt utviklingssamarbeid"), innledes nå slik:

"For 2014 foreslår regjeringen å bevilge 31 522 mill. kroner til internasjonalt utviklingssamarbeid. Dette er en økning på 1314 mill. kroner fra saldert budsjett 2013. Med forslaget for 2014 vil utviklingsbudsjettet utgjøre 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2014."

I budsjettet for 2013 het det "bistandsbudsjettet".

I budsjettdebatten i Stortinget var det imidlertid bare utenriksminister Børge Brende (H) og Svein Roald Hansen (A) som tok den nye betegnelsen i bruk, mens "bistandsbudsjettet" fortsatt var dominerende.

"Politisk teater" om 1-prosenten?

Mange av stortingsrepresentantene, både nye og gamle, var i sine innlegg likevel innom spørsmål primært knyttet til bistandens kvantitet og/eller kvalitet. Den blåblå regjeringens forslag om budsjettkutt ble allerede tidlig i budsjettbehandlingen avvist av KrF og Venstre, men komiteleder Huitfeldt var ikke fornøyd. Hun ville i stortingets spørretime i slutten av november vite om utenriksministeren støttet målet om 1%. Noe klart svar fikk hun ikke og budsjettdebatten i Stortinget kalte hun det "politisk teater" og utdypet det slik:

"Kanskje synes Venstre og Kristelig Folkeparti at det er greit – jeg vet ikke – at regjeringa foreslår kutt de neste årene, så kan de få æren for å opprettholde énprosentmålet. Så kan de telle innflytelse i milliarder, få æren for å flytte på noen ekstra milliarder som alle vet vil komme på plass, for det er flertall i denne sal for målet om 1 pst. til bistand. Men det er jo ikke noe annet enn politisk teater, og ikke minst svekker det Norges rolle når vi i internasjonale sammenhenger skal argumentere for at andre land skal øke sine bistandsbudsjetter."

- I stedet burde vi gjøre som svenskene, få tverrpolitisk enighet om énprosentmålet, mente Huitfeldt. Knut Arild Hareide (KrF) tok sterk avstand fra at forhandlingene med regjeringspartiene dreide seg om politisk teater og sendte ballen i retur:

"Det som eventuelt må ha vore eit politisk teater, var det som skjedde før valet, da Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sa at det ville bli ei rasering av norsk politikk innan utviklingssamarbeid. Det står i dag fram som det reine teater når me ser resultatet."

En rekke saker og temaer knyttet til utviklingspolitikken og -budsjettet ble selvsagt også nevnt i debatten, som handel og investeringer, demokrati og menneskerettigheter, markedsøkonomi og næringsliv, mat, utdanning, GAVI, korrupsjon, at utgifter til flyktninger i Norge dekkes over utviklingsbudsjettet og sist, men ikke minst, Nelson Mandela og Norges og norske partiers rolle i kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Det siste bidro, som nevnt ovenfor, kanskje til at dagens utfordringer knyttet til samstemt politikk for utvikling kom i skyggen av fortidens synder?

Bred konsensus om utenrikspolitikken? 

- Jeg er enig med representanten Hareide om at dette har vært en god debatt, spesielt når den har dreid seg om budsjettet og dagens utenrikspolitiske utfordringer, sa utenriksminister Brende i sitt avsluttende innlegg. Debatten om UDs budsjett for 2014 viste at regjeringsskiftet i høst ikke hadde endret ved den brede enigheten om hovedlinjene i utenrikspolitikken og SVs Bård Vegar Solhjell innledet sitt hovedinnlegg i budsjettdebatten med å forklare noe av grunnen til at det ble slik:

"Den litt slakke tonen – kan ein vel kanskje kalle det – så langt i debatten, kan kanskje skuldast at det budsjettet vi no vedtek, vel er det budsjettet i nyare tid, vil kanskje nokre seie, der det har vore minst forskjellar mellom det som vert vedteke, og alternativet her i salen, noko som jo skuldast regjeringsskiftet. Borte er dei ganske massive kutta i utviklingspolitikken, som Framstegspartiet hadde i opposisjon. Borte er òg dei relativt kraftige kutta frå Høgre, men borte er òg dei store påplussingane som vart varsla på forsvarssida. Så har Kristeleg Folkeparti og Venstre forhandla kutta opp til det nivået som den raud-grøne regjeringa hadde."

Det kan være gode argumenter for at det er viktig for Norge med bred konsensus om hovedlinjene i utenrikspolitikken, slik det ble argumentert for da Aftenposten og NUPI inviterte til valgdebatt om utenrikspolitikk i august. Daværende leder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H), kommenterte dette blant annet slik:

"Den brede politiske konsensusen om utenrikspolitikk har tjent oss godt og gitt oss et overskudd til å drive engasjementspolitikk."

Om denne engasjementspolitikken skal resultere i god og samstemt politikk for utvikling kan det være at våre politikere også bør våge seg ut av den brede konsensusen som preger utenrikspolitikken generelt. I så måte hadde de kanskje hedret Nelson Mandelas minne bedre ved å skue framover i stedet for bakover?

- Den litt slakke tonen, som Solhjell sa det under året budsjettdebatt, vil kanskje ta seg opp neste år, når det blåblå regjeringen vil legge fram sitt første helt egenproduserte budsjett? Uansett vil det nok by seg mange anledninger også før det, for eksempel om Stortinget takker ja til regjeringens tilbud om en årlig utviklingspolitisk redegjørelse.


Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • I ond tro, kommentar av Lars Gule i Dagsavisen (nye meninger) 13.12.13
    Tankeløshetens ondskap forsvant ikke med apartheid i Sør-Afrika. Og troen på egen anstendighet gjør fortsatt blind.
  • Bård Larsen, debatt av Sigve Indregaard i Morgenbladet 13.12.13
    I en Facebook-diskusjon om Vetle Lid Larssens bok 1001 natt. Den ukjente historien om to norske slaver i Afrika skrev Bård Larsen, historiker i tankesmien Civita, at kunnskapsmangelen om europeiske slaver i Afrika henger sammen med historiefagets venstrehelning.
  • En bit av Mandela, debatt av Dave Watson i Bergens Tidende 13.12.13
    Istedenfor å høre på de hyklerske, bedøvende talene til verdens statsledere om Nelson Mandelas betydning, burde vi reflektere om hvilke krefter som blir brukt for å eliminere og uskadeliggjøre alle verdens «Madibas».
  • Slapp norsk boikott, kommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 13.12.13
    I all hyllinga av Nelson Mandela kan ein få inntrykk av at Noreg var svært så aktive i anti-apartheid-politikken i 1970- og 80-åra.
  • Mandelas portvoktere, kommentar av Bård Larsen i Minerva 12.12.13
    Da nyheten om Nelson Mandelas død ble kjent, gikk det ikke mange minuttene før twitter og facebook flommet over med påstander om konservative og liberale krokodilletårer.
  • Beklagelser, lederkommentar i Dagens Næringsliv 12.12.13
    Før minneseremonien over Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela igår ba SVs Bård Vegar Solhjell Fremskrittspartiet beklage partigründer Anders Langes støtte til apartheidregimet i Sør-Afrika. Dette kan kanskje være på sin plass. I tillegg kan LO, NHO, Ap og Høyre beklage hykleriet i årene da man politisk støttet isolasjon og boikott av apartheidregimet, men kun så lenge det ikke gikk ut over norske arbeidsplasser i skipsfarten og smelteverksindustrien.
  • Afrikas Stalingrad, kommentar av Vegard Bye i Dagsavisen (nye meninger) 12.12.13
    Nelson Mandela: Sør-Afrika fikk sin frihet som en direkte konsekvens av den cubanske militærinnsatsen i Angola.
  • En storslått løgn, kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 10.12.13
    Nelson Mandela blir nå forsøkt redusert til en ufarlig Reserve-Jesus. Vi skal glemme at frigjøringskampen var forutsetningen for forsoningen.
  • Kåre Willoch, Arbeiderpartiet og oljen til Sør-Afrikas krigsmaskin, kronikk av Tore Linne Eriksen i Klassekampen 10.12.13
    Kåre Willoch prøver å bruke svarte sørafrikaneres veldferd som alibi for opprettholdelsen av oljeeksporten til apartheidregimet. Selv ønsket frihetskjemperne boikott.
  • Heftig Mandela-debatt på Stortinget, ABC Nyheter (NTB) 10.12.13
    SVs Bård Vegar Solhjell mener Fremskrittspartiet bør beklage støtten til apartheidregimet i Sør-Afrika som kom fra sentrale skikkelser i partiet.
  • Utenriksministeren lover ikke én prosent i bistand, Vårt Land 20.11.13
    Utenriksminister Børge Brende (H) lover kun et «høyt nivå» på norsk bistand. Opposisjonen krever mer.
  • Slik blir det nye 2014-budsjettet, Aftenposten 15.11.13
    Aftenposten har fått bekreftet at sentrum får en viktig seier ved at kuttet i bistandsbudsjettet strykes, slik at det fortsatt skal settes av én prosent av bruttonasjonalproduktet til bistand.
  • - Budsjettet strider med regjeringserklæringen, E24 (NTB) 09.11.13
    Anniken Huitfeldt (Ap) er skuffet over regjeringens kutt til «de som trenger det mest».
  • Mer realisme kan gi mindre makt, kommentar av Anniken Huitfeldt i Dagbladet 31.10.13
    Vi sier ofte at norsk utenrikspolitikk ligger fast, men det bør den ikke. I en verden som endrer seg må vi ofte endre politikk, men vi må også være forutsigbare og stå fast ved våre verdier.

 


Søk:

Avansert søk

Utdrag fra komiteens alminnelige merknader (enstemmige) til utviklingsbudsjettet for 2014:


Komiteen viser til at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd, konsentrert om områder der Norge har en forutsetning for å gjøre en forskjell. Komiteen støtter en slik linje.

Komiteen viser til betydningen av at Norge under skiftende regjeringer viderefører hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Komiteen ser det som prioriterte oppgaver for norsk utenrikspolitikk å ivareta norske interesser, fremme globale fellesinteresser knyttet til folkeretten, demokrati og menneskerettigheter, fred og sikkerhet, handel, miljø og klima samt videreutvikle Norges rolle som pådriver for en resultatorientert og samstemt utviklingspolitikk som effektivt bekjemper fattigdom.

Komiteen vil styrke internasjonal frihandel basert på en åpen markedsøkonomi og arbeide for at frihandelsavtaler ivaretar norske interesser, miljøhensyn, arbeidstakerrettigheter og gir de minst utviklede landene bedre mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom.

___

Også i 2013 har den økonomiske krisen i store deler av verden satt sitt preg på internasjonal politikk. Komiteen ser med bekymring på den økonomiske krisens konsekvenser. Krisen rammer land både i Europa og andre deler av verden hardt, og det får også konsekvenser for Norge. Størstedelen av vår eksport går til land i EU, og det rammer norsk industri at etterspørselen fra disse landene synker. Enkelte land i Sør-Europa preges av sosial uro, høy arbeidsledighet og politisk usikkerhet.

Norge er et land med åpen økonomi og er tjent med et internasjonalt system bygget på forutsigbarhet, fri, rettferdig og åpen handel, en internasjonal rettsorden og respekt for demokrati og menneskerettigheter. Komiteen understreker at et klimarobust landbruk er avgjørende for økt matproduksjon i en verden med mer ekstremvær og et endret klima. Norge skal være en engasjert samarbeidspartner og deltaker på internasjonale arenaer av betydning. Komiteen mener at Norge fortsatt skal være en betydelig aktør og bidragsyter for å skape varig utvikling og vekst i fattige deler av verden. Dette kan kun oppnås gjennom å benytte et bredt spekter av virkemidler.

Komiteen vil understreke betydningen av at menneskerettigheter og demokrati vektlegges i utviklingspolitikken. Komiteen vil understreke at innsatsen i Afrika fortsatt skal være høy innen matsikkerhet og bærekraftig utvikling, demokrati, menneskerettigheter, godt styresett, likestilling og kvinner, samt barns rettigheter og offentlige velferdstjenester, herunder utdanning og helse. I Latin-Amerika bør fortsatt bilaterale og regionale tiltak settes inn for å styrke vern av menneskerettigheter og godt styresett, med særlig fokus på urfolks rettigheter, samt til bedre forvaltning av naturressursene.

Komiteen legger til grunn at FNs tusenårsmål fortsatt skal være en ledetråd i Norges politikk for utvikling og viser til at Norge har tatt et spesielt ansvar for tusenårsmål nr. 4 og 5 om å redusere barnedødelighet, mødredødelighet og bedring av gravide og fødende kvinners helse.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge spiller en tydelig rolle som pådriver for universelle menneskerettigheter og rettferdig fordeling i utviklingspolitikken.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.