Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Taktskifte for samstemt politikk for utvikling?

I utenrikspolitikken vil utenriksminister Børge Brende (H) ha et taktskifte i arbeidet for frihandel og norske næringsinteresser og i utviklingspolitikken vil han ha fokus på menneskerettigheter, demokrati og kamp mot fattigdom. Norsk sivilsamfunn spør: Hvordan vil han få til begge deler - samtidig? Det var jo samstemt politikk for utvikling som skulle være Brendes prosjekt.
Mandag 20. oktober 2014

- Regjeringens utviklings- og utenrikspolitikk skal bidra til økt demokratisering, fremme av menneskerettighetene og tiltak som bringer mennesker ut av fattigdom, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han i mars i år holdt sin første utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget. Samtidig varslet han et "taktskifte" i arbeidet med å fremme global handel og norske næringsinteresser internasjonalt. Dette ble gjentatt i regjeringens statsbudsjett for 2015, bortsett fra at "global handel" var blitt erstattet med "en friere verdenshandel".

Det var likevel ikke dette som sto i fokus da Aftenposten sist uke gjorde opp status for regjeringens statsråder etter ett års virke og ga utenriksministeren terningkast 5. I vurderingen fra Aftenpostens kommentatorer sto det bl.a. at:

"Brende gjør en god jobb for Norge på den internasjonale arenaen. Han nyter godt av et bredt nettverk og har skaffet seg stor tillit i alle partier på Stortinget. Han håndterer saker på løpende bånd - kjemiske våpen, IS, Ukraina, Syria. Og han kommer alltid ned med beina på bakken."

Mange vil nok være enige i dette. Det som for Aftenpostens kommentatorer trakk Brende ned fra terningkast 6 var at de ikke så "noe utenrikspolitisk prosjekt i Brendes virke". De konkluderte derfor slik:

"Brende er en profesjonell statsmann uten noe prosjekt."

Brende har imidlertid et prosjekt - i tillegg til å være profesjonell statsmann på tradisjonelle utenrikspolitiske saker. Prosjektet fikk Brende av statsministeren da regjeringen ble utnevnt etter valget i fjor: 

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

Det gir grunn til uro at ikke Aftenpostens kommentatorer så det, men kan hende var det dette prosjektet Are Kalvø forsøkte å få øye på da han i Aftenpostens #MÅLESE-spalte på lørdag kommenterte avisas terningkast til Børge Brende slik:

"Børge Brende er utanriksminister. Men det er mulig han har ein fjongare tittel enn det. Kanskje har han også ansvar for utviklingssaker. Eg klarer i alle fall framleis ikkje komme på ein utviklingsminister i denne regjeringa."

Brende har også ansvar for utviklingssaker og utfordringene står i kø, men har han levert på samstemt politikk for utvikling?

"Utviklingsaktuelt" - med fokus på samstemt politikk for utvikling

Sivilsamfunnet stiller kritiske spørsmål til regjeringens evne og vilje til å styrke arbeidet med en samstemt politikk for utvikling på mange felt. Nå er noen av disse samlet i Utviklingsaktuelt, en felles "avis" fra RORG-samarbeidet, som er et nettverk av organisasjoner som mottar informasjonsstøtte fra Norad for å "bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer". Her er noen eksempler fra Utviklingsaktuelt på temaer de tar opp:

Lovise Ribe og Anniken Elise Storbakk i FIAN innleder sitt bidrag med følgende ingress:

"Norges Pensjonsfond er verdens største statlige fond og investerer i over 8000 selskaper i utlandet. Ikke alle disse investeringene ivaretar Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, noe som bekymrer FN."

I et bidrag om Statoil i Angola skriver Magnus Flacké i Fellesrådet for Afrika, sammen med Elias Isaac, landdirektør for Open Society Angola, bl.a.:

"Korrupsjon i oljesektoren er sterkt forbundet med politisk kontroll, maktmonopol og ettpartistyre, undertrykking av politisk kritikk, kriminalisering av journalister og andre brudd på menneskerettigheten. Statoil og andre selskaper fanges i et nett av korrupsjon som bare bidrar til å underbygge dette udemokratiske styret."

- Hva nå Telenor? spør Audun Aagre i Den norske Burmakomité, som i sitt bidrag om Telenor i Burma utdyper spørsmålet sitt slik:

"Telenor har fått lisens i et land på vei ut av 52 års diktatur, og kommer utvilsomt til å gjøre det bra, men hvordan gjøre det rette?"

- Hvis økt handel skal gi mindre fattigdom må ulovlig kapitalflukt være en del av debatten, skriver Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network (TJN) Norge og utdyper det slik i sitt bidrag:

"Handel og investeringer kan være en katalysator for å få utviklingsland ut av fattigdom. Men da må vi samtidig sikre at handelsinntektene ikke forsvinner ut av landet i form av ulovlig kapitalflukt. Skatteinntekter er den viktigste måten utviklingsland kan generere egne midler til utvikling på."

- Norsk turoperatører bryter med folkeretten, mener Anna Lund Bjørnsen i Fellesutvalget for Palestina og utdyper det slik i sitt bidrag:

"En turistsektor som gir de reisende et inntrykk av Israel som et land retusjert for forskjellsbehandling og undertrykking, er med på å legitimere den ulovlige okkupasjonen."

Eva Maria Fjellheim og Emilie Larsen Ørneseidet i SAIH tar opp oljefondets investeringer gruveselskaper og innleder sitt bidrag med følgende spørsmål:

"Oljefondet har investert i overkant av 13 milliarder kroner i gruveselskaper som viser liten evne eller vilje til å respektere urfolk og afroetterkommeres rett til selvbestemmelse over egne landområder og naturressurser. Hvordan kan Norge basere sin rikdom ved å frata og ødelegge andres jord?

Disse og mange andre bidrag fra ulike norske organisasjoner kan leses i "Utviklingsaktuelt".  Mange av temaene har den siste tiden også vært i media  (se lenkeliste nederst) eller blitt tatt opp på konferanser og seminarer.

På en konferanse arrangert av ForUM sist uke annonserte United Steelworkers en kommende klage mot Oljefondet og Norges Bank til OECDs norske kontaktpunkt for brudd på OECDs retningslinjer og overfor NTB kommenterte Andrew Preston i ForUM det slik:

"Etikk er ikke pynt. Nå må Oljefondet vise at de har forstått hva som forventes av en såkalt etisk investor."

Og i dag arrangerer Framtiden i våre hender (FIVH), i samarbeid med KrF og Venstre et seminar på Stortinget, der de stiller følgende spørsmål:

"Hvilket etisk ansvar har Norges største innkjøper?"

Til tross for at det har skjedd store maktforskyvninger i verdenssamfunnet de siste to tiårene kan det være grunn til å minne om en kommentar fra en rapport med innspill fra Sør om Norges forhold til utviklingslandene i 1993, som fikk tittelen "Split Vision". Sibusiso Bengu, som senere ble undervisningsminister i Nelson Mandelas første regjering i Sør-Afrika, skrev bl.a.:

"Norsk utenrikspolitikks tragedie er at den søker å forene en undertrykkende utviklingsmodell med følsomhet overfor utviklingslandenes behov."

Hva blir gjort?

- Noe må gjøres, fastslo Kjell Ingolf Ropstad (KrF) da han i lys av OECD/DACs gjennomgang av Norges deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet tok opp spørsmålet om samstemt politikk for utvikling i Stortingets spørretime i februar. Og da Kirkens Nødhjelp senere i februar etterlyste "samstemtdirigenten" i forbindelse med lanseringen av deres andre skyggerapport om samstemt politikk for utvikling, så trodde statssekretær Morten Høglund (FrP) at en ny rapport om 1-2 år vil gi den blåblå regjeringen flere "smilefjes" enn den rødgrønne. Men hva blir gjort? Det gjenstår å se.

Utenriksministeren har varslet flere meldinger til Stortinget om sentrale  og aktuelle utenriks- og utviklingspolitiske temaer, som vil kunne bidra til å klargjøre hvordan og i hvilken grad regjeringen vil vektlegge miljø- og utviklingshensyn i andre land når disse kommer i konflikt med norske handels- og næringsinteresser. I sine innspill til UDs arbeid med disse meldingene har norske organisasjoner derfor levert innspill med klare krav og forventninger om styrket samstemt politikk for utvikling, både når det gjelder meldingen om menneskerettigheter og utvikling og meldingen om globalisering og handel.

Sist fredag var dessuten sivilt samfunn invitert til møte i UD for å bidra med innspill til arbeidet med en handlingsplan for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Innledningen i UDs budsjett for 2015 kan imidlertid leses som et signal om at norske næringsinteresser vil veie tyngst og at samordning av politikken primært vil skje av hensyn til å fremme norske næringsinteresser.

- Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt, står det i regjeringens budsjettforslag, som utdyper samordningen det slik:

"Arbeidet settes inn i en bredere utenriksøkonomisk sammenheng ved at arbeidet med næringsfremme, global økonomi, handel, energi, klima og utvikling samles i én avdeling i Utenriksdepartementet." 

Da den blåblå regjeringen ble etablert for et år siden uten en egen utviklingsminister var KrF-leder Knut Arild Hareide blant de som den gang uttrykte stor bekymring:

"Det at vi ikke får en utviklingsminister er den største skuffelsen med denne regjeringen. Hvis Børge Brende skal gjøre dette vil det lett bli rollekonflikter og interessekonflikter fordi han også skal ivareta norsk utenrikspolitikk og norske egeninteresser."

Likevel er han nå mer rundhåndet med karakterene enn Aftenpostens kommentatorer:

"Erna Solberg, Siv Jensen, Børge Brende og Ine Marie Eriksen fortjener 6."

I forhold til styrket innsats i arbeidet med samstemt politikk for utvikling er det imidlertid kanskje litt prematurt å gi terningkast 6 til regjeringen nå, slik mange også mente det var da Nobelkomiteen i 2009 besluttet å gi Nobels Fredspris til USAs president Barack Obama etter bare ett års virke. Det gjenstår å se om Brendes varslede taktskifte i arbeidet for frihandel og norske næringsinteresser også blir et taktskifte i arbeidet for å fremme en samstemt politikk for utvikling. 


Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no om samstemtpolitikk:

Medieklipp og -debatt (et utvalg eksempler på hvordan norsk sivilsamfunn har bidratt til å ta opp miljø- og utviklingspolitiske temaer i et samstemtpolitisk perspektiv i media den siste måneden):

  • Regjeringen styrker klimaomstillingen, debatt av Erna Solberg i Aftenposten 20.10.14
    Nina Jensen, generalsekretær WWF-Norge, har reagert på en uttalelse fra meg i et intervju med Aftenposten. Det er forståelig nok. Uttalelsen var ikke dekkende for det jeg ønsket å formidle.
  • Politikerne drukner Norge i klima-utredninger, ABC nyheter 20.10.14
    Siden 1990 har regjeringene utredet snart en halv meter klimatiltak. – Klimautredningene vokser i takt med norske klimautslipp, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
  • Gi oss afrikanske varer, kommentar av Thomas Haug (Fellesrådet for Afrika) i Bergens Tidende 19.10.14
    Norsk handel med Afrika kan være bidrag til mindre fattigdom.
  • Kjøttpusherne, kommentar av Brita Skallerud og Arild Hermstad (FIVH) i Dagbladet 17.10.14
    Kjære Rema, Coop og Norgesgruppen: Slutt å dumpe kjøttprisene for å lokke til dere kunder. Det taper både dere, bøndene og klimaet på.
  • Burma 2014: Realitetsorientering, kommentar av Audun Aagre (Den norske Burmakomiteen) i Dagsavisen (nye meninger) 17.10.14
    De tre siste årene har det blitt stadig vanskeligere å høre forskjell på retorikken i Oslo og Naypyitaw, i den grad at det er på tide å spørre: Er det noen forskjell? Den burmesiske hærsjefen roser Norges konstruktive engasjementspolitikk i propagandaavisen New Light of Myanmar. Ministere skamroser den norske linjen, mens Norge svarer med pragmatisme og relativisering.
  • Norges balansekunst i Myanmar, kronikk av Stein Tønnesson, Marte Nilsen og Emil Jeremic (Norsk Folkehjelp) på NRK ytring 17.10.14
    Norge vil både lage fred og drive business i Myanmar. Det kan lett skape mistanke om at fredsinnsatsen er et middel for å tjene penger.
  • NATOs fatale feil, kronikk av Jon Peder Egenæs (Amnesty) på NRK ytring 17.10.14
    Norske myndigheter kan ikke lenger lukke øynene for at Norge har deltatt i militære operasjoner der sivile har blitt drept og lemlestet – trolig i strid med folkeretten.
  • Hva sa du, Erna Solberg?!, kommentar av Nina Jensen (WWF) i Aftenposten 17.10.14
    I dag våknet Aftenpostens lesere til et trist syn: En statsminister som viser for all verden at hun ikke begriper hva klimautfordringen betyr for Norge – og som ikke ser det som sin egen jobb å lede regjeringens arbeid med den største omstillingen vi står overfor.
  • Malala og dronekrigen, kommentar av Hedda Langemyr, Valentina Soto og Alexander Harang (Norges Fredslag) i Dagbladet 16.10.14
    Å løfte fram Malala Yousafzais kritikk av droneangrep kan styrke hennes legitimitet i hjemlandet, og vise at Norge er en konsekvent motstander mot terror.
  • - Klimabombe vi ikke må detonere, Aftenposten 15.10.14
    Sannsynligheten for produksjon i Barentshavet er større etter at Lundin gjorde et stort funn i området. - En klimabombe vi ikke må detonere, advarer Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.
  • Viktig at Satyarthi også fikk fredsprisen, kommentar av Richard Skretteberg (Flyktninghjelpen) i Dagsavisen (nye meninger) 14.10.14
    Da Torbjørn Jagland annonserte Nobels fredspris nikket de fleste gjenkjennende da Malalas navn ble lest opp. Få hadde nok hørt om Kailash Satyarthy. For oss som arbeider med utdanning er han imidlertid et kjent navn.
  • Ran på høylys dag, kommentar av Tove Romsaas Wang (Redd Barna) i Dagsavisen (nye meninger) 11.10.14
    De neste ti månedene har Norge en unik mulighet til å gjøre noe med verdens groveste økonomiske forbrytelse.
  • Miljøslakt av regjeringen - Erna får strykkarakter, VG 11.10.14
    Miljøstiftelsen Zero har gitt Erna-regjeringen karakterer etter ett års innsats og ett statsbudsjett. Det endte i stryk og karakterdrap.
  • Feilslåtte kutt, kommentar av Sidsel Aas (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 10.10.14
    Regjeringen vil legge om og kutte i støtten til norske organisasjoners informasjonsarbeid om globale miljø- og utviklingsspørsmål. Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2015 er klart et brudd med Stortingets føringer for støtten og vil svekke arbeidet for en samstemt politikk for utvikling.
  • – Setter klima på vent, Vårt Land 09.10.14
    Regjeringen skulle gjøre det dyrere å gjøre kloden varmere, men vil vente på utredning. – De bruker det som hvilepute, mener Kari Elisabeth Kaski i Zero.
  • Full gass mot klima, kommentar av Lars Haltbrekken i Dagbladet 08.10.14
    De siste ukene har vi fått noen klare eksempler på hvor selvmotsigende norsk politikk kan bli.
  • 2014 – et skjebneår for demokrati og menneskerettigheter, kommentar av Lisa Sivertsen (CARE Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 07.10.14
    Etter andre verdenskrig har verden sett en positiv utvikling med færre kriger og flere demokratier. 2014 kan komme til å bli stående i historiebøkene som det året hvor denne positive utviklingen snudde.
  • Livsgrunnlaget raknar, kronikk av Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet), Heidi Sørensen (WWF), Andrew Preston (ForUM) og Christian Steel (SABIMA) å NRK ytring 07.10.14
    Klimakrisa er utropt til vår tids største utfordring, men tapet av naturmangfald er minst like farleg.
  • Få fattigdommen på museum!, kommentar av Tove R. Wang (Redd Barna) i Stavanger Aftenblad 03.10.14
    Å redusere økonomisk ulikhet er ikke rakettforskning. Hvorfor har vi ikke kommet lengre det siste århundret?
  • – Stopp oljefondetsfossile investeringer (SPU), Dagsavisen 29.09.14
    Oljefondet investerer milliarder i selskaper som bryter urfolks rettigheter, viser en ny rapport fra SAIH. SV krever at fondet dropper olje, kull og gass.
  • – Velger gass foran klimatiltak, Dagsavisen 27.09.14
    – Regjeringen har avslørt seg. Det er nå åpenbart at det er viktigere for den å selge mest mulig gass enn å løse klimakrisen, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken.
  • Naturvernforbundet: Regjeringen setter gass først, Dagens Næringsliv (NTB) 26.09.14
    Naturvernforbundet kritiserer regjeringens ønske om ett klimamål i EU og mener hensynet til gasseksporten går foran.
  • Grønne penger gir grønn vekst, kommentar av Marius Holm (ZERO) i Aftenposten 25.09.14
    Erna Solberg kan sette spor etter seg i internasjonal klimapolitikk ved å la kapitalen gjøre klimajobben.
  • Vil Høyre og Frp hindre skatteflukt? kommentar av Mona Thowsen (PWYP Norge) i Dagens Næringsliv 24.09.14
    Regjeringen trenger kun å tette tre hull for at loven mot korrupsjon og skatteflukt kan virke.
  • Oss petrostater imellom, kommentar av Maren Sæbø (Verdensmagasinet X) i Dagsavisen (nye meninger) 24.09.14
    Et tiår der internasjonale donorer, som Norge, har reist til Luanda og preket «godt styringssett» og nulltoleranse mot korrupsjon, har hatt begrenset effekt. Selskap som Statoil og Aker Solutions betaler fortsatt bonuser som de er lite villig til å snakke om (innenfor angolansk lov), og inngår partnerskap med selskaper med skjulte eiere (presidentens nærmeste krets). Denne petrostaten er blitt diskutert i tre norske byer den siste uka gjennom seminarer arrangert av Fellesrådet for Afrika og Chr. Michelsens Institutt (CMI).
  • Statoils unike mulighet, kommentar av Elias Isaac og Magnus Flacké (Fellesrådet for Afrika) i Dagens Næringsliv 23.09.14
    Statoils etterspurte kompetanse gir en unik mulighet til å presse gjennom nye regler mot korrupsjon i land som Angola.
  • En bekymringsmelding, kommentar av Jan Egeland (Flyktninghjelpen), Bernt Apeland (UNICEF Norge)) og Nina Jensen (WWF) i Dagsavisen (nye meninger) 22.09.14
    Vi forventer at statsminister Erna Solberg presenterer solide norske bidrag og forpliktelser til en global klimaavtale når hun deltar på FN-toppmøtet i New York 23. september. Aldri har det vært viktigere enn nå.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra UDs budsjett for 2015, innledning:


"Regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk er forankret i folkeretten og bygger på et forpliktende internasjonalt samarbeid. Utenrikspolitikken skal sikre sentrale norske interesser, bidra til internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet, friest mulig verdenshandel, økonomisk utvikling og varig fattigdomsreduksjon. Respekt for folkeretten, demokrati og menneskerettigheter, godt styresett og et forpliktende samarbeid med andre er sentrale premisser for Regjeringens utenrikspolitikk."

"Verden forandrer seg raskere enn før, og det påvirker oss mer enn noen gang. Det som foregår utenfor landets grenser har i enda sterkere grad betydning for innenrikspolitikken. Vi lever i en geopolitisk brytningstid som stiller nye krav til utenriks- og utviklingspolitikken, og til vår evne til å agere, tilpasse oss og bidra til verdens utvikling."

"Utviklingspolitikken skal bidra til økonomisk utvikling, økt demokratisering, realisering av menneskerettigheter, godt styresett og tiltak som bringer mennesker varig ut av fattigdom. Regjeringens overordnede ambisjon er å bidra til å utrydde all ekstrem fattigdom. For å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv og målrettet vil Regjeringen konsentrere og effektivisere norsk bistand. Det innføres en ny ordning med fokusland hvor innsatsen styrkes."

"Regjeringen gjør et taktskifte i arbeidet med å fremme en friere verdenshandel og legger til rette for inkluderende, bærekraftig og jobbskapende vekst hjemme og ute. Innsatsen for å oppnå enighet om en global handelsavtale intensiveres."

"Regjeringen gjennomfører et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt. Utenrikstjenesten vil fremme norske næringsinteresser på en strategisk, mer målrettet og helhetlig måte. Bruken av virkemiddelapparatet skal samordnes bedre opp mot næringslivets behov."

"Utenrikspolitikk er mer enn noen gang blitt innenrikspolitikk og berører vår velferd og sikkerhet. Fra Ukraina til Syria og Irak, Somalia og Sahel tegner det seg et urovekkende bilde som får stadig større betydning for oss. Konfliktene driver mennesker på flukt og tiltrekker seg fremmedkrigere, også fra Norge."

"Den fremste forutsetningen for å bevare den eksisterende verdensordenen er ikke at det relative styrkeforholdet mellom statene er konstant, men at alle følger folkeretten og deltar i etablerte samarbeidsstrukturer. Derfor må vi slå ring om de verdier og den verdensordenen vi tror på. Den er tuftet på prinsippet om at vi oppnår mest velferd for våre innbyggere når vi samarbeider og handler med andre land, og legger FN og folkerett til grunn for statenes samkvem."

"Økt handel, investeringer og næringsutvikling har bidratt til at millioner av mennesker har fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom, og er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser til en voksende global befolkning. Norge skal være en pådriver for å åpne de globale markedene, der altfor mange utviklingsland i dag møter stengte dører."

"Regjeringens fremste oppgave i utenrikspolitikken er å fremme norske interesser. Interesser og verdigrunnlag henger nøye sammen. Vår velferd hadde ikke vært mulig uten en internasjonal rettsorden og en global handel som fungerer. Derfor støtter Regjeringen opp om folkeretten, FN og det multilaterale system, og reagerer når reglene brytes. Norge har en åpen økonomi og en omfattende utenrikshandel. Vår økonomi styrkes med en friere verdenshandel. Derfor vil Regjeringen legge til rette for inkluderende, bærekraftig og jobbskapende vekst hjemme og ute."

"En globalisering preget av økt handel og teknologiutvikling har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden. Men i mange land har forskjellene økt. En inkluderende vekst som skaper jobber og som kommer alle til gode er avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske system."

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.