KrF avlyser kutt i informasjonsstøtten
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen foreslått et kraftig kutt i informasjonsstøtten til organisasjonene, samt en "omlegging og spissing" som innebærer at informasjonsvirksomheten i større grad skal knyttes direkte til bistand på landnivå. - Dette er lite gjennomtenkt og derfor kan vi avlyse forslaget, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad til Dagsavisen i går. På Facebook ble KrFs klare melding hilst velkommen som "dagens gladmelding" av RORG-samarbeidet.
Faksimile fra Dagsavisen 14. oktober 2014,I tillegg til å foreslå kutt på 31 millioner kroner i en bevilgning som i 2014 var på 91 millioner kroner foreslår regjeringen i sitt budsjett for 2015 blant annet følgende:
"Informasjonsvirksomheten skal bidra til økt samstemthet i politikken, og i større grad være direkte knyttet til bistand på landnivå."
Forslaget har blitt møtt med kraftige reaksjoner fra en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, som nå får følge av KrF.
– Hvis kravet er at organisasjonene bare skal drive bistand, er det en soleklar bom hvis formålet med ordningen også er å øke mer samstemthet i politikken, uttalte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagsavisen i går. Han mener at "dette er lite gjennomtenkt", vil "avlyse" forslaget og har god tro på KrF-seier:
"Det vil være feil av meg å garantere noe, men alle vet at utviklingspolitikken er viktig for KrF, så når vi legger dette inn som et viktig punkt, har jeg tro på gjennomslag."
Og KrF er langt fra å være alene på Stortinget om å være kritisk til regjeringens lenge varslede kutt og omlegginger i informasjonsstøtten.
– Når Høyre og Fremskrittspartiet går løs på infostøtten tror jeg det er fordi de ikke liker budskapet, mente SVs Bård Vegar Solhjell etter at han før sommeren tok opp infostøtten i Stortingets spørretime. Han utdypet det slik i et intervju med Norads magasin Bistandsaktuelt:
"Organisasjonene sier ofte ting vi som myndigheter ikke liker. Jeg mener at vi må tåle den kjeften som kommer."
I sitt forslag til budsjett for 2014 hadde den rødgrønne regjeringen foreslått å øke bevilgningen til 101 millioner kroner og under Arendalsuka i august varslet både KrF og Venstre at de vil kjempe for informasjonsstøtten. Når KrF nå går kraftig ut mot regjeringens forslag til kutt og omlegging synes det dermed klart at regjeringen ikke vil kunne samle et flertall bak sitt forslag.
Bistandsfokus - et brudd med Stortingets føringer
Organisasjonenes reaksjoner på regjeringens forslag retter seg mot konsekvenser av kutt i bevilgningen og uklare signaler på flere felt, blant annet om at "det vil ikke bli gitt tilskudd til sekretariatsfunksjoner eller seminarvirksomhet for egne medlemmer, da det forventes at organisasjonene eventuelt selv finansierer sette". Mange frykter at dette vil ramme arbeidet med og opp mot egne medlemmer, blant annet innenfor ungdomsorganisasjoner og kirkelige organisasjoner. De sterkeste reaksjonene går imidlertid på forslagene til endringer i retning av sterkere fokus på bistand. Når Aftenposten etter budsjettfremleggelsen spurte utenriksminister Børge Brende (H) om han var forberedt på bråk, svarte han slik:
"Det tåler jeg godt, fordi når bistandskronene skal brukes i Norge, må begrunnelsen være særlig god. I en situasjon hvor det er millioner av barn som ikke engang får skoleplass, må vi se kritisk på midlene som blir brukt i Norge på infokampanjer og lønn til fast ansatte her i landet. Da må jeg prioritere humanitær aktivitet utenfor landets grenser."
Organisasjonenes protester og argumenter på twitter gjennom bruk av hashtaggen #debattstruping og #infostøttenfunker, samt kronikker og innlegg i bl.a. Aftenposten, Vårt Land og på NRK ytring tidligere i år, ser dermed ikke ut til å ha gjort inntrykk på Brende.
Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, kommenterer forslaget fra regjeringen slik i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger):
"Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2015 er klart et brudd med Stortingets føringer for støtten og vil svekke arbeidet for en samstemt politikk for utvikling."
Hun utdyper det slik:
"Det ser ut til at den blåblå regjeringen vil ha norske organisasjoner tilbake til den tradisjonelle snevre bistandsrollen. Hvis informasjonsstøtten bare skal gjelde organisasjoner som jobber med bistand, vil viktige stemmer vil forsvinne. Da taper den norske utviklingsdebatten."
Dagens formål med informasjonsstøtten ble, gjennom en merknad fra Stortingets utenrikskomite i 2009, klart innrettet med et styrket formål om å bidra til kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer knyttet til samstemt politikk for utvikling. Merknaden hadde tilslutning fra alle partiene på Stortinget, unntatt FrP. Disse føringene ble bekreftet og videreutviklet i en enstemmig merknad fra Stortinget utenriks- og forsvarskomite til statsbudsjettet for 2012 og videreført i budsjettet for 2014:
"Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer."
Daglig leder i Tax Justice Network (TJN) Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, kommenterer regjeringens forslag slik overfor Dagsavisen (ikke på nett):
"Det er uheldig om infostøtten bare knyttes opp mot bistand. Da innskrenker vi hva midlene egentlig er ment for og den kritiske debatten om utviklingspolitikken."
Også redaktør i Minerva, Nils August Andresen, som i en kommentar kaller regjeringens forslag "et gledelig kutt", peker på at "vi trenger kritisk debatt om utviklingspolitikk".
Regjeringen på tvers av UDs egen samstemtforståelse
Når regjeringen nå foreslår at "informasjonsvirksomheten skal bidra til økt samstemthet i politikken, og i større grad være direkte knyttet til bistand på landnivå" mener Sidsel Aas overfor Dagsavisen at "målsettingen motsier seg selv" og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kommenterer det slik:
"Hvis kravet er at organisasjonene bare skal drive bistand, er det en soleklar bom hvis formålet med ordningen også er å øke mer samstemthet i politikken."
Hva er samstemt politikk for utvikling? Spørsmålet stilles i regjeringens rapport om samstemt politikk for utvikling, som er et eget vedlegg til UDs budsjett for 2015, og besvares slik:
"Gjennom sin politikk på felter som handel, investeringer, landbruk, forsvar, forskning/ utdanning, helse, miljø, klima, energi osv. skaper noen land positive og negative sideeffekter for andre land. Dette kan skje direkte som f.eks. gjennom diskriminerende importvern, eller indirekte gjennom å svekke eller styrke globale fellesgoder vi alle – og ikke minst utviklingslandene – er avhengige av. Ett eksempel på dette er at utslipp av klimagasser i nord kan bidra til global temperaturstigning og økt tørke og avlingssvikt i fattige land i Afrika.
Samstemt politikk for utvikling innebærer at politikk som primært er utformet for å ivareta et lands egne interesser, så langt det er mulig tilpasses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter. Dette omfatter også indirekte påvirkning av utviklingslands handlingsrom gjennom politikkens bidrag til globale fellesgoder som utviklingslandenes sosiale og økonomiske framgang avhenger av."
Regjeringens bruk av begrepet "samstemthet" i omtalen av informasjonsstøtten synes dermed å gå på tvers av UDs egen forståelse. Det fremstår ikke bare som påfallende i lys av at regjeringen ble etablert med en klar ambisjon om å styrke samstemtpolitikken, men også i lys av at det med regjeringens "taktskifte" i arbeidet med å fremme en friere verdenshandel og norske næringsinteresser internasjonalt kan det være duket for økte interessekonflikter i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette er også et sentralt poeng i en kommentar til informasjonsstøtten fra professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø (SUM) i Dagsavisen (nye meninger) i dag:
"Kunnskapsformidling om fenomener som skjer langt borte er nødvendig. Hva vi gjør hjemme får konsekvenser andre steder i verden og omvendt. Derfor trenger vi infostøtten."
Når regjeringen nå vil ha slike temaer ut av informasjonsstøtten synes det også å være i strid med det tidligere utviklingspolitisk talsperson i Høyre, Peter S. Gitmark, høsten 2012 la fram som sentrale punkter i Høyres nye utviklingspolitikk:
"Høyres målsettinger for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og bidra til å få mennesker varig ut av fattigdom. Fremst blant målene i bistandspolitikken er ”do no harm”. Vi må erkjenne at tradisjonell utviklingspolitikk og bistand i enkelte tilfeller har gått på tvers av sentrale norske målsetninger. Høyre vil aldri godta at utviklingspolitikken går på tvers av disse tre helt sentrale målene for utviklingspolitikken."
KrF vil ha dialog mellom Stortinget og organisasjonene i 2015
KrF og Ropstad "avlyser" altså regjeringens forslag til kutt og omlegging, men legger i stedet fram et forslag til hvordan saken bør behandles videre:
"Det er ingen grunn til hastverk. La oss bruke 2015 til dialog mellom Stortinget og organisasjonene slik at vi i fellesskap kommer fram til en innretning på ordningen som sikrer en samstemt politikk for utvikling."
Dette er i tråd med organisasjonenes ønsker og innspill. For organisasjonene oppfattes forankringen i Stortinget som prinsipielt viktig for å sikre støtteordningens uavhengighet i forhold til den til enhver tid sittende regjering. Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel Aas, var derfor glad for at statsråd Vidar Helgesen (H), i sitt svar til Solhjell i Stortingets spørretime tidligere i år, bekreftet at Stortinget ville bli forelagt regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2015. Hun begrunnet det slik:
"Dette vil sikre at regjeringens forslag til endringer vil kunne få en demokratisk behandling i Stortinget før de endelige føringene for informasjonsstøtten fastsettes. Fra vårt ståsted har det hele tiden vært viktig å sikre organisasjonenes uavhengighet i forhold til den til enhver tid sittende regjering ved å arbeide for at innrettingen av informasjonsstøtten har bred politisk forankring i Stortinget, slik situasjonen har vært i en årrekke."
Men, først gjenstår det å se hva Stortinget blir enige om i statsbudsjettet for 2015.
Aktuelle lenker:
- Prop. 1 S (2014-2015), Statsbudsjettet for 2015, Utenriksdepartementets fagproposisjon
- Politiske dokumenter, RORG-samarbeidets oversikt over offentlige dokumenter og vedtak vedrørende informasjonsstøtten
- Resultatrapport for Norads støtte til frivillige organisasjoners opplysningsarbeidet 2011-2013, RORG-samarbeidets fagavdeling, oktober 2014
- Ikke kutt infostøtten!, samlesider på rorg.no
Budsjettkommentarer fra sivilsamfunnet (vedr. infostøtten):
- - Skivebom å kutte informasjonsstøtten, Changemaker 08.10.14
- —Katastrofalt for norsk utviklingsdebatt, LNU 08.10.14
- Statsbudsjettet 2015: Alvorlig kutt i opplysningsstøtten, FN-Sambandet 08.10.14
Medieklipp og -debatt:
- Mer demokratisk offentlighet, kommentar av Benedicte Bull i Dagsavisen (nye meninger) 15.10.14
Kunnskapsformidling om fenomener som skjer langt borte er nødvendig. Hva vi gjør hjemme får konsekvenser andre steder i verden og omvendt. Derfor trenger vi infostøtten. - KrF avlyser kutt til frivillige, Dagsavisen 14.10.14
Organisasjons-Norge er urolige for regjeringens 30-millioners kutt i informasjonsstøtten og forvirrende krav til søkerorganisasjoner. KrF kommer med beroligende løfter: De avlyser regjeringens politikk. - Feilslåtte kutt, kommentar av Sidsel E. Aas i Dagsavisen (nye meninger) 09.10.14
Regjeringen vil legge om og kutte i støtten til norske organisasjoners informasjonsarbeid om globale miljø- og utviklingsspørsmål. Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2015 er klart et brudd med Stortingets føringer for støtten og vil svekke arbeidet for en samstemt politikk for utvikling. - Et gledelig kutt, kommentar av Nils August Andresen i Minerva 09.10.14
Det lille kuttet i Norads informasjonsstøtte viser hvordan fornuftige kutt kan foretas. - - Kutt i info-støtten er katastrofalt for debatten, Bistandsaktuelt 09.10.14
Regjeringen foreslår å kutte støtten til norske organisasjoners informasjonsarbeid med 31 millioner kroner – fra 91 til 60 millioner kroner. KrF vil gå til Stortinget og be regjeringen reversere forslaget. - Regjeringen kutter ut 32 bistandsland, Aftenposten 09.10.14
Regjeringen kutter den såkalte info-støtten, opplysningsarbeide fra organisasjoner i Norge og til nordmenn – fra 91 til 60 millioner kroner. Det er de sterkt i mot, de organisasjonene som kan risikere å få kutt.
Regjeringen forslag til omlegging og spissing av informasjonsstøtten i statsbudsjettet for 2015:
Frivillige organisasjoner og andre relevante institusjoner kan også søke om støtte til tiltak som bidrar til økt debatt om norsk utviklingspolitikk og til økt kunnskap om globale spørsmål knyttet til fattigdom, menneskerettigheter og demokrati.
Våren 2013 ble det foretatt en uavhengig gjennomgang av informasjonsstøtten, jf. tidligere kap.160, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid. Gjennomgangen, som ble utført av Gambit Hill + Knowlton Strategies, viste bl.a. at midlene spres på veldig mange organisasjoner og at den samlede effekten av støtten synes begrenset. Regjeringen ønsker på denne bakgrunn en omlegging og spissing av informasjonsstøtten, samtidig som nivået på den samlede støtten reduseres fra tidligere 91 mill. kroner til 60 mill. kroner. De innsparte midlene vil bli prioritert til støtte for sivilsamfunnsorganisasjonenes informasjonsarbeid der ytringsfriheten er under press.
Innenfor informasjonsstøtten vil en prioritere tiltak som forventes å gi utviklingseffekter på sikt. Det vil ikke bli gitt tilskudd til sekretariatsfunksjoner eller seminarvirksomhet for egne medlemmer, da det forventes at organisasjonene eventuelt selv finansierer sette. Informasjonsvirksomheten skal bidra til økt samstemthet i politikken, og i større grad være direkte knyttet til bistand på landnivå.
(hentet fra prop 1 S - 2014-2015)