Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

KrF og V vil kjempe for infostøtten

Både KrF og Venstre vil kjempe for infostøtten til organisasjonene. Det ble klart under Arendalsuka på tirsdag da RORG-samarbeidet arrangerte paneldebatt om sivilsamfunnets rolle i utviklingspolitikken. Dermed må utenriksminister Børge Brende (H) påregne motbør både fra den rødgrønne opposisjonen og regjeringens støttepartier om han skulle ønske kutt og vesentlige omlegginger.

Fredag 15. august 2014

Slik svarte Venstreleder Trine Skei Grande under Arendalsukas #spørtrine på følgende twitterspørsmål fra RORG-samarbeidet: Vil @Venstre kjempe for #infostøtten hvis regjeringen vil kutte på tvers av St.t føringer og formål med støtten?Tidligere i sommer har både Bård Vegar Solhjell (SV) og Trine Skei Grande (V) stilt spørsmål i Stortinget til utenriksminister Børge Brende (H) om hva han har tenkt å gjøre med informasjonsstøtten til organisasjonene. Noe klart svar fikk de ikke og i sitt svar til Skei Grande i slutten av juni avsluttet Brende slik:

"Jeg tar sikte på å konkludere gjennomgangen av informasjonsstøtten i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015."

- Jeg er for at informasjonsstøtten skal bestå og at den må ha en viss størrelse som gjør at den gir effekt, sa imidlertid nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, da spørsmålet kom opp under debatten i Arendal og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) bekreftet at "ja, vil skal ta kampen, KrF også". Han la til at:

"Vi har sendt klar beskjed til Børge om at infostøtten må opprettholdes og at nivået er viktig."

Kristian Norheim (Frp), som i debatten hadde reist kritiske spørsmål til ordningen med statlig informasjonsstøtte til organisasjonene, måtte erkjenne at "det kanskje ikke blir noe kutt". Han sa at organisasjonene "kanskje kan roe seg litt ned, nå som Kjell Ingolf og Ola har sagt at det ikke blir noe av", men håpet at debatten likevel kan ha vært et positivt bidrag til å gjøre informasjonsstøtten bedre.

Hvilke konklusjoner utenriksminister trekker vil vi først få svar på når budsjettet for 2015 legges fram i oktober.

- Sivilsamfunnet er viktig 

Politikerne i panelet var alle enige om at sivilsamfunnet er viktig. Kristian Norheim (Frp) brukte begrepet "idéverksted" og pekte bl.a. på at sivilsamfunnet utgjør et viktig korrektiv til gjeldende poltikk, mens Bård Vegar Solhjell (SV)fremhevet demokratiperspektivet:

"Det at det finnes et aktivt sivilsamfunn og et demokrati som fungerer er med på å gi legitimitet til politikken, er med på å gjøre den bedre og er med på å gjøre at den kommer nærmere vanlige folk. Dette er demokrati!" 

- Sivilsamfunnet er selvfølgelig viktig for utviklingspolitikken, som for all annen politikk, sa Ola Elvestuen (V). Han pekte på at informasjonsstøtten er viktig bl.a. for å styrke sivilsamfunnets mulighet til å "gi informasjon og kunnskap inn i det politiske liv, slik at vi forhåpentligvis gjør bedre beslutninger" og la til:

"Jeg tror det er en like stor utfordring med kunnskapsnivået i det politiske liv som i befolkningen om en verden som er i voldsom utvikling."

Også Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fremhevet sivilsamfunnets betydning for engasjementet blant politikere:

"Uten de ulike organisasjonene som er opptatt av utviklingspolitikk og å løfte ulike temaer innenfor dette, så ville også kunnskapsnivået og engasjementet blant politikere vært enda mindre. For min del har det vært kjempeviktig."

- Må sivilsamfunnet være offentlig støttet for å fungere?

Når spørsmålet om statlig støtte til sivilsamfunnet kom opp syntes imidlertid Norheim (Frp) det var problematisk "når utgangspunktet er at det MÅ være offentlig støtte for å fungere, at sivilsamfunnet må være offentlig støttet for i det hele tatt å nå ut med informasjon". Han viste til at Civita når ut med viktige utviklingspolitiske saker uten offentlig støtte og pekte også på at det i arbeidet til enkelte organisasjoner er "en partipolitisk brodd, som under dekke av å være nøytral skal levere kunnskapsbaserte bidrag".

- Vi må tåle å støtte kunnskap, både når vi liker den og ikke, sa Solhjell, som nevnte at han hadde stilt opp for Civita på deres 10-årsjubileum og hadde mistanke om at grunnen til at Norheim er skeptisk til infostøtten er at han "ikke liker så godt alt det informeres om".

Ropstad (KrF) støttet egentlig Norheims resonnement, men mente likevel at:

"De som støtter Civita er ikke nødvendigvis så opptatt av utviklingspolitikk og så er det jo noe med hvilke personer som er ville til å gi penger og kan gi penger."

- Civita har også fått annen støtte, påpekte Elvestuen (V), som mente at "organisasjonene er litt sårbare hvis de bare for offentlig støtte". Han viste også til at det ikke er noe særnorsk at det gis offentlig støtte til sivilsamfunnet, men at det er ulike ordninger i ulike land og at dette er en del av demokratiet.

- Kirkens Nødhjelp får ca. halvparten av sine midler fra staten, opplyste Helland. Hun mente imidlertid at infostøtten er et litt annet "dyr" enn de tjenester Kirkens Nødhjelp og andre leverer med statlig støtte til bistand og forklarte hvorfor hun mener infostøtten er veldig viktig:

"For å få slutt på fattigdommen i verden så er vi nødt til å adressere de globale grunnleggende årsakene og de er i all hovedsak politisk betinget. Da må de politiske strukturene endres og man må påvirke beslutninger."

- Ville Kirkens Nødhjelps arbeid blitt mer mindre bundet om vi fikk støtte fra Statoil i stedet, spurte hun og svarte selv slik:

"Det er ikke slik at om man ikke får statsstøtte så blir man veldig fri."

- Sivilsamfunnet er redningen

At sivilsamfunnet er viktig, både i Norge og verden, ble tatt opp på ulike vis i debatten, men det mest kraftfulle innlegget kom da det mot slutten ble åpnet for spørsmål fra salen. Der satt rektor ved Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, som fortalte at han de siste årene hadde ledet en internasjonal kommisjon som har sett på helseulikheter i verden.

- Sivilsamfunnet er ikke bare viktig, men jeg tror det er selv redningen, sa han og utdypet det slik:

"Vi har utviklet et overnasjonalt styringssystem som har et demokratisk underskudd og mye mangel på transparens. 16% av verdens befolkning har ca 2/3 av verdens BNP. Vi vet at makt følger penger. Jeg tror at det aller viktigste nå framover det er nettopp å sørge for at sivilsamfunnet kan bli en motvekt den maktubalansen som gjør utviklingsarbeid vanskelig, som gjør det ekstremt vanskelig å rette opp helseulikhetene i verden. Jeg mener at det temaet vi snakker om her i dag, det er ekstremt viktig og mener at Norge kan og bør spille en svært fremtredende rolle i utviklingen av sivilsamfunnet!"

- For å si de litt tabloid, sa Ottersen, og avsluttet slik:

"Jeg tror sivilsamfunnet er redningen i en verden hvor de globale maktusymmetriene er omtrent umulige å fjerne. De er viktige stemmer i Verdensbanken, i Det internasjonale pengefondet og alle overnasjonale styringsmekanismer."

- Skolen er viktig

- Nå er vi jo alle enige om at sivilsamfunnet og det arbeidet sivilsamfunnet gjør i utviklingsland er viktig, oppsummerte leder i Elevorganisasjonen, Benjamin Skiaker Myrstad. Han hadde tidligere i debatten pekt på at selv om organisasjonene treffer mange, så er det ikke nok for å nå fram i skolen. Han understreket at skolen selv har en veldig viktig rolle.

- Med global kunnskap skal verden bygges, var tittelen på RORG-samarbeidets arrangement, som knyttet an til Arendalsukas egen debatt om kunnskapspolitikk med tittelen "Med kunnskap skal landet bygges". Med henvisning til Ottersens innlegg fulgte Skiaker Myrstad opp dette slik:

"Så får vi se om Ottersen og jeg klarer å få kunnskapsministeren med på mer internasjonalisering i skolen."

Noe klart svar fra kunnskapsministeren ga ikke den debatten, men Ottersen var også der klar i sitt sluttinnlegg, med følgende melding til regjeringen:

"Utdanningspolitikk og forskningspolitikk i Norge MÅ utvikles i et internasjonalt perspektiv. Det går ikke an å gå to skritt fram i Norge, når resten av verden løper."


Aktuelle lenker:


Søk:

Avansert søk

Utenriksministerens svar til Trine Skei Grande (V) om infostøtten:


Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) 17.06.14

"Hvilke kriterier vil utenriksministeren legge til grunn for en eventuell endring i informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner over kap. 160 post 71 i statsbudsjettet, og på hvilken måte vil sivilsamfunnet bli inkludert i en slik prosess?"

Svar fra utenriksminister Børge Brende 25.06.14:

"Daværende regjering tok i 2013 initiativ til en uavhengig gjennomgang av informasjonsstøtten. Det er denne gjennomgangen som ligger til grunn for at jeg nå vurderer innretningen på informasjonsstøtten. Gjennomgangen viste at midlene spres på mange organisasjoner, og at organisasjonene i for liten grad når ut til store deler av befolkningen, slik meningen med støtten er. Den stilte også spørsmål ved hvorvidt dette var en hensiktsmessig og effektiv bruk av midlene. Videre viste gjennomgangen at mange av organisasjonene som får informasjonsstøtte også mottar betydelige midler gjennom andre ordninger som Utenriksdepartementet administrerer. Færre avtaler vil kunne gi mindre byråkrati, bedre oversikt og enklere forvaltning. Norske frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i utviklingsarbeid, også når det gjelder å spre informasjon og bidra til debatt. Jeg er opptatt av at informasjonsstøtte skal tildeles på grunnlag av tydelige kriterier og objektive, faglige vurderinger. Målet må være at bistandsmidlene brukes effektivt og bidrar til å nå de målene som er satt. Det er viktig at ordninger som har vart over tid blir gjennomgått og justert for å gi best mulig resultater. Jeg tar sikte på å konkludere gjennomgangen av informasjonsstøtten i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015."

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.