Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

#debattstruping

Sist uke svarte europaminister Vidar Helgesen (H) på spørsmål i Stortinget fra Bård Vegar Solhjell (SV) om informasjonsstøtten til norske organisasjoner. På vegne av utenriksministeren varslet Helgesen omlegging og trolig kutt for å få økt "bistandseffekt". Organisasjonene frykter at det er "utviklingseffekten" og den kritiske debatten om utviklingspolitikken som vil rammes. På twitter kommenterte de regjeringens svar med hashtaggen #debattstruping.
Tirsdag 13. mai 2014

I sitt spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H) viste Bård Vegar Solhjell (SV) til et åpent brev fra medlemsmøtet i RORG-samarbeidet 24. april. Han spurte om utenriksministeren kunne avklare hvilke planer regjeringen har for informasjonsstøtten etter at departementet i mars hadde signalisert til Norad at de ikke ønsket at nye langsiktige avtaler skulle lyses ut. I sitt svar, på vegne av utenriksministeren, konkluderte statsråd Vidar Helgesen (H) slik:

"I forbindelse med budsjettet for 2015 er det (derfor) naturlig å vurdere omfanget av informasjonsstøtten og om en alternativ anvendelse av midler kan gi større bistandseffekt."

ukeavisa Ny Tid sist fredag kommenterte daglig leder i Norges Fredslag, Alexander Harang, signalene fra UD bl.a. slik:

"Mer enn femti organisasjoner i Norge mottar i dag informasjonsstøtte fra staten for å bidra til utviklingspolitisk debatt og dertil folkeopplysning. Regjeringen truer nå denne støtteordningen, hvilket vil kunne ramme norsk freds- og utviklingspolitisk ordskifte svært hardt."

Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker, mener regjeringen må prioritere et sterkt sivilsamfunn og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, kommenterte regjeringens mulige kutt slik:

"Dersom regjeringen kutter i informasjonsstøtten til norsk sivilsamfunn, reduserer de folkets mulighet til å bidra i arbeidet med bærekraftig utvikling."

I sitt svar til Solhjell viste Helgesen til en gjennomgang av informasjonsstøtten utført av Gambit H&K på oppdrag fra Norad i fjor. I følge Helgesen viste denne gjennomgangen bl.a. "at midlene spres på svært mange organisasjoner, men at de likevel i liten grad når ut til et bredere lag av befolkningen" og at "en stor del av aktivitetene skjer innenfor de etablerte NGO-miljøene og i stor grad når de som allerede er engasjert i utviklingsspørsmål". Dette hevdet han ikke hadde vært formålet med støtten.

- Gamle ideer og dårligere løsninger

Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, er svært kritisk både til de endringer i informasjonsstøtten regjeringen antyder og til begrunnelsene som gis.

- Helgesen snakket om "bistandsutvikling" og "bistandseffekt" som om utviklingsdebatten hadde stått stille de siste 20 årene, sier Aas. Hun mener den omleggingen Helgesen nå varsler på vegne av UD ikke bare er et stort tilbakeskritt i forhold til de føringer som tidligere har blitt lagt av et bredt politisk flertall på Stortinget, men at de også er i strid med regjeringens uttalte mål om å føre en samstemt politikk for utvikling. Hun viser til at Helgesen selv har vært blant de som har vært opptatt av den bredere utviklingspolitikken og i et intervju i artikkelsamlingen "De borgerlige og utviklingsdebatten" i 2012 bl.a. uttalte følgende:

"Man har blitt bedre til å vurdere og ta hensyn til at bistand bare spiller en marginal rolle og at andre politikkområder har større betydning for utvikling enn det bistand har."

- Det er jo nettopp disse andre politikkområdene informasjonsstøtten særlig har bidratt til å sette et kritisk fokus på de siste 20 årene, påpeker hun og mener at UD tar feil når de hevder at infostøtten i liten grad når ut til bredere lag av folket. Hun viser i den forbindelse til SSBs rapport om holdninger til norsk bistand i 2010:

"Før mente mange at mer bistand var det Norge kunne bidra med i kampen mot fattigdom. Nå viser SSBs rapport fra 2010 at nordmenn flest mener at f.eks. det å legge til rette for rettferdige internasjonale handelsregler og å bekjempe skatte- og kapitalflukt, så vel som "landgrabbing" er viktigere for utvikling i utviklingsland enn mer bistand."

I en tweet etter spørretimen viste Fremtiden i våre hender (FIVH) til et ferskt eksempel på hvordan organisasjonene når bredt ut:

"Uten infostøtten ville neppe gigantsuksessen 'sweatshop' vært gjennomført."

Serien "sweatshop - døsbillig mote", som FIVH lanserte i slutten av april i samarbeid med Aftenposten, har i følge FIVH allerede blitt sett av mer enn 300000 mennesker.

Når det gjelder innrettingen av det statlig støttede opplysningsarbeidet har for øvrig Norge høstet internasjonal anerkjennelse, senest i OECD/DACs gjennomgang av norsk utviklingspolitikk i fjor. I rapporten fra gjennomgangen, som ble presentert for utenriksminister Børge Brende i januar, står det bl.a. at "uavhengigheten som gis sivilsamfunnet for å fremme kritisk debatt om utviklingspolitikken representerer god praksis". Rapporten fremhever spesielt Kirkens Nødhjelps skyggerapport om samstemt politikk for utvikling, som første gang ble lagt fram i 2011 og som kom i ny utgave i februar i år.

- Slik årsrapporten for informasjonsstøtten 2012 viser har ordningen gitt svært gode resultater, som er helt i tråd med de formål som er satt av et bredt politisk flertall på Stortinget, påpeker Aas og legger til:

"Selvsagt kan ting gjøres bedre og vi er åpne for debatt, men det regjeringen nå antyder av endringer i informasjonsstøtten er dessverre det motsatte av Høyres slagord fra valgkampen: Det er 'gamle ideer og dårligere løsninger'."

#debattstruping

- Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, sa tidligere leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide (H), i budsjettdebatten i Stortinget i desember 2009. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), så vel som miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), avviste den gang påstanden fra komitélederen. Nå frykter imidlertid mange at regjeringens varslede omlegging av informasjonsstøtten vil strupe den kritiske debatten - ikke primært om bistanden, men om utviklingspolitikken - og dermed også svekke den samlede utviklingseffekten av Norges innsats. Mange av organisasjonene som mottar informasjonsstøtte valgte derfor å kommentere regjeringens svar i Stortingets spørretime på twitter under hashtaggen #debattstruping. Blant disse var FIVAS, Tax Justice Network og Regnskogfondet med følgende tweets:

  • "Uten #infostøtta frykter vi #debattstruping. Eit sterkt #sivilsamfunn styrker demokratiet"
  • "Behold #infostøtta! Den gir ny kunnskap og debatt om ulovlig kapitalflukt #debattstruping"
  • "Uten #infostøtta ville vi ikke klart å lansere kampanjen som fikk nordmenn til å se nei til #palmeolje" og ja til regnskog #debattstruping"

– Når Høyre og Fremskrittspartiet går løs på infostøtten tror jeg det er fordi de ikke liker budskapet, mente også Solhjell etter spørretimen forrige uke. Han utdypet det slik i et intervju med Norads magasin Bistandsaktuelt:

"Organisasjonene sier ofte ting vi som myndigheter ikke liker. Jeg mener at vi må tåle den kjeften som kommer."

For selv om den til enhver tid sittende regjering risikerer kritikk fra et opplyst og engasjert sivilsamfunn, så bidrar sivilsamfunnet også med innspill som kan styrke utviklingspolitikken. Dette har vært et sentralt mål for informasjonsstøtten, slik en enstemmig utenriks- og forsvarskomité på Stortinget vektla i en merknad om informasjonsstøtten i sin innstilling til budsjettet for 2012:

"Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk."

Dette ble også fremhevet at statssekretær Morten Høglund (FrP) under debatten i forbindelse med lanseringen av Kirkens Nødhjelps rapport om samstemtpolitikk tidligere i år. På spørsmål om sivilsamfunnets rolle pekte Høglund på følgende:

"På noen av disse områdene kan sivilsamfunnet gjøre utrolig mye. Det er jo mange ganger slik at det frøet, som gjør at det blir politikk, det kommer nettopp fra det sivile samfunnet."

Vil regjeringen ha mer av det Rosling og Snoen vil ha mindre av?

Etter oppslag i Norads magasin Bistandsaktuelt om en ny undersøkelse fra den svenske professoren Hans Rosling tidligere i år fikk informasjonsstøtten på misforstått grunnlag massiv kritikk fra Jan Arild Snoen i Minerva. Han hevdet at organisasjonene bruker informasjonsstøtten for "å selge 'dette virker'-storyen til befolkningen" og konkluderte slik

"På denne måten brukes statens penger i et større bilde for å få aksept for et høyt bistandsvolum og kravet om enda mer bistand."

I Bistandsaktuelt ble kritikken fra Snoen ble fulgt opp med en opplysning fra  utenriksministeren, som bekreftet at Høyre/Frp-regjeringen nå hadde ordningen "til vurdering".

Sidsel E. Aas i RORG-samarbeidet avviste i en kommentar den gangen at informasjonsstøtten brukes på den måten Snoen og Bistandsaktuelt ga inntrykk av. Nå kan det paradoksalt nok se ut til at regjeringen går inn for en endring i forvaltningen av støtten som vil gi mer av den type "opplysningsarbeid" både Rosling, Snoen og tilsynelatende også Brende var sterkt kritiske til tidligere i år.

- Jeg er glad for at Vidar Helgesen i Stortinget bekreftet at eventuelle forslag til endring i informasjonsstøtten vil bli lagt fram for Stortinget i budsjettet for 2015, sier Aas nå og begrunner det slik:

"Dette vil sikre at regjeringens forslag til endringer vil kunne få en demokratisk behandling i Stortinget før de endelige føringene for informasjonsstøtten fastsettes. Fra vårt ståsted har det hele tiden vært viktig å sikre organisasjonenes uavhengighet i forhold til den til enhver tid sittende regjering ved å arbeide for at innrettingen av informasjonsstøtten har bred politisk forankring i Stortinget, slik situasjonen har vært i en årrekke."

I behandlingen av budsjettet for 2014 sluttet en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Stortinget seg til regjeringens forslag om at "formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer". Om dette vil vedvare også etter 2015 gjenstår å se. 


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Regjeringen truer informasjonsstøtten, kommentar av Alexander Harang i Ny Tid 09.05.14
    Mer enn femti organisasjoner i Norge mottar i dag informasjonsstøtte fra staten for å bidra til utviklingspolitisk debatt og dertil folkeopplysning. Regjeringen truer nå denne støtteordningen, hvilke vil kunne ramme norsk freds og utviklingspolitisk ordskifte svært hardt.
  • Varsler færre infoavtaler, Bistandsaktuelt 07.05.14
    Regjeringen varsler færre avtaler om informasjonsstøtte til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid om globale utviklingsspørsmål. SVs Bård Vegar Solhjells tolkning er at utenriksministeren «vil redusere, eller fjerne eller gjøre betydelige innhogg i denne ordningen.»

Søk:

Avansert søk

Spørsmål til utenriksministeren fra Bård Vegar Solhjell (SV):


"Informasjonsstønaden som går til frivillige organisasjonars opplysingsarbeid om globale utviklingsspørsmål er viktig for å sikre ein brei og kritisk debatt om utviklingspolitikk i Noreg. No har Utanriksdepartementet signalisert til Norad at dei ikkje ynskjer at det blir lyst ut middel for nye langsiktige avtalar basert på infostønaden. RORG-samarbeidet har sendt eit brev til utanriksministeren og spurt om dette er fordi regjeringa planlegg å kutte denne stønaden. Kan utanriksministeren avklare det?"

Spørsmålet ble besvart i Stortinget 07..05.14

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.