Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Vinterens bistandsdebatt

- Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, sa utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Marie Eriksen (H), i budsjettdebatten i Stortinget i desember. Men vinterens bistandsdebatt i bl.a. avisa Klassekampen viste kanskje snarere det motsatte: at aldri før har rommet for kritisk debatt om bistanden vært større?
Mandag 04. januar 2010
Linker oppdatert: Tirsdag 16. februar 2010

Bistandsdebatten er like gammel som bistanden selv og har tatt mange ulike former. I sin 1. mai-tale i 1951, da bistand også ble sett i lys av økende spenning mellom øst og vest, sa f.eks. LO-leder Konrad Nordahl (les mer her):

"Vi burde også ofre noe på det positive forsvar. Det beste positive forsvar for vestens kultur og vår livsform er å heve levestandarden i utviklingslandene. Jeg mener utgiftene til dette forsvaret burde bli en del av vårt lands forsvarsutgifter.” 

Usikkerheten omkring resultatene har imidlertid knapt blitt mindre, heller ikke etter at Norad for noen år tilbake startet med årlige resultatrapporter (les mer her). Den omfattende bistandsdebatten i 2007 (les mer her) innebar likevel et vesentlig klimaskifte, som bl.a. Aftenposten gav uttrykk for 1. desember i kjølvannet av årets resultatrapport fra Norad (les mer her):

"Den tid er forbi da skeptiske holdninger ble ansett som upassende, fordi dette nærmest var å trekke hjelpens gode hensikter i tvil."

- Hvorfor overlates kritikken av bistandspolitikken til høyresida?, spurte imidlertid Klassekampens debattredaktør Hilde Reinertsen, som i en kommentar uka før inviterte til debatt med utgangspunkt i bl.a. følgende observasjon (les mer her):

"Å fremme kritikk av bistand er en vanskelig øvelse. Det er nærmest utelukkende Frp som kritiserer bistand på et generelt grunnlag, og dermed er det vanskelig å fremme kritikk uten å bli anklaget for å spille ballen over i hendene på Frp." 

Reinertsen viste bl.a. til hvordan utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), i forbindelse med bistandsdebatten i 2007 (se f.eks. her), avviste professor Øyvind Østeruds innvendinger (les mer her). Kanskje var det heller ikke tilfeldig at den nye boka "Reinventing Foreign Aid", redigert av bistandskritikeren William Easterly's, fikk bred omtale i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva sist høst (les mer her), men ellers ikke fikk mye omtale her til lands?

Debatten i Klassekampen startet med å bringe inn to ulike, kritiske perspektiver fra henholdsvis professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI, som bl.a. hadde lest William Easterly's artikkel "Kan vesten redde Afrika?" (les mer her), og Bjørn Amland, mangeårig redaktør av "Development Today", som i en lengre artikkel i tidsskriftet Syn og Segn mente at "under Stoltenbergs regjeringer har amerikanske milliardærer tatt plassen til sosialister og Vestlands-kristne i norsk bistandspolitikk" (les mer her).

Som bidrag til vinterens bistandsdebatt kom også Norads årlige resultatrapport (les mer her), som ble lagt fram på et debattmøte i konserthuset i Oslo 30. november (les mer her). - Disse rapportene er blitt et nyttig bidrag til å heve saklighetsnivået i debatten, mente Aftenposten på lederplass (les mer her). Den offentlig debatten om Norads resultatrapport begrenset seg imidlertid i hovedsak, i år som tidligere, til kritiske merknader fra Asle Toje ved Handelshøyskolen BI (les mer her):

"Resultatrapportens hovedproblem er at den forsøker å ivareta to motstridende hensyn. Den forsøker å være et politisk og et byråkratisk produkt samtidig, og mislykkes med begge deler. En mulig slutning kan være at Norad bør gå tilbake til å levere årlige stortingsmeldinger, mens arbeidet med å vurdere effektiviteten i norsk bistand i en overgangsperiode blir lagt under Riksrevisjonen."

Da Stortinget den 9. desember drøftet budsjettet for utenriksdepartementet for 2010, herunder "bistandsbudsjettet", var det imidlertid stor avstand mellom regjeringen og opposisjonen når det gjelder oppfatninger om rommet for kritisk debatt (les referat her). - Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, sa utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Marie Eriksen (H), mens FrPs Morten Høglund hevdet at "bistandskritikk er nærmest umoralsk, i hvert fall preget av egoisme, og er dermed noe som skal forties og isoleres til Fremskrittspartiet". Utenriksminister Jonas Gahr Støre, med tilslutning fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, svarte bl.a.:

"Så hadde utenrikskomiteens leder en kommentar som sikkert utviklingsministeren vil kommentere, men jeg vil også gjøre det. Hun sier at det er nesten ikke lov til å diskutere bistand i Norge. Vel, da må de ha kommet tilbake til det gamle begrepet selvpålagt restriksjon, for hvis det er noe utviklingsministeren og jeg har invitert til, så er det debatt om bistand, kritisk debatt om bistand, kritisk tilsyn fra politiske partier, frivillige organisasjoner, Riksrevisjonen, internasjonale eksperter og andre."

Trpss ulikt politisk utgangspunkt hadde opposisjonens ankepunkter mot bistandsdebatten fellestrekk med de observasjoner Klassekampens debattredaktør hadde gjort seg. At rommet for kritisk debatt om bistanden er relativt stort - og større enn for noen år tilbake - ble imidlertid godt illustrert i den påfølgende debatten i Klassekampen, som i november og desember trykket en rekke lengre kronikker som bidrag - fra ulike synsvinkler - til den kritiske debatten om bistand.

- Berøringsangsten

- Berøringsangsten, var tittelen på debattredaktør Hilde Reinertsens kommentar i Klassekampen 25. november, der hun spurte (les mer her):

"Hvorfor overlates kritikken av bistandspolitikken til høyresida?"

- For å finne de beste løsningene må vi løfte på lokket og slippe ut motforestillingene, konkluderte hun og mente at:

"Amland og Isachsens artikler er velkomne bidrag til en debatt som har putret altfor lenge under et lokk av gode intensjoner og frykten for at kritikk vil skape motstand mot selve ideen om utviklingshjelp."

Klassekampen (KK) "løftet på lokket" og i ukene som fulgte kom en rekke ulike perspektiver på bistanden til uttrykk i avisa.

- Norsk bistandspolitikk er preget av naivitet, mente Asle Toje ved Handelshøyskolen BI, som i sin kronikk dagen etter konkluderte at (les mer her):

"Det trengs et grunnleggende bokettersyn av norsk bistand. Hvis ikke Norad makter å holde orden i regnskapet, bør Stortinget sette noen andre på oppgaven."

- Pengar, elitisme og realisme, var tittelen på kronikken til Trygve Refsdal, som tidligere har jobbet som konsultent på ulike bistandsprosjekter (les mer her). Han innledet sin KK-kronikk slik (les mer her):

"Mitt syn på utvikling er enkelt: Økonomisk og sosial utvikling i eit samfunn må i fyrste rekkje koma innanfrå og nedanfrå. Det å byggja eit samfunn frå toppen, med innsats utanfrå, er vanskeleg. Svært vanskeleg. Det å bruka store pengar på ein meiningsfull måte i fattige land er endå vanskelegare."

Dagen derpå tok FrPs utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund, et "oppgjør med godhetskartellet" og konkluderte (les mer her):

"Afrika trenger politikere som Kagame, entreprenører som Conteh og forskere som Ayittey og Moyo, som tør å si at kontinentets vei til utvikling ikke går gjennom almisser fra Vesten, men gjennom åpenhet, handel og investeringer. Norge trenger politikere som tør ta et oppgjør med godhetskartellet."

Noen dager senere bragte KK et intervju med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, som var opptatt av "å vise at bistandskritikerne i debatten om regjeringens utviklingspolitikk kommer fra to forskjellige leire" og utdypet det slik (les mer her):

"På den ene siden har du den Frp-inspirerte kritikken som vil ha mye mindre bistand, mens noen vil tilbake til tradisjonell bistand slik det ble gjort på 1980- og 90-tallet."

Dagen etter var det Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer som slapp til og innledet sin kronikk slik (les mer her):

"Det står ikkje så dårleg til i norsk bistandsdebatt som somme vil ha det til, blant dei Hilde Reinertsen i Klassekampen 25.11. Dei siste åra har diskusjonen teke seg kraftig opp. Viktigast har det truleg vore at den internasjonale bistandsdebatten for eit par år sidan slo inn over Norge etter William Easterlys bok ”White Man’s Burden”. Men det spelar og inn at det norske forskarmiljøet er blitt meir engasjert både til forsvar for og i kritikken mot bistanden."

- Uheldig bistandsfokus, var tittelen på kronikken fra daglig leder i RORG-samarbeidet, Arnfinn Nygaard, som innledet sin kronikk slik (les mer her):

"Årets resultatrapport fra Norad, som ble lagt fram mandag denne uka, illustrerer bistandens grunnleggende problem: Norsk bistand er liten, både i størrelse og som endringskraft, slik Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen skriver i sitt forord. Likevel er det denne lille delen som har dominert utviklingsdebatten, både blant tilhengere og kritikere av ymse slag, siden u-hjelpens begynnelse. De burde i stedet ha fokusert på de større kreftene som fremmer og hemmer verdens utvikling."

- De gode intensjoners tyrrani, var tittelen på kronikken fra redaktør i Verdensmagasinet X, Maren Sæbø, som konkluderte slik (les mer her):

"Det er forferdelig vanskelig å kritisere gode intensjoner. Kanskje nettopp derfor er det viktig at vi gjør det. Og da må vi også kunne diskutere om ikke hele «utviklingshjelpen» bør skifte navn og fokus. Eller avskaffes. Om ikke annet enn for at nordmenn skal kunne få et mer nyansert bilde av verden." 

Deretter slapp de to seniorforskerne Eyolf Jul-Larsen og Astri Suhrke på Chr. Michelsens Institutt til i debatten. De var enige med Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer om at det er behov for mer norsk bistandsforskning og utdypet det slik (les mer her):

"Vi har ved flere anledninger tatt til orde for en mer uavhengig bistandsforskning – av to grunner. Den første er åpenbar: det tette samrøret med politikk og gjennomføring undergraver forskningens troverdighet."

De to CMI-forskerne tok bl.a. opp tilsvarende problemstillinger også i en kronikk med tittelen "Den 'umoralske' bistandskritikken" i Bergens Tidende noen uker tidligere, der de innledet slik (les mer her):

"Byråkratiet legger stadig sterkere føringer på bistandspolitikken i Norge med sterke bindinger mellom forskningsmiljø og bidragsytere. Disse personifiseres i «tilfellet Jan Egeland»."

Og siste innlegg i KK-debatten kom på lille julaften fra Kjell Roland og Petter Bjønnstu i Norfund, som mente av "bistandspolitikken (må) rettes mer mot å skape et bærekraftig næringsliv i utviklingsland og mot å mobilisere mer privat kapital og kompetanse til de fattigste landene" og konkluderte (les mer her):

"Norfund er redskapet i norsk bistandspolitikk som mest effektivt kan bidra til dette."

Bistandsorganisasjonene lot seg ikke rive med i KK-debatten og har ikke vært veldig synlige i vinterens bistandsdebatt så langt. Generalserketær i CARE, Marte Gerhardsen, ble iimidlertid intervjuet i Aftenposten i desember med følgende kritikk av regjeringens bistandsprioriteringer (les mer her):

"En altfor liten andel av norske bistandsmidler går til det som virker best for å bekjempe korrupsjon, nemlig et sterkt sivilt samfunn og en fri presse."

Vinterens bistandsdebatt har vel knapt bidratt til større klarhet om bistandens resultater, men den har illustrert at "bistandsdebatt" kan være så mangt og at rommet for kritisk debatt om bistanden betydelig. Tross en viss politisk bredde har den kanskje også illustrert en berøringsangst - selvpålagt eller ikke - fra bistandsbransjen og norsk venstreside? Internasjonalt har imidlertid denne berøringsangsten blitt brutt de siste par årene, gjennom bl.a. boka "The Trouble with Aid", skrevet av Jonathan Glennie med bakgrunn fra den britiske bistandsorganisasjonen Christian Aid (les mer her) og boka "Ending Aid Dependency", lansert i 2008 av tidligere direktør ved Sør-senteret i Geneve, Yash Tandon, med bakgrunn på den politiske venstresida (les mer her).


Aktuelle lenker:

Bistandsdebatt på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • U-hjelp når ikke de fattigste (podcast), Intervju med Inge Tvedten på Sånn er livet på NRK P2 09.02.10
    Er det blitt viktigere for Norge å gi bistand til land vi har økonomisk egeninteresse i, enn å hjelpe de aller fattigste. Forsker frykter for det.
  • Vi må bruke pengene rett, debatt av Erik Solheim i Aftenposten 06.02.10
    Norske bistandspenger går ikke til kvotekjøp, men til å stoppe avskoging. Kampen mot fattigdom blir ødelagt hvis vi ikke samtidig jobber med klima. Mer ekstremt klima gjør livet enda vanskeligere for de aller fattigste. Derfor bruker vi penger på å bekjempe årsakene til fattigdom, ikke bare konsekvensene.
  • Bistandens hamskifte, Kronikk av Inge Tvedten i Aftenposten 03.01.10
    Den rødgrønne regjeringen i ferd med å forlate den norske bistandens hovedmål: Å hjelpe de aller fattigste til et bedre liv.
  • Den humanitære verdensmester, Lederkommentar i Bergens Tidende 31.01.10
    Bistandsminister Erik Solheims mantra er at Norge er verdensmester i u-hjelp. Da slipper han å snakke om en norsk u-hjelp som i stor grad har vært mislykket.
  • Norge inn i ledertroikaen, Aftenposten 31.01.10
    Denne våren trer Norge inn i trelandsgruppen som representerer Tanzanias 14 bistandsgivere.
  • - Sett krav og kutt bistand, Aftenposten 31.01.10
    – Skattepengene som Norge og andre land gir i bistand blir stjålet og misbrukt. I stedet for å bidra til at tanzanianere får det bedre, går de rett i private lommer, til større biler, feil utstyr og til møtegodtgjørelse for sjefer. Pengene går ned i et digert, svart hull av korrupsjon, sier Cooksey.
  • Bistandens betydning og betingelser, debatt av Erik Solheim i Klassekampen 27.01.10
    Yash Tandon, professor i internasjonal politikk fra Uganda, er en til tider spennende aktør i bistandsdebatten. Klassekampen har 25. januar et intervju med ham. Tandon mener at det følger for mange krav med bistanden. Fattige land ville klare seg bedre uten bistand. Som vanlig er Tandon spissformulert. Det er bra.
  • Arroganse og verdighet, kronikk av Andrew Kroglund i Klassekampen 27.01.10
    Den ugandiske professoren Yash Tandon svinger pisken over norsk og internasjonal bistand i en et stort oppslag i KK den 25. Januar. Dette er Tandon i lett gjenkjennbar stil: bistand fratar folk i sør makt og opprettholder det rike Nords maktgrep. Selv om marxisten Tandon tidligere fremmet viktige tanker innenfor sine definerte tolkningsrammer, skyter han nå statig til side for mål i sin ensidige forenkling av verden. Resultatet kan leses som en arrogant pekefinger til solidaritetsarbeid.
  • - Trenger ikke bistand, Klassekampen 25.01.10
    Ugander og u-landekspert Yash Tandon synes Norge skal kutte ut bistanden og heller la Afrika utvikle en selvstendig økonomi.
  • Utviklingshjelp uten utvikling, debatt av Asle Toje i Bergens Tidende 23.01.10
    Denne gangen avslutter Eidhammer med «Toje vil vere svært velkommen med forslag om korleis vi kan evaluere betre». Dette er en invitt som er like uventet som den er velkommen. For Eidhammer har rett i at verden består av «komplekse situasjonar, der utfallet er eit resultat av mangesidige faktorar» – men er det ikke derfor vi har samfunnsvitenskap?
  • Det er resultata som tel, kronikk av Asbjørn Eidhammer i Bergens Tidende 18.01.10
    Asle Toje sparer ikkje på krutet i sitt innlegg om norsk bistand generelt og evaluering spesielt i Bergens Tidende 18.12. Men han tar opp spørsmål som er verd ein diskusjon.
  • U-hjelp i Norge, Lederkommentar i Bergens Tidende 17.01.10
    Utviklingsminister Erik Solheim lønner vaktmesteren på flyktningmottaket på Tanum over u-hjelpsbudsjettet. Det er ikke helt bra.
  • Lønnsomme bedrifter i kampen mot fattigdom, kronikk av Kjell Roland og Petter Bjønnstu (Norfund) i Klassekampen 23.12.09
    Målet er å bekjempe ekstrem fattigdom innen 2015. Denne kampen kan ikke vinnes av bistand alene. Både vi og den tradisjonelle bistanden har samme mål: varig bekjempelse av fattigdom. For å få til dette må bistandspolitikken rettes mer mot å skape et bærekraftig næringsliv i utviklingsland og mot å mobilisere mer privat kapital og kompetanse til de fattigste landene. Norfund er redskapet i norsk bistandspolitikk som mest effektivt kan bidra til dette.
  • Utviklingen som forsvant, Kronikk av Asle Toje (BI) i Bergens Tidende 18.12.09
    Manglende resultater av norsk bistand skyldes også svak evalueringstradisjon.
  • Kritisk kunnskap, kronikk av Eyolf Jul-Larsen og Astri Suhrke (CMI) i Klassekampen 14.12.09
    Det er behov for mer norsk bistandsforskning, skriver Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer i en kronikk i Klassekampen 3. desember. Dette er vi enige i. Vi har ved flere anledninger tatt til orde for en mer uavhengig bistandsforskning – av to grunner. Den første er åpenbar: det tette samrøret med politikk og gjennomføring undergraver forskningens troverdighet.
  • Sint og ufin Norad-oppførsel, Debatt av Lasse Kolsberg i Aftenposten 14.12.09
    Hvis Norad-sjefens karakteristikker av resultatrapporten stemmer, tyder det på at forsker Asle Toje har rett. Rapporten er jo spesialkonstruert for å umuliggjøre kritikk!
  • Når sannheten biter, debatt av Asle Toje (BI)  i Aftenposten 10.12.09
    Norads sjef Poul Engberg-Pedersen tar til motmæle mot min kritikk av Norads «Resultatrapport». Han bruker en stil som er nyvinnende for en leder i statsapparatet. Det er for eksempel at djervt grep, dette å utsette meg for akkurat den samme kritikk som jeg har rettet mot Norads rapport – all den tid jeg er en person og ikke et offentlig saksdokument.
  • De gode intensjoners tyranni, kronikk av Maren Sæbø (Verdensmagasinet X) i Klassekampen 09.12.09
    Det er forferdelig vanskelig å kritisere gode intensjoner. Kanskje nettopp derfor er det viktig at vi gjør det. Og da må vi også kunne diskutere om ikke hele «utviklingshjelpen» bør skifte navn og fokus. Eller avskaffes. Om ikke annet enn for at nordmenn skal kunne få et mer nyansert bilde av verden.
  • Tynt fra Toje for tredje gang, debatt av Poul Engberg-Pedersen (Norad) i Aftenposten 08.12.09
    I tre år har Norad samlet og formidlet kunnskap om hva Norge får ut av et stort bistandsbudsjett. Hvert år har skribent Asle Toje (Aftenposten, 4. desember) misforstått formålet med Norads resultatrapport. Toje blander sin holdning til bistand med manglende kunnskap i sitt angrep på Norad. Tilsammen blir det en tynn suppe av udokumenterte påstander, lett synsing og bevisste misforståelser.
  • Kritiserer norsk bistand, Aftenposten 05.12.09
    En altfor liten andel av norske bistandsmidler går til det som virker best for å bekjempe korrupsjon, nemlig et sterkt sivilt samfunn og en fri presse, mener Marte Gerhardsen i bistandsorganisasjonen Care.
  • Tynt fra Norad, Kommentar av Asle Toje (BI) i Aftenposten 04.12.09
    Resultatrapportens hovedproblem er at den forsøker å ivareta to motstridende hensyn. Den forsøker å være et politisk og et byråkratisk produkt samtidig, og mislykkes med begge deler. En mulig slutning kan være at Norad bør gå tilbake til å levere årlige stortingsmeldinger, mens arbeidet med å vurdere effektiviteten i norsk bistand i en overgangsperiode blir lagt under Riksrevisjonen.
  • Uheldig bistandsfokus, kronikk av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Klassekampen 04.12.09
    Årets resultatrapport fra Norad, som ble lagt fram mandag denne uka, illustrerer bistandens grunnleggende problem: Norsk bistand er liten, både i størrelse og som endringskraft, slik Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen skriver i sitt forord. Likevel er det denne lille delen som har dominert utviklingsdebatten, både blant tilhengere og kritikere av ymse slag, siden u-hjelpens begynnelse. De burde i stedet ha fokusert på de større kreftene som fremmer og hemmer verdens utvikling.
  • Erik Solheim og bistandskriterne, Debatt av Asle Toje (BI) i Klassekampen 03.12.09
    Erik Solheim intervjues om bistand i Klassekampen 2. desember. Journalisten burde vite at Solheim ikke kan stoles på til å referere sine meningsmotstanderes budskap på en etterrettelig måte. I avisa framstår jeg som en blanding av Siv Jensen (mitt m å l er visst å minske bistanden) og professor Terje Tvedt (det er han som har skrevet om «Godhetsregimet» , ikke jeg).
  • Solheims bidrag, Debatt av Asle Toje (BI) i Dagbladet 03.12.09
    Erik Solheim hevder i spalten «Ærlig talt» 30. november at «Asle Toje vil gi mindre bistand». Det stemmer ikke. Jeg har primært beskjeftiget meg med spørsmål om resultater og effektivitet.
  • Bistandsdebatten og folket: Det er resultata som tel, kommentar av Asbjørn Eidhammer (Norad) i Klassekampen 03.12.09
    Det står ikkje så dårleg til i norsk bistandsdebatt som somme vil ha det til, blant dei Marie Reinertsen i Klassekampen 25.11. Dei siste åra har diskusjonen teke seg kraftig opp. Viktigast har det truleg vore at den internasjonale bistandsdebatten for eit par år sidan slo inn over Norge etter William Easterlys bok ”White Man’s Burden”. Men det spelar og inn at det norske forskarmiljøet er blitt meir engasjert både til forsvar for og i kritikken mot bistanden.
  • - Bistand er politisk, Klassekampen  02.12.09
    Regjeringen beskyldes for å blande business og politikk med bistand. - Bistand er politikk, svarer miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
  • Myk kritikk, Lederkommentar i Aftenposten, 01.12.2009
    Diskusjonen om Norges bistand har gjennomgått en modningsprosess. Den tid er forbi da skeptiske holdninger ble ansett som upassende, fordi dette nærmest var å trekke hjelpens gode hensikter i tvil. Det er både riktig og viktig at kritiske spørsmål fortsatt blir stilt. Så får det heller være at resultater ofte er vanskelige å måle. Det må gjøres likevel.
  • Et oppgjør med godhetskartellet, kommentar av Morten Høglund (FrP) i Klassekampen 28.11.09
    I perioden 1960 til 2005 mottok u-landene om lag 10.000 milliarder kroner i bistand. En betydelig andel av disse midlene har tilfalt Afrika. I år har den rød-grønne regjeringen gratulert seg selv, og blitt gratulert av en samlet norsk bistandsindustri, for å gi 1,09 prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand. Gode intensjoner har aldri vært mangelvare i utviklingspolitikken, men gode intensjoner får ikke mennesker ut av fattigdom.
  • Pengar, elitisme og realisme, kronikk av Trygve Refsdal i Klassekampen 27.11.09
    Mitt syn på utvikling er enkelt: Økonomisk og sosial utvikling i eit samfunn må i fyrste rekkje koma innanfrå og nedanfrå. Det å byggja eit samfunn frå toppen, med innsats utanfrå, er vanskeleg. Svært vanskeleg. Det å bruka store pengar på ein meiningsfull måte i fattige land er endå vanskelegare.
  • Problemet med norsk bistand, kronikk av Asle Toje (BI) i Klassekampen  26.11.09
    Det trengs et grunnleggende bokettersyn av norsk bistand. Hvis ikke Norad makter å holde orden i regnskapet, bør Stortinget sette noen andre på oppgaven.
  • Den «umoralske» bistandskritikken, kronikk av Eyolf Jul-Larsen, og Astri Suhrke (CMI) i Bergens Tidende 26.11.09
    Byråkratiet legger stadig sterkere føringer på bistandspolitikken i Norge med sterke bindinger mellom forskningsmiljø og bidragsytere. Disse personifiseres i «tilfellet Jan Egeland».
  • Hard bistandskritikk, Klassekampen 25.11.09
    Under Stoltenbergs regjeringer har amerikanske milliardærer tatt plassen til sosialister og Vestlands-kristne i norsk bistandspolitikk, mener bistandsekspert Bjørn Amland.
  • Berøringsangsten, kommentar av Hilde Reinertsen i Klassekampen 25.11.09
    Legg ned tradisjonell bistand og la utviklingsland få styre økonomien sin selv, var budskapet fra den zambiske samfunnsøkonomen Dambisa Moyo, som tidligere i år ga ut boka «Dead Aid: Why Aid Is Not Working and How There is Another Way for Africa». Moyo har fartstid fra Verdensbanken og doktorgrad fra Oxford. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim parkerte analysene hennes med at «de fleste mener noe annet».
  • Kan vesten redde Afrika?, kronikk av Arne Jon Isachsen (BI) i Klassekampen 24.11.09
    Vestlige land bør slutte med u-hjelp, fremholdt Dambisa Moyo fra Zambia – med doktorgrad fra London School of Economics – under en debatt med vår egen utviklingsminister Erik Solheim på Litteraturhuset i Oslo tidligere i år. Å gi noe for ikke noe, skaper verken utvikling eller vekst, er hennes syn. «Flertallet mener noe annet enn henne», var statsråd Erik Solheims avslutningsreplikk. Men når de forventede positive virkningene av u-hjelpen uteblir, er det ikke da betimelig å gå grundigere til verks?
  • Bistand på ville veier?, debatt av Rolv Bjelland i Aftenposten 20.11.09
    Det diskuteres hvor mye Tanzania skal betale tilbake av de millionene som ble borte på grunn av korrupsjon innenfor miljøprogrammene. Et dansk revisjonsfirma anslo dette til 150 millioner, mens et tanzaniansk revisjonsfirma etterpå har kommet frem til at dette beløpet er langt lavere.
  • Bistand som øydelegg, Kommentar av Solveig Igesund i Dagsavisen 16.11.09
    Fjernadopsjon av fadderborn svekkar kampen for å presse fram ein ansvarlig bruk av ressursar og myndigheiter si soleklare forplikting innan helse og utdanning. Vi treng ein debatt rundt bistanden som berre bidrar til å mata vårt eige ego.
  • Kan Vesten redde Afrika?, kommentar av Arne Jon Isachsen (BI) i Minerva 31.08.09
    Bistandsmiljøene er preget av inflaterte forventninger til hva u-hjelp fra Vesten kan bety for den økonomiske utviklingen i Afrika. Kanskje det å utvikle gode vaner er hva som skal til for å skape vekst og utvikling.
  • En ny bistandspolitikk?, kulturessay av Hanna Schanke, Minerva 19.08.09
    William Easterly leverer nok et interessant bidrag i bistandsdebatten. Men han går ikke langt nok.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra Stortingets budsjettdebatt:


"Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, og om den fungerer som vi gjerne ønsker at den skal. Jeg er, i likhet med resten av Høyre, for å bruke mye penger til bistand og utvikling, men jeg er for å bruke det på en måte som fungerer. Da mener jeg vi må ta de diskusjonene som Høyre ønsker å reise i budsjettinnstillinga."

Ine Marie Eriksen (H)

"Det er første gang budsjettene for utenriks og forsvar behandles samtidig. Jeg er enig med komiteens leder i at det vil vise seg at denne sammenslåingen vil være vellykket. Debatten skjer i en tid hvor det er mange viktige saker på dagsordenen internasjonalt. I morgen kommer president Obama for å ta imot fredsprisen for de muligheter han har skapt på den internasjonale dagsordenen. En ny nedrustningsavtale kan komme på plass snart. Mens vi debatterer, går soldater med det norske flagget på armen på tre kontinenter. I København er klimakonferansen i gang."

Svein Roald Hansen (Ap)

"Bistandskritikk er nærmest umoralsk, i hvert fall preget av egoisme, og er dermed noe som skal forties og isoleres til Fremskrittspartiet. Dermed kan resten av det politiske Norge fortsette som før ved å sende norske kroner til bistandsprosjekter som ikke leverer langsiktig utvikling. De som påpeker manglene, og at keiseren er uten klær, blir avvist som usolidariske eller uten kunnskap. Jeg har deltatt i denne rituelle øvelsen noen år, og dagens debatt vil nok fortone seg på samme måte."

Morten Høglund (FrP)

"Så hadde utenrikskomiteens leder en kommentar som sikkert utviklingsministeren vil kommentere, men jeg vil også gjøre det. Hun sier at det er nesten ikke lov til å diskutere bistand i Norge. Vel, da må de ha kommet tilbake til det gamle begrepet selvpålagt restriksjon, for hvis det er noe utviklingsministeren og jeg har invitert til, så er det debatt om bistand, kritisk debatt om bistand, kritisk tilsyn fra politiske partier, frivillige organisasjoner, Riksrevisjonen, internasjonale eksperter og andre. Og hvis vi avdekker at vi kan gjøre ting på en klokere måte, skal vi selvfølgelig gjøre det. Men vi har jo også lov til å delta i denne debatten, så når vi går ut og forsvarer opplegg vi mener virker godt, så er ikke det å forhindre debatt – det er faktisk å argumentere for det vi mener er riktig."

Jonas Gahr Støre (Ap) 

"Jeg deler ønsket fra utenrikskomiteens leder om en nyansert bistandsdebatt, en bistandsdebatt jeg håper i størst mulig grad vil inkludere de to statsrådene også, selv om vi den siste tiden har sett litt for mange eksempler på at debattredaksjoner ønsker debatter, men at ingen av statsrådene kan eller vil delta.

La meg bare si at det er viktig at denne debatten er en debatt som går på hvordan vi får mest mulig ut av de ressursene Norge bruker, at vi får en debatt hvor de som har en annen innretning, faktisk blir tatt på at man nettopp ønsker mer ut av de ressursene man bruker. Fordi vi prioriterer opp enkelte områder, vil det selvfølgelig komme en nedprioritering av enkelte andre områder. Det betyr igjen, kort fortalt, ikke at man er negativ til bistand, men at man faktisk ønsker å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Ser ikke utenriksministeren at nettopp en slik prioritering må til i debatten?"

Peter Skovholt Gitmark (H)

"Jeg drister meg til å uttale meg på vegne av utviklingsministeren og meg: Ring oss tidlig og sent, og vi vil møte opp hvor det skal være for debatt. Jeg kan ikke huske én debatt jeg har blitt invitert til om bistand, som jeg har sagt nei til fordi jeg ikke kunne. Da måtte det være en veldig alvorlig møtekollisjon. Det handler altså ikke om manglende vilje.

Så vil jeg anerkjenne at det er meget fruktbart å ha en bistandspolitisk debatt med representanten Gitmark og partiet Høyre. Det er noen ulike prioriteringer, men stort sett en vilje til å være til stede i denne debatten. Det er to typer innlegg vi hører. Den ene er om bistandens innretning, litt om nivå, den debatten kan vi bl.a. ta med Høyre. Så er det en annen falanks i bistandsdebatten som kommer inn og sier at de er imot bistand, og argumenterer for å få bistanden radikalt ned. Det er to ulike skoler. Jeg tar gjerne debatten med begge skolene, men jeg vil sterkt tilbakevise at det har vært noe som helst forsøk på ikke å delta i den debatten, tvert imot. Når det skal være, hvor det skal være, bare ring, vi stiller."

Jonas Gahr Støre (Ap)

"La meg starte med å slutte meg til utenriksministerens parole: Bare ring, vi stiller. For er det noe både utenriksministeren og jeg har gjort, er det å oppmuntre til bistandsdebatt. Jeg sa en gang at hvis ikke Fremskrittspartiet hadde eksistert, måtte partiet vært funnet opp, fordi vi trenger nettopp et kritisk søkelys på norsk bistand. Vi inviterte Moyo, kanskje Afrikas fremste bistandskritiker, til Norge for å få debatten, og vi har begge reist land og strand rundt og tatt del i store og små møter på dette området. Vi deltar i alle de radio- og tv-debatter som noen måtte interessere seg for å invitere oss til, og vi har lagt på bordet to stortingsmeldinger, som er et samlet hele, hvor man ser norsk utenriks- og utviklingspolitikk i en sammenheng. Det har aldri vært gjort av noen regjering før – vi har gjort det. Så stopp debatten om at vi ikke har debatt, men skap debatten, og la oss gå inn i debatten.

Det andre er debatten om at det er viktigst hvordan vi bruker pengene, og ikke hvor mye vi gir. Det er jo også aldeles innlysende, og det gjelder på alle livets områder, enten det er forsvar, vei eller kommuner. Det er alltid viktigst at vi bruker de pengene vi har, riktig. Det er viktigere enn å få mer. Men det underlige er at det ser ut som at bistand er i en særstilling, for de samme Høyre-representantene som først sa at det viktigste er hvordan vi bruker pengene, og ikke hva vi gir, hoppet straks over til Forsvarsdepartementet, hvor det var hvor mye vi gir, som var viktig."

Erik Solheim (SV)

"I den senere tiden har vi hatt en veldig interessant debatt, synes jeg, om norsk utviklingspolitikk, både om omfanget av bistanden og om innholdet av den. Det er jeg utrolig glad for. Det er ikke slik som representanten Høglund tok til orde for, at det ikke er noen vilje til nytenking og debatt. Tvert imot, det er det vi ønsker."

Eva Kristin Hansen (Ap)

"Høyre har dratt opp en veldig interessant debatt om hvor vi skal bruke bistandspengene. Jeg forstår heller ikke kritikken fra representanten Skovholt Gitmark om at ingen stiller til debatt. Jeg var senest i dag i «Her og nå», i debatt med den representanten, så jeg forstår ikke helt den kritikken. Men det Høyre ønsker, er å kutte i støtten til Latin-Amerika og Asia og konsentrere seg om Afrika. De vil samtidig at vi ikke skal gi bistand til land som ikke er demokratisk utviklet nok – i påvente av at de skal bli det."

Eva Kristin Hansen (Ap)

"Jeg tar til hjertet både utenriksministerens og bistandsministerens ønske om debatt på feltet."

Peter Skovholt Gitmark (H)

"Jeg synes det er utrolig flott at det er dagens regjeringspartier som tør å ta de tøffe diskusjonene om hva som skaper utvikling, samt å komme med de nye grepene for å bidra der vi best kan bidra. Vi har aldri hatt så mye debatt om innretningen på og effekten av norsk bistand som de siste fire årene. 

Anette Trettebergstuen (Ap)

"Jeg har heller ikke noen intensjon om å forlenge debatten veldig, men ett av de interessante trekkene ved dagens debatt har jo vært at Fremskrittspartiet nå på en offensiv måte kommer og forteller at de vil bevilge 18 milliarder norske kroner til bistand eller utvikling. Det er jo et betydelig beløp, og, som Fremskrittspartiet selv trakk fram, altså et beløp som er større enn det Norge samlet ga i bistand under Bondevik-regjeringen, selv om tallene ikke er helt sammenlignbare. Det er et veldig stort pengebeløp. Men jeg hører ikke i debatten et eneste argument fra Fremskrittspartiet for dette."

Erik Solheim (SV)

"Jeg skal ikke ta hele den debatten som statsråd Solheim nå inviterer til – det har jeg ikke tid til – men bare konstatere at vi har mye å debattere fremover også." 

Morten Høglund (FrP)

(hentet fra Stortingets referat 09.12.09)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.