Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Bedre med mindre bistand?

Vi har så det rekker og vil gjerne hjelpe andre. I sommer tok Jan Egeland til orde for å doble bistanden. - Vi bør begrense oss, mener imidlertid Jonathan Glennie fra Christian Aid, som i en ny bok hevder at mer bistand ikke nødvendigvis er bedre. Og Sør-senterets Yash Tandon har skrevet bok om hvordan utviklingsland kan frigjøre seg fra utviklingshjelp som ikke hjelper.
Mandag 22. september 2008
Linker oppdatert: Onsdag 08. oktober 2008

I sommerens norske utviklingsdebatt tok NUPI-direktør Jan Egeland til orde for å doble bistanden, mens FrP til sitt landsmøte i mai hadde invitert den ugandiske redaktøren Andrew Mwenda, som kunne fortelle at "bistand slik vi kjenner den i dag har vært dårlig for Afrikas utvikling" (les mer her). Denne høsten (4. november) kommer en bok som kanskje er mer på linje med Mwenda enn Egeland, skrevet av Jonathan Glennie, som jobber i den engelske hjeleorganisasjonen Christian Aid. For et par år tilbake var han på besøk hos Kirkens Nødhjelp for å lansere Christian Aids rapport om gjeldslette (les mer her).

"Problemet med bistand. Hvorfor mindre kan bety mer for Afrika" er tittelen på Glennie's kommende bok, som han presenterer slik på egen blogg (les mer her):

"Afrika er fattig. Hvis vi sender penger vil det bli mindre fattig. Det synes helt logisk, gjør det ikke? Men det er det ikke. Sammen med dens mange goder har regjeringers bistand til Afrika ofte betydd mer fattigdom, dårligere basistjenester og skade på allerede svake demokratiske institusjoner. Krav om mer bistand gjør at presset for handling som virkelig ville gjøre en forskjell for Afrikas fattige ikke blir hørt. Istedet for å doble bistanden til Afrika er det nå tid for å redusere Afrikas bistandsavhengighet."

Charles Mutasa, leder for det afrikanske nettverket for gjeld og utvikling (AFRODAD), er blant de som allerede har lest boka. Han skriver bl.a. (les mer her):

"Endelig er bok om bistand fra en kollega i Nord som snakker åpent om grunnleggende sider ved bistanden og hvordan den blir gitt. Det Jonathan har gitt oss er ikke bare hans perspektiv, men ny innsikt i hva som hindrer utvikling i den tredje verden."

Istedet for å ville øke bistanden tar Glennie til orde for å redusere Afrikas bistandsavhengighet. Og nettopp det er også tittelen på en fersk bok fra Sør-senterets direktør, Yash Tandon: Ending Aid Dependence (Å gjøre slutt på bistandsavhengigheten). Boka ble lansert i Ghanas hovedstad Accra i forbindelse med et internasjonalt møte om bistandseffektivitet tidligere denne måneden (les mer her) og Tandon vil senere i høst komme til Oslo for å delta på Globaliseringskonferansen.

I forordet til boka oppfordrer Tanzanias tidligere president, Banjamin Mkapa, utviklingsland til å formulere strategier for å komme seg ut av bistandsavhengigheten. Blant de som har lest Tandons bok er skribent, analytiker og redaktør for FNs State of the World's Cities Report 2006/2007, Rasna Warah. Hun skriver bl.a. (les mer her):

"Tandons synspunkter er ikke så radikale som synspunktene til tilhengerne av "post-utvikling", som bl.a. Susan George og Arturo Escobar, som mener at bistand bare er en annen form for kolonialisme som bør avskaffes fullstendig."

Slike synspunkter har blitt uttrykt av en rekke øst-afrikanske forfattere i en nylig utgitt antologi, Missionaries, Mercenaries and Misfits, som Warah selv har vært redaktør for.

- Så, hva kan afrikanske regjeringer gjøre for å komme ut av bistandsfella?, spør Warah og oppsummerer Tandons 7-punktsprogram:

    1. Tilpasning av tenkesettet (psykologisk frigjøring av land fra bistandsavhengighet)
    2. Budsjettere for fattige og ikke for givere
    3. Fokusere på arbeidsplasser og anstendige lønninger.
    4. Skape et innenlandsmarket og eie innenlandske ressurser.
    5. Tette igjen ressursgapet.
    6. Skape institusjoner for å investere nasjonal sparing, og
    7. Begrense bistand til nasjonale, demokratiske prioriteringer.

Men Warah er ikke overbevist om at dette er tilstrekkelig og fortsetter:

"En av manglene i Tandons bok er at den ikke viser hvordan land som Malaysia, Singapore og Brasil vennet seg av med bistand eller hva slags politikk eller strategier de brukte for å dramatisk heve levestandarden og redusere fattigdomsnivået." 

Ghanas president, John Kufuor synes imidlertid å være på linje med Tandon. Da han åpnet konferansen om bistandseffektivitet i Accra 1. september sa han bl.a. (les mer her):

"Vi har en mulighet i dag til å strekke oss mot en fremtid basert på felles anstrengelser for å bekjempe fattigdom, en framtid der ingen er avhengige av bistand."

Jonathan Glennie sier det slik (les mer her):

"Vårt fokus på økt bistand tilslører langt viktigere ting som rike regjeringer kan gjøre for å hjelpe til med å få slutt på fattigdommen i Afrika."

Og her synes han å være helt på linje med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. I forbindelse med debatten om utviklingsutvalgets rapport tidligere denne måneden skrev Solheim (les mer her):

"Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner."

Dette er forøvrig et perspektiv som har ligget til grunn for mye kritikk mot måten det drives innsamlingsarbeid til bistandsformål på (les mer her). I en kronikk om TV-aksjonen 2007 i Ny Tid i april skrev Sindre Olav Edland-Gryt i SAIH (les mer her):

"Når vi sier at TV-aksjonen er til hinder for langsiktig utvikling i Afrika er det fordi at så lenge Norge og Vesten opprettholder sin tradisjonelle og upolitiske trang til å være barmhjertig giver, vil dette være til hinder for en utvikling der afrikanere selv er verdige og likestilte aktører, og der rike land våger å gå inn i de strukturelle problemstillingene som kan koste mer enn å ”lindre” nød."


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Snørr og barter i bistandsdebatten, Kommentar av Erik Solheim i Dagsavisen 08.10.08
    Den nye bistandsdebatten er viktig og utfordrende. Men iblant er den preget av en del misforståelser. Som når alle former for kritikk sauses sammen og oppfattes som en felles front.
  • Kritikk som vi må lytte til, lederkommentar i Dagbladet 04.10.08
    Vestlige land har i løpet av femti år gitt om lag 15 trillioner kroner i bistand til fattige land, og Norge er det landet i verden som gir mest per innbygger. De seinere år har kritiske røster hevet seg mot måten denne bistanden blir gitt på, og hvor og hvordan pengene blir kanalisert. Siste stemme ut er utviklingsekspert Yash Tandon fra Uganda som leder tenketanken South Center.
  • - Bistandssystemet har utgått på dato, Bistandsaktuelt 03.10.08
    En av de fremste bistandsekspertene i Storbritannia mener det internasjonale bistandssystemet er bisarr, ineffektiv og har utgått på dato.
  • Hvorfor bistand motvirker utvikling, Kronikk av Yash Tandon i Dagsavisen 03.10.08
    Bistand fratar folk i sør makt, undergraver demokratisk utvikling og bidrar til å opprettholde det rike nords maktgrep, hevder framstående utviklingsøkonom.
  • Afrikas egne løsninger, Ny Tid 03.10.08
    Det er ikke mer, men mindre bistand Afrika trenger, mener afrikanske eksperter. De etterlyser mer fokus på institusjonsbygging.
  • Vil ikke ha norsk støtte, Dagbladet 03.10.08
    Mener bistand med betingelser er kolonialisme Norges måte å bruke 25 milliarder bistandskroner på er så feilslått at Erik Solheim burde latt være, ifølge en av Afrikas fremste utviklingseksperter.
  • Bistandens framtid, Kronikk av Atle Sommerfeldt i Dagbladet 02.10.08
    I morgen inviterer Fritt Ord til bistandsdebatt i Oslo. Gjennom de to siste åra har den kritiske vinklingen på bistandens resultater i Norge tiltatt i styrke. I våre naboland har politiske skifter allerede gjort at bistandsbudsjettene er kuttet vesentlig tilbake.
  • Den nye bistandsdebatten, Kommentar av Ivar A. Iversen i Dagsavisen 02.10.08
    Noen dager før regjeringen legger fram et statsbudsjettet hvor målet om å dele én prosent av vår rikdom med verdens fattigste endelig skal oppfylles, sier Thorbjørn Jagland at bistand er som almisser å regne: «Vi avhjelper nød. Alle har sine prosjekter, som for eksempel å vaksinere barn. Det er vel og bra, men det er jo bare å betale seg ut av elendigheten.»
  • «Venstresiden i Norge er blitt utrolig innadvendt og ganske nasjonalistisk.» , Dagsavisen 01.10.08
    Thorbjørn Jagland mener norsk venstreside prøver å redde verden med høystemt retorikk og milliarder av bistandskroner. Slikt gir ikke resultater.

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Se også:


Søk:

Avansert søk

Yash Tandon:

Utdrag fra konklusjonene i boka; Ending Aid Dependence:

1. Alt for lenge har debatten om utviklingshjelp blitt hemmet av begrepsfeller og de begrensninger som har ligget i givernes definisjoner. Hvis mottakere eller de som skal ha nytte av bistanden skal eie prosessen, slik dagens trender i utviklingslitteraturen antyder, så må den begrepsmessige omrammingen av spørsmålene flyttes fra Nord til Sør. Denne studien er en begynnelse.

2. Det begrepsmessige utgangspunktet er ikke bistand, men utvikling. Utviklingshesten må settes foran bistandsvogna.

5. Den grunnleggende årsaken til at forholdet mellom ’bistand’ og ’utvikling’ ikke er fullt ut forstått er måten begge begrepene er definert på i OECD/DACs vokabular, definisjoner som også har blitt benyttet av FN. Disse er selvtjenende, Vest-sentriske, verdiladete og tilfeldige definisjoner.

8. Hoveddelen i denne boka består av de syv skrittene utviklingsland må ta for å komme ut av bistandsavhengigheten. Det vanskeligste er det første skrittet - bistandsavhengighetens psykologi.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.