25 år er gått siden Universitetsforlaget ga ut boken Den vanskelige bistanden - Noen trekk fra norsk utviklingshjelps historie, redigert av Tore Linné Eriksen. Det grunnleggende spørsmålet - virker bistanden? - gis det fortsatt ikke noe endelig svar på. Nå - som den gang - er de fleste enige om at bistand alene ikke er nok. Og nå - som den gang - er det de som mener at u-hjelp er grunnleggende feil.

Mye penger til u-hjelp!?

- Rådyr naivitet til ingen nytte, sier FrPs stortingsrepresentant Morten Høglund i en kommentar til historieverket. Fra 1960 til 2002 har Norge brukt 178 milliarder kroner på u-hjelp til fattige land, i følge historikerne. Det er selvsagt mye penger, f.eks. sett i lys av norske kommuners ofte skrantne budsjetter. Men på den annen side er det ikke mer enn omtrent det samme beløpet Stortinget årlig bevilger over helse- og trygdebudsjettet og i underkant av en tredel av innestående på det norske oljefondet (se Oljefondet og etikk: Hvor stort er oljefondet?). Og i følge et oppslag i avisa USA Today for en ukes tid siden er det mindre enn halvparten av det USA svidde av på 16 dagers krig i Irak tidligere i år (se Krigen kostet USA 435 milliarder, Aftenposten 16.6.03).

- men nytter det?

- Uklart om 170 milliarder kroner i u-hjelp har hjulpet, skriver Aftenpostens Morten Fyhn (19.6.03), som viser til at forfatterne av verket ikke ser seg i stand til å svare på det store og avgjørende spørsmål: Har norsk utviklingshjelp faktisk klart å bidra til mindre fattigdom og til økonomisk utvikling i utviklingslandene? Nå kan man selvsagt stille spørsmål ved om det er rimelig å forvente all verdens utvikling for verdens fattige milliarder for et beløp tilsvarende en halv Irak-krig (eller årets norske helse- og sosialbudsjett), fordelt over nærmere 50 år. Men, usikkerheten omkring resultatene av u-hjelpen er fortsatt en av bistandens sentrale hodepiner, slik det bl.a. kom til uttrykk på lederplass i Dagbladet på fredag:

Det er og blir alvorlig når det ikke kan påvises at summen av internasjonal utviklingshjelp de siste tiåra har ført til mindre fattigdom og mer utvikling i den tredje verden (se lederkommentar Bistand som avlat, 19.6.03).

I følge en gammel traver i norsk bistandsdebatt, tidligere konkurransedirektør Egil Bakke (leserinnlegg i Aftenposten 22.6.03), er grunnen til at u-hjelpen ikke har gitt resultater at den er bygget på "feil teori". Bakke mener imidlertid at det er "liten grunn til å hisse seg opp over at et rikt land som Norge har brukt 170 milliarder kroner for å demonstrere vår egen godhet". - Verre er det hvis midlene i praksis har skadet de fettige mottagerlandene, avslutter han sitt innlegg. Også FrPs Morten Høglund mener at u-hjelpen har gjort det verre for de fattige landene:

"... innholdet i denne boken viser at det er kun FrP som har ivaretatt u-landenes interesser, nemlig tilgang til markeder og likebehandling – ikke den type klient-tenkning de andre partiene står for, og som har gjort u-landene til gjeldsofre avhengig av andre lands velvilje og uten egne muligheter til å komme på bena" (se - Rådyr naivitet til ingen nytte, FrP, 19.6.03)

Når det spørres om resultatet - om det nytter - så er imidlertid ikke utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i tvil:

Mitt svar er et ubetinget ja! Internasjonalt utviklingssamarbeid har en rekke gode resultater å vise til - og her har Norge bidratt (se Lansering av Norsk utviklingshjelps historie, Utviklingsministerens innlegg, Håndverkeren 19.06.03)

- Lære av feilene

- Bistand er vanskelig, konstaterer Stavanger Aftenblad på lederplass (se Lære av feilene, 20.6.03), som påpeker at det er viktig å lære av feilene. - Mange ødelagte traktorer står og ruster i Afrika, skriver avisen, som viser til at ett av de tidlige feilgrepene var en overdreven tro på vestlig mekanisering i et afrikansk jordbruk. - Da er det gledelig og tankevekkende at et enkelt redskap som en hakke, kombinert med endrede dyrkingsmetoder kan gi bra avlinger selv i år med lite regn, slik Aftenbladets reportasje i går viste, skriver avisen. Også avisa Nationen har tanker om hva som skal til framover: - Poenget nå blir å gjøre tingene bedre, og befeste grunnlaget for at norsk opinion støtter opp om bistand til verdens fattige, skriver Nationen på lederplass (se En sjanse til å rydde i u-hjelpen, 20.6.03). - Hvis Stortinget vil bedre u-hjelpens omdømme hos folk, kan de starte med saken mot WIF og Arne Fjørtoft, mener Nationen, som har fulgt WIF-saken gjennom lang tid (se Etterforsker feilbruk av u-hjelp, Aftenposten 14.6.03).

Frafjord Johnson: - Vi må evne og se sammenhengene

Den tanke at utvikling i fattige land er et resultat av flere faktorer enn bistand alene er det i første rekke utviklingsministeren selv som har satt fokus på: - Vi må evne og se sammenhengene i vår politikk overfor utviklingslandene, sa utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson under lanseringen på Håndverkeren i Oslo, som utdypet:

"Vi har hatt en tendens til å se isolert på bistanden som den del av politikken som skulle ta seg av forholdet til landene i sør. Det er vi på vei bort fra. Tenkningen i dag er tvert i mot å se bistanden som en del av - og bare en del av - den politikk som må til for å legge til rette for utvikling."