Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Etter Rattsø: omtrent som før

Det legges ikke opp til vesentlig endringer i statens samarbeid med de frivillige organisasjonene innenfor det internasjonale utviklingssamarbeidet. Dette kom fram på et møte med frivillige organisasjoner sist fredag, da utviklingsminister Erik Solheim la fram sine vurderinger av Rattsøutvalgets rapport og anbefalinger.
Torsdag 14. september 2006

Den mest sentrale anbefalingen i Rattsøutvalgets rapport - Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet - var denne (se her):

"Norsk langsiktig bistand bør konsentreres om land med godt styresett som kan og vil fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling; nye hovedsamarbeidsland bør vurderes etter dette."

Mange av utvalgets anbefalinger bygget på denne grunnforutsetningen, men ble raskt møtt med kritiske kommentarer fra såvel Norads direktør Poul Engberg-Pedersen (les mer her) som frivillige organisasjoner (les mer her), som mente et slikt skille i praksis ville være vanskelig å sette ut i livet. Sist fredag, etter å ha mottatt innspill og kommentarer fra en lang rekke frivillige organisasjoner og andre instanser, kom utviklingsministerenes vurdering. Utviklingsminister Erik Solheim fant mye nyttig i Rattsøutvalgets rapport, men karakteriserte utvalgets fokus på skillet mellom land med godt og dårlig styresett som "et uhåndterlig skille".

Solheim mente forøvrig at utvalgets rapport var veldig økonomisk orientert og svak på andre perspektiver, som deltakelse, demokrati og fordeling av ressurser. Han trakk ellers særlig fram anbefalinger om fokus på resultater og direkte sør-orientering, som han ville utrede nærmere. På direkte spørsmål måtte han imidlertid erkjenne at det fra hans side ikke ville bli lagt opp til vesentlige endringer i samarbeidet med de frivillige organisasjonene i kjølvannet av Rattsøutvalgets rapport.

En mer formell redegjørelse for regjeringens syn på disse spørsmålene vil komme i regjeringens budsjettproposisjon, som vil bli lagt fram den 6. oktober (korreksjon).

Tradisjonell tjenesteyting på vei ut

I en kronikk i VG 22. august var utvalgsleder Jørn Rattsø klar i sitt syn på organisasjonenes tradisjonelle rolle i bistanden som tjenesteyter (les mer her):

"Tradisjonelt har man gjennom prosjektbistand drevet skoler og helseklinikker, bygd ut infrastruktur som vann og veier, og stimulært næringsdrift gjennom jordbruksprosjekter og mikrokreditt. Norske organisasjoner har vært gode prosjektgjennomførere. Og prosjektene har hjulpet mange. Men de har hatt et begrenset lokalt nedslagsfelt. Og de har gitt lite varige virkninger. Bistanden har ikke klart å få til «hjelp til selvhjelp». Slik prosjektbistand er derfor nå mest historie."

- Den tradisjonelle prosjektbistanden bør også få dø ut fordi den er lite effektiv, la han til.

I en replikk fra Norads direktør Poul Engberg-Pedersen fikk Rattsø her stort sett støtte (les mer her):

"Jeg er enig i mye av Rattsøs analyse av manglende effektivitet i tradisjonell prosjektbistand, styresettets avgjørende betydning for utvikling og at andre ting enn bistand har større betydning for kampen mot fattigdom."

Engberg-Pedersen konkluderte slik: 

"Det som trengs er statsbygging og sosial og politisk reform. Det er her bistanden kan gi sine viktigste bidrag."

Et sentralt budskap fra Solheim på møtet sist fredag, i tråd med føringene fra utvalgets rapport og Norad-direktørens innspill, var at tjenesteyting i hovedsak bør være mottakerlandenes ansvar. Han framhevet istedet organisasjonenes rolle innen talsmannsarbeid og rettighetsbasert arbeid.

Direkte sør-orientering utredes nærmere

Blant Rattsøutvalgets sentrale anbefalinger var også disse (se her):

  • Norske tilskudd i større grad til frivillige organisasjoner i mottagerlandene, nye fondsordninger må utvikles.
  • Sør-orientering må medføre endring i norske organisasjoners rolle i langsiktig bistand.

Utvalgets synspunkter på dette området ble utdypet i en kronikk i Dagbladet 27. august av utvalgsleder Jørn Rattsø og utvalgsmedlem Per Selle, som bl.a. skrev (les mer her):

"En (...) innvending mot norske organisasjoners nye rolle er at bistanden blir en sterk ekstern drivkraft i sivilsamfunnet. Det er ikke uproblematisk at norske organisasjoner driver såkalt kapasitetsbygging og partnerskap i dette landskapet. De griper inn i sosiale og politiske prosesser som ressurssterke eksterne aktører."

Rattsø og Selle fikk svar fra Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, som var kritisk til utvalgets tanker (les mer her):

"Løsningen for Rattsøutvalget er blant annet at ekstern støtte skal gå direkte til organisasjonene i sør og ikke via norske organisasjoner. At dette på noen måte skal kunne unngå den type fordreininger Rattsø og Selle er bekymret for er mildest talt uforståelig."

Hun pekte videre på at:

"Mange av demokratiseringsprosessene i land i sør har vært presset fram av organisasjoner som har vært støttet av norske bistandsmidler. Rattsø og Selle har helt rett i at bistandsmidler i disse sammenhengene har bidratt til å vippe maktbalansen og det skal vi være stolte av."

Disse anbefalingene ble også tatt opp i en kommentar fra en av veteranene i norsk bistand, Halle Jørn Hanssen, som var mer positiv til forslagene (les mer her):

"Utvalget foreslår at Norge og andre land sammen bør etablere fonds for direkte støtte til frivillige organisasjoner i sør. Det er et interessant forslag, ikke som den eneste finansieringskanal, men som et tillegg. Men da må også sivilsamfunnet i de enkelte land få styre bruken av fondsmidlene."

I går ble debatten i Dagbladet fulgt opp gjennom et innlegg fra Tomas Colin Archer og Jens Mjaugedal i Flyktningehjelpen, som konkluderte slik (les mer her):

"Flyktninghjelpen deler Rattsøs frykt for å skade sivilsamfunnet og hemme lokale og nasjonale initiativ. Den økonomisk og politisk dominerende posisjon en internasjonal hjelpeorganisasjon får i et fattig land gir grunn til stor varsomhet. Imidlertid er Flyktninghjelpens erfaring at internasjonal og uavhengig innblanding ofte er nødvendig for å få land ut av konflikt og inn i freds- og demokratiutvikling.

Utvalgets anbefaling om direkte tilskudd til organisasjoner i Sør vil bli utredet nærmere, sa utviklingsminister Erik Solheim sist fredag. Han ville se nærmere på hvordan dette kunne gjøres, bl.a. ut fra egne erfaringer med giverdominans i innsatsen på Sri Lanka etter tsunamien, men understreket at det her ikke var snakk om noe "enten-eller" - med andre ord at støtte til sivilsamfunn i Sør kan gjøres både gjennom direkte støtte og gjennom norske frivillige organisasjoner.


 

Aktuelle lenker:

Se våre aktuelt-sider:

____

Korreksjon:

Det vil ikke komme noen formell redegjørelse i regjeringens budsjettproposisjon 6. oktober, men trolig en omtale.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.