Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

SSB/Norad's "godhetsindeks"

- Massiv støtte til bistand, kunne vi lese i avisa Klassekampen sist uke, som viste til en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utført på oppdrag fra Norad. Slik er det imidlertid stort sett også i andre vestlige giverland, der andelen som vil øke bistanden tildels er betydelig større enn i Norge. Blir det samstemt politikk for utvikling av en slik "godhetsindeks" blant giverlandene? Årets rapport gir noen hint, men kanskje holdningsundersøkelser i Sør kan gi et bedre korrektiv til givernes selvgodhet?

Mandag 23. mai 2011
Linker oppdatert: Onsdag 25. mai 2011

Fortsatt oppfatter vi nordmenn "krig og konflikter" og "korrupsjon og styresett" som de klart viktigste årsakene til at det er "så vanskelig å skape vekst i utviklingslandene". I noen grad gjenspeiler det kanskje lang tids vektlegging av såkalt K-stoff (krig, konlfikt, katastrofe osv) i utenriksjournalistikken (les mer her)? Likevel, over halvparten av oss mener også at fattigdom i utviklingsland skyldes både interne og eksterne forhold og nesten 7 av 10 mener at rike lands engasjement for miljø og utvikling gir både negative og positive effekter. Når vi blir bedt om å rangere 10 ulike tiltak norske myndigheter kan gjennomføre for å få til utvikling i utviklingsland er det å "sørge for at bistanden fører til resultater" det tiltaket flest mener er "svært viktig" (7 av 10), men dernest kommer:

  • Hindre oppkjøp av jordbruksområder (6 av 10)
  • Internasjonale handelsregler (5 av 10) og
  • Bekjempe skatte- og kapitalflukt" (4 av 10).

Bare 1 av 10 mener økt bistand er "svært viktig" og disse svarene antyder at mange har fått øynene opp for at utviklingspolitikk er mer enn bistand (les mer her) og at rike lands politikk overfor utviklingsland ikke bare er positiv (les mer her).

Likevel, fortsatt lages og brukes slike holdningsundersøkelser først og fremst som en slags "godhetsindeks" i giverland som bekrefter vår "giverglede". Kanskje bør framtidige undersøkelser i større grad utformes som redskap for å måle kunnskaper og holdninger til de bredere utfordringene i dagens utviklingspolitikk: såkalt "samstemt politikk for utvikling", som skal bidra til at ikke det vi gir med den ene hånda blir tatt igjen med den andre (les mer her)? En planlagt holdningundersøkelse om "global solidaritet", som også vil gjøre undersøkelser i mottakerland, kan kanskje være et godt bidrag?

- Massiv støtte til bistand

- Holdninger til norsk bistand, er tittelen på rapporten som har blitt utarbeidet av SSB på oppdrag fra Norad og ble lansert slik på SSBs nettsider sist uke (les mer her):

"Flertallet av den norske befolkningen er positive til norsk bistand, og andelen som har et positivt syn har vokst. Samtidig har imidlertid andelen som mener bistand gir gode resultater blitt mindre, og interessen for bistandsspørsmål har avtatt."

Den siste tilsvarende undersøkelsen i EU-landene ble gjennomført i juni i fjor (les mer her) og fant at 9 av 10 mener utviklingssamarbeid er "veldig viktig" eller "ganske viktig" - omtrent som tidligere. I følge SSB mener 13% i Norge at bistanden burde vært større, mens tilsvarende tall i EU er hele 64%. I EU er dette en nedgang fra 72% i 2009, som tilskrives finanskrisen. Forskjellen mellom Norge og EU må trolig også sees i lys av at Norge i 2010 var "verdensmester i bistand" og var det av OECD-landene som ga mest bistand per innbygger (les mer her).

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kommenterer SSB-rapporten slik på UDs nettsider (les mer her):

"Jeg er oppriktig glad for at folk flest støtter opp om bistanden. I all beskjedenhet er Norge størst og best på bistand. Men hver dag passer vi på så korrupte ledere ikke stikker av med pengene. Vi har verdens beste systemer mot korrupsjon."

Klassekampen rapporterer over to sider om "massiv støtte til bistand" og har intervjuet Solheim som langer ut mot Frps «villedende kampanje mot bistand» og sier Siv Jensen mangler kontakt med egne velgere (les mer her). FrPs utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund avviser anklagene fra Solheim og mener at "Norad ikke er en fullstendig objektiv oppdragsgiver" og viser til hvordan spørsmålene er formulert (ikke på nett):

"Når spørsmål formuleres som at man enten er for eller mot norsk bistand er det ikke overraskende at også mange av FrPs velgere sier de er positive."

Hvilke (og hvordan) spørsmål som stilles kan utvilsomt ha stor betydning for resultatet. Ett eksempel som ble nevnt av Norad-direktør Villa Kulild da rapporten ble lansert på Utviklingshuset i Oslo sist onsdag var fra ett av verdens gjerrigste giverland, USA. I følge en undersøkelse foretatt i fjor trodde et utvalg spurte i gjennomsnitt at USA bruker 25% av utenriksbudsjettet på bistand og mente det burde kuttes til 10%, mens det i realiteten ligger på under 1% (les mer her).

I følge SSBs rapport har andelen her hjemme som mener bistanden gir gode resultater blitt mindre (les mer her), men om det skal tolkes positivt eller negativt er et åpent spørsmål. Dagbladets lederskribent mener resulatet av undersøkelsen er "forbløffende", "tatt i betraktning en stigende grad av bistandskritikk i mediene", men tar likevel til orde for at "regjeringen i sterkere grad (bør) basere støtten på resultater". Men økende skepsis til resultatene kan like gjerne tolkes som positivt yttrykk for økt erkjennelse av bistandens begrensninger. For, som avisa Fædrelandsvennen skriver på lederplass (les mer her):

"... det er ikke gitt at dagens norske bistand er den beste måten å hjelpe fattige mennesker i andre land på."

Ny holdningsundersøkelse av global solidaritet

DevCom - det uformelle nettverket for utviklingskommunikasjon innenfor OECDs utviklingskomite (les mer her) - har erkjent et behov for bedre kunnskap om holdninger, herunder kunnskap om holdninger også i Sør. På deres nettsider kan vi lese om deres inititiativ til en ny undersøkelse av "global solidaritet", som har følgende målsetting (les mer her):

  • Å gi innsikt i opinionens kjennskap, kunnskap og oppslutning om global solidaritet og å stimulere til en dialog om bistandsarbeid, som oppfordrer givere og mottakerland å redegjøre bedre for resultater;
  • Å være en ressurs for parlamentarikere, beslutningstakere og forskere i deres arbeid med å handle sammen innenfor den bredere høringsprosessen om utviklingsbistand;
  • Å legge tilrette for sammenligning av fremgang/tilbakegang på tvers av alle landene, med en regelmessig undersøkelse hvert andre år;
  • Å gi kommunikatorer i departementer og utviklingsdirektorater et grunnlag de kan bygge sine kommunikasjonsstrategier på.

Om denne undersøkelsen også vil kunne gi bedre grunnlag for politikkutforming og opplysningsarbeid knyttet til samstemt politikk for utvikling gjenstår å se. Siden undersøkelsen er et initiativ fra de rike giverlandene er det også en fare for at resultatet vil videreføre et vestlig giver-perspektiv innenfor en større "vesten mot resten"-dominans innenfor internasjonal samfunnsforskning.

- Internasjonal samfunnsforskning preges av total vestlig dominans, i følge en fersk rapport fra UNESCO (les mer her), som også var tema for debatt i dagens utgave av NRK P2s samfunnsmagasin EKKO under tittelen "vesten, vet best og forsker mest" (hør her).


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Frivillige organisasjoner mister tillit, Vårt Land 25.05.11
    Statistisk sentralbyrås (SSB) undersøkelse av nordmenns holdninger til bistand viser at bare 30 prosent i dag mener de frivillige hjelpeorganisasjonene er den mest effektive kanalen for bistandspenger. Det utgjør en nedgang på 14 prosentpoeng fra forrige gang spørsmålet ble stilt, i 2006.
  • Solidaritet og skepsis, lederkommentar i Fedrelandsvennen 20.05.11
    Hvor mye norsk bistand som ender opp i feil lommer, vet vi ikke. SSB-undersøkelsen avdekker betydelig skepsis til om norsk bistand virker. Kanskje kan en debatt om mål og midler i bistandspolitikken føre til enda større oppslutning om og tillit til bistand. For det er ikke gitt at dagens norske bistand er den beste måten å hjelpe fattige mennesker i andre land på.
  • Støtten til bistand, lederkommentar i Dagbladet 19.05.11 (ikke på nett)
    Resultatet viser en forbløffende sterk støtte, tatt i betraktning en stigende grad av bistandskritikk i mediene. Nesten ni av ti spurte svarer at de er for norsk utviklingshjelp. Da man første gang målte oppslutningen, i 1972, var bare sju av ti for.
  • Alle støtter uhjelp, kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen 19.05.11
    Nordmenn er snille og åpner gjerne lommeboken, men bryr seg ikke så mye. For mens de aller, aller fleste er positive til bistand, så mener stadig færre at milliardene gir gode resultater.
  • Heller u-hjelp til sør enn til øst, Ukeavisen ledelse (NTB) 18.05.11
    Vel åtte av ti velgere slutter opp om hjelp til tradisjonelle utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
  • Falmet tiltro til frivillige organisasjoner, Bistandsaktuelt 18.05.11
    De yngste i befolkningen og kvinner blir mer skeptiske til at bistand nytter. Likevel er det fortsatt høy oppslutning om norsk bistand, viser rapporten "Holdninger til bistand" fra Statistisk Sentralbyrå.
  • FrP-ja til uhjelp?, Liberaleren 18.05.11
    Idag refererer flere medier en undersøkelse som viser at 71% av FrPs velgere er tilhengere av bistand, mot 87% av velgerne forøvrig. Overrasket? Egentlig ikke. At et parti som nå samler fra 18 – 25% av velgerne får tilhengere som ikke støtter alle sider ved partiets politikk, burde ikke overraske noen.
  • Massiv støtte til bistand, Klassekampen 18.05.11
    7 av 10 nordmenn sier bistandsbudsjettet er passe stort eller bør økes. Erik Solheim langer ut mot Frps «villedende kampanje mot bistand» og sier Siv Jensen mangler kontakt med egne velgere.

Søk:

Avansert søk

SSBs presentasjon av undersøkelsen:


Høy oppslutning om bistand

Flertallet av den norske befolkningen er positive til norsk bistand, og andelen som har et positivt syn har vokst. Samtidig har imidlertid andelen som mener bistand gir gode resultater blitt mindre, og interessen for bistandsspørsmål har avtatt.

I 1972 var syv av ti positive til at Norge ga bistand til utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Nesten 40 år senere mener ni av ti det samme. Andelen positive har vært høy og stabil gjennom hele 2000-tallet.

I tidligere undersøkelser har kvinner vært noe mer positive enn menn. I denne undersøkelsen virker det imidlertid som kvinner og menn har blitt likere i synet på bistand.

Færre vil redusere bistandsbudsjettet

22 prosent av befolkningen mener at bistandsbudsjettet er for stort. Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng fra forrige måling. På den andre siden mener en av ti at budsjettet burde være større, mens halvparten mener det er passe stort. Til sammenlikning mente fire av ti at bistandsbudsjettet var passe stort i 2006. Det er en svært liten gruppe som mener Norge ikke burde ha noe bistandsbudsjett i det hele tatt.

Nedgang i andelen som mener bistand gir gode resultater

Undersøkelsen viser en nedgang i andelen som mener at bistanden gir gode resultater. Siden 2006 har andelen sunket med 13 prosentpoeng, og i 2010 oppgir seks av ti at bistand gir gode resultater. Det er spesielt i den yngste aldersgruppen at nedgangen har vært størst. Forskjellene mellom de ulike aldergruppen er jevnere i 2010 enn i 2006.

Nordmenn har størst tiltro til frivillige organisasjoner og FN…

Norsk bistand gis gjennom flere kanaler, og i undersøkelsen skal respondentene vurdere hvilken kanal som forvalter bistanden mest effektiv. De to kanalene klart flest oppgir er FN og frivillige organisasjoner. En av tre nevner disse to. Til sammenlikning oppgir rundt en av ti statlige kanaler. Minst tiltro har den norske befolkningen til Verdensbanken og liknende banker og det private næringsliv som kanal for bistand.

… likevel har færre tiltro til frivillige organisasjoner

Selv om frivillige organisasjoner er en av kanalene flest nordmenn har tiltro til, har andelen falt siden forrige runde. I 2006 oppga 44 prosent at de hadde tiltro til frivillige organisasjoner, mens i 2010 har tallet falt til 30 prosent.

En av tre er interessert i bistandsspørsmål i media…

Et av formålene med undersøkelsen er å finne ut hvor interessert den norske befolkningen er i stoff om utviklingspolitikk i media. 5 prosent svarer at de er veldig interessert, en av tre oppgir at de er en del interessert, halvparten er litt interessert, mens rundt en av ti oppgir at de ikke er interessert i det hele tatt.

… men interessen har falt

Spørsmålet om interesse for bistandsspørsmål har vært stilt i spørreundersøkelsen siden 1996. Resultatene har vært relativt stabile denne perioden, men i 2010 ser vi en endring. Andelen som er svært og en del interessert i slikt stoff har falt med 20 prosentpoeng siden forrige måling.

... les mer her.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.