Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Partiprogrammer 2017-2021:

Venstre - om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk 2017-2021

Teksten nedenfor er hentet fra Venstres storingsvalgprogram 2017-2021:
På lag med framtida

Mandag 14. august 2017

Innvandring og integrering

Muligheten til fri bevegelse er en grunnleggende liberal verdi. Innvandring stimulerer oss sosialt, kulturelt og økonomisk og gjør samfunnet vårt sterkere, rikere og mer mangfoldig. Samtidig setter folkeforflytninger samfunnet og velferdsstaten på prøve, og ulike innvandrergrupper fører med seg forskjellige utfordringer og forpliktelser. En god innvandrings- og integreringspolitikk har et sett av tiltak som er tilpasset arbeidsinnvandring, flyktninger og familieinnvandring.

De aller fleste innvandrere til Norge kommer som arbeidsinnvandrere, og de aller fleste av arbeidsinnvandrerne kommer fra EU-land. Disse er en viktig ressurs for oss og bringer med seg både kompetanse og nødvendig arbeidskraft. Venstre vil legge til rette for arbeidsinnvandring, men vil samtidig skjerpe innsatsen mot sosial dumping.

Muligheten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett. Norge har en sunn økonomi og en forpliktelse til å opptre redelig og i tråd med Flyktningkonvensjonen og Barnekonvensjonen. Vi har et ansvar for å behandle asylsøknadene som kommer på en skikkelig måte, motta og inkludere dem som har behov for beskyttelse, og raskt returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov, til hjemlandet. Ansvaret for mennesker på flukt må imidlertid deles mellom flere land. Derfor støtter Venstre opp under planer om et forpliktende europeisk kvotesystem som gir en permanent fordelingsmekanisme mellom alle europeiske land.

Familieinnvandring handler om kjærlighet og livskvalitet. Familier som ikke får leve sammen opplever sterke sorg- reaksjoner og at livet blir satt på vent. Venstre mener at staten ikke skal være et hinder for familielivet. Det betyr at vi både vil gjøre det enklere å etablere nye familier på tvers av statsborgerskap og senke terskelen for gjen- forening av familiemedlemmer.

Kjennetegnet på en vellykket innvandringspolitikk er om vi klarer å integrere og inkludere nye mennesker i samfunnet. Å inkludere handler om å forene ulike mennesker uavhengig av forutsetninger og bakgrunn. Inkludering er mer krevende, men vil skape et varmere, rausere og tryg- gere samfunn.

Introduksjonsprogrammet bør være tydelig på samfunnets forventninger til flyktningene, der deltagelse i det norske samfunnet innebærer både rettigheter og plikter. Det betyr blant annet at alle må lære seg norsk, sette seg inn i norsk kultur og delta i arbeidslivet eller skaffe seg en utdanning.

Venstres hovedmålfor innvandrings- og inkluderingspolitikken er:

  • å inkludere innvandrerne våre i samfunnet vårt 

  • å behandle asylsøknadene som kommer på en skikkelig måte, motta og inkludere dem som har behov for beskyttelse,
og raskt returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov, til hjemlandet 

  • å gjøre familieinnvandring enklere og raskere

13.1 Enklere arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandrere tilfører samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Norge har gjennom mange år vært en del av
et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge også med i et felles europeisk arbeidsmarked. Statsborgere fra land utenfor EU har imidlertid store problemer med å få arbeidstillatelse
i Norge. Det gjelder også utenlandske studenter som
har fullført sin utdanning her i landet, og som har fått verdifull kompetanse som Norge i større grad må benytte seg av. Etter endt utdannelse i Norge kreves det at de allerede har jobb. I tillegg skal en spesialistkompetanse som er nødvendig for arbeidet, godkjennes av utlendingsmyndighetene.

Venstre vil ha en arbeidsinnvandringspolitikk som gjør det lettere å få arbeidstillatelse for statsborgere fra land utenfor EU.

Venstre vil

  • ha raskere og enklere prosedyrer for å søke om arbeidstillatelse, visum og forlengelse og fornyelse av arbeidstillatelser 

  • åpne for større grad av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS 

  • gjøre det lettere å få arbeidstillatelse for statsborgere fra land utenfor EU. Dette gjelder også studenter som har fullført utdanning i Norge 

  • gjennomgå kravene til godkjenning av høyere utdanning og fagkompetanse slik at det blir enklere å få godkjent utdanning fra et annet land 

  • etablere ordninger for verifisering av fagkompetanse 

  • utvide visumfriheten til å omfatte flere land 


13.2 Retten til asyl

Krig, konflikt, fattigdom og naturkatastrofer tvinger titalls millioner av mennesker på flukt fra hjemmene sine. De aller fleste flykter internt i sitt hjemland eller til de nærmeste nabolandene, men noen kommer hit. Mennesker på flukt har behov for beskyttelse. Vi mener at retten til asyl er en grunnleggende menneskerett, og vi vil at norsk asylpraksis skal være forankret i Flyktningkonvensjonen og dens tilleggsprotokoller, og at anbefalinger fra for eksempel FNs høykommissær for flyktninger, som tar utgangspunkt i disse, følges.

I dag er det altfor mange som venter altfor lenge på svar på asylsøknaden sin. Dette kommer med store personlige og statlige kostnader. Folk får ikke begynt livet sitt skikkelig mens de venter, og de blir revet opp med røttene etter å ha ventet for lenge. Vi mener at søknader om asyl må behandles raskt, og at asylsøkere som får avslag, må returneres raskt til hjemlandet.

Et økende antall mennesker på flukt krever et godt internasjonalt samarbeid. Venstre støtter opp under planer om et forpliktende europeisk kvotesystem som gir en permanent fordelingsmekanisme mellom alle europeiske land, og vi krever at Norge tar en forholdsmessig andel. Mottak av kvoteflyktninger gjennom FN-systemet kommer i tillegg.

Venstre vil:

  • sikre retten til asyl og en forsvarlig asylpraksis, på basis av Flyktningkonvensjonen og dens tilleggsprotokoller 

  • effektivisere saksbehandlingen og sikre rask retur av personer med avslag 

  • stille krav til maksimal saksbehandlingstid i UDI

  • støtte planer om felles europeisk system for fordeling av asylsøkere

  • bidra til å forebygge konflikter ved langsiktig bistand i utsatte områder

  • at Norge skal ta imot flere overføringsflyktninger gjennom FN

  • gjennomføre rask revurdering av asylsaker der det oppdages misbruk av asylretten

  • at Norge skal arbeide for å innlemme klimaflyktninger i FNs flyktningkonvensjon, og åpne for asyladgang i Norge for mennesker som er drevet på flukt av ubeboelig klima

13.3 Barn på flukt

Barn på flukt er mer sårbare enn voksne. Barnekonvensjonens bestemmelser om barns beste gjelder også for barn på flukt. Vi mener at det bør innføres klageadgang for mulige brudd på Barnekonvensjonen. Hensynet til barnets beste må utredes og vektlegges som et grunnleggende hensyn i alle utlendingssaker som gjelder barn, og barn må bli hørt muntlig også i klageomgangen.

Venstre vil

  • at barn som søker asyl skal få rett til barnehage og videregående opplærling på linje med grunnopplæring (selv om asylanten er over 18 og uten opphold)
  • at lengeværende barn og barnefamilier med endelig avslag som hovedregel skal få opphold dersom de har oppholdt seg i Norge i mer enn tre år, og at det samme skal gjelde foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse med daglig omsorg for slikt barn
  • endre forskriften om fastlegeordning i kommunene slik at alle barn som er bosatt i en norsk kommune, får rett til en fastlege
  • at alle unge flyktningers mentale og fysiske helse blir systematisk kartlagt ved ankomst, og at den norske stat sørger for adekvat oppfølging i henhold til denne kartleggingen
  • ha et forsvarlig maks antall barn per faglig kompetente voksen i bofellesskap for enslige mindreårige 
asylsøkere 

  • at ingen barn under 18 år skal sitte på Trandum utlendingsinternat 

  • gi barn som fødes i Norge av foreldre med flyktning- 
status, rett til automatisk norsk statsborgerskap 


13.4 Sikre rettigheter for barn på flukt

Barn som flykter alene, er spesielt sårbare. De har gjennomlevd mye og trenger stabilitet og omsorg. I dag har barnevernet bare omsorgsansvar for barn under 15 år. Ungdommer fra 16 år kan få midlertidig opphold og beskjed om at de må reise når de fyller 18. For å sikre at ingen lyver på alderen, utsettes barna for ufullstendige aldersundersøkelser som ikke er i tråd med FNs anbefalinger. Vi kan ikke fortsette å la frykten for at noen skal lure systemet gå utover resten av barna som kommer alene. Derfor vil Venstre utvide rettighetene for barn som flykter alene og sørge for at aldersundersøkelsene er i tråd med FNs anbefalinger. 


Venstre vil

  • at barneverntjenesten skal overta omsorgsansvaret for alle enslige barn som søker asyl, ikke bare barn under 15 

  • at ordningen med midlertidig opphold for mindreårige asylsøkere må avvikles 

  • innføre både fysiske og psykologiske aldersundersøkelser av barn, i tråd med FNs anbefalinger 


13.5 Rettssikkerhet for asylsøkere

Avgjørelser i asylsaker er av særskilt stor betydning for dem det gjelder, og konsekvensene av en uriktig avgjørelse kan bli dramatiske. En rettssikker behandling er avgjørende for å sikre at de som har krav på beskyttelse, faktisk får det.

Terskelen for å tilbakekalle statsborgerskap og oppholdstillatelse skal være høy. Det kan bare skje overfor den som selv har gitt uriktige opplysninger og når vilkårene ellers er oppfylt. Statsborgerskap og oppholdstillatelse til barn, barnebarn og øvrig familie kan ikke tilbake- kalles.

Venstre vil

  • styrke rettshjelpsordningen for å sikre at lovbestemte rettigheter og forpliktelser er tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomisk og sosial status
  • gjøre klagebehandlingen likere prosessen i en domstol, der to parter presenterer hver sin side av saken og et uavhengig organ fatter avgjørelsen
  • arbeide for å etablere en uavhengig Utlendingsdomstol
  • at flere asylsøkere skal få mulighet til å forklare seg direkte for dem som avgjør saken
  • sette en «utløpsdato» på asylavslag og en grense for hvor lang tid det kan gå fra vedtaket er fattet til det må gjøres en oppdatert vurdering av beskyttelsesbehovet før noen kan sendes ut med tvang
  • at papirløse flyktninger får et midlertidig identitets- nummer for å få ivaretatt grunnleggende menneskerettigheter inntil deres virkelige identitet kan bekreftes
  • legge UNHCR sine anbefalinger til grunn i klagesaker
  • fjerne regjeringens instruksjonsrett overfor UNE

13.6 Rask retur

Asylsøkere med endelig avslag bør returnere raskt. Det er best både for dem som skal reise og for asylkapasiteten
i Norge. Det er imidlertid mange grunner til at folk ikke reiser frivillig når de får endelig avslag på en asylsøknad. I dag er det mange som ikke reiser fordi de ikke forstår begrunnelsen for og konsekvensene av avslaget. Venstre vil styrke veiledningen til asylsøkere med endelig avslag slik at de blir bedre i stand til å ta nødvendige beslutninger. Hvis personer likevel ikke returnerer på egen hånd, mener vi at norske myndigheter bør sørge for assistert (frivillig) retur gjennom returprogrammer og reintegreringsstøtte. Hvis det blir nødvendig med tvangsretur etter endelig avslag, mener vi det er en selvfølge at vi ikke returnerer til land som FN sier at ikke er trygge. Det er ingen grunn til å gjøre det å få et endelig avslag verre for folk enn det allerede er. Derfor vil Venstre begrense bruken av internering og sørge for at de som jobber med å sende ut barn, har høy barnefaglig kompetanse.

Venstre vil

  • returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov raskest mulig 

  • legge til rette for mer assistert (frivillig) retur, blant annet ved å styrke saksavklaring og veiledning til asylsøkere med avslag og øke reintegreringsstøtten 

  • stoppe tvangsreturer til land FNs høykommissær for flyktninger fraråder retur til 

  • innføre tilsyn med tvangsreturer i tråd med forpliktelsene etter EUs returdirektiv 

  • etablere en egen barneenhet i Politiets utlendings- enhet med ansatte med god barnefaglig kompetanse for å sikre barns velferd i utsendelsessituasjoner 

  • begrense bruken av internering, og i større grad vurdere meldeplikt og bestemt oppholdssted som alternativer til fengsling 


13.7 Rett til et familieliv

Familieinnvandring omfatter både gjenforening med eksisterende familie og etablering av ny familie. Vi mener at retten til familieliv er grunnleggende, og at staten
ikke må legge hinder i veien. Derfor bør terskelen for å få innvilget familieinnvandring senkes. Vi mener at saksbehandlingstiden for søknader om familieinnvandring bør bli kortere så folk kommer i gang med familielivet sitt. 


I tillegg vil vi innføre en ordning med kjærlighetsvisum, som gir norsk-utenlandske par mulighet til å bo sammen i inntil 12 måneder i Norge. Et slikt visum vil bety at par ikke vil føle seg tvunget til å inngå ekteskap for å få mulighet til et samliv i Norge.

Etablering av familier på tvers av statsborgerskap og landegrenser skaper utfordringer for både barn og foreld- re. Ved samlivsbrudd kan særlig fordeling av ansvaret for barn være krevende. Venstre mener at Norge bør jobbe for å få et felles internasjonalt regelverk på området.

Det norske forbudet mot dobbelt statsborgerskap gjør at foreldre og barn med tilknytning til to land nektes statsborgerskap i begge. Norge er et av få land i Europa og det eneste land i Norden som krever at utenlandske statsborgere må oppgi sitt statsborgerskap for å bli nor- ske.

Utvisning og innreiseforbud er i dag de eneste reaksjons- formene ved brudd på utlendingsloven. Venstre mener det bør innføres mildere alternativer som bøter eller karantenetid for permanent opphold eller statsborgerskap i tilfeller der hensyn til familien, særlig barn, tilsier dette.

Venstre vil

  • senke terskelen for å få innvilget familieinnvandring

  • kreve at saksbehandlingstiden for behandling av søknad om familieinnvandring ikke overstiger tre måneder
  • gi flyktninger unntak fra inntekts- og tilknytningskrav ved familiegjenforening

  • innføre kjærlighetsvisum, som gir norsk-utenlandske par muligheten til å bo sammen i inntil 12 måneder i Norge

  • jobbe for et felles internasjonalt regelverk ved barne-fordeling etter samlivsbrudd mellom foreldre fra ulike nasjonaliteter

  • tillate dobbelt statsborgerskap

  • endre regelverket slik at det blir mulig å reagere på overtredelse av utlendingsloven på andre måter enn ved utvisning og innreiseforbud

  • verne om flyktningers rett til familieliv

13.8 Aktivitet fra dag én!

Arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere kommer straks inn i et arbeids- eller familienettverk når de kommer til Norge. Asylsøkere plasseres imidlertid på mottak mens de venter på behandling av asylsøknaden. Lang saksbehandlingstid gir lang ventetid før man bosettes i en kommune. Integreringsprosessen må derfor starte allerede i mottakene. Venstre vil øke aktivitetstilbudet i mot- takene, gi frivillige aktører større mulighet til å etablere tilbud og gi barn i mottak rett til barnehageplass på lik linje med andre barn.

Venstre vil

  • gjøre det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse 

  • ha flere aktivitets- og språktreningstilbud i mottakene 

  • gi økt støtte til private, frivillige og ideelle organisasjoner som jobber med inkludering 

  • at asylmottaket skal kartlegge asylsøkeres kompetanse og tilpasse tilbud etter behov og interesse
  • gi barn i mottak rett til plass i ordinær barnehage 

  • sørge for at det holdes obligatoriske kurs om kulturforståelse, kjønnsroller og kvinners rettigheter i mottak med vekt på forståelse og dialog 

  • åpne for arbeidstillatelse for papirløse med lang botid i Norge 

  • legge til rette for at asylsøkere skal kunne ta videregående opplæring, også om de har videregående utdanning fra hjemlandet som ikke godkjennes i Norge 


13.9 Mer effektiv språkopplæring

Språkopplæringen til innvandrere må bli mer effektiv og bedre tilpasset den enkeltes forutsetninger. En analfabet vil ha andre utfordringer enn en som fra før behersker flere språk. Derfor mener vi at nye metoder for raskere og bedre tilrettelagt språkopplæring må prøves ut. I tillegg bør flere aktører bidra med opplæringstilbud. Retten til norskopplæring kan gis i form av en kupong som innløses der man finner det best tilpassede tilbudet. I flere kommuner har det vært gode erfaringer med å kombinere språkopplæring med arbeidspraksis, og dette tilbudet vil vi videreutvikle. På den måten får man praktisert språket tidlig og opparbeidet seg et nettverk av norsktalende.

Venstre vil

  • starte norskopplæringen umiddelbart

  • legge til rette for utprøving av nye metoder for språk-opplæring

  • etablere en ordning med språkkupong som kan inn-løses der man finner det beste tilbudet

  • kombinere språkopplæring med arbeidspraksis

13.10 Tidlig tilrettelegging for arbeid

Flyktninger i Norge bruker mye tid på å vente. Denne tiden kan brukes klokere enn i dag. Hvis asylsøkeres kompetanse kartlegges med en gang de kommer i mot- tak, kan tiden i mottak brukes til relevant språkopplæring, videreutdanning og praksis. Venstre mener at vi bør tilby arbeidspraksis med eller uten lønn allerede mens folk sitter på mottak, og vi mener at det må bli enklere for asylsøkere å få arbeidstillatelse.

Mange som kommer, har allerede utdanning fra utlandet. Vi mener at godkjenningsprosessen av utdanning fra utlandet må bli mer effektiv så folk fortere kan delta i arbeidslivet. I tillegg bør det etableres flere ordninger for kompletterende utdanningstilbud slik man nå har for blant annet sykepleiere og lærere. Ordninger som Jobbsjansen må videreutvikles, og språkopplæring må kombineres med arbeidspraksis. Venstre vil gjøre det enklere å få jobbe i Norge.»

Venstre vil

  • gi flere mulighet til å få arbeidspraksis ut fra bakgrunn og forutsetninger og kombinere arbeidspraksis med språkopplæring 

  • gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet og etablere flere tilbud om kompletterende utdanningstilbud i samarbeid med høyskoler og universitet 

  • tilrettelegge for mentorordninger og nettverksarenaer i arbeidslivet både for høyt utdannede innvandrere og arbeidstakere med spesielle behov på vei ut i arbeids- livet 

  • innføre forsøk med anonyme søknader i offentlig sektor slik at kun kvalifikasjonene kommer frem av søknaden 

  • videreutvikle og styrke ordninger som Jobbsjansen 

  • satse på kvalifiseringstiltak for innvandrere som gir 
formell kompetanse som er anerkjent og verdsettes i 
det norske arbeidslivet 

  • innføre kombinert kvalifisering og arbeid i bedrift for 
innvandrere 

  • ha krav om at alle kommuner i introduksjonsprogram- 
mer skal tilby et minimum av forskjellige standardiserte løp tilpasset forskjellige forutsetninger 

  • endre kravene til opptak i høyere utdanning så flyktninger med fullført skolegang fra hjemlandet anses å 
ha generell studiekompetanse 

  • gjøre det lettere å kombinere deltakelse i introduksjonsprogrammet og ordinært arbeid 

  • tilby norskundervisningen og samfunnsundervisningen som inngår i introduksjonsprogrammet til arbeidsinnvandrere fra EØS mot en moderat egenbetaling 


13.11 Opplæring tilpasset hvert enkelt barn

Alle barn som bor i Norge, har rett til opplæring, og Venstre mener at opplæringen må starte ved ankomst. Skolen er en viktig arena for integrering og inkludering. Tilbudet må tilpasses den enkeltes elevs alder og forut- setninger. Eldre elever bør få tilbud om intensiv norsk- opplæring i mottaksklasser før de overføres til ordinære klasser. Målet er at alle elever får et godt og likeverdig utdanningstilbud uavhengig av etnisk, geografisk eller sosial bakgrunn. Det er i skolen at barn og unge skal få kunnskap både om vår historie, kultur og prinsippene det norske samfunnet bygger på.

Skolen skal være tydelig i formidlingen av verdier som frihet, likeverd, likestilling, ytringsfrihet og respekt for andre. Samtidig må skolen se og ta i bruk de ressursene som ligger i å ha en internasjonal elevgruppe. Barnehage er den viktigste arenaen for inkludering av de minste barna, og alle barn i mottak må få tilbud om plass i ordinær barnehage.

Venstre vil

  • arbeide med å fornye og forbedre undervisningen i norsk, slik at alle barn og unge får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv
  • legge til rette for at skoler med spesielt høy andel elever med innvandrerbakgrunn får tilstrekkelig ressurser til å ha færre elever per lærer, og til å styrke leksehjelpsordningen, skolebibliotek, skolehelsetjenesten og kontakten mellom hjem og skole
  • gi skolene mulighet til å gi tilbud om norskopplæring til elevenes foresatte
  • sørge for at elever som kommer til landet uten fullført grunnskole, ikke overføres fra mottaksklasser til ordinære klasser før de behersker norsk godt nok
  • gi flere lærere videreutdanning i flerkulturell forståelse og kommunikasjon
  • ikke godta at religiøs overbevisning hindrer barns deltakelse i ordinær undervisning
  • gi barn i mottak tilbud om plass i ordinær barnehage

13.12 Bedre helsetilbud

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. For asylsøkere i mottak med svært begrensede ressurser
vil imidlertid egenandel og medisinutgifter kunne med- føre at mange vegrer seg for å oppsøke lege. Derfor vil Venstre tilby en grundigere helseundersøkelse tidlig for å avdekke helsemessige utfordringer så fort som mulig. Et bedre helsetilbud til asylsøkere og flyktninger er viktig av mange grunner. Det handler selvfølgelig om behandling og oppfølging av dem det gjelder, men også om tilrettelegging i asylprosessen, vurderingen av asylsaken, tilpasninger i mottakstilbudet og om sikkerhet og trivsel i mottak og i samfunnet.

«Papirløse» er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold. I dag har denne gruppen bare rett på helsehjelp når det er akutt fare. Venstre vil sikre at også papirløse får rett til helsehjelp.

Venstre vil

  • innføre en grundigere helseundersøkelse tidlig for å kartlegge sårbare asylsøkere, i tråd med anbefalinger fra Utlendingsdirektoratet og Helsedirektoratet 

  • styrke behandlingstilbudet til psykisk syke asylsøkere og dekke kostnadene til medisinsk behandling 

  • styrke papirløses rett til helsehjelp 

  • ha en strategi for fysisk aktivitet, kosthold og helse rettet mot ulike innvandrergrupper 


 


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.