Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

KrF vil ha mer samstemt politikk for utvikling

Utenriksminister Børge Brende (H) har ikke snakket mye og høyt om H/FrP-regjeringens programerklæring om å føre en samstemt utviklingspolitikk. Nå mener KrFs programkomité at en samstemt politikk for utvikling krever "aktiv prioritering og koordinering i den politiske hverdagen" og foreslår nye grep for å få til dette. 

Onsdag 16. mars 2016

- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt og mer kraftfull, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i budsjettdebatten i Stortinget i desember. Da KrFs programkomité i går la fram sitt forslag til Stortingsprogram for 2017-2021 ble dette fulgt opp. 

- KrF mener at alle deler av norsk politikk må bidra samstemt til å bekjempe fattigdom og til å oppfylle 
menneskerettighetene internasjonalt, står det i utkastet, som utdyper det slik:

"En samstemt politikk for utvikling innebærer at all norsk 
politikk trekker i samme retning, slik at det er sammenheng mellom all vår innsats, som bistand, 
handel, investeringer, militære bidrag og klimatiltak. Dette innebærer et mål om at norsk politikk ikke 
skal ha negative konsekvenser for utviklingsland og heller bidra positivt til en mer rettferdig 
internasjonal fordeling av goder og byrder. Dette krever aktiv prioritering og koordinering i den 
politiske hverdagen."

For å få til dette foreslår programkomiteen flere grep. I forslaget kan vi lese at KrF vil:

  • at regjeringen jevnlig rapporterer til Stortinget om konsekvenser av norsk politikk for utviklingslandene og ivaretakelse av menneskerettighetene. Rapportene skal også inneholde uavhengige eksterne vurderinger.

  • at de ulike departementenes arbeid som påvirker utviklingslandene må koordineres ved en egen organisatorisk enhet innen Utenriksdepartementet eller ved Statsministerens kontor.
  • at alle forslag fra regjeringen til Stortinget med betydelige virkninger for utviklingsland må inneholde en vurdering av disse konsekvensene.
  • ha et regjeringsoppnevnt råd bestående av representanter for blant annet næringslivet, forskning og det sivile samfunn for å sikre en bred debatt rundt samstemt utvikling, slik som foreslått av samstemthetsutvalget. 

Langvarig krav fra sivilsamfunnet

Forslaget fra KrFs programkomité vil trolig bli godt mottatt hos norsk sivilsamfunn, som i en årrekke har presset på for en mer samstemt politikk for utvikling. 

Samstemspolitiske utfordringer og temaer har stått sentralt i organisasjonenes opplysningsarbeid og i en felles henvendelse til Stortingets presidentskap tok ForUMRORG-samarbeidet og Bistandstorget i 2012 til orde for "en årlig redegjørelse for Stortinget, som kan bidra til nødvendig behandling i Stortinget og styrket samordning av politikken".

- Erna må gjøre utviklingspolitikken mer samstemt, sa daglig leder i ForUM, Andrew Preston, da han i fjor la fram rapporten Development Beyond Aid, utarbeidet av Frithjof Nansen Institutt (FNI) på oppdrag fra ForUM. Han kalte regjeringens innsats for "halvhjertet" da temaet ble satt på dagsorden under Arendalsuka i fjor

Vil regjeringen føre en samstemt utviklingspolitikk?

- Regjeringen vil føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning, sto det i H/FrP-regjeringens politiske plattform etter Stortingsvalget i 2013 og da statsrådsposten som utviklingsminister ble avviklet i den nye departementsstrukturen begrunnet regjeringen det slik:

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

KrF-leder Knut Arild Hareide var blant de som den gang fryktet at dette kunne føre til interessekonflikter og for mange ble denne frykten neppe mindre etter at Brende våren 2014 varslet "tid for utviklingsreform" og innledet en kronikk om dette i Dagens Næringsliv slik:

"Økonomisk vekst og frihandel er den mest effektive veien til utvikling og fattigdomsbekjempelse."

- Ren frihandel tjener sjelden de fattigste, mente Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i debatten etter kronikken og Brendes første utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget, der han varslet tre utenriks- og utviklingspolitiske meldinger:

  1. en melding om menneskerettighetenes økte betydning i utformingen av utenriks- og utviklingspolitikken,
  2. en melding som konkretiserer den økte innsatsen for utdanning og
  3. en melding om viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel.

Disse er nå fremlagt og behandlet i Stortinget. Både i forbindelse med meldingen om næringsliv og menneskerettigheter, meldingen om globalisering og handel og nå sist meldingen om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) hadde nok mange innenfor sivilsamfunnet ønsket seg noe mer konkret og forpliktende i retning samstemt politikk for utvikling fra regjeringen. Spørsmålet om hvilken grad regjeringen vil føre en mer samstemt politikk for utvikling ble ytterligere aktualisert da Brende nylig tok initiativ til debatt om veivalg i utenrikspolitikken, som Tove Gravdal en kommentar i Morgenbladet kommenterte slik:

"Idealisme og en ambisjon om å gjøre verden til et bedre sted, har siden tidlig 1990-tall dominert norske utenriksministres uttalte motivasjon for politikken. At den reelle motivasjonen var en annen, er en annen sak. I dag er det ingen tvil: Norske interesser skal styre utenriks- og sikkerhetspolitikken."

I hvilken grad forslaget fra KrFs programkomité vil bidra til fornyet og forsterket fokus på ambisjonen om en mer samstemt politikk for utvikling gjenstår å se.

___________________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker om samstemt politikk for utvikling på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Anbefalinger for institusjonell reform av arbeidet med samstemt politikk for utvikling:


(Hentet fra Development Beyond Aidutarbeidet av Frithjof Nansen Institutt (FNI) på oppdrag fra ForUM i 2015.)

1. Place the ultimate, legal responsibility for PCD within the Prime Minister’s Office (PMO).

2. Place the administrative responsibility for PCD with the Foreign Minister and the Min­istry of Foreign Affairs (MFA). The minister should report biannually to the PMO and the Parliament and be accountable for policy implementation.

3. The MFA should create a PCD unit with significant resources and staff. The unit will conduct impact assessments, assess exist­ing and new policies, analyze and evaluate opportunities, and formulate new proposals. It should also draft the report to parliament together with the Minister.

4. Each sector ministry with policies that affect developing countries should have a PCD fo­cal point.

5. An inter-ministerial mechanism should be established to facilitate regular meetings to discuss policy coordination and new initia­tives to promote development beyond aid.

6. Members of the Parliament may establish an informal committee to discuss beyond aid issues, e.g. under the heading “Globalization Committee”, co-chaired by representatives from the Foreign and Defence Committee and one of the other relevant committees (such as Finance and/or Energy and Environ­ment). They should receive and evaluate the report from the Foreign Ministry, and should engage with civil society.

7. A competent and knowledge-based, multi-stakeholder “center” for development beyond aid should be financed by the gov­ernment. It should involve civil society, busi­ness and researchers. They should be com­missioned to produce a biannual report/ audit (e.g. the year between the government reports) to enhance monitoring and account­ability. Representatives for the center should be consulted in the policy process and participate in the Parliament Committee.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.