- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
Norges "halvhjertede" innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling ble satt på dagsorden under Arendalsuka 2015, der representanter fra ulike partier var invitert til debatt og Nikolai Hegertun i Civita blant annet spurte: Hva driver en ustemt politikk for utvikling? Noe av svaret var interessepolitikk og at enighet om behovet for samstemt politikk for utvikling ikke betyr at de politiske skillelinjene mellom partiene blir borte.
- Hvordan få til en mer samstemt politikk for utvikling? Spørsmålet ble stilt til politikere fra ulike partier av RORG-samarbeidet, ForUM og Bistandstorget under Arendalsuka 2015 forrige uke. I invitasjonen til arrangementet "Utviklingspolitikk - lokalt, nasjonalt og globalt" utdypet de spørsmålet slik:
"Utviklingspolitikk angår i økende grad også Norges utvikling og en samstemt politikk for utvikling innebærer i følge regjeringen «at politikk som primært er utformet for å ivareta et lands egne interesser, så langt det er mulig tilpasses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter». Det forutsetter vilje til nytenkning og samordning på tvers av departementer og stortingskomiteer. Er norske myndigheter beredt?"
Dessverre hadde ikke representanter fra politisk ledelse i UD anledning til å delta, men etter innledninger fra daglig leder i ForUM, Andrew Preston, og prosjektleder i Civita, Nikolai Hegertun, ble det "sofaprat" med Sveinung Rotevatn (V), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Odd-Inge Kvalheim (Ap), Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Melissa Lesamana (SV) og Birte Simonsen (MDG). "Sofapratleder" Ingeborg Moa fra Norsk Folkehjelp oppsummerte slik:
"Jeg synes utviklingsdebatten i Norge generelt er veldig interessant og har gått langt utover bistandsdebatten. Dette har endret seg mye på bare ti år og er veldig bra. Jeg tror konklusjonen fra dagens arrangement må være at forvaltninga må kombineres med det alle er enige om, nemlig at dette handler om politikk og om interessekonflikt, og at det er dette som ligger i bunnen for om vi får til en mer samstemt politikk for utvikling."
- Dette temaet er ikke uttømt, konstaterte daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, og forsikret at dette vil det bli jobbet videre med.
- Hva må skje fremover?
I sin innledning i Arendal viste daglig leder i ForUM, Andrew Preston, til eksempler på "ustemt" politikk for utvikling, bl.a. i klima- og energipolitikken:
"Regjeringen spiller en aktiv rolle i de internasjonale klimaforhandlingene, og er en pådriver for en FN-ledet prosess for å sikre togradersmålet. Det globale karbonfotavtrykket må minskes. Samtidig sier finansministeren at verden trenger hver dråpe av den oljen Norge råder over!"
- Samstemt politikk er det motsatte: politikk som drar i samme retning, påpekte han. Han viste til at "det er politikk som både ivaretar våre egne interesser - lokalt, nasjonalt og globalt - og samtidig fremmer utvikling i utviklingsland". Han karakteriserte dette som "en slags vinn-vinn politikk", og understreket at:
"Sentralt til alt dette er tanken om at utvikling er mye mer enn bistand."
ForUM la tidligere i år fram rapporten "Development beyond aid: Global Challenges and national reform", utarbeidet for ForUM av Fritjof Nansens Institutt (FNI). Preston pekte på at våre naboland Sverige og Danmark har gjort ambisiøse forsøk på å få til en bedre samstemtpolitikk og mente at "Norges forsøk har vært mer halvhjertet".
- Hva må skjer fremover? spurte Preston og nevnte bl.a. følgende konkrete forslag fra rapporten:
- Overordnet ansvar hos Statsministerens kontor
- Administrativt ansvar hos Utenriksministeren
- En enhet i Utenriksdepartementet med tilstrekkelige ressurser
- En interdepartemental mekanisme for å koordinere arbeidet
- En detaljert handlingsplan
- Redegjørelse hver annet år til Stortinget
- Uavhengige evalueringer av Regjeringens arbeid
Avslutningsvis oppsummerte han sitt budskap i tre punkter:
- at samstemtagendaen ikke har blitt mindre viktig,
- at altfor lite skjer for å fremme en mer samstemt politikk for utvikling og
- at det er på tide at Regjeringen tar tak.
- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
- Rapporten er interessant og god, men min rolle her er å problematisere og kommentere, sa Civitas Nikolai Hegertun i sin innledning. Mens Preston pekte på at Norges innsats var "halvhjertet" sammenlignet med våre naboland viste Hegertun til at ifølge Center for Global Development, som bl.a. har utviklet en "Commitment to Development Index", så har samstemtpolitikken innenfor OECD stagnert de siste ti årene. Han mente finanskrisen, et nytt geopolitisk trusselbilde og utjevningen mellom Nord og Sør har bidratt, men etterlyste debatt:
"Nettopp hvorfor det har stagnert, i en periode der man nesten ikke snakker om annet, er noe jeg savner en debatt om – og noe som kunne vært nyttig for forstå dette bedre i Norge."
Han var ikke overbevist om at ForUM-rapportens anbefalinger knyttet til forvaltningen var svaret:
"Veldig ofte ser man at rapporter og evalueringer kommer med anbefalinger knyttet til forvaltningen og administrasjon – men jeg tror ikke svaret ligger her."
Dette begrunnet han bl.a. med at "den norske departementsstrukturen er langt mer desentralisert enn i de land rapporten sammenligner Norge med", at "vi har en sterkere silo-tenkning i Norge" og at Norge også har "et svakt SMK (statsministerens kontor) som trolig ikke vil få - eller vil ha - den autoritet som kreves for å disiplinere de andre fagdepartementene". Han viste dessuten til at "alle" ønsker en samstemt politikk rundt egne felt og mente at:
"Hvis Norge (...) en dag endelig får en samstemt politikk vil nok den «snille» delen, som «utvikling», være langt nede på listen over det politikken samstemmes rundt."
- Derfor er det viktig å gå fra de systemiske til det politiske, mente Hegertun og utdypet det slik:
"Politikere skal tross alt gjenvelges av folk og interessegrupper i Norge, og dessverre tror jeg at retorikken om globale fellesgoder og at «vi alle er i samme båt» etc. fortsatt vil tape for mer presserende, nærliggende og realpolitiske kampsaker."
- I stedet for å snakke om at Norges problemer med samstemt politikk for utvikling er A, B, og C etc. bør vi heller snakke om hva som ligger bak dette, mente Hegertun og spurte:
"Hva driver en ustemt politikk for utvikling?"
I samarbeid med Landsrådet for Norges barne- ungdomsorganisasjoner (LNU) og ulike medlemsorganisasjoner har RORG-samarbeidet jobbet med ungdomspartiene om utviklingspolitikk. Da ungdomspartiene i møttes til debatt om "Samstemt mot 2030" i slutten av april i år ble det klart at de var samstemte på en rekke områder knyttet til bl.a. våpeneksport og kapitalflukt. Hegertun mente at dette var "interessant nok, men kanskje vel så viktig er det å spørre hvilke enkeltsaker hos hvert enkelt parti det er som bremser samstemt politikk for utvikling?"
Han mente til partiene selv var "bremsen" og lanserte følgende forslag:
"Noe man f.eks. kan gjøre er å be de ulike politiske partiene gjennomføre en «internrevisjon»: identifisere de områdene de vet medfører en ustemt politikk for utvikling – og være litt ærlige på det. Sp = handel og innvandring. FrP= klima og innvandring. Høyre og Ap = oljenæringen, våpensalg, utenrikspolitiske allianser og innvandring etc."
- Det handler om politisk vilje, oppsummerte Hegertun. Han trodde den største utfordringen for RORG-samarbeidet og andre ville være "å gi det norske folk en ny fortelling om utvikling. En det er mulig å forstå og mobilisere engasjement rundt. Først da vil også politikerne virkelig prioritere dette."
Den hvite elefanten: Hva er god utviklingspolitikk?
I "sofapraten" med representantene fra de politiske partiene pekte Ingeborg Moa på at samstemt politikk for utvikling dreier seg om "enormt mange og komplekse områder". Hun utfordret likevel representantene til å velge ett, som de mente kanskje ville vært det viktigste området for å få til en mer samstemt utviklingspolitikk. Prioriteringene varierte, men illustrerte kanskje i noen grad at "fortellingen om utvikling", som Hegertun avsluttet med, ikke lenger dreier seg primært om bistand (se utdypende omtale i høyremargen):
- Odd-Inge Kvalheim (Ap) valgte kvinners stilling og likestilling.
- Kjell Ingolf Ropstad (KrF) valgte oljefondet.
- Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) var i utgangspunktet enig med Ropstad, men valgte i stedet klimapolitikken.
- Sveinung Rotevatn (V) valgte, i et historisk perspektiv, handelspolitikken.
- Melissa Lesamana (SV) valgte å fremheve behovet for et holistisk perspektiv.
- Birthe Simonsen (MDG) valgte å peke på MDGs forslag om å avsette 1% av BNI til globale miljøtiltak.
Deretter åpnet Moa for debatt og utveksling av synspunkter på sentrale temaer for samstemtpolitikk, bl.a. forvaltning av oljefondet, Statoil og Angola, våpenhandel og handelspolitikk og på spørsmål fra salen ble bl.a. også skatt og skatteflukt tatt opp. Representantene fra de ulike partiene var, som ventet, enige på noen felt og uenige på andre. Samstemtpolitikk generelt, herunder anbefalingene i ForUM-rapporten og innspillene fra Hegertun, ble også berørt.
Kvalheim (Ap) mente bl.a. at "prosessene og diskusjonene vi har er kanskje det viktigste - ikke tro at vi kan lage et system som mekanisk ruller av seg selv" og pekte på at det lengste vi kommer kanskje er "å stadig ha et kritisk fokus på om ting henger sammen i vår politikk". Etter at Tvinnereim (Sp) litt ut i ordskiftet hadde pekt på muligheten for å instruere Statoil, f.eks. i retning fornybar energi, tok Ropstad (KrF) ordet og ville litt tilbake til Hegertuns poeng om forvaltning versus politikk med en litt annen vinkel:
"Jeg merker jo det at ofte når en ønsker et eller annet så har en lyst til å ha mekanismer i forvaltninga som bare tvinger politikere til å sørge for at sånn blir det."
- Til syvende og sist så er det jo riktig som det er sagt her at det er politikken og flertallet som må ønske det, konkluderte han fikk følgende replikk fra Tvinnereim:
"Da vil jeg peke på det som er den hvite elefanten i rommet. Skal vi kunne ha en samstemt politikk for utvikling må vi jo først bli enige om hva som er god utviklingspolitikk. Sp er jo f.eks. uenig med Civita om hva som er en god handelspolitikk for utviklingsland og det samme vil mange kunne si om miljø."
Dette fulgte hun også opp i sitt avsluttende hovedbudskap:
"Det her med samstemt utviklingspolitikk. Ja, vi kan være enige om enkelte ting, men det er ikke et mål at vi skal være enige om alt. Dette er politikk og vi har interessekonflikter. Vi skal ikke bli enige – heller ikke i utviklingspolitikken. Det er man heller ikke i de landene vi snakker om, f.eks. i landbrukspolitikken. Man kan f.eks. fokusere på en gruppe bønder som driver bærekraftig eller på kunstgjødsel som innsatsmiddel. Begge deler kan være litt riktig, avhengig av hvilket ståsted man har. Disse diskusjonene må vi bare ta fortløpende."
- Nei, vi skal ikke bli enige om alt og vi har ikke alltid like mål heller, samstemte Rotevatn (V) med følgende budskap til publikum:
"Det er derfor dere har gleden av og muligheten til å stemme på ulike partier."
- Men, la han til, "når det gjelder oljefondet er den en bevegelse der vi fem er ganske enige og det begynner også Ap, H og FrP å bli - det skjer og det er bra".
- Jeg tror konklusjonen fra dagens arrangement må være at forvaltninga må kombineres med det alle er enige om, nemlig at dette handler om politikk og om interessekonflikt, og at det er dette som ligger i bunnen for om vi får til en mer samstemt politikk for utvikling, sa Moa og la til at:
"Arrangørene som organiserte dette, ForUM, RORG-Samarbeidet og Bistandstorget, vil fortsette å ha en dialog med UD utover høsten om hvordan man organiserer det best for å få til en samstemthet i utviklingspolitikken."
Og for våre politikere vil viktige samstemtpolitiske temaer stå på dagsorden i høst. Det dreier seg ikke minst temaer knyttet til "samstemtminister" Børge Brende sitt varslede "taktskifte" i arbeidet med å fremme global handel og norske næringsinteresser internasjonalt. Før sommeren avsluttet Stortinget behandlingen av Meld. St. 10 (2014-2015), Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, og til behandling i Stortinget ligger nå to meldinger fra Brendes departement:
- Meld. St. 29 (2014–2015) - Globalisering og handel - Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken og
- Meld. St. 35 (2014–2015) - Sammen om jobben — Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet
Samstemt politikk for utvikling var forøvrig det sentrale temaet under Arendalsuka også på et arrangement i regi av SAIH, Changemaker, Spire og Solidaritetsungdommen. SAIH avla følgende rapport på Facebook:
"Det var fullt hus på Kilden da ungdomspartiene fikk muligheten til å grille sine moderparti på tema som klima og miljø, våpenhandel og Oljefondet!"
Aktuelle lenker:
- Innledning av Nikolai Hegertun, Civita, Arendalsuka 2015
- Innledning av Andrew Preston, ForUM, Arendalsuka 2015
- Ungdomspartiene om samstemt politikk for utvikling, april 2015
Tidligere saker på rorg.no om samstemtpolitikk:
- - Vår tids skumleste forkortelse: ISDS, rorg.no 12.08.15
- Kull, menneskerettigheter og bærekraft (SPU), rorg.no 04.06.15
- På tide med utvidet land-for-land-rapportering?, rorg.no 01.06.15
- På tide med én utviklingspolitikk for hele regjeringen?, rorg.no 20.04.15
- SPU - inn i bærekraft og ut av kull og krenkelser?, rorg.no 15.04.15
- Menneskerettigheter, interesser og dilemmaer, rorg.no 10.04.15
- Mobilisering for og mot frihandel (TTIP/TPP/TISA), rorg.no 09.03.15
Sagt om samstemtpolitiske prioriteringer:
I "sofapraten" med representantene fra de politiske partiene under Arendalsuka 2015 pekte Ingeborg Moa på at samstemt politikk for utvikling dreier seg om "enormt mange og komplekse områder". Hun utfordret likevel representantene til å velge ett, som de mente kanskje ville vært det viktigste området for å få til en mer samstemt utviklingspolitikk. Dette svarte de:
Odd-Inge Kvalheim (Ap) understreket betydningen av at vi til stadighet har et kritisk fokus på om ting henger sammen i vår politikk og valgte å fremheve følgende område for samstemtpolitikk: kvinners stilling og likestilling. Han viste til vår egen erfaring med vektlegging av likestilling, så vel som samarbeidet mellom partene i næringslivet, og utdypet sitt valg slik:
"Mange av de normene vi trodde var på plass for en 20-30 år siden, Beijing-konferansen m.v., som universelle verdier vel plantet i jorden, viser seg nå å være veldig under press og rulles tilbake. I et felt som likestilling kan vi trekke en linje fra det å kjempe i de multilaterale organer når det gjelder normer til konkret prosjekter som er forankret i kompetanse og erfaringer i vårt samfunn på et felt der vi ligger foran veldig mange andre."
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) holdt en knapp på oljefondet, som det viktigste feltet for samstemtpolitikken. Han syntes Norge hadde fått til ganske mye allerede, sist med uttrekk av kull, men utdypet sitt valg slik:
"Jeg har en veldig tro på at de enorme musklene som fondet representerer og den enorme mengden med penger som vi kan tilføre de fattige landene: mer kapital som kan bygge viktige bedrifter som igjen kan skape de helt nødvendige arbeidsplassene. Det er dette fattigdomsproblematikken egentlig handler om og akkurat som i Norge må vi skape arbeidsplasser om vi skal klare å få samfunnet til å gå videre."
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) var i utgangspunktet veldig enig med Ropstad, men siden oljefondet dermed allerede var nevnt valgte hun klimapolitikken. Hun utdypet sitt valg slik:
"En ting er det faktum at å redusere vårt eget karbonavtrykk i seg selv vil være livsnødvendig for framtida, men jeg tenker også at dersom vi hadde klart å være mer offensive på det grønne skiftet, benytte kapitalen til raskere omstilling til det grønne skiftet og et fornybart regime (som vi har muskler til hvis vi bare vil, vi har ikke den politiske viljen), så kunne vi også sørget for at vi ikke bidrar til at utviklingsland låser seg fast i gamle infrastrukturløsninger og gammel teknologi. Om vi ikke bidrar vil de fortsatt henge etter 50 år fra nå, fordi vi bidrar til å låse dem inne i gamle løsninger, som ikke er bærekraftige og som heller ikke er økonomisk gunstige for dem på lengre sikt."
Sveinung Rotevatn (V) ville tenke litt historisk og da valgte han å fremheve handelspolitikken, som det viktigste feltet. Han forklarte det slik:
"Hvis jeg skal tenke litt historisk så er det ett område der vi sliter litt med samstemtheten og det er handelspolitikken. Du kan nok ikke si at Norge har vært en veldig progressiv kraft i det å få fart i WTO-forhandlingene, for eksempel, som er så viktige for så mange lavinntektsland. Dette ser vi jo dessverre et resultat av det i dag. I stedet har vi fått regionale forhandlinger og bilaterale forhandlinger – og det går definitivt på rike lands premisser. Jeg skulle ønske at Norge i et historisk perspektiv hadde vært langt mer konstruktive i WTO-forhandlingene."
Melissa Lesamana (SV) syntes det hadde blitt sagt mye bra, men savnet en større helhet og valgte og fremheve behovet for et holistisk perspektiv. Hun understreket at her var det miljø som måtte legges til grunn og utdypet det slik:
"Hva skal du med en god utdanning hvis det er kvikksølv i elva – slik at barna drikker det vannet og kommer på skolen og ikke fungerer? Hvis du ikke har et godt livsgrunnlag i bunn, så får du heller ikke til tiltak på andre sektorer, det være seg teknisk, handel, helse eller hva som helst. Å ha livsgrunnlaget i orden mener jeg må være det overordna. Hvis vi ikke får til en bærekraftig utvikling så kommer vi ingen vei."
Hun syntes dessuten begrepet "fattigdom" var problematisk og forklare det slik:
"For meg og SV er det med på å opprettholde en postkolonialistisk holdning til «vi» og «de», eller fattig/rik. Det er veldig uheldig. Det «fattigdom» i grunnen peker på, som begrep, det er kun det økonomiske aspektet. Det er mange andre ting, som det resiproke som jeg snakket om, som må tillegges en større verdi enn det gjør i dag. Da opprettholder vi den postkoloniale retorikk og handlinger som er i veien for en god utviklingspolitikk."
Birthe Simonsen (MDG) ville ikke tørre å reise hjem uten å ha sagt "klima", men siden det allerede var sagt kloke ord om det valgte hun å vise til et konkret forslag: å avsette 1% av BNI til globale miljøtiltak, slik MDG hadde forslått i Stortinget. Hun erkjente at forslaget kanskje kom litt "brått på", men tenker at "dette er et sånt tiltak som stortinget kunne stått sammen om". Inspirert av Lesamanas fokus på helhet og utdanning la hun også til et siste punkt:
"Min bekymring er nettopp at vi legger OECDs oppfatninger om utdanningspolitikk til grunn. Jeg tror kanskje at det ikke fører i den retningen vi trenger. Den utdanningen vi har lagt oss på i Norge, er det den vi vil skal prege verden? Vi har mye å se på når det gjelder utdanning."