Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt

- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt og mer kraftfull, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da utviklingsbudsjettet for 2016 omsider kunne vedtas på Stortinget sist uke. Utover bistand pekte et samstemt Storting særlig på handel som viktig for utvikling, mens et samstemt sivilsamfunn hadde følgende budskap til Storting og Regjering: Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!

Mandag 14. desember 2015

I august lanserte PWYP rapporten "Ignoring the elephant in the room?" om finansiell åpenhet og skatt og siste uke lanserte Utviklingsfondet en tegneserie om samstemtpolitikk.Høstens budsjettkamp på Stortinget, der kampen om utviklingsbudsjettet sto sentralt, kunne gi inntrykk av at utviklingspolitikken på nytt er redusert til bistand alene.

Slik er det ikke, men rett skal være rett. I debatten om utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling forrige torsdag, da utviklingsbudsjettet for 2016 ble vedtatt, ble det mye fokus på bruken av bistandsmidler til ulike utviklingsformål. Det ble snakket om viktigheten av bistand til helse og utdanning, kvinner og likestilling, sivilsamfunn, småbønder, miljø, menneskerettigheter, demokrati og andre gode formål og selvsagt om konsentrasjon av bistanden. For enkelte av stortingsrepresentantene ble imidlertid budsjettdebatten også en anledning til å løfte det utviklingspolitiske blikket fra bistanden til alt det andre som må til for å nå det som kanskje er utviklingspolitikkens overordnede mål: å gjøre bistanden overflødig.

- Hvordan gjøre bistand overflødig? spurte nemlig Polyteknisk Forening da de i 2008 inviterte til debatt om NOU 1008:14 Samstemt for utvikling? Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land. I budsjettdebatten sist uke syntes imidlertid KrF-leder Knut Arild Hareide, som sammen med Venstre-leder Trine Skei Grande denne høsten har frontet kampen for sivilsamfunnsbistanden, å være den eneste som fortsatt husket ambisjonen om en samstemt politikk for utvikling:

"Norsk utviklingspolitikk må bli meir samstemt og meir kraftfull. Behovet for solidarisk innsats er stort. Auka bistand gir større handlekraft. Derfor var haustens budsjettavtale viktig." 

I lys av at komiteen nylig avga sin innstilling til regjeringens melding om globalisering og handel var det imidlertid mange, riktignok uten henvisning til samstemtpolitiske ambisjoner, som i budsjettdebatten pekte på betydningen av handel. Harald T. Nesvik (FrP) fremhevet at "når det gjelder både bistand og utvikling", så vet vi nå at det er "handels- og næringsutvikling som bidrar mest til å få personer ut av fattigdom og som gjør at land kan utvikle seg videre slik at man permanent blir ute av fattigdommen". Hans partifelle Per Sandberg (FrP) mente det var "uhyggelig viktig" at en samlet komite hadde sluttet seg til at "intet land har arbeidet seg ut av fattigdom uten økonomisk vekst, industrialisering og handel".

- Det er ikke et mål at vi skal være enige om alt, påpekte nesteleder Anne Beate Kristiansen Tvinnereim (Sp) i en politisk debatt om samstemtpolitikk under Arendalsuka 2015 og oppfatningene om hva kreves, utover bistand, varierer. Svein Roald Hansen (Ap) formulerte sitt bredere utviklingspolitiske perspektiv slik: 

"Det er et tankekors at de land som har hatt den sterkeste økonomiske utviklingen, er land som ikke har vokst på grunnlag av utviklingshjelp, men på grunnlag av egne ressurser, store investeringer og handel. Dette er erfaringer som vi også må ha med oss i debatten om utviklingspolitikken, tilpasset en ny tid, sammen med en videreutvikling av det vi allerede driver med, Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, altså eksportere våre gode erfaringer som har bidratt til utvikling."

Og Une Aine Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) formulerte sitt samstemtpolitiske innspill slik:

"En skal ikke prøve å redde verden gjennom bistand. En stadig større del av Norges rolle må skje i internasjonale fora, gjennom EU, gjennom FN, gjennom Schengen-avtalen, som vi har vært inne på, men vi må også jobbe for mer rettferdige handelsregimer og ikke minst for at vår egen formue, gjennom Statens pensjonsfond utland, ikke investeres i virksomhet som fører til mer nød gjennom naturødeleggelser, klimaendringer eller konflikt."

Noen mer grundig debatt om Norges samstemtpolitiske utfordringer og hvordan vi kan bevege samstemtagendaen fremover, slik ForUM tok til orde for med rapporten "Development Beyond Aid" tidligere i år, var det imidlertid få tegn til.

- Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!

- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev tidligere utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet etter at han i 2008 hadde mottatt utredningen om samstemt politikk for utvikling. Nå er han leder for OECDs utviklingskomité (DAC) og da han i forrige måned deltok i debatt om utviklingspolitikk på et arrangement i regi av tankesmien Agenda sa han det slik:

"Det er kombinasjonen av lederskap og riktig politikk som driver verden framover, ikke penger."

Han har et viktig poeng. Lederskap og riktig politikk må imidlertid også sørge for penger til utvikling om bistand skal bli overflødig. Hvordan slike penger kan skaffes til veie for å nå FNs nye bærekraftsmål ble nylig tatt opp rapporten "Ignoring the elephant in the room?" om finansiell åpenhet og skatt fra Publish What You Pay (PWYP) i august. Denne ble fulgt opp av norsk sivilsamfunn i oppløpet fram mot budsjettdebatten sist uke. I anledning Den internasjonale anti-korrupsjonsdagen, dagen før budsjettdebatten, var nemlig mange organisasjoner samlet foran Stortinget. De hadde med seg en "uvurderlig julegave" til statsminister Erna Solberg (H) og følgende budskap:

"Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!"

I sin appell foran Stortinget forklarte Borghild Tønnessen-Krokan fra ForUM bakgrunnen for dette slik:

"Milliarder havner i skatteparadiser og lures unna fellesskapet. De fattigste rammes hardest av ulovlig kapitalflukt og selskapers skatteunndragelser. For å stanse dette og få oversikt og mer åpenhet ber norske organisasjoner regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering nå, slik et samlet Storting åpner for."

"Julegaven" var et innspill i samstemtpolitisk ånd som vil kunne gi store inntekter i både rike og fattige land - inntekter som vil kunne brukes til utvikling. Bak "julegaven" sto ForUM, RORG-samarbeidet, PWYP Norge, Tax Justice Network (TJN) Norge, Changemaker, Redd Barna, KFUK-KFUM, Attac og SAIH, som mener at ULLR vil være viktig for å hindre ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse.

Bakgrunnen er at ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland er ti ganger så stor som verdens samlede bistand. Publish What You Pay (PWYP) Norge opplyser på sine nettsider blant annet at ulovlig kapitalflukt har økt med gjennomsnittlig 9,4 prosent per år, dobbelt så raskt som BNP globalt. 

- En omfattende kartlegging og bekjempelse av ulovlig kapitalflukt vil bety en enorm forskjell for verdens aller fattigste, og vil gjøre en rekke utviklingsland bedre i stand til å sørge for at deres innbyggere får sine grunnleggende behov tilfredsstilt, sa leder i KrFU, Ida Lindtveit, som overrakte "julegaven" til finanskomiteens Siri Meling (H).

Et samlet Storting åpnet i juni, etter forslag fra Hans Olav Syversen (KrF), for å innføre en utvidet land-for-land rapportering. Den høringen om land-for-land-rapportering for skatteformål som Finansdepartementet sendte ut 2. desember er imidlertid ikke i tråd hverken med organisasjonenes forventninger eller det som er etterlyst fra fattige land i Sør. Et samlet norsk organisasjonsliv krever derfor nå at Regjeringen innfører de gjenstående kravene i utvidet land-for-land rapportering, slik at Norge kan vise reelt lederskap på hvilken finansiell åpenhet som bør gjelde internasjonalt.

Kakofoni - en tegneserie om samstemthet i norsk utviklingspolitikk

Til tross for at "en samstemt utviklingspolitikk" sto sentralt i den blåblå regjeringens politiske plattform og at praksis med en årlig "samstemtrapport" i budsjettproposisjonen har blitt videreført, så var det i år altså bare Hareide som brukte begrepet "samstemt" i debatten om utviklingsbudsjettet. Kanskje kan flere politikere bli inspirert at Utviklingsfondets nye tegneserie "Kakofoni" - om samstemthet i norsk utviklingspolitikk? Der forsøker en byråkrat å forklare en politiker hva samstemt politikk for utvikling er. Overfor Bistandsaktuelt forklarer Nadia Falch Bandak i Utviklingsfondet det slik:

"Samstemthet handler om at Norge ikke skal gi med den ene hånden og ta med den andre. Vi gir flere eksempler på hvordan Norge ikke opptrer samstemt i serien. Som i Guatemala, der Norge støtter urbefolkningsorganisasjoner for å sikre deres rettigheter, mens Oljefondet investerer i selskaper som bryter de samme rettighetene."

- Les denne tegneserien og finn ut hvorvidt de mange stemmene i norsk utviklingspolitikk er samstemte, eller en kakofoni av ulike interesser, er oppfordringen fra Utviklingsfondet på tegneserieheftets bakside. Tegneserien ble lansert sist torsdag med politisk ungdomslederdebatt om samstemtpolitikk med deltakelse av Kristian Tonning Riise (Unge Høyre), Mani Hussaini (AUF), Ida Lindtveit (KrFU) og Ingrid Kiran (SU). De fire var samstemte om at ambisjonen om samstemt politikk er viktig og kanskje har moderpartiene noe å lære av sine ungdomsorganisasjoner? Norges forsøk på å styrke arbeidet med samstemtpolitikken har vært "halvhjertet", mente hvertfall Andrew Preston i ForUM da spørsmålet ble satt på dagsorden under Arendalsuka i august. Ungdomspartiene, på sin side, har i debatt tidligere år vist at de kan komme til enighet i viktige saker, som at land-for-land rapportering er et godt virkemiddel for å bekjempe ulovlig kapitalflukt.


Aktuelle lenker:

Tidligere saker om samstemt politikk for utvikling på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Strid om hva bistandskuttene egentlig forteller, Vårt Land 11.12.15
    Sentrumspartiene er fortsatt krasse i omtalen av høstens kutt i bistandsbudsjettet. Mens de blå hyller resultatet.
  • Synes Siv Jensen somler, Vårt Land 10.12.15
    Politikerne lar selskaper organisere seg vekk fra skatt og innsyn i pengestrømmer. Finansministeren ignorerer Stortinget og FN og lar det gå i to år til, mener organisasjoner.
  • «Mye større makt enn størrelsen skulle tilsi», Bistandsaktuelt 10.12.15
    Hjertesak, vippeposisjon og regjeringens behov for et stabilt flertall er stikkord for KrF og Venstres innflytelse i bistandspolitikken. Det mener tre valgforskere Bistandsaktuelt har snakket med.
  • Samstemt strek, Bistandsaktuelt 09.12.15
    Oljefondet, handel med klimakvoter og Norges regnskogsatsing får gjennomgå i Utviklingsfondets nye tegneserie.

Søk:

Avansert søk

Organisasjonene om utvidet land-for-land rapportering (ULLR):


"Hvert år tappes fattige land for milliarder som kunne gått til for eksempel helse og klima. På det norskledede FN-toppmøtet om finansiering for utvikling i juli varslet verdens ledere at de ville gjøre mer for å stanse skatteunndragelser og kapitalflukt. Bedre land–for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med det."

Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø

"Alle har krav på å vite hva selskaper skatter og tjener, og EU og verden for øvrig går i retning av mer finansiell åpenhet. Finansdepartementet vil derimot ha mindre åpenhet og foreslår å taushetsbelegge informasjonen i sitt forslag til land-for-land-rapportering."

Sigrid Jacobsen i Tax Justice Norge

"Norge har brukt store bistandsmidler på å bistå land i Sør med å få bukt med kapitalflukt slik at fattige skal kunne beskatte egen industri, i stedet for å motta bistand. Selskapsåpenhet som tilflyter det offentlige er viktig slik at borgere kan holde sine myndigheter ansvarlige for at investeringer går til en bærekraftig utvikling. Vi oppfordrer Regjeringen til å følge opp Stortingets vedtak og innføre utvidet land-for–land-rapportering nå."

Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge

"En utvidet land-for-land-rapportering vil på sikt kunne sikre utviklingsland nødvendige og rettmessige skatteinntekter. Da er det også viktig at offentligheten får innsyn i rapportene. På den måten blir det vanskeligere å unndra seg beskatning. Det er vesentlig at sivilsamfunn kan følge opp i land hvor myndighetene selv fasiliteter skatteflukten. Slik kan vi både styrke demokratiet og bidra til utvikling."

Lise Rødland, nestleder i Attac

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.