Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Stortinget styrker krav til næringslivet i utviklingspolitikken

I sin innstilling til regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) følger utenriks- og forsvarskomiteeen på Stortinget opp innspill fra sivilsamfunnet og legger en rekke føringer for at næringslivets engasjement skal kunne bidra til bærekraftig utvikling. 

Fredag 11. mars 2016
Linker oppdatert: Fredag 18. mars 2016

Foto: Sjøwall/UDRegjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) dannet bakgrunnen da næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling (2016) gikk av stabelen 16. februar. I et innlegg i Dagbladet samme dag advarte Gro Lindstad i FOKUS mot en "ukritisk hyllest av næringslivet" og mente  blant annet at:

"Vi trenger mer kunnskap om hvilken utvikling som følger av investeringer og etableringer. Vi trenger også incitament for å fremme de beste selskapene og konkret veiledning for å bistå dem som ønsker å bli bedre. Dessuten trenger vi tiltak for å stoppe selskapene som ikke vil følge retningslinjer som fremmer et ansvarlig næringsliv."

Næringslivets rolle i utviklingsprosesser har de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet, men med utgangspunkt i rapporten "Bistand eller butikk? Norsk næringsliv som bistandsaktør" i 2013 stilte Andrew Preston i ForUM følgende spørsmål:

"Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling?"

De siste årene har ikke minst statlige flaggskip som Yara (Libya), Statoil (Angola), Telenor (Usbekistan) og Hydro (Tadsjikistan) vært i søkelyset for korrupsjon og da utenriksminister Børge Brende (H) innledet på næringslivkonferansen i februar varslet han blant annet "et nytt veiledningssenter for næringslivets samfunnsansvar". Dette var ett av flere nye programmer med "klare utviklingspolitiske formål" og Brendes hovedbudskap var dette:

"Næringsutvikling skal være en hovedsatsing for norsk utviklingspolitikk."

Satsingen ble varslet som en oppfølging av regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben), som ble lagt fram til behandling i Stortinget sist sommer. 

- Det var inspirerende å se at et godt samarbeid mellom bistand og næringsliv kan gi gode resultater, sa ForUMs fagrådgiver Kirsten S. Natvig i en kommentar etter konferansen, men hun savnet en drøfting av hva som skal til for at direkte investeringer skal føre til utvikling.

Utvikling sto imidlertid sentralt i norske organisasjoners felles høringsinnspill til Stortinget i desember i fjor, der de fokuserte på spørsmål knyttet til a) å sikre bærekraftig næringsutvikling, b) skatt, kapitalflukt og finansiell åpenhet, c) jobbskaping for utvikling og d) Norfund. Denne uka ble komiteens innstilling til meldingen ferdig og den viser at en samlet utenriks- og forsvarskomité har fulgt opp mange av innspillene fra sivilsamfunnet.

- Viktig gjennomslag for sivilsamfunnet

- Viktig gjennomslag for sivilsamfunnet: Norske selskaper som mottar bistandsmidler må rapportere på menneskerettigheter!, skriver ForUM i en kommentar til innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Av merknader i innstillingen som følger opp innspill fra sivilsamfunnet nevner ForUM disse:
  • Komiteen vil (videre) påpeke at Norge i sin utviklingspolitikk og støtte til norske bedrifters etableringer ute, må kreve høye standarder når det gjelder respekt for menneskerettigheter og miljø. Det inkluderer etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
  • Komiteen mener at bevisst vurdering av risiko gjennom aktsomhetsvurderinger, basert på blant annet FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer må være en forutsetning for støtte over bistandsbudsjettet. Kravene til rapportering fra selskapene som mottar ulike støtteordninger bør inkludere etterlevelse av menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling.
  • Komiteen vil understreke at norsk utviklingspolitikk må bidra til økt finansiell åpenhet og hindre at næringsinvesteringer fra Norge bidrar til skatteunndragelser eller korrupsjon. Her er land-for-land-rapporteringer og det forventede eierskapsregisteret viktige verktøy, dersom de implementeres med åpenhet.
  • Komiteen ber regjeringen sikre at den varslede utvidede land-for-land-rapporteringen etter regnskapsloven og innføringen av et norsk eierskapsregister ivaretar slik åpenhet.
- Norge må ta skrittet fra "festtaler" til faktiske handlinger når deg gjelder norske bedrifters krav til å respektere menneskerettigheter og miljø i utlandet. Å kreve rapportering for bedrifter som mottar bistandsfinansiering er en god begynnelse, sier Kirsten Sandberg Natvig
Generelt preges innstillingen av at en samlet komité har stilt seg bak mange av merknadene. En samlet komite viser blant annet "til FNs nye bærekraftsmål, og understreker at disse må ligge til grunn for våre prioriteringer i nasjonal politikk, så vel som i utenriks- og utviklingspolitikken" og understreker at:

"... økonomisk vekst og en aktiv næringsutvikling vil sikre utviklingsland en framtid der de ikke er avhengig av bistand."

En samlet komité registrerer også "at de nordiske erfaringene med et godt fungerende arbeidsmarked og en godt utviklet velferdsstat er etterspurt", men Høyres og FrPs medlemmer stilte seg ikke bak en flertallsmerknad fra Ap, KrF, Sp, V og SV, som mente at:

"Det bør etableres et norsk nettverk som kan dele erfaringer med fordelings- og velferdspolitikk med land som etterspør det."

Norfund med tvilsomme investeringer?

Bistandskritikere hemmer utvikling, skrev Norfund-direktør Kjell Roland i et innlegg i Vårt Land sist sommer og viste til kritikk fra FIVH og Greenpeace i forbindelse med Norfund-investeringer i Nepal og Tanzania. Det har imidlertid ikke stanset kritikken.

- Gitt størrelsen får Norfund relativt lite oppmerksomhet i stortingsmeldingen, men trekkes frem som et av våre viktigste virkemidler for å bidra til å bekjempe fattigdom, påpekte organisasjonene i sitt felles høringsinnspill til Stortinget. De foreslo at utenriks- og forsvarskomiteen skulle be regjeringen om å:

  • Sikre en systematisk rapportering av utviklingseffekt av Norfunds investeringer. Rapporteringen bør være egnet til å styrke Norfunds katalytiske effekt, og til å vurdere den strategiske innretningen av investeringene.
  • Sikre at Norfund iverksetter en plan for nedtrapping av sin bruk av skatteparadis.

Så langt ville ikke komiteen gå. En samlet komite "registrerer" imidlertid "at regjeringen vil styrke Norfund som en sentral kanal for bistand til næringsutvikling og investeringer i fornybar energi" og er enig i det, men vil samtidig:

"... understreke viktigheten av Norfunds investeringer også skaper arbeidsplasser."

Samme dag som innstillingen ble ferdig la imidlertid FIVAS fram rapporten "Meagre Results from a Large Investment", om Norfunds investeringer i Kilombero-plantasjen i Tanzania. I et innlegg om "Norfunds tvilsomme investeringer i Tanzania" i Dagsavisen innledet Jonas Holmqvist (FIVAS) og rapportforfatter Catherine Wilson slik:

"Kilombero-plantasjen går verken med overskudd eller har tydelige uviklingseffekter."

Rapporten bærer bud om at debatten om Norfunds rolle og virksomhet vil fortsette også i årene som kommer.

På vei mot prekariatet?

- Vil utenriksministeren løfte jobbskaping som en ny prioritering i samarbeidet med fattige land, og hvilke strategier vil regjeringa følge i dette arbeidet?, spurte KrFs Kjell Ingolf Ropstad i en interpellasjon på Stortinget i 2014. Noe helt klar svar ga kanskje ikke Brende den gangen, men "jobbskaping" ble viet plass i "sammen om jobben" og da Brende la den fram sist sommer sa han blant annet:

"Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er en av de sterkeste drivkreftene i kampen mot fattigdom."

Det vil trolig mange være enige i, ikke minst fagbevegelsen og ILO, som i en årrekke har jobbet med agenda for anstendig arbeidsliv. Slik det framgikk av interpellasjonsdebatten for 2 år siden er det imidlertid lettere sagt enn gjort og kravet om "levelønn", som i Norge har blitt fremmet av FIVH, fikk for et par år siden stor oppmerksomhet gjennom kampanjen "sweatshop". Kampanjen vant ifjor gullruten og det jobbes nå med en "sweatshop 2".

- Globalisering og teknologiske endringer fører til økende polarisering av arbeidslivet, påekte FNs årlige "Human Development Report" i fjor, som handlet om nettopp "arbeid og menneskelig utvikling". Rapportforfatter Selim Jahan kommenterte dagens situasjon slik:

"Det har aldri vært et bedre tidspunkt for å være en arbeider med høy kompetanse. Samtidig er det ikke et godt tidspunkt å være ufaglært på. Dette fører til økende forskjeller." 

Professor Guy Standing ved Universitetet i London advarte i en bok for et par år siden mot utviklingen av det han kalte "prekariatet", som ble forklart slik da boka ble utgitt på norsk av tankesmia Res Publica:

"En klasse i vekst. Til forskjell fra industrisamfunnets arbeiderklasse, er prekariatet en langt mer uensartet gruppe. Det som danner grunnlaget for å snakke om prekariatet som en klasse er fellesnevnere som økonomisk utrygghet, usikre ansettelsesforhold og begrensede borgerrettigheter med sosial uro og destabilitet som konsekvens." 

- Innsatsen for næringsutvikling vil omfatte tiltak for rammebetingelser og infrastruktur så vel som næringsrettede programmer med sikte på stimulere vekst og jobbskaping, står det i melding fra regjeringen og i sin innstilling understreker komiteen blant annet at:

"Jobbskaping og skatteinntekter – og dermed utvikling – er vesentlig for fattigdomsbekjempelse."

- Mens politiske tiltak rettet mot det nye arbeidslivet vil være forskjellige fra land til land, vil tre hovedområder være spesielt viktige om myndigheter og sivilsamfunn skal utnytte mulighetene og minimere skadene fremover, mener FNs rapport og tar til orde for "en ny agenda for arbeid":

  • En ny sosial samfunnskontrakt mellom myndigheter, sivilsamfunn og privat sektor, for å sikre at hele befolkningen, spesielt de som jobber utenfor den formelle sektoren, får komme med sine innspill når politikk utformes.
  • En global avtale mellom myndigheter for å sikre arbeideres rettigheter og velferd over hele verden
  • En agenda for anstendig arbeid, som gjelder alle arbeidere, og vil fremme organisasjonsfrihet, likestilling, sikkerhet og verdighet i arbeidslivet

Om fokuset på jobbskaping og anstendig arbeid vil bidra til å begrense framveksten av "prekariatet" gjenstår å se.

________________________________________

Aktuelle lenker:

Om regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet:

Om regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter:

HDR 2015 om arbeid og menneskelig utvikling:

Næringsliv og menneskerettigheter:

Annet: 

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Afrikansk landbruk trenger tålmodig kapital, debatt av Kjell Roland og Elin Ersdal (Norfund) i Dagsavisen (nye meninger) 18.03.16
    Daglig leder i FIVAS, Holmquist, etterspør i Dagsavisen 15. mars hvilke feil Norfund viser til i FIVAS’ rapport og omtale av Kilombero-plantasjen (KPL) i Tanzania. 
  • Hvor er feilen, Norfund?, debatt av Jonas Holmqvist (FIVAS) i Dagsavisen (nye meninger) 15.03.16 
    I sitt innlegg fredag 11.3. beskylder Kjell Roland, direktør i Norfund, vår rapport om deres investering i Kilombero-plantasjen for å inneholde flere faktafeil, men unnlater beleilig å påpeke en eneste.
  • Mager rapport om Norfunds landbruksinvestering, debatt av Kjell Roland og Elin Ersrdal (Norfund) i Dagsavisen (nye meninger) 11.03.16 
    Wilson og Holmquist skriver i sin kronikk at Norfunds investering i Kilombero «er en dårlig investering som verken har gått med overskudd eller har andre tydelige utviklingseffekter». Kronikken, og rapporten den baseres på, inneholder mange faktafeil som vi avstår fra å kommentere her.
  • Norfunds tvilsomme investeringer i Tanzaniakronikk av Catherine Wilson og Jonas Holmqvist (FIVAS) i Dagsavisen (nye meninger) 09.03.16
    Norfunds enøyde målsetning om økonomisk vekst får problemer i møte med realitetene. Investeringen i Kilombero-plantasjen i Tanzania har verken gått med overskudd eller nådd sine mål om å bidra til landets risproduksjon.
  • Ukritisk hyllest av næringslivetkommentar av Gro Lindstad i Dagbladet (meninger) 16.02.16
    Det er nok av eksempler på selskaper som utnytter lokale ressurser, unndrar seg skatt og etterlater seg samfunn som er verre stilt enn da de kom. Derfor må den norske satsingen på næringsliv over bistandsbudsjettet følges av tydelige krav og forventninger til selskapene. FOKUS frykter at regjeringen er for passiv.
  • Ny teknologi tar jobben fra kineserne, Aftenposten 03.01.16
    Roboter og strekkoder gjør tusenvis av fabrikkarbeidere arbeidsledige i Kina og India, akkurat som i Vesten.
  • Nyvinninger kan forsterke ulikhet, kronikk av Kaushik Basu i Dagens Næringsliv+ 24.12.15
    Økonomiske utviklingstrekk og nyvinninger på arbeidsmarkedet kan forsterke inntektsforskjellene i 2016.
  • Ikke glem barnakommentar av Kiran Aziz og Ivar Stokkereit i Dagens Næringsliv 24.12.15
    I oktober la Børge Brende frem en nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for å styrke næringslivets fokus på menneskerettigheter. Det er ytterst beklagelig at denne handlingsplanen for menneskerettigheter og næringsliv fullstendig overser barna.
  • Jobbskaping avgjørende i fattigdomskampen, kommentar av Kjell Roland i Vårt Land (verdidebatt) 07.11.15
    I artikkelen «Ligner bistandskupp» i Vårt Land 5.11 etterlyser Øyvind Eggen faglige argumenter for regjeringens prioriteringer i foreslått bistandsbudsjett 2016. Det er ingen tvil at flere hensyn må tas i denne sammenheng, men jeg vil påstå at det ikke er vanskelig å gi faglig argumenter for at det er riktig å prioritere virkemidler som fremmer sysselsetting og økonomisk vekst i fattigdomskampen. 
  • Ny plan for næringsliv og menneskerettigheter, Dagens Næringsliv (NTB) 13.10.15
    En nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter skal gjøre det lettere å følge FNs regler.
  • Vil du hjelpe palestinerne? Vær konstruktiv, debatt av Raphael Schutz i Dagbladet 12.10.15
    I kronikken «Bryt med okkupasjonen», publisert 28. september, fraråder Liv Tørres og Mette Nord norsk næringsliv å ha økonomiske forbindelser med israelske selskaper som har aktivitet på Vestbredden, utenfor 1967-linjene. Tørres og Nord tror nok at deres oppfordring bidrar til å «få en slutt på okkupasjonen». De tar dessverre feil. En løsning som kan føre til en levedyktig palestinsk stat er ikke knyttet til slike tiltak.
  • Planen for å unngå skandaler, kommentar av Kristin Jesnes og Mark Taylor i Dagens Næringsliv 10.10.15
    Regjeringen lanserer nå den første handlingsplanen for menneskerettigheter og næringsliv. Vil den bety noe?
  • På tide å endre kurs i Myanmar, kronikk av Trine Skei Grande, Bård Vegar Solhjell og Kjell Ingolf Ropstad i Dagbladet 17.09.15
    Når Aung San Suu Kyi opplever at norske regjeringer er mer opptatt av næringsliv enn politiske friheter, er det en kritikk som må tas på alvor.
  • BI-professor: Dette landet er viktigere enn Kina for norsk næringsliv, E24 10.08.15
    Singapore feirer søndag sin 50-års dag og uavhengighet fra Malaysia med en storslått feiring. – Et sentrum for norsk næringsliv i Asia, sier BI-professor Torger Reve til E24.
  • Bistandskritikere hemmer utvikling, debatt av Kjell Roland i Vårt Land (verdidebatt) 03.08.15
    I vårt arbeid ser vi dessverre­ ofte eksempler på destruktiv adferd­ der lobby-NGO-er går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land, uten å ha gode alternativer. Her er to nylige eksempler.
  • 8 ting du kanskje lurer på før Yara-dommen, Aftenposten 06.07.15
    Tidligere administrerende direktør i det delvis statseide, børsnoterte gjødselselskapet Yara er sammen med de tre tidligere konserndirektørene Kendrick Wallace, Daniel Clauw og Tor Holba tiltalt for grov korrupsjon i Libya. Tre av dem er også tiltalt for et lignende forhold i India.
  • Sammen om jobben, kommentar av Børge Brende i Stavanger Aftenblad 19.06.15
    Utviklingsland ønsker seg investeringer og en framtid der de ikke er avhengige av bistand. Regjeringen presenterer i dag ny politikk for å bistå utviklingslandene med å skape vekst, sammen med næringslivet.
  • Vinneroppskrift i Afrika, kommentar av Stein Hansen og Jan Ludolph Andersen i Dagens Næringsliv 17.06.15
    Afrika har betydelige naturressurser og en voksende middelklasse på 300 millioner. Hovedutfordringen er tilgang på teknologi og god ledelse som kan utvikle investeringsmulighetene i tråd med hva landene selv etterspør. Fremme av handel og investeringer fra norsk næringsliv i Afrika må ta som utgangspunkt at det skal bidra til langsiktig lokal bærekraftig næringsutvikling. Målsetningen til Innovasjon Norge er internasjonalisering av norsk næringsliv gjennom aktiv tilstedeværelse, men de dekker kun Sør-Afrika, Kenya, Tanzania og Uganda.
  • Norge tjener rått i Afrika, Bistandsaktuelt 19.04.15
    Norske selskaper fikk i 2013 en fortjeneste på 25 milliarder kroner på investeringer i Afrika. Det er fire ganger så mye som Norges bilaterale bistand til afrikanske land.

Søk:

Avansert søk

Regjeringens tiltak for å styrke innsatsen:


(Utdrag fra Stortingets innstilling)

Viktige elementer i norsk innsats for næringsutvikling, både multilateralt og bilateralt, vil videreføres. Dette inkluderer blant annet investeringer via Norfund, støtte til ledende multilaterale aktører som Verdensbanken og FN, samt arbeid med rammebetingelser gjennom bilaterale satsinger som programmene Olje for utvikling, Fisk for utvikling, ren energi og skattesamarbeidet.

I tillegg vil regjeringen foreta endringer av eksisterende virkemidler og iverksette nye tiltak. Dette vil blant annet innebære følgende:

  • Mer støtte til næringsutvikling
  • Mer vekt på bistandens katalytiske rolle
  • Mer systematisk geografisk tilnærming
  • Mer vekt på sammenhengen mellom utviklingssamarbeid og annet økonomisk engasjement
  • Mer vekt på veiledning og informasjon til norsk næringsliv
  • Mer kapital til Norfund
  • Mer mål- og resultatrettete næringslivsordninger
  • Mer tilpassede eksportfinansieringsordninger
  • Mer strategisk satsing på utvalgte sektorer
  • Mer næringslivsrelevant forsknings- og utviklingssamarbeid
  • Mer vekt på godt styresett
  • Mer vekt på infrastruktur
  • Mer vekt på marginaliserte grupper
  • Mer vekt på handelens betydning
  • Mer vekt på klima og miljø i næringsutviklingen
  • Mer vekt på ansvarlig næringsutvikling
  • Mer vekt på kvinners rettigheter og likestilling i næringsutviklingen
  • Mer vekt på å skape gode rammevilkår gjennom multilateralt samarbeid
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.