Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Norge i krig og fredsmekling

Sist uke kunne "fredsnasjonen" Norge og utenriksminister Børge Brende glede seg over fredsavtalen i Colombia så vel som at partene i konflikten på Filippinene kom til enighet om en avtale i Oslo. Men hva kan "krigsstaten" Norge lære av erfaringene fra Afghanistan? Hilde Frafjord Johnson (KrF) vil ha debatt i Stortinget. Vi har sett på og samlet lenker til sommerens debatt om Norge som "fredsnasjon" og "krigsstat".

Mandag 29. august 2016
Linker oppdatert: Mandag 19. september 2016

- Vi handler der det finnes muligheter som Norge kan gripe for å bidra til fred, forsoning og utvikling, sa tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (A) da han for ti år siden holdt foredrag i Polyteknisk Forening om "Norge som fredsnasjon - myte eller realitet?" og nevnte noen eksempler:

"Slik Erik Solheim gjorde det da han skapte rom inn for Norge på Sri Lanka. Slik Mona Juel og Terje Røed Larsen gjorde det i Midtøsten."

Dette skulle senere bli eksempler på feilslått norsk innsats, der norske fredsmeklere og tilretteleggere ikke lyktes. Sist uke kunne imidlertid Norge og utenriksminister Børge Brende (H) glede seg over fremgang i fredsprosessene i både Colombia og på Filippinene, der Norge har bidratt aktivt. 

Men "norsk utenrikspolitikk har lenge vært motsetningsfylt", skrev seniorforsker Sverre Lodgaard på NUPI i en kronikk i Dagbladet for fem år siden. Under tittelen "Fredsnasjon og krigsstat" hevdet han at "uten bistanden ville Norge blitt sett på som en grisk, selvopptatt nasjon" og avsluttet med følgende spørsmål:

"Rokker krigsdeltakelsen ved bildet av Norge som fredsnasjon? Spriker selvbildet og andres bilde av oss, eller veier fred-og forsoningspolitikken opp for krigstaten? Hvem vil sponse en internasjonal opinionsundersøkelse?"

Norge - fredsmekler i Colombia og på Filippinene

- Fredsavtalen i Colombia gjør ikke bare slutt på en konflikt som har vart i over 50 år. Den har funnet noen helt unike løsninger, skrev Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø (SUM) i en kommentar i Dagsavisen tidligere i sommer, der hun trakk linjene tilbake til de forhandlingstemaene som ble lansert på Hurdalssjøen i 2012. Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår og sist uke kunne UD kunngjøre en "historisk enighet":

"Colombias regjering og FARC kunngjorde i dag at de er enige om en endelig fredsavtale. Avtalen avslutter mer enn fire års forhandlinger. Den væpnede konflikten som har pågått i mer enn 50 år har medført over 220 000 tapte liv og millioner internt fordrevne flyktninger."

- Fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og geriljabevegelsen FARC kan bety slutten på en epoke med væpnede konflikter i Latin-Amerika, skrev Aftenposten på lederplass og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon roste Norge og Cuba, såvel som Chile og Venezuela, for innsatsen i fredssamtalene. Kommentator og forskningssjef ved Nobelinstiuttet, Asle Toje, kommenterte den norske innsatsen slik i Dagens Næringsliv tidligere denne måneden:

"Det har ofte vært slik at norske utenrikspolitikere har solgt sine medganger for mer enn hva de var verdt. Det er derfor forfriskende å se Børge Brendes beskjedenhet. Han har faktisk fått mindre heder enn hva han fortjener. Fred i Colombia viser at Norsk fredsdiplomati kan levere når forholdene ligger til rette for det."

– Tenk om jeg skulle få oppleve fred i mitt eget hjemland i min levetid, sa generalsekretær i Caritas Norge, Martha Skretteberg, opprømt til Dagsavisen sist uke. Caritas Norge er en av flere norske organisasjoner som har deltatt i Colombiaforum, som gleder seg over nyheten om at fredsavtalen nå er klar, men samtidig melder at "det er nå jobben starter". Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp sier det slik:

"Dersom fredsavtalen blir godkjent må organisasjonene i sivilsamfunnet ha en aktiv rolle i planleggingen av hvordan avtalen skal implementeres. Freden må komme bønder, urfolk og afrobefolkning til gode og alle grupper må være med når framtiden i Colombia bestemmes. Det betyr også å ta tak i årsakene til konflikten. Colombia er et av landene i verden med størst ulikhet, og skjevfordelingen av makt, ressurser og jord er en av de viktigste årsakene til borgerkrigen."

Fra og med midnatt startet FARC sin våpenhvile og i følge NRK starter nå også "jobben med å selge fredsavtalen til skeptiske colombianere".

Sist uke kunne UD også melde om "gjennombrudd i den Filippinske fredsprosessen" og utenriksminister Brende kommenterte det slik:

"På få dager har partene i den filippinske fredsprosessen blitt enige om temaer som har blokkert fremdriften i mange år. Enigheten om å anbefale amnestier og våpenhvile er et gjennombrudd. Det er også helt avgjørende at hele kommunistbevegelsen National Democratic Front of the Philippines nå er samlet her i Oslo."

På UDs oversikt over land der Norge gjennom de seneste tiår har deltatt i fredsprosesser står imidlertid også Afghanistan, der Norges innsats er og har vært omstridt. Freds- og utviklingshensyn kommer lett i skyggen, når "krigsstaten" Norge også har andre formål og tar i bruk militære virkemidler.

Norge i Afghanistan - en god alliert

Afghanistan er ett av de landene der Norge gjennom de siste tiårene har hatt et militært engasjement. For fem år siden mente professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo (HiOA), Tore Linne Eriksen, at Norge under Den rødgrønne regjeringen blant annet var blitt en "krigsnasjon" og meldte seg ut av SV og i en kommentar om "Norge - en krigsnasjon" Radial Portal for to år siden innledet Marielle Leerand (Rødt) slik:

"Norge har forfalt til å bli blant de nasjonene i verden som oftest og mest aktivt deltar i krig utenfor eget territorium."

Kanskje var konklusjonen fra det regjeringsoppnevnte Afghanistanutvalget, som tidligere i sommer avga sin rapport, en bekreftelse på at Norge vel så mye er en "krigsstat" som en "fredsnasjon"? I Afghanistan var det hensynet til USA og NATO som veide tyngst, i følge utvalget.

- En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014, ble tittelen på utvalgets rapport, som oppsummerte sine funn slik:

"Norske myndigheter hadde tre hovedmål for engasjementet i Afghanistan. Disse ble framstilt som en kamp med USA og NATO, mot internasjonal terror og for et bedre Afghanistan. Det første og viktigste målet i hele perioden var alliansedimensjonen; å støtte USA og bidra til å sikre NATOs relevans. Norge har vært en god alliert og i stor grad oppnådd målet om støtte og relevans. Det andre målet var å bidra til internasjonal terrorbekjempelse ved å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for slik terror. «Krigen mot terror» var kontroversiell, og målet er bare delvis nådd. Det tredje hovedmålet var å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati. Dette målet er ikke nådd."

– Nytter ikke å gi med den ene hånden og slå med den andre, mente generalsekretær Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen i Norge (AiN), mens tidligere PRT-sjef i Meymaneh, oberst Rune Solberg, og tidligere statssekretær i UD, professor Janne Haaland Matlary, snarere mener den samlede innsatsen burde vært samordnet bedre. Begge slapp til i NRK Verdibørsen, som hadde fulgt Afghanistanutvalgets arbeid og i sine programmer 30. juli og 7. august stilte spørsmålet:

"Hva gikk galt med Norges innsats i Afghanistan?"

- Hvordan kunne det gå slik? Hva gikk galt? spurte også utvalgsleder Bjørn Tore Godal i en kronikk i Aftenposten og konkluderte slik:

"Et av de viktigste er at norske myndigheter tydeligere må redegjøre for mål, midler og forventede resultater av norsk innsats. En måte å oppnå dette på, er en mer systematisk rapporteringsplikt overfor Stortinget enn det som er vanlig i dag."

- Kan vi nå få Afghanistanutvalgets rapport til Stortinget?

På forsommeren gikk debatten om Norges nye militære engasjement i Syria, som bidrag i kampen mot IS, der mange pekte på at Norge burde avvente evalueringer av våre engasjementer i Afghanistan og Libya og se hva vi kunne lære. Dette ble også tatt opp når Aftenposten under Arendalsuka 2016 inviterte til debatt om veivalg for Norge i en verden i endringer (YouTube). Debatten var en oppfølging av utenriksminister Børge Brendes initiativ tidligere i år, der han varslet en melding om "veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken".

I debatten tidligere i sommer var budskapet fra Hilde Frafjord Johnson (KrF) til utenriksministeren at "veivalg er også verdivalg". Dette gjentok på arrangementet i Arendal, der hun tok til orde for mer debatt om utenrikspolitiske spørsmål og fremhevet Afghanistanutvalgets rapport som eksempel.

- Denne setter et stort spørsmålstegn ved viktige prioriteringer som ble gjort og med store bistandsrelaterte utfordringer, mente hun og hadde følgende utfordring til utenriksministeren og forsvars- og utenrikskomiteens leder på Stortinget, Anniken Huitfeldt (A):

"Kan vi nå få Afghanistanutvalgets rapport til Stortinget?"

- Dette forslaget bør utenriksministeren og jeg si ja til, svarte Huitfeldt. 

Hvilke lærdommer regjeringen og stortinget vil trekke fra evalueringen av engasjementet i Afghanistan - og hvilke konsekvenser det vil få for Norges engasjement i Syria - gjenstår å se. Å bidra til fred i Syria vil uansett ikke være enkelt og til Aftenposten i dag sier syriaekspert og prosjektkoordinator ved Universitetet i Oslo, Kai Kverme, blant annet dette om fremtidsutsiktene for krigen i Syria:

"Jeg hadde, i likhet med mange andre, ikke sett for meg at dette skulle bli så langvarig. I starten var det ikke den voldsomme innblandingen på den en eller andre siden. Når den innblandingen blir så sterk som den er nå, så blir det vanskelig. Det kjenner vi fra andre kriger. Det oppstår en krigsøkonomi, det er masse folk som tjener på å opprettholde krigen – alt fra lokale aktører som driver med smugling og kidnapping, og helt opp på et globalt plan, med en våpenindustrien som kan gni seg i hendene. Så det er mange som har en interesse av å opprettholde konflikten."

Og i hvilken grad Norges "veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken" i framtiden vil fremme Norges rolle som "fredsnasjon" og/eller "krigsstat" gjenstår også å se.

________________________________

Aktuelle lenker:

Kommentarer fra norske organisasjoner (Colombia):
Kommentarer fra norske organisasjoner (Afghanistan):

Tidigere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt om det militære engasjementet i Syria og Libya:
  • Spørsmål til Børge Brende, kronikk av Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen (nye meninger) 19.09.16
    Brende tar feil. Det burde så absolutt være en automatikk i å evaluere norsk deltakelse i militære operasjoner. Gransking av bombekrigen i Libya er neste steg. En slik gransking vil ikke gjøre at vi mister noe som helst, det vil tvert imot øke muligheten for en etterlengtet debatt om norsk krigsdeltakelse.
  • Danske fly deltok i angrepet der 90 ble drept i Syria, Dagbladet (NTB) 19.09.16
    To danske F-16-fly var med i den amerikanskledede koalisjonens angrep på syriske regimestyrker, der 90 mennesker ble drept.
  • Angripes fra alle sider (Syria), Klassekampen 19.09.16
    USA møter krass motstand fra rivaler og antatte allierte for sin Syria-politikk.
  • Russland: – USA forsvarer IS, NRK nyheter 19.09.16
    Russland raser mot USA etter feilbombing, og advarer om at mangel på kontroll med opprørsgrupper kan føre til full krig igjen ved Aleppo.
  • Da USA anklaget Russland for å arrangere et «stunt»-møte i FNs sikkerhetsråd, stormet landets ambassadør ut i protest, Dagbladet 18.09.16
    Russland innkalte til krisemøte i FNs sikkerhetsråd.
  • Pentagon erkjenner at de kan ha angrepet syrisk militærbase, Aftenposten (NTB) 18.09.16
    Russland anklager den USA-ledede koalisjonen for å ha bombet en syrisk militærbase. Minst 80 soldater skal ha mistet livet. Russland krever hastemøte i FNs sikkerhetsråd.
  • - Konflikter har ødelagt en hel generasjons fremskritt, Dagbladet (NTB) 17.09.16
    Konflikter i land som Irak, Libya, Syria og Jemen, har visket ut «en hel generasjons utviklingsfremskritt», sier lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF).
  • Uunngåelig gransking av krigen i Libya, lederkommentar i Dagbladet 17.09.16
  • Flere sterke grunner talte for norsk deltakelse - et vedtak i Sikkerhetsrådet i FN, støtte fra Den Arabiske Ligaen og press fra Norges allierte i NATO. I Stortinget var partiene samstemte. Men den britiske rapporten peker på alvorlige feil som ble gjort før, under og etter krigen.
  • Granskningens verdi (Libya), lederkommentar i Morgenbladet 16.09.16
    Konklusjonen er utvetydig og nådeløs: Store feil ble begått både før, under og etter krigen. Resultatet er at Libya nå er i ferd med å bli et nytt Somalia langs middelhavskysten.
  • Påkrevd med gransking av Libya-innsatsen, lederkommentar i Aftenposten 16.09.16
  • Arbeiderpartiet åpner nå for å få en ekstern og uavhengig evaluering av Norges deltagelse i militæraksjonen i Libya i 2011. Dermed kan det bli flertall for en slik gransking.
  • Libya-krigen, lederkommentar i Klassekampen 15.09.16
    Storbritannias tidligere statsminister David Cameron iverksatte bombekampanjen mot Libya i 2011 på grunnlag av feilaktige antakelser og en ufullstendig forståelse av bevis, slo en rapport fra det britiske parlamentet fast onsdag.
  • NATO-Jens: – Flere må gjøre som Tyrkia i krigen mot IS, VG 11.09.16
    NATO-sjef Jens Stoltenberg mener Tyrkias taktikk med å trene lokale soldater til bakkekrigen i Syria, er avgjørende for å bekjempe IS.
  • Dyster dom over krigen mot terror, Dagens Næringsliv 09.09.16
    Vestens reaksjon på 11. september-angrepene har skapt grobunn for nye og mer innovative islamistiske terrororganisasjoner og undergravd global sikkerhet, mener fredsforskere.
  • De har lovet Norge å kun angripe IS. Nå sier opprørerne at Assad er mål nummer 2., Aftenposten 07.09.16
    Treningen som opprørergruppen New Syrian Army vil få fra norske soldater, ønsker de på et senere tidspunkt å bruke til å kjempe videre mot Syrias president, bekrefter gruppen til Aftenposten.

Medieklipp og debatt (Colombia og Filippinene):  

  • For colombianerne er det ikke vesentlig om volden kalles «krig» eller «kriminalitet»debatt av Trond Ljødal (strategisk analytiker i Politiet) og Øystein Schjetne (Stiftelsen Golden Colombia) i Dagbladet 17.09.16
    Fredsavtalen i Colombia betyr ikke slutten på volden i Colombia. Dertil er de økonomiske interessene som står på spill for store.
  • Forutsetninger for fredkommentar av Børge Brende (utenriksminister) i Dagens Næringsliv 03.09.16
    Norge er pådriver for fred og stabilitet internasjonalt. Dette er god og kostnadseffektiv utenrikspolitikk. 
  • 260 000 er drept, 45 000 savnet og 6,9 millioner drevet på flukt. Nå er fredsavtalen så godt som sikret, Dagbladet (NTB) 03.09.16
    FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia skal undertegne fredsavtalen den 26. september, bekrefter Colombias president Juan Manuel Santos.
  • Vår rolle for fredkommentar av Martha Skretteberg (Caritas)i Vårt Land (verdidebatt) 31.08.16 
    Vi mener det er riktig med et fornyet fokus på Norge som fredsnasjon i utviklings- og utenrikspolitikken. Det er nå avgjørende med økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner for å bygge en rettferdig og varig fred i både Colombia og på Filippinene.
  • Feirer etter massive fredskutt, Dagsavisen 30.08.16
    Børge Brende feirer en historisk fredsavtale i Colombia og våpenhvile på Filippinene. Men i fjor kuttet regjeringen fredsbudsjettet med 265 millioner kroner. 
  • FARC inngår endelig våpenhvile natt til søndagAftenposten (NTB) 29.08.16
    Den colombianske FARC-geriljaen har formelt inngått en våpenhvile som skal sette punktum for den 52 år lange krigen mot myndighetene.
  • Brendes beste uke, Dagens Næringsliv 27.08.16
    Børge Brendes beste uke begynte onsdag. Etter nær tre år lange forhandlinger, med Norge og Cuba som mellommenn, ble det fredsavtale i Colombia. To dager etter underskrev stridende parter på Filippinene våpenhvileavtale i Oslo.
  • Geriljakrig og kjærlighet, Morgenbladet 26.08.16
    19 løslatte fanger i Holmenkollen kan være nøkkelen til fred på Filippinene.
  • Filippinsk våpenkvile forhandla fram i Oslo, NRK nyheter 26.08.16
    Etter forhandlingar i Oslo dei siste dagane, er det semje om våpenkvile mellom den filippinske regjeringa og kommunistrørsla National Democratic Front of the Philippines (NDFP).
  • Fortsatt kan freden glippe i Colombia, kommentar av Tor Dagfinn Dommersnes i Stavanger Aftenblad 26.08.16
    En historisk milepæl er nådd når det er blitt enighet om en fredsavtale etter 52 år med borgerkrig i Colombia. Men vanskelige hindre skal forseres før freden er et faktum.
  • Historisk fredsavtale, men tør folk si ja?, NRK nyheter 26.08.16
    På fjerde forsøk klarte FARC-geriljaen og Colombias regjering å bli enige om å legge 50 år med væpnet kamp bak seg. Nå starter jobben med å selge fredsavtalen til skeptiske colombianere.
  • Seier for freden, Dagsavisen 26.08.16
    – Tenk om jeg skulle få oppleve fred i mitt eget hjemland i min levetid, sier Martha Skretteberg opprømt.
  • FARC har oppført seg som alt annet enn de forsvarsløses forsvarer, kommentar av Håvard Mokleiv Nygård (PRIO) i Dagbladet 26.08.16
    Fredavtalen mellom FARC og kolombianske myndigheter, underskrevet natt til i går, markerer slutten på en mer enn 50 år lang konflikt. Hvorfor har borgerkrigen i Colombia vart så lenge?
  • Gjennombrudd i Colombia, lederkommentar i Aftenposten 26.08.16
    Fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og geriljabevegelsen FARC kan bety slutten på en epoke med væpnede konflikter i Latin-Amerika.
  • Fred i landet «der blodet renner ut i elva», kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 26.08.16
    Fredsavtalen for Colombia er et historisk vendepunkt for det voldsherjede landet. Mye kan ennå gå galt framover. Men det finnes ingen vei tilbake; det kan ikke bli like ille som før.
  • Utrygg fred i Colombia, Morgenbladet 26.08.16
    President Santos har lovet at avtalen skal legges ut til godkjenning i en folkeavstemning, sannsynligvis i oktober. Meningsmålinger viser at han ikke er garantert å få folkets støtte, noe som i så fall betyr at avtalen ikke kan iverksettes.
  • Colombia og FARC har inngått fredsavtale, Dagbladet (NTB) 25.08.16
    FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia kunngjør at de har inngått en fredsavtale, melder flere internasjonale nyhetsbyråer. Avtalen skal signeres i september.
  • Ban gratulerer Colombia og takker Norge, ABC Nyheter (NTB) 25.08.16
    FNs generalsekretær Ban Ki-moon gratulerer Colombia med endelig gjennomført fredsavtale. Han takker også Norge for støtten.
  • Presidenten fra rennesteinen, kommentar av Morten Strand i Dagbladet 25.08.16
    Hans valgløfte var å feite opp fiskene i hovedstadens havnebasseng med 100 000 henrettede forbrytere. Som president truer han med å melde landet ut av FN. Velkommen til det 21. århundre.
  • Fred i terrorens tid, Kommentar av Asle Toje (forsker og kommentator) i Dagens Næringsliv 02.08.16
    Det har ofte vært slik at norske utenrikspolitikere har solgt sine medganger for mer enn hva de var verdt. Det er derfor forfriskende å se Børge Brendes beskjedenhet. Han har faktisk fått mindre heder enn hva han fortjener. Fred i Colombia viser at Norsk fredsdiplomati kan levere når forholdene ligger til rette for det.
  • Colombia på vei mot fred, kronikk av Benedicte Bull (SUM/UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 05.07.16
    Fredsavtalen i Colombia gjør ikke bare slutt på en konflikt som har vart i over 50 år. Den har funnet noen helt unike løsninger.
  • Et stort lyspunkt, lederkommentar i VG 04.07.16
    Etter flere tiårs borgerkrig, 260 000 døde og syv millioner internt fordrevne er det omsider farvel til våpnene i Colombia. Regjeringen og FARC-geriljaen har nylig undertegnet en historisk våpenhvileavtale.
  • Et colombiansk lyspunkt, lederkommentar i Aftenposten 03.07.16
    I et halvt århundre har borgerkrigen revet og slitt i Colombia. Våpenhvileavtalen er svært etterlengtet.
  • Børge Brende på plass i Havanna: - Frykter ikke at USA tar æren for Colombia-freden, Aftenposten 24.06.16
    52 års konflikt i Colombia er snart over. Norge kommer til å få sin del av æren for det, til tross for at USA har tatt en stadig større rolle mot slutten av forhandlingene, bedyrer utenriksminister Børge Brende.
  • «Å slutte fred med sin dødsfiende er noe av det vanskeligste», Dagens Perspektiv 24.06.16
    – Det krever en annen type oppofrelse enn krig gjør, sier Dag Halvor Nylander, Norges spesialutsending til fredsprosessen i Colombia. Colombias regjering og FARC-geriljaen er enige om en tosidig våpenhvile, som anses som det siste store skrittet mot en endelig fredsavtale. Mange colombianere er forsiktig optimistiske, men fredsplanen har også mektige motstandere.
  • Gladnyheter for Colombia: «Nå annonserer vi krigens siste dag», VG 23.06.16
    Med Norge i spissen for fredsforhandlingene har Colombias regjering og FARC-geriljaen blitt enige. Nå er det bare detaljer som gjenstår for å sette strek for et halvt århundre med krig.
  • Colombias regjering og FARC kunngjør våpenhvile, Dagbladet 23.06.16
    Cuba har sammen med Norge spilt en avgjørende rolle som tilrettelegger i forsøket på å få en slutt på et halvt århundre med væpnet konflikt i Colombia. 260 000 mennesker har mistet livet, og 45 000 er savnet, ifølge offisielle tall.
  • USA søkte råd fra Norge da de ville normalisere Cuba, Dagbladet 16.06.16
    Norges rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger for Colombia sammen med Cuba, gjorde at Norge kunne gi nyttige innspill da USA ønsket å normalisere sitt forhold til Cuba etter mer enn femti års fiendskap.
  • Colombia vil ha folkeavstemning om fred, ABC Nyheter (NTB-AFP) 27.05.16
    Colombias regjering ber domstolene godkjenne en folkeavstemning om en fredsavtale for å få slutt på et halvt århundre med konflikt.
  • Ferney Cifuentes (14) ble drept mens han hjalp sin far med å gjete kveg, kommentar av John Kerry (utenriksminister i USA) og Børge Brende (utenriksminister i Norge) i Dagbladet  13.05.16
    Minerydding er nøkkelen til varig fred i Colombia.
  • Titusener demonstrerte mot fredsprosessen i Colombia, ABC Nyheter (NTB) 05.04.16
    Titusenvis av colombianere protesterer mot fredsprosessen i landet og krever president Juan Manuel Santos' avgang.
  • Brende: – Kan være slutten på 50 år lang væpnet konflikt, NRK nyheter 31.03.16
    Myndighetene i Colombia bekrefter at de starter formelle fredsforhandlinger med ELN - den minste av landets to venstreorienterte geriljagrupper. – Viktig gjennombrudd, sier Børge Brende.
  • Colombia innleder formelle fredsforhandlinger med ELN, VG 31.03.16
    Colombia vil gå inn i formelle fredsforhandlinger med ELN, den minste av landets to venstreorienterte geriljagrupper. – Svært gledelig, sier utenriksminister Børge Brende (H).
  • Tidsfristen gikk ut i Colombia-forhandlingene, ABC Nyheter (NTB) 24.03.16
    FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia ble ikke enige om en fredsavtale innen tidsfristen som de selv hadde satt. Forhandlingene fortsetter.
  • Colombias barn betaler en høy pris for krigen, VG 21.03.16
    Borgerkrigen i Colombia har kostet 45.000 barn livet, og fortsatt rekrutterer opprørsgrupper barnesoldater, konkluderer FNs barnefond (UNICEF).
  • Usikkerhet rundt våpenhvile, Dagsavisen 19.03.16
    Alle krysser fingrene for en våpenhvile mellom Colombia og FARC under Barack Obamas historiske besøk på Cuba mandag.

Medieklipp og -debatt (Afghanistan):

  • Frigjøringen som lar vente på seg, Dagsavisen (helg) 21.08.16
    Invasjonen i Afghanistan skulle frigjøre kvinnene. Men det er fortsatt afghanske menn som bestemmer hvor frie kvinner i Afghanistan er.
  • Rammes av nye angrep, Klassekampen 02.08.16
    Volden herjer Afghanistan. – Men en politisk løsning kan skje dersom Vesten blir mer nøytrale, sier landets tidligere FN-ambassadør.
  • Barna har det verre i Afghanistan, NRK nyheter 26.07.16
    I løpet av første halvår er minst 388 barn blitt drept i Afghanistan. Situasjonen i landet har forverret seg betydelig fra i fjor.
  • Norge blir værende i Afghanistan, Aftenposten (NTB) 09.07.16
    Sikkerheten i Afghanistan er fortsatt så dårlig at NATO ikke får trukket seg ut som planlagt. Norge blir minst halvannet år til.
  • Ut mot «naiv» Syria-plan, Klassekampen 28.06.16
    Venstre-leder Trine Skei Grande mener Norge må lære av Libya og Afghanistan. Hun kaller avgjørelsen om å sende norske soldater inn i Syria for naiv.
  • Når professoren svinger pisken, debatt av Anne-Grete Strøm-Erichsen (tidl. forsvarsminister) i Dagens Næringsliv 11.06.16
    Professor Janne Haaland Matlary leverer en forbausende upresis sammenblanding av norske roller og ansvar i Afghanistan.
  • Norske agenter kan ha vært med på å bryte folkeretten i Afghanistan, kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 10.06.16
    Dette er et av de urovekkende spørsmålene som reises i evalueringsrapporten om Norges engasjement i Afghanistan fra 2001 til 2014, som ble lagt frem denne uken.
  • Støre er puslete når han prøver å ta ansvar for Afghanistan-krigen, kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 10.06.16
    Jonas Gahr Støre føler ikke skyld eller anger for den mislykkede norske krigføringen i Afghanistan. Han vil ta ansvar, men har tung pust når han forklarer seg.
  • Nei, det var ikke bedre før, debatt av Ingrid Skjøtskift (tidl. Røde Kors) i VG 09.06.16
    Situasjonen i Kabul er verre enn før Taliban ble kastet fra makten i 2001, skriver Anne Marit Helland i Kirkens Nødhjelp i VG. Dette er en merkelig analyse fra en stor norsk humanitær aktør.
  • Fra selvbedrag til håpløshet i utenrikspolitikken, kommentar av Helge Lurås (SISA) i Aftenposten 09.06.16
    Det er tungt å «selge en krig» under alle omstendigheter. Det blir nesten håpløst når man vet at man ender opp med et resultat som i dagens Afghanistan.
  • Økt åpenhet om krigføring, lederkommentar i Bergens Tidende 08.06.16
    Rapporten om den norske innsatsen i Afghanistan må føre til langt større åpenhet om norske styrkers deltakelse i internasjonale operasjoner.
  • Merker at krigen blir mer brutal, NRK nyheter 07.06.16
    Mohammed Fahim (32) sitter i en sykehusseng og vet at livet aldri vil bli det samme igjen. Krigen i Afghanistan blir stadig verre for sivile.
  • Norges bistand til Afghanistan kan bli kuttet, Aftenposten 07.06.16
    Etter 2017 kan Norges bistand til Afghanistan bli kuttet, tror forsker.
  • Lyktes best med å være USA-venn, Dagsavisen 07.06.16
    Tross milliarder i bistand mislyktes Norge i målet om en demokratisk og fredelig utvikling i Afghanistan.
  • Selvpisking om Afghanistan, kommentar av Janne Haaland Matlary (professor ved UiO) i Dagens Næringsliv 07.06.16
    Er det noen som er overrasket over at det ikke er demokrati i Afghanistan? Over at Taliban svinger seg etter at vestlige styrker har trukket seg ut? Over at Norge har brukt bort milliarder på bistand uten nevneverdige resultater? Jeg er ikke det – konklusjonene fra Afghanistan-utvalget er derfor helt som forventet.
  • Hvordan kunne det gå slik? Hva gikk galt?, kronikk av Bjørn Tore Godal (Afghanistanutvalget) i Aftenposten 07.06.16
    Afghanistanrapporten er levert. Utvalgets leder oppsummerer: Norge har vært en god alliert, oppdraget har vært vanskelig og situasjonen i Afghanistan er nedslående.
  • Etter krigen, lederkommentar i Dagens Næringsliv 07.06.16
    Etter terrorangrepene mot USA i 2001, og etter at vestlige styrker hadde invadert Afghanistan, burde de lagt igjen en brun konvolutt på regjeringskontoret hvor det sto: «Ikke gjør det igjen! Da kommer vi tilbake!».
  • Feilslått krig, lederkommentar i Klassekampen 07.06.16
    Forutsetningen for at det skal være en reell debatt om krigsdeltakelse er at Norge gjenvinner kontrollen over egen forsvars- og utenrikspolitikk. Å etterkomme USAs krav har fått katastrofale følger for Afghanistan og dets befolkning. Utvalget har rett når det skriver at Norge alltid må kunne velge å si nei til krigsdeltakelse.
  • Hva med Afghanistans befolkning?, Aftenposten 07.06.16
    Store deler av befolkningen i Afghanistan snudde ryggen til det internasjonale forsøket på å skape fred. I realiteten fantes ikke grunnlaget for å nå målene man satte seg.
  • Krigsveteraner: – Ikke bortkastet, NRK nyheter 07.06.16
    Krigsveteran Bjørn Iversen er ikke enig i at Norges innsats i Afghanistan har vært unyttig, slik rapporten om Norges tilstedeværelse i landet hevder.
  • Norskbygde skoler brukes som fjøs og kornlagre for krigsherrer, VG 07.06.16
    Dette er en av barneskolene norske politikere skryter av å ha brukt flere titalls millioner norske bistandskroner på å bygge i Afghanistan. I virkeligheten er det en minelagt ruin langt fra nærmeste landsby.
  • Afghanistan: – Norge kun nådd ett av tre mål, NRK nyheter 07.06.16
    Norge har ikke bidratt til å endre utviklingen i Afghanistan. Etter mange års internasjonal innsats, er situasjonen i landet nedslående. Det er noen av konklusjonene rapporten fra ekspertutvalget som regjeringen har nedsatt.
  • Vil ha mer åpenhet om krig, Klassekampen 07.06.16
    Norske regjeringer må være mer åpne om deltakelse i framtidige kriger. Det er den klare konklusjonen fra Godal-utvalget, som er svært kritiske til Norges rolle i Afghanistan.
  • Mener Norge må være med og bestemme hvordan vi skal krige: - Har overlatt styringa til USA, Dagbladet 07.06.16
    Afghanistan-utvalget har gransket den norske innsatsen i Afghanistan fra 2001 til 2014. Tross 15 år med internasjonale styrker, blir situasjonen i Afghanistan bare verre.
  • Krigens bitre frukter, kommentar av John O. Egeland i Dagbladet 07.06.16
    Norge var en god alliert for USA og NATO under krigen i Afghanistan, men ingen andre mål ble nådd. Det er den bitre fasiten.
  • Krig og ærlighet, kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 07.06.16
    Norge har betalt en høy pris i Afghanistan. Tolv nordmenn den aller høyeste. Det vil være et svik å ikke trekke lærdom av feilene som ble gjort.
  • Viktige lærdommer fra Afghanistan, lederkommentar i VG 07.06.16
    Det var riktig av Norge å delta i krigen i Afghanistan. Deltagelsen har fremmet våre mest sentrale sikkerhetspolitiske interesser, noe vi i dag har nytte av i en mer ustabil og truende verden.
  • - Det skylder vi de 9000 Afghanistan-veteranene som sitter hjemme og lurer på om det var verdt det, Dagbladet 06.06.16
    Ekstremt utrygt i Afghanistan, tross 15 år med norsk innsats. I dag kommer granskningen.
  • Det er nå Afghanistan virkelig trenger oss, kronikk av Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) i VG 06.06.16
    Det er mørkere enn på lenge i Afghanistan. 15 år med militær innsats, og milliarder av kroner skapte ikke fred. Norge er nå forpliktet til å følge opp sin innsats i Afghanistan - også uten våpen.
  • – Målene var totalt urealistiske, Dagsavisen 06.06.16
    Afghanistan har gått fra vondt til verre både sikkerhetsmessig og økonomisk, få år etter at de fleste internasjonalene styrkene trakk seg ut.
  • Fædrelandsvennen: Sterk kritikk av Norges innsats i Afghanistan, Aftenposten 06.06.16
    Fædrelandsvennen har fått tilgang til rapporten fra det regjeringsoppnevnte Godal-utvalget som har evaluert Norges innsats i Afghanistan. I rapporten, som vil bli offentliggjort mandag 6. juni, får flere deler av Norges innsats i det krigsherjede landet sterk kritikk.
  • Utvalg feller dom over Norges innsats i Afghanistan, VG 06.06.16
    Mandag faller dommen over Norges sivile og militære innsats i Afghanistan, som har kostet anslagsvis 20 milliarder kroner og ti norske soldater livet de siste 13 årene.
  • Rapport om Norges Afghanistan-innsats: Brukte 8,4 milliarder for å framstå som generøs, Aftenposten 06.06.16
    Omfang var viktigere enn effekt da Norge brukte 8,4 milliarder kroner i sivil bistand til Afghanistan. Det hevder rapporten «En god alliert - Norge i Afghanistan 2001 - 2014».
  • Hva gikk galt med den norske innsatsen?, VG 06.06.16
    Militære hensyn har lagt avgjørende føringer for statsbyggingen og bistanden til Afghanistan, og mål og virkemidler har delvis vært i konflikt med hverandre, slår Afghanistan-utvalget fast.
  • – Nytter ikke å gi med den ene hånden og slå med den andre, NRK nyheter (NTB) 06.06.16
    Afghanistankomiteen er ikke overrasket over de nedslående konklusjonene i Afghanistanutvalgets rapport. Det nytter ikke å gi med den ene hånden og slå med den andre, mener generalsekretær Liv Kjølseth.
  • I dag får Norge dommen, Klassekampen 06.06.16
    Landets fremste Afghanistan-eksperter feller dom over Norges Afghanistan-krig. – Må få konsekvenser for nye norske militæroperasjoner, sier Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen.
  • Forsker om Afghanistan-rapporten: - Den negative trenden har forsterket seg ytterligere, Aftenposten 06.06.16
    – Rapporten fra Godal-utvalget er omtrent som jeg hadde forventet. Beskrivelsen deres går til 2014 og situasjonen i Afghanistan har forverret seg siden da, sier Arne Strand, forskningsdirektør ved Christian Michelsens Institutt.
  • Godal-utvalgets Afghanistan-rapport bør helst bli like viktig som Gjørv-rapporten, kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 03.06.16
    Mandag 6. juni får vi en slags fasit: Hva kom ut av 13 års norsk innsats i Afghanistan? Hva fikk afghanerne – og Norge – igjen for milliarder i bistand og enda flere milliarder til militære operasjoner i årene 2001 til 2014? Etter 17 måneders intenst arbeid kommer nå rapporten fra utvalget som har evaluert den norske Afghanistan-innsatsen.
  • Feilslått krig, lederkommentar i Klassekampen 27.05.16
    Vårt Land oppsummerte i forrige uke resultatet av USA og Natos 15 år lange krig i Afghanistan. Det er en fortelling om et totalt mislykket felttog. Taliban er i dag på sitt sterkeste siden 2001. Fredsprosessen ligger i ruiner. Myndighetene er totalt avhengige av bistand, og korrupsjonen florerer.
  • Dyr krig sikret ikke freden, Vårt Land 26.05.16
    Mandag 6. juni faller den offisielle dommen. Da legger det regjeringsoppnevnte Godal-utvalget, som har gransket Norges sivile og militære innsats i Afghanistan, fram sluttrapporten.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra Afghanistanutvalgets rapport:


"Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående. Militante islamistgrupper har fortsatt fotfeste i deler av landet, og Taliban står sterkere enn noen gang siden 2001. Krigshandlinger undergraver grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling, truer oppnådde resultater og svekker mulighetene for å bygge en stabil, fungerende statsmakt på demokratisk grunnlag. Politiske og sosiale endringer initiert utenfra har hatt støtte i afghanske reform-miljøer, men har møtt motstand fra konservative, religiøse og nasjonalistiske krefter samt fra forskjellige lokale makthavere. I det store bildet har Norge ikke utgjort en betydelig forskjell. Handlingsrommet har satt grenser for hva Norge kunne oppnå, men det har også gitt en mulighet til å gjøre egne valg. Norge valgte særegne løsninger på flere områder, men søkte i liten grad å påvirke alliertes tilnærming."

Afghanistanuka 2016 - 20-25 september

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.