Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Norge i krigen mot terror - nå også i Syria

Vi (Norge) ble med vår NATO-allierte, USA, i krigen mot terror i Afghanistan etter 9/11. Deretter avsto vi fra deltakelse i en USA-ledet krig mot Saddam Hussein i Irak uten klar folkerettslig forankring, men deltok i bombingen i Libya etter FN-vedtak om "å beskytte sivile". Når regjeringen nå vil styrke sitt militære bidrag til kampen mot IS også inne i Syria spør mange seg: Hva har vi lært? Vi har sett litt på og samlet lenker til debatten.

Mandag 23. mai 2016
Linker oppdatert: Fredag 27. mai 2016

Foto (øverst): Asgeir Spange Brekke, FD– Frankrike er i krig, sa Frankrikes president François Hollande etter terrorangrepet mot Paris sist høst og tok til orde for en storkoalisjon i kampen mot IS. I debatten den gangen advarte mange mot ensidig tro på militære løsninger, mens andre pekte på at det var vanskelig å se en løsning uten bruk av militære midler.

I begynnelsen av mai, samtidig som det varsles at Syria kan bli slagmark for et kommende oppgjør mellom verdens to mest beryktede jihadist-grupper, al-Qaida og Den islamske staten (IS/ISIL), kunngjorde den norske regjeringen at den vil styrke det norske bidraget til koalisjonen mot IS/ISIL. I følge kunngjøringen vil styrken på omlag 60 soldater bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som selv kjemper mot ISIL og statsminister Erna Solberg (H) begrunnet det norske bidraget slik:

"ISILs brutale holdninger og handlinger har tatt livet av mange sivile og drevet enda flere på flukt. De har rammet Europa med vold og terror og unge mennesker har blitt radikalisert og vervet som fremmedkrigere. Holdningene og handlingene må bekjempes av en samlet verden og med en rekke ulike virkemidler. Vi styrker nå den norske innsatsen ved å øke vårt bidrag til koalisjonen mot ISIL både gjennom et nytt militært bidrag og med å forsterke den sivile innsatsen."

- Vi ønsker ikke militært engasjement i konflikten i Syria, var den umiddelbare reaksjonen fra SVs Audun Lysbakken, mens Liv Signe Navarsete (Sp) overfor avisa Klassekampen var "uroet for om det er i tråd med den tradisjonelle forståelsen av folkeretten". Og i et innlegg i Dagbladet konkluderte Bjørnar Moxnes og Stian Bragtvedt i Rødt slik:

"Det er ingen grunn til å trekke Norge enda tettere inn i denne konflikten. Heller bør Norge støtte opp om fredssamtalene i FN-regi, og slutte å sende militærmateriell og våpen til land som forsyner jihadister i Syria med våpen."

På lederplass er blant andre Klassekampen, Nationen og VG kritiske til regjeringens beslutning og mer eller mindre likelydende advarsler har kommet fra flere, som professor Knut S. Vikør i avisa Klassekampen: 

"Krigen mot IS i Syria er en del av borgerkrigen, og ved å trene syriske opprørere blir Norge også involvert i borgerkrigen."

Og Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse innledet en kommentar i Aftenposten slik:

"Lite tyder på at støtte til noen av de utallige opprørsgruppene i Syria vil bringe stabilitet i regionen eller redusert terrorfare i Europa."

- Å sende norske soldatar til Syria vil ikkje løyse krigen. Kanskje kan det bidra til å forverre situasjonen, mener tankesmien Agendas rådgiver Emil André Erstad i en kronikk på NRK ytring.

- Hva i all verden driver vi med i Syria?

- Snarere enn å bekjempe IS, er sannsynligheten stor for at norske militære handlinger vil bidra til kaoset og øke terrorfaren, mener også Hedda Bryn Langemyr i Norges Fredsråd. I en kronikk i Dagbladet spør hun:

"Hva i all verden driver vi med i Syria?"

- Norge sender 60 soldater for å lære opp styrker som skal kjempe mot Den islamske stat (IS) i Syria, er det enkle svaret fra Aftenposten, som på lederplass mener det er "riktig at Norge bidrar til kampen mot IS" og i et debattinnlegg i VG forsikrer statsminister Solberg at:

"Regjeringen ville aldri sendt norske soldater til koalisjonen som bekjemper ISIL uten å være overbevist om at bidraget var riktig og nødvendig."

- Norsk innsats mot IS er det beste av mange trøblete alternativer, mener nestkommanderende ved Forsvarets stabsskole, Gjert Lage Dyndal, i et innlegg i Aftenposten. Hans kollega Tormod Heier er imidlertid ikke helt enig og skriver i en oppfølgingskommentar sist uke blant annet:

"Norsk støtte vil (...) virke destabiliserende fordi flere shia-militser blir sendt i krig for å balansere og demme opp for den sunnimuslimske trusselen. Dermed vil norsktrente sunnimilitser tvinges inn i armene til IS."

Norsk utenrikspolitikk er et arnested for dobbeltmoral, konkluderer  Langemyr og avslutter sin kronkk slik:

"Samtidig som vi nekter å lære av våre feil, velger vi også å se bort fra det ansvaret vår innblanding medfører. Politikerne våre burde ta inn over seg hvordan norsk intervensjonspolitikk har bidratt til menneskelige lidelser og flukt. I stedet for lete etter alternative metoder for å bekjempe terrorisme velger de å ty til militære midler igjen. Det er grenser for hvor mange ganger vi kan gjøre det samme og forvente et annet resultat. Det er ikke fornuftig politikk, det er galskap."

I strid med folkeretten?

- Norge tøyer folkeretten, var tittelen på et oppslag i Klassekampen etter at regjeringen kunngjorde Norges bidrag. Avisa viser til et notat fra UDs rettsavdeling, som har vurdert de folkerettslige sidene ved et norske militært engasjement i Syria. I notatet står det blant annet:

"Spørsmålet om vilkår for maktbruk mot en ikke-statlig aktør i Syria reiser en rekke kompliserte spørsmål på et område innen folkeretten der den internasjonale rettstilstanden ikke kan sies å være avklart."

Avisa har snakket med Liv Signe Navarsete (Sp) og Audun Lysbakken (SV), som begge er urolige for det folkerettslige grunnlaget, mens Anniken Huitfeldt (Ap) i følga avisa gir regjeringen tilslutning og kommenterer det slik:

"Vi har gått nøye gjennom dette, og jeg er glad UD har lagt ut begrunnelsen for offentligheten. Dette er et troverdig mandat."

- Faktum er at Norge nå slutter seg til en amerikanskledet militær intervensjon på bakken i Syria, uten samtaler med eller invitasjon fra den syriske regjeringen i Damaskus, mente imidlertid Klassekampenlederplass og gikk i en ny lederkommentar noen dager senere i rette med SVs Bård Vegar Solhjell:

"SVs medlem i forsvars- og utenrikskomiteen, Bård Vegar Solhjell, kritiserte i Klassekampen i går en leder i avisa der vi gikk imot det norske militære bidraget i Syria fordi det mangler folkerettslig legitimitet, ettersom USA – med støtte fra Norge – engasjerer seg militært i et land som selv bekjemper den terroristiske trusselen, uten samtykke fra landets myndigheter. Det er oppsiktsvekkende når Solhjell avviser folkeretten med henvisning til at Norge har anerkjent en marginalisert opprørskoalisjon; en beslutning Cecilie Hellestveit mener har ført oss inn i et «folkerettslig minefelt», fordi det er å anerkjenne en væpnet gruppe som vil styrte et regime Norge har diplomatiske forbindelser med."

- Assad-regimets påstand om at Norge bryter folkeretten ved å trene syrere i Jordan er forutsigbar, men feil, skriver Cecilie Hellestveit (ILPI) i en kommentar i Dagens Næringsliv i dag og utdyper det slik:

"I november ifjor klargjorde FNs sikkerhetsråd at IS er en global trussel av fremste rang, og gir skydd til hjelp i kampen mot IS i syriske og irakske IS områder. Her er altså amerikanerne og russerne enige om at litt andre regler gjelder. Så lenge norske soldater på jordansk territorium trener grupper ment å slåss mot IS, er dette folkerettslig innenfor (om enn hårfint). Beveger norske styrker seg inn på syrisk territorium, blir situasjonen derimot en helt annen."

Og det er nettopp det Norge nå vil gjøre og som utenriksminister Børge Brende (H) begrunnet slik:

"ISIL må bekjempes i både Syria og Irak. Det kollektive selvforsvaret av Irak gir et folkerettslig grunnlag for å ta denne kampen også i Syria. Sikkerhetsrådets resolusjon 2249 understøtter dette."

- I sin begrunnelse for lovligheten av oppdraget tar Norge (...) den forbausende innfallsvinkelen at norske soldater trener syriske opprørere i Jordan for å forsvare Irak, skriver Hellestveit og om dette er i tråd med folkeretten eller ikke vil trolig være gjenstand for debatt i tiden fremover. For hensynet til folkeretten har veid tungt for Norge ved tidligere korsveier, ikke minst i forbindelse med den USA-ledede krigen mot Saddam Hussein i Irak

- Krig mot terror 

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 (9/11) erklærte USAs daværende president, George W. Bush, "krig mot terror" og da Norges regjering, måneden etter tilbød vår NATO-allierte militære styrker i kampen mot terrorisme kommenterte daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) det slik:

"Vår egen sikkerhet er nært og uløselig knyttet til utfallet av kampen mot internasjonal terrorisme. Vi må derfor være beredt til å ta vår del av de militære byrdene." 

Norge valgte imidlertid å ikke delta da en USA-ledet koalisjon i 2003 startet et omfattende militært angrep på Irak og landets president, Saddam Hussein

- Norge er ikke med i denne krigen, men den berører oss alle, sa daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) i sin redegjørelse til Stortinget et par dager etter krigens start og begrunnet det slik:

"Norges holdning er klar. Vi kan ikke støtte denne krigen. Norge har konsekvent fastholdt at militære aksjoner må ha en klar folkerettslig forankring gjennom et nytt vedtak i FNs Sikkerhetsråd. Et slikt vedtak er ikke fattet."

De to krigene skulle komme til å prege mye av det Time Magazine senere kalte "tiåret fra helvete" og hvor vellykket eller mislykket Norges og andre lands innsats i kampen mot terror har vært er det ulike meninger om.

- Tid for linjeskifte, mente Kristian Berg Harpviken ved PRIO etter nesten ti års krig i Afghanistan og innledet en kronikk i Aftenposten i 2010 slik:

"Krigen går fra vondt til verre. En overordnet strategi dominert av militær maktbruk har spilt fallitt. Det er tid for en politisk logikk."

- En tragedie uten slutt, et bunnløst helvete og et inferno av vold, lød innledningen til VGs anmelder Sindre Hovednak, da han tidligere i år anmeldte boka "Den første sten" av den danske forfatteren Carsten Jensen. Norges tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte Jensen til debatt på Litteraturhuset i Oslo i mars og i ukeavisa Ny Tid innledet John Y. Jones sine refleksjoner over møtet slik:

"Ikke mange norske, ja, nordiske, politikere ville turt å stå opp mot den veggen av drepende fakta og fortellinger som Carsten Jensens styrter oss inn i."

I en kommentar i VG på lørdag ga Hanne Skartveit på sin side et helt annet bilde enn Jensen:

"Krigen i Afghanistan førte mye godt med seg. Unge kvinner fikk muligheter de ellers aldri ville fått. En av dem er Roya Mahboob."

Og sist uke var Brende i følge VG på hemmelig besøk i Kabul, der han holdt tale på en kvinnekonferanse og kunngjorde at Norge dobler bistanden til Afghanistan. 

I hvilken grad den kommende rapporten fra det regjeringsoppnevnte Afghanistanutvalget vil gjenspeile den virkeligheten Carsten Jensen beskriver i sin bok og/eller det bildet Skartveit tegner i VG gjenstår å se. Utvalget ble oppnevnt i 2014 for å evaluere og trekke lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001-2014 og deres rapport skal etter planen legges fram innen 1. juni i år. 

De siste års flyktningkrise og terrortrusler mot Norge og Europa kommer imidlertid først og fremst fra Midtøsten og knyttes til fremveksten av Den islamske staten (IS/ISIL)USAs president Barack Obama erkjente ifjor et slags medansvar:

"ISIS er en direkte utvekst av Al-qaida i Irak som vokste ut av vår invasjon".

Og mange mener at situasjonen i Midtøsten, både med hensyn til flyktninger og terrorisme, ble verre etter at Norge sammen med andre gjennomføre militære angrep mot Libyas president Muammar Gadaffi i 2011. I sin redegjørelse til Styortinget begrunnet daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) Norges deltakelse slik:

"Norge deltar i militære operasjoner for å håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om våpenembargo, flyforbudssone og beskyttelse av sivile i Libya."

- Norges deltakelse i krigen i Libya bør granskes

- Godhetsregimet slipper bomber over Afrika, skrev professor Terje Tvedt i en kronikk i Aftenposten og egget til debatt etter at Norge, sammen med en NATO-ledet koalisjon, deltok i bombingen av Libya i 2011. Den gangen hadde mange i Vesten fortsatt tro på Den arabiske våren, men i ettertid har både USAs president Barack Obama og andre erkjent at situasjonen kunne og burde vært håndtert bedre. 

- Den politiske eliten ante ikke hva de gjorde da de gikk inn for å sende F-16-fly til Libya, skrev Tvedt i en ny kronikk i Aftenposten sist høst. Han tok til orde for at både Storting og Regjering bør granskes og innledet slik:

"Libya-krigen fremtrer mer og mer som et nasjonalt traume. Det er en ulmende erkjennelse av at gapet mellom offentlig entusiasme for krigen og resultatene av den avdekker urovekkende trekk ved norsk mentalitetshistorie og det politiske lederskaps verdensbilder og selvbilder."

I debatten som fulgte mente Minerva-redaktør Niels August Andresen og SV-medlem Thor Egil Braadland i et innlegg i VG at det var "en riktig avgjørelse der og da" og professor Janne Haaland Matlary mente at regjeringen Stoltenberg tvert imot burde "få ros for å ha agert strategisk riktig".

- Svakheten ved Terje Tvedts analyse er at han opphøyer seg til å ha klare svar i ettertid på svært sammensatte spørsmål i fortid, skrev tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sitt svar til Tvedt i Aftenposten.

- Norges deltakelse i krigen i Libya bør granskes. Det er viktig å lære, mente likevel blant annet Bergens Tidendelederplass og i utenriks- og forsvarskomiteens innstillingen til regjeringens melding om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken ble Tvedts oppfordring fulgt opp med følgende forslag fra KrF, Sp, V og SV:

"Stortinget ber regjeringen iverksette en ekstern evaluering av den norske deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011."

Da melding ble behandlet i slutten av april var det imidlertid fortsatt ikke et flertall på Stortinget som ville slutte seg til forslaget. 

- Arbeiderpartiet feiget ut, mente Dagsavisen på lederplass og Dagbladet innledet sin lederkommentar slik:

"Nei, Norges rolle i krigen i Libya skal ikke evalueres eksternt, har Stortinget vedtatt. Arbeiderpartiet stemte sammen med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, imot forslaget, mens Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for. Hva er det flertallet vil unngå med dette?"

Da SVs Bård Vegar Solhjell tok opp spørsmålet i Stortingets spørretime 11. mai begrunnet forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide (H) regjeringens holdning slik:

"Vi holder akkurat nå på med en stor evaluering av Afghanistan-innsatsen over mange år, og jeg vil være tydelig på at selv om man ikke før nå har gjort en stor evaluering av Afghanistan-innsatsen, gjøres det evalueringer hele tida. Forsvaret gjør veldig systematiske evalueringer av hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Det gjør også UD og norske myndigheter når det dreier seg om den sivile innsatsen som man gjør i tillegg. Derfor mener jeg at vi nå først og fremst konsentrerer oss om evalueringen som gjelder Afghanistan, og å gjennomføre og stå i de oppdragene vi har tatt på oss."

- Som tidligere går vi i krigen uten politisk debatt eller noen tydelig plan, mener John Olav Egeland i en kommentar om "krigsnasjonen Norge" i Dagbladet 6. mai i et innlegg i Klassekampen sist torsdag (ikke på nett) formante Heikki Eidsvoll Holmås (SV) at "tiden for evaluering er nå, Ap" og utdypet det slik:

"Vi ønsker å lære, slik at ikke feil vi gjorde i Libya ikke gjøres om igjen. Og for at neste gang Norge beslutter å sende norske soldater i krig, så har vi ihvertfall forsøkt å lære av hvor galt det gikk i Libya."

- For en kjempegod idé, Heikki Holmås, fulgte hans partifelle Hans Ebbing opp i et innlegg på lørdag (ikke på nett). Han mente imidlertid at SV for lengst burde ha gjort sin egen evaluering og avsluttet innlegget sitt slik:

"SV ble lurt av Nato-flertallet i den regjeringen SV var medlem av. Vi erkjenner at håndteringen av SVs utenrikspolitikk i Stortinget er for viktig til at den kan overlates til representanter som har erklært at de er tilhengere av norsk medlemskap i Nato."

Og NATO og alliansens medlemsland er nå en viktig del av koalisjonen mot IS/ISIL.

NATO - og veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken

- Våre nærområder i sør er i krise. Spilleregler som har tjent Norge er under press. Europeisk samarbeid settes på prøve av migrasjon, økonomiske kriser og økende terrorfare, sa Brende da han på Litteraturhuset i Oslo 8. februar sparket i gang diskusjonen om Norges framtidige veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Han la følgende føringer for den videre debatten:

"Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må velge vekk det som ikke er det. Vi må innse at vi ikke kan gjøre alt. Og vi må ha vilje og evne og et kraftfullt diplomati for å forfølge våre interesser."

Det militære engasjementet i Syria må sees i lys av dette og i forbindelse med NATOs utenriksministermøte sist uke sa Brende til Dagbladet at NATOs jobb er "mer krevende enn noensinne" og pekte på at alliansen "må håndtere et uforutsigbart Russland, terror og migrasjon". I kampen mot terror understreket han de arabiske landenes rolle:

"Innsatsen gjennom koalisjonen mot ISIL må trappes opp. Den består av 65 land. De arabiske landene står i front. Og må stå fremst. Natos medlemsland er alle engasjert i kampen mot ISIL."

- Alliansen generalsekretær Jens Stoltenberg varsler en strategisk omlegging med større vekt på å hjelpe «ustabile partnerland» med å bekjempe IS og andre terrororganisasjoner, skrev John Olav Egeland i en ny kommentar sist fredag innledet med følgende konklusjon:

"En ny NATO-strategi kan gi Norge kontinuerlige krigsoppdrag. Fire mislykkede kriger skal gjemmes og glemmes."

I hvilken grad de vil lykkes i kampen mot IS/ISIL, svekke terrortrusselen mot Europa og bidra til fred og utvikling i Midtøsten, vil formodentlig fremtidige evalueringer kaste lys over.

__________________________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt (Afghanistan):

  • Feilslått krig, lederkommentar i Klassekampen 27.05.16
    Vårt Land oppsummerte i forrige uke resultatet av USA og Natos 15 år lange krig i Afghanistan. Det er en fortelling om et totalt mislykket felttog. Taliban er i dag på sitt sterkeste siden 2001. Fredsprosessen ligger i ruiner. Myndighetene er totalt avhengige av bistand, og korrupsjonen florerer.
  • Bildet av 15 års forfeilet kamp mot Taliban, Vårt Land 26.05.16
    Skolejenter i Kabul som passerer politistyrker etter et terrorangrep med 64 drepte 19. april, illustrerer 15 års forfeilet kamp mot Taliban. Taliban er nå på sitt sterkeste siden 2001
  • Dyr krig sikret ikke freden, Vårt Land 26.05.16
    Mandag 6. juni faller den offisielle dommen. Da legger det regjeringsoppnevnte Godal-utvalget, som har gransket Norges sivile og militære innsats i Afghanistan, fram sluttrapporten.

Medieklipp og -debatt (Syria):

  • Forsvarsminister med løgndetektor, lederkommentar i Dagbladet 26.05.16
    Å gå til krig er det mest alvorlige vedtak våre folkevalgte ledere kan gjøre. Det understreker de stadig. Norge deltar i krigen mot IS i solidaritet med våre faste og kjente allierte i NATO. Men i Jordan skal norske soldater altså utdanne syriske krigere som er fullstendig ukjente.
  • SOHR: – Over 400 sivile drept av USA-ledet koalisjon i Syria, ABC Nyheter (NTB) 26.05.16
    Nærmere 4.900 mennesker, blant dem minst 417 sivile, er drept i flyangrep fra den USA-ledede koalisjonen i Syria de siste 20 månedene, viser en oversikt fra den syriske eksilgruppa SOHR.
  • Alltid rett, Ebbing?, debatt av Heikki Holmås (SV) i Klassekampen 24.05.16 (ikke på nett)
    Er det riktig, slik Ebbing hevder, at SV ikke har vurdert krigsdeltakelsen i etterkant? Nei, og jeg synes faktisk Ebbing burde fått det med seg at SV på siste landsmøte vedtok følgende: "FN-mandat er ikke noen garanti for at krigsdeltakelse er riktig, noe Libya-krigen er et eksempel på".
  • Nei til trening av militsgrupper, kommentar av Rasmus Hansson (MDG) i Klassekampen 23.05.16 (ikke på nett)
    Det er åpenbart usikkert om det å trene og bevæpne militsgrupper løser noe problem. Når en obertsløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole frykter at militsmedlemmene Norge vil trene, kan hoppe over til IS, bør regjeringe og Arbeiderpartiet lytte.
  • Rot i brystet, svett i pannen, kommentar av Cecilie Hellestveit (ILP)) i Dagens Næringsliv 23.05.16
    Når nøytraliteten ofres på alliansens alter, vil humanitær hjelp alltid bli eller oppfattes som et politisk og militært virkemiddel. De som arbeider i felt for norske humanitære organisasjoner, og altså ikke de norske spesialsoldatene i Amman, er de som blir stående fremst i skuddlinjen i Syria. Enten Norge mente det slik eller ei.
  • For en kjempegod idé, Heikki Holmås, debatt av Hans Ebbing (SV) i Klassekampen 21.05.16 (ikke på nett)
    SV ble lurt av Nato-flertallet i den regjeringen SV var medlem av. Vi erkjenner at håndteringen av SVs utenrikspolitikk i Stortinget er for viktig til at den kan overlates til representanter som har erklært at de er tilhengere av norsk medlemskap i Nato.
  • Afghanistan-krigen ga Roya frihetenkommentar av Hanne Skartveit i VG 21.05.16
    Krigen i Afghanistan førte mye godt med seg. Unge kvinner fikk muligheter de ellers aldri ville fått. En av dem er Roya Mahboob.
  • NATO og EU sammen mot terror og cyberkrig, Dagbladet 21.05.16
    - Historisk sus med Sverige og Finland på NATO-møte, sier Børge Brende.
  • - En soldat blir ikke sviktet fordi noen kritiserer krigen, kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 21.05.16
    En ny NATO-strategi kan gi Norge kontinuerlige krigsoppdrag. Fire mislykkede kriger skal gjemmes og glemmes.
  • NATO og EU sammen mot terror og cyberkrigDagbladet 21.05.16
    - Historisk sus med Sverige og Finland på NATO-møte, sier Børge Brende.
  • - En soldat blir ikke sviktet fordi noen kritiserer krigenkommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 21.05.16
    En ny NATO-strategi kan gi Norge kontinuerlige krigsoppdrag. Fire mislykkede kriger skal gjemmes og glemmes.
  • Norges vanskelige valg i Syria, kommentar av Tormod Heier (oberstløytnant) i Aftenposten 19.05.16
    Nøkkelen til fred ligger ikke i å støtte sunniarabiske stammer til å bli flinkere å føre krig.  
  • Oppgjør mellom jihadistene, Dagsavisen 18.05.16
    Etter år med vestlige droneangrep, er al-Qaida i Pakistan og Afghanistan svekket, og flere ledende jihadister har i de siste månedene funnet veien til Syria. Det er der, i et land allerede knust av en borgerkrig, at de ekstreme islamistenes store oppgjør kan finne sted.
  • Hvorfor kan vi ikke innrømme at vi er krig?, Aftenposten 14.05.16
    Selv når norske spesialstyrker skal trene syriske opprørere og kan komme i strid inne i Syria kaller vi ikke det krig.
  • Norsk innsats mot IS er det beste av mange trøblete alternativer, kommentar av Gjert Lage Dyndal i Aftenposten 14.05.16
    I grenseområdene mellom Syria og Irak er det sunniarabiske stammer, og store deler av disse ønsker ikke å leve under det «kalifatet» de er blitt en del av. Men de har ikke kraft nok til å stå opp mot og støte fra seg IS.
  • SV og Syria, lederkommentar i Klassekampen 12.05.16
    Det er oppsiktsvekkende når Solhjell avviser folkeretten med henvisning til at Norge har anerkjent en marginalisert opprørskoalisjon; en beslutning Cecilie Hellestveit mener har ført oss inn i et «folkerettslig minefelt», fordi det er å anerkjenne en væpnet gruppe som vil styrte et regime Norge har diplomatiske forbindelser med.
  • Tybring-Gjedde burde ikke tenke seg om, kommentar av Hedda Langemyr (Norges Fredsråd) i Dagsavisen (nye meninger) 12.05.16
    Det tilhører sjeldenhetene at man får lyst til å be politikere om å bruke mindre tid på å tenke seg om, men gjaldt denne uka da Tybring-Gjedde ga to forskjellige svar på norske militære bidrag til Syria.
  • Hva i all verden driver vi med i Syria?, kommentar av Hedda B. Langemyr (Norges Fredsråd) i Dagbladet 11.05.16
    Snarere enn å bekjempe IS, er sannsynligheten stor for at norske militære handlinger vil bidra til kaoset og øke terrorfaren.
  • - Forsvaret risikerer å trene opprørere som vil slåss for IS, Aftenposten 10.05.16
    Naivt og amatørmessig og ytterst risikabelt. Slik beskriver oberstløytnant Tormod Heier oppdraget Norge har påtatt seg med å trene syriske opprørere i Jordan og Syria.
  • Fru Solberg drar til Washington, Kommentar av Frithjof Jacobsen i  VG 09.05.16
    Norges bidrag til å fjerne kjemiske våpen fra Syria og radioaktivt materiale fra Iran er også blitt lagt merke til i Washington D.C. Kilder som følger forholdet mellom Norge og USA tett, sier det er sjeldent godt akkurat nå. Denne uken besluttet også Norge å sende spesialstyrker til den USA-ledede operasjonen mot IS.
  • Stor offentlighet om viktig bidrag, kommentar av Erna Solberg (statsminister) i VG 08.05.16
    Regjeringen ville aldri sendt norske soldater til koalisjonen som bekjemper ISIL uten å være overbevist om at bidraget var riktig og nødvendig.
  • Det naive, norske militærbidraget til Syria, kronikk av Emil Andre Erstad (Agenda) på NRK ytring 07.05.16
    Å sende norske soldatar til Syria vil ikkje løyse krigen. Kanskje kan det bidra til å forverre situasjonen.
  • Norge trener erkefiender, Klassekampen 07.05.16
    Inntil mars trente Forsvarets spesialkommando Iraks sjiadominerte sikkerhetsstyrker. Nå skal troppen lære opp syriske sunni­opprørere på den andre siden av konflikten.
  • Som tidligere går vi i krigen uten politisk debatt eller noen tydelig plan, kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 07.05.2016
    Norske styrker skal operere inne i Syria. Krigsnasjonen Norge.
  • Tåkelegging, lederkommentar i Klassekampen 07.05.16
    Regjeringen og dens støttespillere forsøker å tåkelegge det reelle innholdet i beslutningen om å bidra militært i krigen i Syria. Faktum er at Norge nå slutter seg til en amerikanskledet militær intervensjon på bakken i Syria, uten samtaler med eller invitasjon fra den syriske regjeringen i Damaskus.
  • Erna Solberg gjemmer bort krigen, lederkommentar i VG 06.05.16
    Statsminister Erna Solberg sender norske spesialstyrker i krig mot IS i Syria, tilsynelatende mot hennes egen vilje. Det er kanskje derfor hun prøver å gjøre det bak et teppe av retorisk og byråkratisk tåke.
  • Blir en del av borgerkrigen, Klassekampen 06.05.16
    Krigen mot IS i Syria er en del av borgerkrigen, og ved å trene syriske opprørere blir Norge også involvert i borgerkrigen, mener professor Knut S. Vikør.
  • Syria refser Norge: Fordømmer beslutning om å sende norske spesialstyrker til Syria, VG 06.05.16
    Assad-regjeringen er rasende over Norges beslutning om at norske spesialsoldater skal trene opp syriske opprørsgrupper, og kan bli sendt inn i Syria.
  • Norge vil stanse Syria-oppdraget om opprørerne angriper Assad, Aftenposten 04.05.16
    Norge vil stanse oppdraget i Syria om opprørerne de trener angriper president Assad. Det sier Forsvaret. Men akkurat hva som skal til, sies å være umulig å svare på nå.
  • Riktig at Norge bidrar til kampen mot IS, lederkommentar i Aftenposten 04.05.16
    De menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene i Syria er etter hvert blitt så store at forhandlinger om en omfattende fredsløsning kommer til å tvinge seg frem. Et militært nederlag for IS vil ikke skape en varig fred, men det er definitivt et nødvendig skritt på veien.
  • Fem spørsmål om Syria, Kommentar av Bjørnar Moxnes og Stian Bragtvedt (Rødt) i Dagbladet 04.05.16
    Det er ingen grunn til å trekke Norge enda tettere inn i denne konflikten.
  • Norge er fortsatt på krigsstien for USA, kommentar av Helge Lurås i Aftenposten 04.05.16
    Lite tyder på at støtte til noen av de utallige opprørsgruppene i Syria vil bringe stabilitet i regionen eller redusert terrorfare i Europa.
  • Farlig støtte til syriske krigere, lederkommentar i Nationen 04.05.16
    Norge skal drive militær opplæring av såkalte lokale styrker i Syria. Et farlig prosjekt, fordi det i den syriske konflikten alltid vil være vanskelig å vite hvem som til enhver tid er på parti med hvem.
  • Norge tøyer folkeretten, Klassekampen 04.05.16
    UD innrømmer at det folkerettslige grunnlaget for å sende norske styrker til Syria er «omstridt»: – Jeg er uroet, sier Liv Signe Navarsete.
  • Refser norsk Syria-bistand, VG (NTB) 03.05.16
    Norge har de siste fem årene gitt 3,5 milliarder kroner til ofrene for krigen i Syria, men mangler strategiske mål og prioriteringer for bistanden, konkluderer en ny rapport.
  • Norge bruker 3,5 milliarder på Syria-bistand: Mangler en plan, NRK nyheter 03.05.16
    Norad er kritisk til norske bistandsmilliarder som har blitt sendt til Syria: Ingen plan, ingen risiko og altfor få folk.
  • Svak styring av norsk Syria-bistand, kronikk av Anette Wilhelmsen (Norad) på NRK ytring 03.05.16
    Den norske bistanden til Syria er rekordhøy, men evalueringen viser at organiseringen av den har store svakheter.
  • Lysbakken: - Vi ønsker ikke militært engasjement i konflikten i Syria, Dagbladet 03.05.16
    Bør heller bidra politisk og humanitært.
  • Norge sender spesialstyrker til krigen mot IS - åpner for å sende norske soldater inn i Syria, VG 03.05.16
    Norge trapper opp krigen mot IS og åpner for at norske soldater kan slåss mot IS - inne i Syria.
  • Brende holder tett om at Norges venner i Syria brøt fredsforhandlingene, ABC Nyheter 30.04.16
    1. april var Brende glad for at opposisjonen i Syria ville bli med på fredsforhandlinger. Nå vil ikke utenriksministeren fortelle sin mening om at opposisjonen som Norge støtter, forrige uke forlot fredssamtalene.
  • – Forhandlinger nytter ikke, Dagsavisen 29.04.16
    Tross våpenhvilen øker volden i Syria. I Damaskus har befolkningen ingen tro på fredsforhandlingene.
  • Fremmedkrigere fra over 70 land kjemper for IS, NRK nyheter (NTB) 21.04.16
    Fremmedkrigere fra over 70 land kjemper nå for IS i Syria og Irak, viser lekkede dokumenter fra den ytterliggående islamistgruppa.
  • Norge gir 500 millioner i Syria-hjelp, NRK nyheter (NTB) 20.04.16
    Utenriksminister Børge Brende sier Norge vil gi til sammen en halv milliard kroner til FNs høykommissær for flyktninger sitt arbeid i Syria og nabolandene.
  • Våpenhvilen i Syria har kollapset: Opposisjonen trekker seg fra fredssamtalene, Dagbladet (NTB) 20.04.16
    Opposisjonen trekker seg fra Genève-samtalene. Våpenhvilen i Syria har kollapset, og stormaktene må slå ned på regimets angrep mot sivile, krever sjefkoordinator Riad Hijab.

Medieklipp og -debatt (Libya):

  • Tiden for evaluering er nå, Ap, kommentar av Heikki Eidsvoll Holmås (SV) i Klassekampen 19.05.16 (ikke på nett)
    Vi ønsker å lære, slik at ikke feil vi gjorde i Libya ikke gjøres om igjen. Og for at neste gang Norge beslutter å sende norske soldater i krig, så har vi ihvertfall forsøkt å lære av hvor galt det gikk i Libya.
  • Norge bombet landet for å hjelpe folket. Nå lever de under et terrorregime., Aftenposten 19.05.16
    Den libyske byen Sirte er IS' høyborg utenfor Irak og Syria. Human Rights Watch melder at terroristgruppen har likvidert minst 49 personer der, både politiske motstandere og flere «som har fornærmet Gud».
  • Vil forsyne Libyas skjøre samlingsregjering med våpen, Aftenposten (NTB) 18.05.16
    USA og flere andre land vil lempe på FNs våpenblokade av Libya og forsyne den skjøre samlingsregjeringen i landet med våpen til bruk i kampen mot IS.
  • Vil stanse IS i Libya, Klassekampen 18.05.16
    Ledere fra 25 land ble mandag enige om å sende våpen til den libyske koalisjonsregjeringen. Eksperter i Midtøsten er uenig om når det bør skje.
  • Norge, Libya og krigsforbrytelsen, kommentar av Knut Vidar Paulsen i Dagsavisen (nye meninger) 03.05.16
    Med 78 mot 21 stemmer avviste Stortinget den 26. april forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti om en ekstern granskning av Norges deltakelse i Libya-krigen.
  • Vi som ikke liker bomber, kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 30.04.16
    Sjelden hører vi ordet krig, og aldri erkjenner vi hensikter som ikke både er humanitære og ideelle. Derfor er det ikke så rart at Stortinget tirsdag denne uke sa blankt nei til en ekstern granskning av Norges deltagelse i Libya-krigen.
  • Uten ønske om å lære, lederkommentar i Dagbladet 28.04.16
    Nei, Norges rolle i krigen i Libya skal ikke evalueres eksternt, har Stortinget vedtatt. Arbeiderpartiet stemte sammen med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, imot forslaget, mens Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for. Hva er det flertallet vil unngå med dette?
  • Frp-Leirstein vil sende båtflyktningene tilbake til Libya, NRK nyheter 28.04.16
    Europa frykter en kraftig økning av flyktninger og migranter over havet fra Libya. Løsningen er å sende forliste asylsøkere tilbake til det afrikanske landet, mener Ulf Leirstein.
  • Arbeiderpartiet feiget ut, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 27.04.16
    Norske F 16-fly slapp 567 bomber over landet. Det gjør Norge medansvarlig. En offentlig gransking ville vært et åpenbart svar.
  • Ap blokkerer for Libya-evaluering, NRK nyheter (NTB) 26.04.16
    Ap stemmer med regjeringspartiene og hindrer flertall for en ekstern evaluering av det norske krigsbidraget i Libya i 2011.
  • Obama: Libya er min største feil, VG (NTB) 12.04.16
    I et intervju med Fox News gjør den amerikanske presidenten opp sitt politiske regnskap – og innrømmer at han feilet i dagene etter Gaddafis fall.
  • Gadafis gamle venner samarbeider med IS, Aftenposten 11.04.16
    For å få beskyttelse mot andre fiender i Libya, har stammene som var Gadafis mest trofaste støttespillere alliert seg med IS.
  • IS-trussel øker i Libya, Klassekampen 09.04.16
    IS vokser i et kaospreget Libya. USAs Afrika-kommando sier IS nå har mellom 4000 og 6000 krigere i landet.
  • USA: - Inntil 6.000 IS-krigere i Libya, Aftenposten (NTB) 08.04.16
    Ekstremistgruppen IS har doblet antallet krigere i Libya det siste året og har nå mellom 4.000 og 6.000 krigere i landet, hevder sjefen for USAs styrker i Afrika.
  • Terrorfront ved Middelhavet, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 06.04.16
    Libya ble en glemt konflikt etter bombekrigen i 2011. Det straffer seg. Sammenbruddet i Libya kan snart bli Europas største problem.
  • FN ser «fullstendig lovløshet» i Libya, Dagens Næringsliv (NTB) 27.02.16
    FN har dokumentert flere tusen tilfeller av offentlige likvideringer, tortur og vilkårlig fengsling i det lovløse Libya, viser en ny rapport.
  • Liberalitetens slagside, kommentar av Hanne Nabintu Herland i Bergens Tidende 15.02.16
    Vi har lenge visst at 10 millioner er på flukt i Syria, og at Nato bidro til kaos i Libya. Likevel støtter vi fortsatt USAs linje.
  • Hvem bryr seg om ofrene for vestlig krigføring?, Kommentar av Mina Adampour i Aftenposten 10.02.16
    Syria er i brann, Afghanistan, Irak og Libya ligger delvis i aske. Krigens kostnader er det de sivile som tar. Her hjemme diskuterer vi asylanter – skal vi kalle dem migranter eller flyktninger. Men hvorfor diskuterer vi ikke i større grad hvem som er medskyldige for å ha destabilisert en region hvor hundretusener av barn har levd under bomberegn?
  • Terrorredet Libya, kommentar av Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv 27.01.16
    Det finnes ikke bedre etableringsvilkår for terrornettverk enn stater i oppløsning. Den islamske staten (IS) fikk fotfeste i Irak og Syria i en fart og i et omfang som tok pusten fra omverdenen. Nå er gruppen etablert langs kyststripen av Libya og har kontroll over 30 mil rundt Sirte, Muammar Gaddafis hjemby og der diktatoren ble fanget og drept. Stadig flere terroraksjoner, også rettet mot oljeinstallasjoner, har skremt vestlige stormakter. Særlig USA, Frankrike, Italia og Storbritannia følger situasjonen nøye. Så langt skal ny militær inngripen være avhengig av at en internasjonalt anerkjent libysk regjering ber om hjelp.
  • Et verdensbilde bryter sammen, essay av Terje Tvedt i Morgenbladet 24.12.15
    En ny triumf av samme type som i Libya vil bli en katastrofe for Europa og Midtøsten. Krigen mot islamsk terrorisme krever mer enn bomber.
  • Tyranniets arv i Libya, kommentar av Ghazi Gheblawi i VG 27.11.15
    Muammar Gaddafis apologeter i Vesten er med på å dyrke en myte om fred og stabilitet før hans fall 2011. I virkeligheten var Gaddafis tyranniske regime med på å legge grunnlaget for den kultur av terrorisme og vold som i dag rir hele Midtøsten som en mare.
  • Verdens gang og Libya, kronikk av Terje Tvedt i VG 12.11.15
    En rekke sentrale aviser har gitt støtte til forslaget om å granske hva som skjedde våren og sommeren 2011 da Norge var med på å bombe i stykker en stat i Afrika. VG er imidlertid mot en slik kritisk gjennomgang av Libya-krigen.
  • Hva skjedde i Libya?, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 26.10.15
    Det trengs altså ikke bare en gransking av hvordan norske politikere taklet Libya-krisen. Det trengs en kritisk gjennomgang av følgene av krigen både i Libya og i nabolandene. Her er det mye man behøver å forstå, og forhåpentligvis kan lære noe av.
  • Taushetens diktatur, kommentar av Ola Tunander i Ny Tid 15.10.15
    Alle angrepskriger starter med en løgn. Hvorfor luktet ikke Norge lunta før bombingen av Libya? Og hvorfor hersker det konsensus om ikke å diskutere Norges ansvar i ettertid?
  • Krigen som ble et demokratisk problem, kronikk av anonym departementsansatt i Aftenposten 15.10.15
    I storting og regjering er alle enige om Libya. Derfor bryter jeg tausheten.
  • Når filosofer kan starte kriger, må vi kunne kreve av våre folkevalgte at de kan hindre dem, debatt av Catharine Jacobsen i Aftenposten 09.10.15
    Når ett enkeltmenneske kan forårsake slike katastrofer som Bernard-Henri Lévy gjorde i Libya, må menneskene i systemet avkreves en moralsk og intellektuell standard.
  • Krigshisseren Matlary og kampen for "humanitære intervensjoner", kommentar av Thor Krefting Nissen i Dagsavisen (nye meninger) 07.10.15
    Janne Haaland Matlary hyller i sterke ordelag Stoltenberg og Norges løgnaktige krig og krigsforbrytelser mot Libya i 2011.Sånn taler en ekte krigshisser som ønsker å se flere "humanitære aksjoner "for å spre mer død, lidelse , ødeleggelse og terror.
  • Det er ingen grunn til kritikk av Stoltenberg-regjeringen for beslutningen om Libya, kommentar av Janne Haaland Matlary i Aftenposten 06.10.15
    Tvert imot bør den få ros for å agert strategisk riktig.
  • En verden i stor uro krever en klar utenrikspolitikk, kronikk av Terje Tvedt i Aftenposten 03.10.15
    Debatten etter «Libya og den politiske elitens sjel» har vist at mange støtter gransking av Libya-krigen. Både Jonas Gahr Støre og Bård Vegar Solhjell har her i avisen bekreftet at bombingen slo feil. Men svarene avdekker også oppfatninger som vil hjemsøke norsk politikk igjen og igjen om de ikke klarlegges.
  • Granskning og tiltale!, kommentar av Marielle Leraand i Dagsavisen (nye meninger) 03.10.15
    Rødt, ved undertegnede, prøvde våren 2013 å gå rettens vei, ved å anmelde Stoltenberg II- regjeringa for krigsforbrytelser og medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.
  • For å få svar om Norges bombing av Libya, må vi først stille de riktige spørsmålene, kronikk av Ståle Wig i Aftenposten 02.10.15
    Tausheten om Norges bombing i Libya er i ferd med å bli brutt. Etter kritikk fra Terje Tvedt har Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-nestleder Bård Vegar Solhjell forsøkt å forklare hvordan Norge endte opp med å sende jagerfly til konflikten. Men Norges Libya-engasjement er fortsatt et mysterium. Fortsatt vet vi ikke riktig hvorfor bombevedtaket kom så raskt, uten diskusjon i Stortinget.
  • Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som etterlot seg kaos, kommentar av Helge Lurås i Aftenposten 30.09.15
    Norges deltagelse i Libya i 2011 hadde et forløp og en kontekst. Som i andre humanitære operasjoner siden 1990-tallet spilte urealistiske forventninger en stor rolle, og mange i mediene og blant politikerne lot aktivisme slå ihjel kjølig analyse og appell til egeninteresse.
  • En riktig avgjørelse der og da, debatt av Niels August Andresen (Minerva) og Thor Egil Braadland i VG 30.09.15
    Norsk krigsdeltakelse i Libya våren 2011 var en vanskelig avgjørelse å ta. Men den var riktig da den ble tatt.
  • La oss bruke debatten om norsk deltaking i Libya til å endre norsk utanrikspolitisk praksis, kronikk av Bård Vegar Solhjell i Aftenposten 28.09.15
    Professor Terje Tvedt har reist ein viktig debatt om korleis Noreg valde å delta i det militære angrepet på Libya i 2011. Om vi politikarar visste kva vi gjorde, og om argumentasjonen vi brukte.
  • Hykleri, hyklera!, lederkommentar i Dagbladet 26.09.15
    Våren 2011 gikk Norge til krig mot Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly i alt 567 bomber over Libya. Norges rolle var betydelig, ikke minst fordi våre piloter gjennomførte oppdrag mot viktige og risikable mål.
  • Ante vi hva vi gjorde da vi sendte F-16-fly til Libya i mars 2011?, kronikk av Jonas Gahr Støre i Aftenposten 25.09.15
    Brukte vi nok tid på diskusjon for å forstå situasjonen i landet? Hvordan kunne norske politikere engasjere landet i en militær konflikt med en slik letthet?
  • Libya ble sviktet ETTER intervensjonen, debatt av Sylo Taraku i VG 24.09.15
    Den politiske prosessen i Norge før Libya-intervensjonen var kritikkverdig. Men det kunne gått bra i Libya hvis FN og NATO ikke overlot landet til seg selv etter Gaddafis fall.
  • Bombing av Libya var et kollektivt selvbedrageri, kommentar av Håvard Rustad Markussen i Aftenposten 23.09.15
    17. september skrev Terje Tvedt en viktig kronikk i Aftenposten. Her etterlyser han et oppgjør med krigseuforien som dominerte det norske ordskiftet i tiden rundt bombingen av det libyske regimet i 2011.
  • Fredsavtalen for Libya snart klar, Aftenposten 22.09.15
    FN-utsending Bernardino Leon sier at teksten i fredsavtalen for krigsherjede Libya er klar etter samtaler i Marokko mandag kveld.
  • Frykt og håp i Libya, Dagsavisen 21.09.15
    Veien til forsoning er lang for et land med to regjeringer og to statsministere. Mens de prøver venter IS i bakgrunnen.
  • Feilslått krig, lederkommentar i Bergens Tidende 20.09.15
    Norges deltakelse i krigen i Libya bør granskes. Det er viktig å lære.
  • Enøyd fra Tvedt om Libya, lederkommentar i Aftenposten 19.09.15
    Han mener det norske bidraget til FN-aksjonen i Libya i 2011 ble fattet med stor «letthet» og i en atmosfære av «krigseufori» både på Stortinget og i Akersgata. Fire år etter, «hvor sivilbefolkningen er verre stilt enn noensinne», ser Tvedt fortsatt ingen tegn til «offentlig selvransakelse». Tvedts kritikk er skarp og ubehagelig. Den fortjener å bli lest og debattert. Men Tvedt gjør det altfor enkelt for seg selv.
  • Refser norsk selvbilde, Klassekampen 18.09.15
    Terje Tvedt får bred støtte til generaloppgjør med norske politikere. – Norge har blitt en krigsnasjon, men det vil de ikke snakke om, sier forsker Iver Neumann.
  • Kynisme vs. godhet, lederkommentar i Morgenbladet 18.09.15
    Terje Tvedt krever en granskning av Stortingets og regjeringens rolle i Libya-bombingen i 2011. Det er fornuftig. En granskning kan få oss til å innse at selv om Norge går til aksjon uten kunnskap, og uten selvinnsikt, så gjør vi det i det minste utfra vår egeninteresse. Vi visste så å si ingenting om hva vi faktisk gjorde i Libya. Men i dag er Jens Stoltenberg, som koordinerte bombingen, leder for Nato. Så kanskje visste vi hva vi gjorde likevel.
  • Den politiske eliten ante ikke hva de gjorde da de gikk inn for å sende F-16-fly til Libya, kronikk av Terje Tvedt i Aftenposten 17.09.15
    Libya-krigen fremtrer mer og mer som et nasjonalt traume. Det er en ulmende erkjennelse av at gapet mellom offentlig entusiasme for krigen og resultatene av den avdekker urovekkende trekk ved norsk mentalitetshistorie og det politiske lederskaps verdensbilder og selvbilder.

Søk:

Avansert søk

Avisenes lederkommentarer om Norges militære engasjement i Syria:


"Å gå til krig er det mest alvorlige vedtak våre folkevalgte ledere kan gjøre. Det understreker de stadig. Norge deltar i krigen mot IS i solidaritet med våre faste og kjente allierte i NATO. Men i Jordan skal norske soldater altså utdanne syriske krigere som er fullstendig ukjente."

Dagbladet 26.05.16

"Det er oppsiktsvekkende når Solhjell avviser folkeretten med henvisning til at Norge har anerkjent en marginalisert opprørskoalisjon; en beslutning Cecilie Hellestveit mener har ført oss inn i et «folkerettslig minefelt», fordi det er å anerkjenne en væpnet gruppe som vil styrte et regime Norge har diplomatiske forbindelser med."

Klassekampen 12.05.16

"Regjeringen og dens støttespillere forsøker å tåkelegge det reelle innholdet i beslutningen om å bidra militært i krigen i Syria. Faktum er at Norge nå slutter seg til en amerikanskledet militær intervensjon på bakken i Syria, uten samtaler med eller invitasjon fra den syriske regjeringen i Damaskus."

Klassekampen 07.05.16

"Statsminister Erna Solberg sender norske spesialstyrker i krig mot IS i Syria, tilsynelatende mot hennes egen vilje. Det er kanskje derfor hun prøver å gjøre det bak et teppe av retorisk og byråkratisk tåke."

VG 06.05.16

"De menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene i Syria er etter hvert blitt så store at forhandlinger om en omfattende fredsløsning kommer til å tvinge seg frem. Et militært nederlag for IS vil ikke skape en varig fred, men det er definitivt et nødvendig skritt på veien."

Aftenposten 04.05.16

"Norge skal drive militær opplæring av såkalte lokale styrker i Syria. Et farlig prosjekt, fordi det i den syriske konflikten alltid vil være vanskelig å vite hvem som til enhver tid er på parti med hvem."

Nationen 04.05.16


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.