Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Framtidas bistand i støpeskjeen

FNs nye bærekraftsmål gjenspeiler at alt henger sammen med alt og krever en mest mulig samstemt politikk for utvikling. Samtidig vektlegges egeninteresser stadig sterkere i Norge og andre giverland. Hvordan vil dette prege framtidas bistand? Debatten går. Utenriksminister Børge Brende (H) varsler krevende veivalg, mens KrFs Hilde Frafjord Johnson minner om at veivalg også er verdivalg. Og Civita og Agenda har tanker om hvordan det bør prioriteres.

Fredag 10. juni 2016
Linker oppdatert: Fredag 24. juni 2016

- Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han i februar sparket igang en debatt om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken fram mot en stortingsmelding neste år. I den forbindelse tok han til orde for en omlegging av bistanden med fokus på sårbare stater.

- Sårbare stater – noe å bry seg om? Spørmålet ble stilt i NUPIs skolesatsing Hvor hender det? i mai, som innledet slik:

"Sårbare stater er en av de største truslene verdenssamfunnet står overfor. Slike fattige stater er nemlig ofte forbundet med voldelige konflikter, som har regionale konsekvenser. Konfliktene gjør ikke bare kampen mot fattigdom vanskeligere; de gjør det også mulig for væpnede grupper og organisert kriminalitet å etablere fotfeste."

Og etter at UD nå har jobbet en stund med utvikling av en strategi for bistand til sårbare stater innledet Brende denne uka en kronikk i Aftenposten om "krevende veivalg i bistanden" slik:

"Ved årtusenskiftet bodde flertallet av de fattigste i stabile land Afrika, Asia og Latin-Amerika, i årene fremover vil de mest nødlidende leve i sårbare stater med svake styringsstrukturer."

Brende redegjør her for fem perspektiver han mener vil prege utformingen av utviklingspolitikken fremover. Blant disse er "en videreføring av målsettingen om fattigdomsbekjempelse", der han ha til følgende om norske interesser:

"Samtidig må det være lov å få frem at det også er i norsk interesse at fattige land lykkes. Vi vil blant annet ikke ha store folkemengder på vandring vekk fra uutholdelige levekår; det skaper ustabilitet, frykt, ulikhet og grunnlag for kyniske menneskesmuglere."

Tirsdag 21. juni kommer han på frokostmøte i regi av Civita, der han er invitert for å gjøre opp det utviklingspolitiske regnskapet:

"Hva ligger fast, og hvor må det tenkes nytt? Hva blir de lange linjene, og hva blir Regjeringens fotavtrykk i utviklingspolitikken?"

Brende er imidlertid ikke den eneste som gjør seg tanker om fremtidens utviklingspolitikk og bistand. I tillegg til en rekke utviklings- og bistandsorganisasjoner har tankesmiene Civita og Agenda det siste året engasjert seg i slike spørsmål. Og etter at KrF hentet hjem tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson som ny generalsekretær har partiet startet et arbeid med en egen "utviklingsmelding". Den forventes ferdig over sommeren en gang.

KrF: Veivalg er verdivalg – også i utviklingspolitikken

– Vi er ved et veiskille i norsk utviklings- og bistandspolitikk, advarte Frafjord Johnson overfor Bistandsaktuelt i begynnelsen av mai og varslet at KrF ville løfte bistand og utvikling høyt opp på dagsorden i månedene framover.

Hun mente at "det tradisjonelle fokuset på fattigdom og fattigdomsbekjempelse er i fare" og pekte blant annet på at det 1) har skjedd en betydelig reduksjon i overføringene av langsiktig bistand til de fattigste og mest bistandsavhengige landene, særlig i Afrika og 2) at utgiftene til mottak flyktninger utgjør en stadig større del av bistanden. Dessuten var hun kritisk til deler av tenkningen bak å dreie bistanden mot sårbare stater.

I sin kommentar til Frajord Johnsons uttalelser innledet statssekretær i UD, Tone Skogen (H), slik:

"Det kan virke som Kristelig Folkepartis Hilde Frafjord Johnson vil at norsk utviklingspolitikk skal være akkurat slik den var da hun var minister for over ti år siden. Men verden har endret seg. Og det må også utviklingspolitikken."

- Veivalg er verdivalg – også i utviklingspolitikken, fastholder Frafjord Johnson, som denne uka innledet sitt svar til Skogen i Bistandsaktuelt slik:

"Samtidig som vi må tenke nytt om virkemidler og strategier, er det noen få viktige prinsipper i utviklingspolitikken som bør stå fast: Fattigdomsorienteringen, prioritering av langsiktige partnerskap, og ingen utvanning av bistanden."

KN: Bli stjerna av bærekraftsmålene Erna!

- Bli stjerna av bærekraftsmålene, Erna! var oppfordringen til statsminister Erna Solberg (H) fra Wenche Fone i Kirkens Nødhjelp (KN), som innledet en kommentar på KNs blogg forrige uke slik:

"Verden er i endring, og det er også norsk bistand. Regjeringen legger opp til at norsk bistand i fremtiden skal være tett knyttet opp til bekjempelsen av terror, flukt og et ustabilt Europa. Men, Erna, du må ikke glemme at bistanden egentlig er ment til å bekjempe fattigdom."

- I afrikanske storbyer skyter høye glassbygninger opp. Bilene blir større og det er grunn til å være optimist, skriver hun, men legger til:

"Likevel kan fattigdommen en time utenfor byen være akkurat like stor. Kampen mot fattigdom går nemlig ikke over av seg selv."

Hun vil "kalle regjeringens sårbarhetsstrategi mer for en stabiliseringsstrategi" og utdyper det slik:

"Sårbarhet er nemlig langt mer enn bare fravær av krig, og å unngå at flyktninger reiser mot Europa. Sårbarhet er også livet i skyggen bak de store glassbygningene i de afrikanske storbyene."

Representanter fra andre organisasjoner som har ytret seg i bistandsdebatten den siste tiden har i større grad fokusert på egne kjerneområder. Blant disse er Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet, som sammen med Chr. Anton 
Smedshaug i Agri analyse innledet et innlegg om "vilje til vekst i Afrika" i avisa Vårt Land i slutten av mai slik:

"Vi oppfordrer utenriksminister Børge Brende til å fremme en plan for at minst 10 prosent av bistanden skal gå til jordbruk."

- Hilde Frafjord Johnson mener vi står ved et veiskille og lager derfor en egen utviklingsmelding, konstaterer Morten Eriksen og Arnt Holte i Atlas-alliansen i et innlegg i samme avis noen dager senere. Under tittelen "funksjonshemmede bakerst i bistandskøen" spør de:

"Vet hun at funksjonshemmede er blant de mest utestengte og marginaliserte? Og at funksjonshemmedes organisasjoner har svært vanskelige kår?"

De konstaterer også at "regjeringen legger om bistanden og vil prioritere sårbare stater" og avslutter sitt innlegg slik:

"Vil et utviklingsløft fra KrF og Hilde Frafjord Johnson kunne endre den negative trenden? Vil hun bidra til at flere sårbare barn vokser opp? Uten stigma men med stor styrke?"

Det er mange gode formål som kjemper om sin plass på bistandsbudsjettet. Tankesmiene Civita og Agenda har tenkt mye på hvordan det kan legges til rette for god og riktig prioritering av bistand.

Civita: Å utrydde ekstrem fattigdom vil bare bli vanskeligere i årene som kommer.

Etter at tankesmia Civita for et par år siden fikk støtte fra Bill Gates for å styrke utviklingsdebatten i Norge har Civita vært en aktiv deltaker i den offentlige debatten om bistand og utviklingspolitikk. Til dette arbeidet engasjerte de Nikolai Hegertun, med bakgrunn fra Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, som i mai fjor la fram sitt første notat, om "jakten på resultater i norsk bistand". Flere notater fulgte i fjor og i år kom det en nytt notat i slutten av april med tittelen "Norsk utviklingspolitikk frem mot 2030".

- Notatet gir ikke først og fremst en oppskrift på hva man bør prioritere, men hvordan man kan prioritere, står det i presentasjonen på Civitas nettsider, som utdyper det slik:

"Det presenteres noen systemiske grep som trolig vil forbedre norsk bistand i form av bedre oversikt, bedre læring, mer forutsigbarhet og sterkere legitimitet. Blant disse er langt færre samarbeidsland, større fokus på «utviklingssoner» innenfor land, en betydelig lenger tidshorisont for utviklingspolitikken, en omlegging av bistandsforvaltningen og styrking av ambassadene, et nytt mål-regime basert på noen klare kriterier, nye analyseverktøy og et mer oversiktlig og gjennomsiktig bistandsbudsjett."

- Bistanden bør la seg inspirere av Oljefondet, skrev Hegertun i en kommentar i Aftenposten sist helg og i et innlegg i Dagbladet denne uka innleder han slik:

"Å utrydde ekstrem fattigdom vil bare bli vanskeligere i årene som kommer."

Han mener at "fremskrittene de siste tiårene har skjedd ved at land med begredelige utgangspunkt har tatt noen første og viktige steg i riktig retning" og peker, i likhet med Brende, på at:

"... de land som står igjen er såkalt sårbare stater, der utvikling forblir ekstremt vanskelig å få til."

- Så hva blir bistandens rolle? spør han og svarer slik:

"Bistand er fortsatt den største finansieringskilden for sårbare land. Men bistanden har vært kjennetegnet av skiftende mål og usikker finansiering, fragmenterte innsatser, svak koordinering, uforutsigbarhet og oppbygging av «parallelle» institusjoner som har undergravd landenes egne institusjoner.

Selv om giverland stadig forplikter seg til bedre praksis, later det til å være en naturlov innenfor bistand som stadig trekker den mot suboptimale løsninger. I sårbare land, der det er aller viktigst at bistanden gjennomføres godt, er dette spesielt kritikkverdig."

Agenda: Hva skal Norge gjøre mer av, og hva skal kuttes ut?

Civita fikk følge av en annen tankesmie, Agenda, som i fjor engasjerte tidligere KrFU-leder Emil Andre Erstad som rådgiver for internasjonale spørsmål. Det bidro til at Agenda i november i fjor kunne legge fram tre notater om henholdsvis verdier, prioriteringer og strategier for bistand/utviklingspolitikk. Presentasjonen av notatet om prioriteringer ble innledet slik på Agendas nettsider:

"Det norske bistandsbudsjettet er på over 30 milliarder kroner. Kva skal Norge gjere meir av, og kva skal kuttast ut?"

– Jeg etterlyser en mer strategisk bruk av norsk utenriks- og utviklingspolitikk, som kan ha global betydning. Vi må tenke på hvor vi kan gjøre en forskjell, sa daværende DAC-leder Erik Solheim da han deltok på Agendas debattmøte om dette notatet og Bistandsaktuelt oppsummerte hans hovedinnspill slik:

"Den mest fornuftige bruken av norske bistandspenger er der Norge deltar i ´globale koalisjoner for fornuftig handling´."

I Agendas siste notat, om strategier, gis det ikke noe endelig på hva Agenda mener bør prioriteres i norsk bistand, men snarere et bidrag til hvordan vi kan nærme oss gode løsninger:

"Norsk bistand er gjennomstudert, gjennomdebattert og gjennomlyst. Likevel finnes det ingen enhetlig oppfatning om hva norsk bistand særlig skal gjøre og hvordan. For å kunne gi bistanden en mer strategisk og effektiv innretning må vi forstå hvilke valg vi har. Dette notatet gir ikke svarene men løfter frem hvilke valg vi har."

Bistandsaktuelt meldte i begynnelsen av mai at Agenda har varslet et nytt notat før sommeren, men dette er ennå ikke ferdig.

Bistandsdebatten - eid og ledet av mottakerlandene?

Ferdig blir nok heller ikke bistandsdebatten. Den har gått fortløpende siden oppstarten av norsk u-hjelp tidlig på 1950-tallet og raste sist med særlig intensitet omkring 2007. Den gangen ble den drevet fram av bistandskritiske røster fra akademia, som Terje Tvedt, Øyvind Østerud og Asle Toje i Norge, og kritiske røster i Sør, som daværende direktør ved Sør-senteret i Geneve, Yash Tandon. Nå ser det ut til at tankesmiene vil bli faste bidragsytere i Norge i tiden framover og KrF ønsker seg en levende utviklingsdebatt.

- Vi håper at vår egen utviklingsmelding vil bidra til en levende norsk utviklingsdebatt, skriver Hilde Frafjord Johnson og avslutter sitt innlegg i Bistandsaktuelt denne uka slik:

"Hvis den også kan bidra til nye veivalg og verdivalg i regjeringens politikk er intet bedre."

I Danmark har debatten har allerede pågått en stund og for et par uker siden kunne portalen globalnyt.dk legge ut skissen til regjeringens nye utviklingsstrategi. Men, som vanlig, er dessverre stemmene til fattige mennesker, utsatte grupper og representanter fra utviklingsland og sårbare stater lite tilstede i debatten. Dette til tross for at slutterklæringen fra høynivåmøtet om bistandseffektivitet i Busan i 2011, i følge Norads nettsider, legger vekt på at:

"... utviklingspolitikken skal være både eid og ledet av mottakerlandene."

_____________________________________

Aktuelle lenker:

Debatten i Danmark:

Debatten i Sverige:

Medieklipp og -debatt:

  • Børge Brende vegrer seg for å forme politikk på de vanskeligste bistandsfeltenekommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 24.06.16 
    Hva blir regjeringens fotavtrykk i utviklingspolitikken? spurte tankesmien Civita da den tirsdag inviterte til frokostmøte med utenriksminister Børge Brende.
  • Mer av det samme, takk, debatt av Nikolai Hegertund (CIVITA) i Bistandsaktuelt 24.06.16
    Asbjørn Eidhammer har gitt en grundig og interessant «anmeldelse» av Civitas foreløpig siste notat om norsk utviklingspolitikk. Eidhammer har mange interessante innvendinger som ville vært naturlig å forfølge og nyansere. Ikke alt kan dekkes her, og jeg vil derfor nevne at notatet må ses i sammenheng med de fire øvrige notatene som har blitt utgitt fra Civita den siste tiden. Trolig ville Eidhammer da gjenkjent flere av hans refleksjoner rundt politiske realiteter på bakken, skiftende konteksters betydning for utviklingshjelpen, globale fellesgoder, behovet for fleksibilitet – for å nevne noe. 
  • Slepp bistanden fri!, kommentar av Asbjørn Eidhammer (tidligere evalueringsdirektør i Norad) i Bistandsaktuelt 20.06.16
    CIVITAs notat om norsk utviklingspolitikk fram mot 2030 er påtakeleg konvensjonell i sine svar på kva som bør gjerast i ei tid der alt og alle er i forandring.
  • Ingen enkle seirer i vente, kommentar av Nikolai Hegertun (CIVITA) i Dagbladet 08.06.16
    Selv om giverland stadig forplikter seg til bedre praksis, later det til å være en naturlov innenfor bistand som stadig trekker den mot suboptimale løsninger. I sårbare land, der det er aller viktigst at bistanden gjennomføres godt, er dette spesielt kritikkverdig.
  • Veivalg er verdivalg – også i utviklingspolitikken, debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) op Bistandsaktuelt.no 07.06.16
    Samtidig som vi må tenke nytt om virkemidler og strategier, er det noen få viktige prinsipper i utviklingspolitikken som bør stå fast: Fattigdomsorienteringen, prioritering av langsiktige partnerskap, og ingen utvanning av bistanden.
  • Krevende veivalg for bistand, kommentar av Børge Brende (utenriksminister) i Aftenposten (meninger) 07.06.16
    Ved årtusenskiftet bodde flertallet av de fattigste i stabile land Afrika, Asia og Latin-Amerika, i årene fremover vil de mest nødlidende leve i sårbare stater med svake styringsstrukturer.
  • Bistanden bør la seg inspirere av Oljefondet, kommentar av Nikolai Hegertun (Civita) i Aftenposten 05.06.16
    Mens bistandspolitikk ofte blir utsatt for kritikk, fremheves håndteringen av Oljefondet som enestående god. Hva kan bistanden lære?
  • Bli stjerna av bærekraftsmålene Erna!, kommentar av Wenche Fone på Kirkens Nødhjelps blogg 01.06.16
    Verden er i endring, og det er også norsk bistand. Regjeringen legger opp til at norsk bistand i fremtiden skal være tett knyttet opp til bekjempelsen av terror, flukt og et ustabilt Europa. Men, Erna, du må ikke glemme at bistanden egentlig er ment til å bekjempe fattigdom.
  • Tok omkamp om Afrika, Vårt Land 01.06.16
    – Det ble en liten omkamp. Men det var viktig for KrF å unngå kutt i bistanden til Afrika, sier KrFs revidertsjef, Hans Olav Syversen.
  • Funksjonshemmede bakerst i bistandskøen, kommentar av Morten Eriksen og Arnt Holte (Atlas-alliansen) i Vårt Land (verdidebatt) 01.06.16
    Funksjonshemmede er overrepresentert blant verdens aller fattigste og er blitt 
oversett i internasjonal bistand
  • Eksperter: Norge bruker bistandspenger til å innynde seg hos Clinton, Aftenposten 28.05.16
    Norge har siden 2007 inngått avtaler som gir 640 millioner kroner til prosjekter som Clinton-stiftelsen driver. Norske og amerikanske eksperter mener dette viser at Norge kjøper seg direktekontakt med en mulig fremtidig president.
  • Saus, bistand og business, lederkommentar i Dagbladet 27.05.16
    Det bør helst ikke være uklart om det er Telenor eller Myanmar som har fått mest utbytte av bistand fra norske myndigheter.
  • - Bistand og business sauses sammen, mener tidligere Norad-topp, Dagbladet 27.05.16
    - Det er mye norsk bistand i Myanmar, og mye diplomati, og bistand og business er sauset litt sammen, sier forsker og tidligere fagdirektør for evaluering i Norad, Øyvind Eggen.
  • Statlig tilsyn ga råd til Myanmars generaler - på bestilling fra Telenor, Dagbladet 26.05.16
    Telenor-direktør ba om bistand fra sin tidligere sjef i Post- og teletilsynet.
  • Vilje til vekst i Afrika?, kommentar av Kari Helene Partapuoli (Utviklingsfondet) og Chr. Anton 
Smedshaug (Agri analyse) i  Vårt Land (verdidebatt) 26.05.16
    Vi oppfordrer utenriksminister Børge Brende til å fremme en plan for at minst 10 prosent av bistanden skal gå til jordbruk.
  • – Utdanning
 er en nøkkel, Vårt Land 25.05.16
    Statssekretær Tone Skogen avviser kritikk om at Norge gir for lite bistand til matsikkerhet.
  • Krav om resultater endret bistanden, Bistandsaktuelt 24.05.16
    Krav om at norsk bistand skal gi tydelige resultater har stått på dagsorden i mer enn 30 år. Forsker mener forventinger til evalueringer kan bli for høye.
  • Forutsigbar bistandskritiker, debatt av Per Bastøe (Norad) i Dagens Næringsliv 20.05.16
    Bistand til Syria-konflikten og andre tilsvarende krisesituasjoner er nødvendigvis risikofylt og komplisert. Hvis Welle-Strand hadde tatt seg bryet med å lese evalueringsrapporten, ville hun funnet en faglig god og grundig analyse av både styrker og svakheter i Norges arbeid.
  • Norsk bistand lærer ikke av sine feil, Bistandsaktuelt 19.05.16
    Det norske bistandssystemet er for lite villig til å lære av sine feil, mener Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe. I dag legger han fram årsrapporten for virksomheten.
  • Bistandsteateret, kommentar av Anne Welle-Strand (professor ved BI) i Dagens Næringsliv 18.05.16
    Sentrale bistandsaktører ønsker ikke å vite. Derfor ønsker de ikke å lære. Viten lønner seg ikke for dem.
  • ‘Bistands­givere overfører abortsyn’, Vårt Land 18.05.16
    Organisasjonen Menneskeverd støtter Norges arbeid med å styrke prevensjonskunnskapen i fattige land, men er kritisk til abortarbeidet.
  • KrF-frykt for krympet bistandsnivå, Vårt Land 12.05.16
    KrF reagerer 
på at bistandskroner flyttes for å hjelpe oljelandet Iran. Vil ha svar på om «godkjent bistand» nå synker 
i det stille
  • Utviklingspolitikk anno 2016, ikke år 2005, debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Bistandsaktuelt 04.05.16
    Det kan virke som Kristelig Folkepartis Hilde Frafjord Johnson vil at norsk utviklingspolitikk skal være akkurat slik den var da hun var minister for over ti år siden. Men verden har endret seg. Og det må også utviklingspolitikken.
  • Civita vil ha «kutt-utvalg» for bistand, Bistandsaktuelt 03.05.16
    Civita vil hjelpe kunnskapsløse politikere og orientere bistanden mot maks 30 land. Tenketanken ønsker en «systemisk endring», men kommer med flere spørsmål enn svar i sitt ferske notat om norsk utviklingspolitikks fremtid.
  • 30 år med resultatprat?, debatt av Ida Lindkvist og Per Øyvind Bastøe (Norad) i Dagens Næringsliv 03.05.16
    I en kronikk i DN 27. april antyder Hilde Reinertsen at regjeringens ønske om å resultatorientere bistanden er fåfengt fordi det kan se ut som resultatorienteringen gjør bistanden mindre effektiv.
  • Refser norsk Syria-bistand, VG (NTB) 03.05.16
    Norge har de siste fem årene gitt 3,5 milliarder kroner til ofrene for krigen i Syria, men mangler strategiske mål og prioriteringer for bistanden, konkluderer en ny rapport.
  • Norge bruker 3,5 milliarder på Syria-bistand: Mangler en plan, NRK nyheter 03.05.16
    Norad er kritisk til norske bistandsmilliarder som har blitt sendt til Syria: Ingen plan, ingen risiko og altfor få folk.
  • Svak styring av norsk Syria-bistand, kronikk av Anette Wilhelmsen (Norad) på NRK ytring 03.05.16
    Den norske bistanden til Syria er rekordhøy, men evalueringen viser at organiseringen av den har store svakheter.
  • KrF-topp: - Norge er ikke lenger en partner å stole på, Bistandsaktuelt 02.05.16
    Norsk bistands troverdighet, forutsigbarhet og effektivitet er truet, mener tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. Hun varsler at KrF vil løfte bistand og utvikling høyt opp på dagsorden i månedene framover.
  • Ustyrlig bistand, debatt av Øistein Lydersen (siviløkonom) i Dagens Næringsliv  02.05.16
    Norad mener altså at bistandsforvaltningen er for lite resultatorientert, samt at mer vekt på evaluering av resultatene ville frigjøre midler fra dårlige prosjekter og gi mer bistand som fungerer. Reinertsen, hvis doktoravhandling går nettopp på mulighetene for evaluering av bistand, mener det motsatte på begge punkter.
  • Bistandsreform i det blåblå, kommentar av Hilde Reinertsen (SIK ved UiO) i Dagens Næringsliv 27.04.16
    Det er lett å kreve klare resultater. Det er langt mer krevende å levere dem.
  • – Må kreve at norsk bistand når de svakeste, Vårt Land 27.04.16
    – Det skremmende er at tross stor generell framgang, så blir forholdene verre for mange av de barna som har det aller verst, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna.
  • Rekordhøy bistand med Frp og H, Vårt Land 13.04.16
    Når OECD onsdag legger fram tallene om global bistand, er Norge nok en gang blant de beste i klassen. Aldri har vi gitt mer utviklingshjelp enn med bistandsskeptiske Frp i regjering.
  • Mindre bistand til Afrika – Midtøsten får mer, Vårt Land 13.04.16
    De siste åtte årene har det norske bistandsbudsjettet økt med nesten 13 milliarder kroner, eller mer enn 60 prosent. Afrika har knapt fått en krone av den historisk sterke veksten.
  • Norge ga 34,5 milliarder kroner i bistand i fjor, Aftenposten (NTB) 11.04.16
    Bistanden fra Norge økte med rundt 2,4 milliarder kroner fra 2014 til 2015, ifølge Norad. Brasil var igjen landet som mottok mest.
  • Fattigste land får færre bistandspenger, NRK nyheter 11.04.16
    Norge ga 34,5 milliarder kroner i bistand i fjor. Det er rundt 2,4 milliarder mer enn året før, viser nye tall fra Norad. De aller fattigste landene får stadig mindre.
  • Hareide med bistands-refs av Brende, Aftenposten 02.04.16
    På vei ut i pappapermisjon tar KrF-leder Knut Arild Hareide i dette intervjuet et oppgjør med Regjeringens utviklings- og bistandspolitikk – et kjerneområde for KrF.
  • Vann skaper arbeidsplasser, debatt av Elisabeth Aspaker og Tone Skogen (H) i Dagsavisen (Nye Meninger) 22.03.16
    Norden har teknologi, ekspertise og erfaring. Bistanden må brukes mest mulig strategisk.

Søk:

Avansert søk

Regjeringens budsjett 2016 om bistand:


I tillegg til et ambisiøst utviklingsbudsjett forsterkes arbeidet med å målrette, konsentrere og effektivisere bistanden for å oppnå bedre resultater.

Tusenårsmålene for utvikling, formulert i 2000, er på flere områder oppnådd. Det viser at innsatsen nytter. I 2015 har verden satt seg nye mål – Bærekraftsmålene.

Bistand alene vil ikke kunne finansiere disse målene. Utviklingslandene må mobilisere egne ressurser for å finansiere egen utvikling; de må skape gode rammebetingelser for et bærekraftig næringsliv som kan gi folk arbeid og skaffe skatteinntekter som kan betale for et bedre liv for alle. For å oppnå dette må landene bekjempe korrupsjon og sikre godt styresett. Giverlands bistand bidrar på en lang rekke områder, men alle land må selv ta hovedrollen i egen utvikling skal den lykkes.

Utdrag fra prop. 1S (2015-2016)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.