Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Hvordan få større utviklingseffekt av støtten til sivilsamfunnet?

Norads resultatrapport 2016 har hovedfokus på resultater av støtte til sivilt samfunn innenfor bistanden. Den virker. - Det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt kan ha større utviklingseffekt enn bistand alene, mener likevel Andrew Kroglund og Knut Hjelleset i RORG-samarbeidet. De viser til resultater av informasjonsstøtten på utviklingspolitiske områder, utover bistand, som skatt, handel, investeringer og klima m.m. 

Fredag 16. desember 2016
Linker oppdatert: Tirsdag 03. januar 2017

en kronikk i Aftenposten for over 10 år siden målbar professor Øyvind Østerud grunnleggende kritikk av bistanden:

"Bistand kan gi en vekstimpuls, men det kan også passivisere, svekke lokalt næringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved makten."

Østeruds kronikk bidro til en omfattende bistandskritisk debatt i Norge. Ett år senere kom Norads første resultatrapport med følgende budskap:

"Bistanden virker, men ikke godt nok."

Noradkonferansen sist uke la Norad fram sin tiende resultatrapport. Om bistanden virker bedre nå enn for ti år siden gir ikke rapporten noe svar på, men Norads resultatrapport 2016 løfter fram 25 eksempler på resultater av støtte til sivilt samfunn i bistanden.

- Gode resultater, men for mye penger og makt blir igjen i Norge, er Norads oppsummering på egne nettsider og i sitt forord kommenterer Norads direktør Jon Lomøy et av dilemmaene med resultatene av denne støtten til slik:

"Noen av eksemplene vi har trukket frem, kan virke små. Deres bidrag til samfunnsutvikling kan virke fjern. Det er et av dilemmaene med prosjektstøtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Den kan gi gode og viktige resultater for mange enkeltmennesker, samtidig som bidragene til samfunnsutviklingen kan være vanskelig å måle."

- Å diskutere sivilsamfunnet uten også å diskutere hva slags rolle som skal prioriteres blir ganske meningsløst, mener imidlertid Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp etter å ha deltatt på Noradkonferansen sist uke og utdyper organisasjons syn slik:

"Slik Norsk Folkehjelp ser det, er det særlig to viktige skiller som man må ha med i debatten. Det første er skillet mellom sivilsamfunn som tjenesteyter og som politisk aktør, det andre er skillet mellom bistand til sivilsamfunnsorganisasjoner eller bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner."

Også RORG-samarbeidet er opptatt av sivilsamfunnets roller - hjemme og ute.

Resultater av informasjonsstøtten

I følge Norads resultatrapport ble det i perioden 2011-2015 gitt omlag 33 milliarder kroner i støtte til sivilt samfunn. Av dette gikk omlag 60% til norske organisasjoner. Om vi holder FN-sambandet utenfor gikk omlag 360 millioner av dette til den såkalte "informasjonsstøtten", der størstedelen ble fordelt til omlag 50 organisasjoner med flerårige avtaler med Norad om slik støtte.

Hovedfokuset i Norads resultatrapport er på bistanden, men enkelte resultater av informasjonsstøtten er kort nevnt i Norad-rapportens generelle presentasjon av sivilsamfunnets påvirkningsarbeid. Dessuten er ett av resultateksemplene er delvis et resultat av informasjonsstøtten:

"Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har bidratt til å styrke retningslinjer for etikk, miljø og menneskerettigheter i Oljefondets investeringer. Innføring av nye virkemidler for eierskapsutøvelse og risikohåndtering er viktige skritt på veien til å oppnå endringer i investeringspraksis."

Utover det er ikke informasjonsstøtten og resultater av den viet noen noen egen oppmerksomhet. Det er kanskje ikke så underlig i lys av at den bare utgjør omlag 1,5% av av den samlede støtten til norske organiasjoner i perioden 2011-2015, men i lys av resultatene av denne støtten burde den kanskje likevel fått mer oppmerksomhet?

Sist uke la uansett RORG-samarbeidet fram en oversikt med eksempler på resultater av informasjonsstøtten. De 20 utvalgte eksemplene omfattet resultater på utviklingspolitiske områder, utover bistand, som skatt, handel, investeringer og klima med mer. Dette er utviklingspolitiske områder som de fleste i dag tillegger større betydning i arbeidet for FNs bærekraftsmål enn bistand alene og styreleder Andrew Kroglund i RORG-samarbeidet kommenterte dem slik:

"Dette er særs gode og viktige resultater som vi trenger mer av i arbeidet med Agenda 2030 og som både Stortinget, Norad og sivilsamfunnet kan være stolte av."

- Det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt vil kunne ha større utviklingseffekt enn bistand alene, skriver Kroglund og daglig leder Knut Hjelleset i RORG-samarbeidet i en felles kommentar i kjølvannet av Norads resultatrapport der de løfter fram følgende resultater av informasjonsstøtten:

  • Norges innsats i arbeidet mot skatteparadiser og skatteunndragelse har blitt styrket,
  • en god Agenda 2030 (FNs bærekraftsmål) ble vedtatt i 2015,
  • den etiske forvaltningen av oljefondet har blitt styrket på klimaområdet (uttrekk av kull)
  • sterkt engasjement i Norge blant trossamfunn for globale klimaspørsmål (klimapilgrim 2015) og
  • mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om Norges rolle i Angola.

De konkluderer slik:

"Når det nå inviteres til refleksjon om hvordan sivilsamfunnsstøtten kan brukes annerledes for å sikre best mulig resultater er dette vårt innspill og utfordring til Norad-direktør Jon Lomøy og utenriksminister Børge Brende: Bruk mer av sivilsamfunnstøtten til å støtte sivilsamfunnets arbeid for FNs bærekraftsmål på utviklingspolitiske temaer i tillegg til bistanden. Vi tror det på sikt vil bidra til større utviklingseffekt enn bistand alene."

Fra bistandskritisk debatt til samstemt politikk for utvikling

Noe av bakgrunnen for RORG-samarbeidets innspill er den fremvoksende erkjennelsen gjennom de siste ti årene om at bistand alene ikke er nok, slik også professor Østerud påpekte i spalten "uviten" i Aftenposten sist høst.

- Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil, mente han og utdypet det slik:

"En beregning anslår at Afrika årlig taper like mye i kapitalflukt som kontinentet mottar i utviklingshjelp."

En mer samstemt politikk for utvikling fremheves derfor nå av mange som avgjørende i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Denne bredere utviklingspolitiske forståelsen ble ikke viet mye plass i Norads resultatrapport, men ble fremhevet av utenriksminister Børge Brende (H), som i sin innledning på Noradkonferansen åpnet slik:

"Jeg vil si mer om sivilsamfunnets rolle i bistanden litt senere, men la oss først heve blikket og se langs de store linjene i utviklingspolitikken. Aldri før har utviklingspolitikken hengt tettere sammen med utenrikspolitikken enn den gjør i dag. Det gir i det hele tatt svært liten mening å snakke om bistand som noe som er isolert fra andre politikkområder. Dette er også selve kjernen i de de nye bærekraftmålene som ble vedtatt i fjor. Bærekraftmålene gir en bred realpolitisk ramme rundt kampen mot fattigdom og for en bærekraftig utvikling."

Informasjonsstøtten bidrar nettopp til at sivilsamfunnet kan engasjere seg i "de store linjene i utviklingspolitikken" og viktige utviklingspolitiske spørsmål utover bistand. Til tross for dette har utenriksminister Brende vært negativ til informasjonsstøtten og gikk i fjor så langt som å foreslå avvikling av hele støtten. Slik gikk det ikke og da utviklingsbudsjettet for 2016 ble drøftet i Stortinget i desember i fjor fikk han en klart budskap fra Venstreleder Trine Skei Grande:

"Ikke kutt infostøtten en gang til!"

Noen kutt ble da heller ikke foreslått i regjeringens forslag til budsjett for 2017. Og i utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling, som ble lagt fram denne uke, forutsetter komiteen "at støtten til informasjons- og opplysningsarbeid opprettholdes på minst samme nivå som i 2016" og forvaltes på grunnlag av det formål som er angitt gjennom flere år, senest i Innst. 7 S (2015–2016):

"Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer."

Litt infostøttedebatt på Noradkonferansen

I den politiske debatten etter lanseringen av Norads resultatrapport sist fredag var hovedfokus på bistanden. Høyres stortingsrepresentant Sylvi Graham bidro imidlertid til at også ble litt debatt om informasjonsstøtten da hun stilte følgende spørsmål:

"Hvis mer av pengene skal ut, hvorfor skal vi da ha mer penger til infostøtte her hjemme bare for å holde en debatt i gang i Norge?"

- Sånne debatter må vi ta, mente hun og fikk svar fra både Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Bård Vegar Solhjell (SV).

- For meg er infostøtten noe mer enn bare bistand, sa Ropstad og utdypet det slik:

"Det viktigste stom kommer ut av infostøtten går mer på samstemthet og mange andre felt som er utfyllende."

Solhjell lovet å ikke starte noen infodebatt, men ga likevel et engasjert svar til Graham:

"Hvis vi får økt debatt om, forståelse for og gjerne ulike syn på hvordan andre sider ved norsk politikk har betydning for utvikling og som driver fram utvikling der, så kan det ha mye mer å si enn en liten økning av den direkte utviklingshjelpen."

Som eksempel nevnte han debatten om oljefondet, som førte til de etiske retningslinjene:

"Det har hatt ufattelig mye større betydning enn en liten økt bevilgning i bistanden. Det bidro blant annet infostøtten til."

Solhjell høstet applaus for innlegget og med et smil fulgte Graham opp med følgende kommentar til salen:

"Jeg synes også han var skikkelig god der."

Siste ord er neppe sagt, hverken om resultater av bistanden eller informasjonsstøtten, og om dette også kommer opp når Stortinget mandag neste uke skal drøfte utviklingsbudsjettet for 2017 gjenstår å se.

________________________________

Aktuelle lenker:

Resultatoversikter fra sivilsamfunnet:

Medieklipp og -debatt: 

  • «Dette er som David mot Goliat. Og det er utrolig gøy å være med på.»Dagsavisen 23.12.16
    - Dette er utrolig gøy å være med på. Det er historisk og et viktig steg i retning en folkeavstemning om selvstendighet, sier Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, på telefon fra flyplassen i Brussel. 
  • Erkjenner okkupasjonenKlassekampen 23.12.16
    Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara er et betent tema i EU. En fersk dom fra EU-domstolen skiller klart mellom Marokko og Vest-Sahara og feires som en seier av saharawifolket.
  • EU-domstolen: Feil å oppheve handelsavtale med MarokkoDagens Næringsliv (NTB) 22.12.16
    Siden EU aldri har anerkjent annekteringen av Vest-Sahara, er det omstridte området heller ikke omfattet av frihandelsavtalen.
  • Trenger strategisk innsats mot årsakene til lidelsene i verdenkommentar av Tor Kristian Birkeland (Norges Kristne Råd) på Bistandsaktuelt 22.12.16
    Hjelpeorganisasjonene har endret seg de siste tiårene og blitt mer effektive i kampen mot menneskelig lidelse. Men én endring synes å la vente på seg, nemlig den systematiske og strategiske innsatsen for å endre de globale strukturene som bidrar til lidelsen. 
  • Fra lokal til global endringdebatt av Line Hegna (Redd Barna) på Bistandsaktuelt 22.1.16
    Kathrine Raadim tar i kjølvannet av årets Norad-konferanse til orde for å slutte å snakke om sivilsamfunn siden begrepet er for vidt til å gi mening. Jeg er enig i at diskusjonen om prioriteringer i bistanden og rollen til norsk organisasjoner i bistands- og utviklingsarbeidet vil tjene på mer presisjon. Vi trenger en bedre forståelse av hva de ulike organisasjonene som i dag omtales som sivilsamfunn, bringer til torgs.  
  • Sivilt samfunn: Aktører, roller og resultaterdebatt av Ida-Elina Engh på Noradbloggen 21.12.16
    I rommet mellom det private og det offentlige spiller hele spekteret av «det sivile samfunn» en avgjørende rolle. 
  • Støtt opp om kritisk tenkning og debattkommentar av Andrew Kroglund og Knut Hjelleset (RORG-samarbeidet) på Bistandsaktuelt 19.12.16
    Bistandsmidler via frivillige organisasjoner når de fattigste, konkluderer Norads resultatrapport 2016. Det er bra, men utviklingspolitikk er mye mer enn bistand og det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt vil kunne ha større utviklingseffekt enn bistand alene. 
  • De siste 55 årene har Norge gitt mer enn 20 tusen kroner i minuttet i bistand til nærmere 160 landkommentar av Karl-Eirik Kval i Dagbladet 15.12.16
    Måten vi driver bistand på i dag, er i alle fall ofte både meningsløs og mer ødeleggende enn oppbyggende for landene vi forsøker å hjelpe. Sannheten er at vi kaster bort mange milliarder kroner hvert år i et forsøk på å kjøpe oss god samvittighet.
  • Bistand mot fattigdomdebatt av Kjell Roland (Norfund) i Vårt Land (verdidebatt) 15.12.16
    Spør man folk i Øst Afrika hva de mener om homofile, forstår man fort at her er det ikke lederne som er problemet. Disse holdningene er styrket de senere år blant annet fordi folk reagerer på Vestens ovenfra-og-ned holdninger. Og de reagerer på NGO-er finansiert av Vesten.
  • La oss slutte å snakke om sivilsamfunnkommentar av Kathrine Raadim (Norsk Folkehjelp) på Bistandsaktuelt 14.12.16
    Nylig hadde Norad sin store årlige konferanse om norsk bistand. I år hadde de valgt sivilt samfunn som tema for konferansen. Det ble tidlig tydelig at sekkeposten sivilsamfunn tåkelegger mer enn den klargjør debatten.
  • Forstår Norads krav om færre hjelpere, Vårt Land 12.12.16
    Sivile bistandsaktører er enig med Norad som mener det må kuttes ned på dagens 1.000 organisasjoner som driver bistand med norske skattekroner.
  • Bistandsrepublikken Haiti, Vårt Land 12.12.16
    Lutfattige og jordskjelvutsatte Haiti er populært kalt NGO-republikken Haiti. Her har tusenvis av frivillige organisasjoner løpt i beina på hverandre for å hjelpe.
  • Norad varsler kutt i antall bistandspartnere, Vårt Land 09.12.16
    I dag støtter Norge nesten 1.000 organisasjoner innen sivilt samfunn som driver med bistand. Dette er ikke effektivt, og antallet slike partnere må kraftig ned, varsler Norad.
  • Norad: For mye bistandspenger blir igjen i Norge, VG (NTB) 09.12.16
    Norge støtter 1.000 organisasjoner innen sivilt samfunn i utviklingsland. For mye penger og makt blir igjen i Norge, viser en ny evaluering.
  • Bistand som skaper endring, debatt av Tale Hungnes, Stephanie French og Thor Danielsson (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (verdidebatt) 09.12.16
    Verden har satt seg fore svært ambisiøse mål for 2030 gjennom bærekraftsmålene som alle verdens land ble enige om i fjor. Det er helt åpenbart at privat sektor har en viktig rolle å spille, særlig når det gjelder å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Men det er naivt å tro at ­næringsliv og investeringer er svaret på alt. Utfordringene er mange, og svarene like mange.
  • Vil flytte bistandsmakt og penger ut av Norge, Bistandsaktuelt 09.12.16
    Penger og innflytelse bør flyttes fra norske organisasjoner til organisasjoner i samarbeidsland, mener Norad-sjef Jon Lomøy. De norske mottok over 20 milliarder bistandskroner i perioden  
  • Sterke krefter vil svekke demokratiet, Ivar Evensmo på Noradbloggen 08.12.16
    Aldri før har interessegruppers muligheter til å påvirke og være synlige vært større, lokalt som globalt. 

              Søk:

              Avansert søk

              Sagt om sivilsamfunnets arbeid finansiert av infostøtten:


              Eksemplene nedenfor er hentet fra RORG-samarbeidets 20 utvalgte eksempler på resultater av informasjonsstøtten 2011-2015

              "For å nå målene må vi ha aktive sivilsamfunn og her i Norge har dere en sterk stemme. Forum for utvikling og miljø har bidratt sterkt inn i utformingen av bærekraftsmålene, blant annet med viktige innspill på kvinneperspektivet."

              UNDP-sjef Helen Clark,
              om ForUMs arbeid med FNs bærekraftsmål.

              "Senest i sommer publiserte Utenriksdepartementet en banebrytende revisjon av gjelden som utviklingsland skylder Norge. Denne gjeldsrevisjonen bør inspirere andre långivere til å revurdere gamle og byrdefulle låneavtaler.”

              Bill Gates i Dagens Næringsliv om Norges gjeldsrevisjon i 2012 - et resultat av SLUGs arbeid med gjeldspørsmål.

              "Jeg er enig i at samarbeidet mellom sivilsamfunnet og stater som ønsket en sterk og robust ATT var en viktig årsak til at vi til slutt fikk vedtatt en god avtale i FN."

              Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i brev til ForUM etter at ATT hadde blitt vedtatt i FN i 2013.

              "Uten deres utrettelige innsats hadde ikke dagens nyhet om et forventningsdokument på menneskerettigheter blitt en realitet. Gratulerer!"

              Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) i e-post til ForUM etter at Norges Bank i februar 2016 la fram et nytt forventningsdokument om menneskerettigheter.

              "Den lange historien om Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – utland, er at vi stadig har tatt nye skritt på veien mot etiske og ansvarlige investeringer. At vi fikk til enighet på Stortinget om å trekke oss ut av kull var en viktig del av dette. Vi hadde ikke fått til en slik enighet uten et vedvarende engasjement fra sivilsamfunnet og blant annet miljøorganisasjonene, det er jeg helt sikker på."

              Leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, om et tema mange organisasjoner har jobbet med.

              "Klimapilegrim er et eksempel på engasjement som nytter. Gjennom gode samtaler langs veien er dere viktige ambassadører for klimasaken, både nasjonalt og internasjonalt."

              Daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) under deltakelse på Klimapilgrim 2015 under Arendalsuka 2015.

              "For å forstå Norge må vi prøve å forstå verden. (...) Og derfor sendte vi i samarbeid med Framtiden i våre hender tre norske ungdommer til Kambodsja for at de skulle leve sammen med tekstilarbeiderne som sørger for at vi har tilgang på billige, moteriktige klær. Sweatshop sjokkerte og vekket en hel tenåringsgenerasjon – ikke bare her i Norge. TV-serien lever nå sitt eget liv og engasjerer hundretusenvis av ungdom fra Australia til USA og Tyskland."

              Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen om samarbeidet med FIVH om "Sweatshop - dødsbillig mote".

              "Det er smertefull, og det er helt forkastelig at så mange barn skal giftes bort eller tvinges til ekteskap på et så tidlig tidspunkt. Ingen skal tvinges til ekteskap, men kanskje for barn er dette kanskje det absolutt verste. Jeg oppfordrer derfor alle til å bidra i kampen mot barneekteskap. La barn få være barn, ha en barndom som ruster dem for et voksenliv, men la voksenlivet vente til de er modne for det, til de er modne selv for å få barn - og til de kan gifte seg med den de selv ønsker å  gifte seg med."

              Statsminister Erna Solberg (H) i forbindelse med Plan Norges siste aksjon mot barneeksteskap høsten 2016.

              "Høyre opplever Kirkens Nødhjelp som en klar alliert i kampen for mer handel med land i sør. Vi støtter fullt ut den gledelige kampanjen de har med Nyt Afrika."

              Høyres daværende utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, om kampanjen Nyt Afrika i regi av Kirkens Nødhjelp, Fellesrådet for Afrika, FIVH m.fl.

              "Norge har en historie som sterk støttespiller for demokrati og menneskerettigheter i Myanmar. Vi opplever nå at dette bildet utfordres, noe som bekymrer oss. Det er derfor viktig å se nærmere på det norske engasjementet fra Stortingets side."

              Leder i Myanmar-nettverket på Stortinget, Ola Elvestuen (Venstre), i forbindelse med etableringen av nettverket i 2015 i samarbeid med Den norske Burmakomite.

              "Konferansen og debatten på Stortinget og hos KS Agenda 22-23 september om 'Angola og Norge - det perfekte partnerskap? Næringsliv, politikk og menneskerettighetsutfordringer' er et svært godt eksempel på suksessen og betydningen av det arbeidet som norske ikke-statlige organisasjoner tilrettelegger og driver."

              Elias Isaac (Open Society Angola) i brev til norske politikere etter samarbeid med Fellesrådet for Afrika og deltakelse på noen av deres seminarer om Norges rolle i Angola i 2014.

              "Jeg vil også få takke Støttekomiteen for Vest-Sahara som holder vår oppmerksomhet på dette spørsmålet og dette området, og holder saken i fokus. […] På tross av at utenriksministeren kanskje i større grad enn vi parlamentarikere har en komplisert balansegang å gå, tror jeg vi kan slå fast at Regjeringen i denne saken har et samlet storting bak seg. På nettsidene til Støttekomiteen for Vest-Sahara leste jeg for en tid tilbake at dette kanskje er den saken det er minst politisk uenighet om i Norge, og jeg tror det er riktig."

              Peter N. Myhre (FrP) i debatt på Stortinget om interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) om Vest-Sahara 4. mai 2010.

              "Bråket SAIH har skapt med å løfte fram disse videoene har med stor suksess flyttet kritikken av bistandskommunikasjonen fra å være en nisjedebatt til å bli en større offentlig diskusjon. Den fikk folk til å snakke om farene ved å bruke stereotype bilder av Afrika og presset på for kreative annonser som gir lokale mennesker en stemme, bruker mindre emosjonell manipulasjon og fremmer forståelse av komplekse saker."

              Det internasjonale magasinet GOOD Magazine, 6. mars 2015, om SAIHs video "Radi-Aid Africa for Norway"

              "Denne rapporten vil være et viktig verktøy for oss når vi skal videreutvikle vår politikk på bistand og utvikling."

              Daværende utviklingsminister Heikki Holmås (SV) under lanseringen av Norsk Folkehjelps rapport "Inequality Watch" i 2012.



              Redaktør: Arnfinn Nygaard
              Sist oppdatert: 03. januar
              Om disse sidene
              Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.