Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Skei Grande: Ikke kutt infostøtten en gang til!

Utenriksminister Børge Brende (H) og Den blåblå regjeringen har nå to år på rad fått tommelen ned fra Stortinget etter å ha foreslått dramatiske kutt i informasjonsstøtten til organisasjonene. I budsjettdebatten forrige uke tok Venstres Trine Skei Grande til orde for å heller kalle det "debattstøtte" og hadde en advarsel til utenriksministeren: Ikke gjør det en gang til!

Tirsdag 15. desember 2015

Etter budsjettforliket i slutten av november fikk KrFs Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad, samt Venstres Trine Skei Grande utdelt superheltdrakter fra Changemaker under en markering hos RORG-samarbeidet.Det vakte sterke reaksjoner da utenriksminister Børge Brende (H) våren 2014 varslet kutt og omlegging i informasjonsstøtten til organisasjonene. Da Brendes konkrete forslag ble lagt fram i utviklingsbudsjettet for 2015 ble det raskt skutt ned av KrFs Kjell Ingolf Ropstad i et oppslag i Dagsavisen:

"Dette er lite gjennomtenkt og derfor kan vi avlyse forslaget."

Det ble da også resultatet av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og KrF/V og Stortingets budsjettbehandling i fjor, men i utviklingsbudsjettet for 2016 foreslo Brende i høst på nytt omfattede kutt - denne gang begrunnet i behovet for inndekning av økte utgifter til mottak av flyktninger. Igjen ble det sterke reaksjoner, ikke minst etter at regjeringen i tilleggsnummeret til budsjettet gikk enda lenger og foreslo å avvikle hele ordningen, samt avvikle FN-Sambandet og Norads magasin Bistandsaktuelt. Igjen satte opposisjonen på Stortinget og regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre, gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene, foten ned. Ropstad kommenterte det slik overfor Bistandsaktuelt:

"Nå videreføres infostøtte på samme nivå. Nedleggelsen av Bistandsaktuelt og FN-sambandet hindres. Dette er viktig for en kunnskapsbasert utviklingspolitisk debatt og en mer samstemt norsk politikk overfor utviklingsland."

I sitt hovedinnlegg i debatten om utviklingsbudsjettet for 2016 på Stortinget sist uke løftet Venstre-leder Trine Skei Grande fram ulike områder der Venstre og KrF gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene hadde reversert regjeringens kuttforslag og kommenterte forslaget om kutt i informasjonsstøtten slik:

"... en liten støtte, men som regjeringa har prøvd seg på flere ganger nå, og nå kommer en liten advarsel: Ikke gjør det en gang til."

Utenriksministeren kommenterte ikke advarselen i sine innlegg i debatten, men kalte budsjettforliket generelt for "det gode budsjettkompromisset", lovet KrF og V et julekort som takk og utdypet sitt syn slik:

"De reduksjonene som var lagt inn i budsjettet for å dekke de økte kostnadene, er nå kommet tilbake gjennom kompromisset med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det har jeg ingen problemer med – tvert imot. Jeg synes det er positivt at man også kan opprettholde satsingen på det sivile samfunn."

Om det vil medføre at han legger ønsker om kutt i informasjonsstøtten på hylla for godt gjenstår å se.

Infostøtte, demokratistøtte, sivilsamfunnsstøtte, debattstøtte eller ...? 

- Det høres ikke så veldig spennende ut med begrepet RORG, erkjente Venstres Trine Skei Grand i budsjettdebatten, med henvisning til RORG-samarbeidet som de siste tiårene har vært nettverket for organisasjoner som har mottatt informasjonsstøtte. Skei Grande mente at informasjonsstøtten egentlig burde hete "debattstøtte" og utdypet det slik: 

"Det handler om å ha en levende utenrikspolitisk debatt i Norge. For å være helt ærlig tror jeg at veldig mange av de interpellasjonene som løftes fram i Stortinget innenfor ulike geografiske områder og ulike utenrikspolitiske tema, er skapt i debatter som er skapt i organisasjoner som får støtte nettopp av denne potten. Sånn klarer Norge å få en levende debatt på veldig mange av de feltene som vi ellers ikke hadde hatt verken kunnskap eller offentlig debatt knyttet til. Det at folk faktisk legger ned masse frivillig arbeid for å løfte fram glemte konflikter, for å løfte samarbeid med geografiske områder, og for alltid å ha kompetanse på ulike områder, mener jeg kommer til å være avgjørende for at vi skal takle utfordringene framover."

Behovet for debatt var også ett av flere hensyn som ble fremhevet da den regjeringsoppnevnte "Nord-Sør/Bistandskommisjonen" i 1995 avga sin utredning om "norsk sør-politikk for en verden i endring" og for første gang ga en grundig vurdering av "informasjons- og opinionsarbeidet".

- Utviklingsdebatten står i fare, var også budskapet som ble løftet fram av en bred allianse av ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier (alle unntatt FrPU) i en kommentar i avisa Vårt Land i forbindelse med årets kuttforslag. Informasjonsstøtten har imidlertid vært motivert av flere forhold, slik det også fremgår av ulike merknader fra Stortinget det siste tiåret (se utdrag i høyremargen). Da politikere fra ulike partier møttes til debatt om infostøtten under Arendalsuka 2014 var alle enige om at sivilsamfunnet er viktig i denne sammenheng. Kristian Norheim (FrP) brukte begrepet "idéverksted" og pekte bl.a. på at sivilsamfunnet utgjør et viktig korrektiv til gjeldende poltikk, mens Bård Vegar Solhjell (SV) fremhevet demokratiperspektivet:

"Det at det finnes et aktivt sivilsamfunn og et demokrati som fungerer er med på å gi legitimitet til politikken, er med på å gjøre den bedre og er med på å gjøre at den kommer nærmere vanlige folk. Dette er demokrati!" 

- Sivilsamfunnet er selvfølgelig viktig for utviklingspolitikken, som for all annen politikk, sa Ola Elvestuen (V). Han pekte på at informasjonsstøtten er viktig bl.a. for å styrke sivilsamfunnets mulighet til å "gi informasjon og kunnskap inn i det politiske liv, slik at vi forhåpentligvis gjør bedre beslutninger" og la til:

"Jeg tror det er en like stor utfordring med kunnskapsnivået i det politiske liv som i befolkningen om en verden som er i voldsom utvikling."

Også Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fremhevet sivilsamfunnets betydning for engasjementet blant politikere:

"Uten de ulike organisasjonene som er opptatt av utviklingspolitikk og å løfte ulike temaer innenfor dette, så ville også kunnskapsnivået og engasjementet blant politikere vært enda mindre. For min del har det vært kjempeviktig."

I de årlige statsbudsjettene har midlene til dette arbeidet gjennom en årrekke blitt bevilget over posten "tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid" i UDs budsjett. Etter at budsjettet for 2016 ble lagt fram i oktober, med forslag om kutt i sivilsamfunnsbistanden og infostøtten, "refset" utenriksminister Børge Brende (H) ifølge VG organisasjonenes reaksjoner:

"Vi tar noe av pengene fra informasjonsarbeid i Norge, for å sette inn der behovet er størst. At det rammer deres organisasjoner hadde jeg trodd at de ville ha forståelse for."

Når det reageres sterkt på regjeringens gjentatte kuttforslag er det trolig fordi de fleste mener det dreier seg om noe mer og større enn "informasjonsarbeid i Norge". I sin innstilling til budsjettet for 2016 gjentok en samlet utenriks- og forsvarskomite den oppsummerende målformuleringen som ble introdusert i utviklingsbudsjettet for 2014:

"Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer."

Kanskje bør begrepet  "informasjonsstøtten" bli erstattet av noe mer dekkende, men hva? 

"Kjært barn har mange navn" heter det og organisasjonenes resultatrapporter til Norad for perioden 2011-2013 viste uansett at de leverte relevante og gode resultater på en rekke målsettinger satt av Stortinget i nært samarbeid med organisasjonene. Om stortingsflertallet får det som de vil, så vil nok organisasjonene også fortsette med det.


Aktuelle lenker:

Tidligere nyhetssaker om infostøtten på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Stortinget om formålet med infostøtten:


"Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer, jf. enstemmig merknad fra utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2013–2014)."

Fellesmerknad i innstillingen til utviklingsbudsjettet for 2016

"Komiteen vil påpeke at det er viktig at det legges til rette for at den norske debatten om utviklingspolitikk er basert på kunnskap fra forskning, erfaring fra utviklingsarbeid ute og stemmer fra Sør. Komiteen mener debatten om en mer samstemt utviklingspolitikk har tydeliggjort behovet for at ulike organisasjoner og ressurspersoner fra Sør kan bidra med kunnskap og kritisk søkelys på hvordan ulike deler av norsk politikk slår ut for utviklingsland. Det kan bidra til debatt om områder der det er behov for forbedringer. Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk. Komiteen anser det er viktig å prioritere opplysningsarbeid som når ut til brede lag av befolkningen og som bidrar til å engasjere barn og unge."

Fellesmerknad i innstillingen til utviklingsbudsjettet for 2012

"Flertallet mener at samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig. Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljø- og utviklingspolitikk."

Flertallsmerknad (alle unntatt FrP) i innstillingen til regjeringens utviklingsmelding  St.meld.nr. 13 (2008-2009), Klima, konflikt og kapital 

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at holdningsskapende arbeid og informasjon om bistand i Norge vil være viktig i årene framover. Innsatsen og bevilgningene på dette området bør derfor økes, slik at det blir mulig å videreføre et bredt informasjons- og opplysningsarbeid. Dette flertallet vil understreke at informasjonsarbeidet må sees i et helhetlig perspektiv, hvor formidling av kunnskap om sammenhenger i Sør-politikken og drøfting av årsakene til de globale utfordringene skal stå sentralt. Dette flertallet viser i den sammenheng til merknader i B.innst.S.nr.3 (1995-96) hvor det pekes på betydningen av å bidra til kritisk engasjement og debatt. Dette gjelder også for NORAD og UDs egen opplysningsvirksomhet. Dette flertallet er enig i at man i opplysningsarbeidet skal trekke inn perspektiver og synspunkter fra Sør. Skoleverket og frivillige organisasjoner i Norge må også ha en viktig rolle i dette arbeidet. Dette gjelder særlig FN-sambandet. Den offentlige støtten til organisasjonene bør særlig rettes inn mot deres verdibaserte samfunnsengasjement knyttet til overordnede mål, og ikke mot organisasjonenes egeninteresser knyttet til egenprofilering og prosjektinformasjon. Hensynet til organisasjonenes mangfold, uavhengighet og integritet må ivaretas."

Flertallsmerknad i innstilling fra utenrikskomiteen
til St. meld. nr. 19 (1995-96), En verden i endring

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.