Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Ikke kutt infostøtten!

- Ikke kutt infostøtten! Det er det samstemte budskapet fra norske organisasjoner etter regjeringens signaler om kutt, omlegging og mulig avvikling. De oppfordrer bl.a. regjeringen til å "lære av andres feil", påpeker at "det er disse pengene som muliggjør den mest effektive utviklingspolitikken" og at "det er et spørsmål om den norske demokratimodellen". KrFs Kjell Ingolf Ropstad oppfordrer regjeringen til å droppe eventuelle kuttplaner og på debattmøte i Oslo denne uka tok FrP-rådgiver Pål Arne Davidsen til orde for å "roe ned litt".

Onsdag 28. mai 2014

Kjell Ingolf Ropstad og KrF oppfordrer regjeringen til å droppe eventuelle planer om å kutte i infostøtten.- Organisasjonene sier ofte ting vi som myndigheter ikke liker. Jeg mener at vi må tåle den kjeften, sa Bård Vegar Solhjell (SV) til Bistandsaktuelt etter at han tidligere denne måneden tok opp infostøtten i Stortingets spørretime. Han tror Høyres og FrPs angrep på infostøtten til de frivillige organisasjonens skyldes at "de ikke liker budskapet". 

Det tror også generalsekretærene Jan Egeland (Flyktninghjelpen), Tove R. Wang (Redd Barna), Liv Tørres (Norsk Folkehjelp) og Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp), som i en kronikk på NRK ytring innledet slik:

"Å kutte støtten til egne kritikere kan være behagelig, men i lengden vil det gjøre regjeringens utviklingspolitikk dårligere. Regjeringen bør lære av de feil som ble gjort i Sverige og Danmark."

De viser til at "i både Danmark og Sverige ble den utviklingspolitiske debatten dårligere" etter at borgerlige regjeringer gjennomførte kutt og omlegginger og mener det førte til at man fikk "mindre nyskapende og gjennomtenkt politikk". Viktigheten av kritisk debatt ble også understreket av Kjell Ingolf Ropstad (Krf), som i et innlegg i Vårt Land forrige uke målbar KrFs oppslutning om infostøtten:

"KrF ønsker å opprettholde støtten fordi organisasjonene sikrer kritisk debatt om effekten norsk politikk har på fattiges levekår."

Han oppfordrer regjeringen til å "droppe eventuelle planer om å kutte i informasjonsstøtten".

- Støtten sørger for en opplyst debatt om utviklingspolitikken, og for at det norske folk vet at utvikling og fattigdom handler om langt mer enn å sende penger til sultne barn i Afrika, skriver Liv Kjølseth (Afghanistankomiteen i Norge), Heidi Lundeberg (Latin-Amerikagruppen i Norge), Jonas Ådnøy Holmqvist (FIVAS) og Petter Slaatrem Titland (Attac Norge) i en kronikk i Aftenposten, der de i kjølvannet av #BringBackOurGirls-kampanjen spør:

"Skal hashtags i sosiale medier være det norske folks kunnskapsgrunnlag om verden utenfor Europa og USA?"

Da Polyteknisk Forening denne uka inviterte til debatt om infostøtten i Oslo kunne ikke FrP-rådgiver Pål Arne Davidsen si noe sikkert om hva som vil skje med infostøtten, men oppfordret likevel aktørene til å "roe litt ned i forhold til dommedagsprofetier".

- Det er disse pengene som muliggjør den mest effektive utviklingspolitikken

Kunnskap og kritisk debatt om miljø- og utviklingsspørsmål er midler for å oppnå resultater i arbeidet med bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon og under hashtaggen #infostøttenfunker på twitter fortalte mange av organisasjonene om ulike resultater av det arbeidet som gjøres.

- Vi er redd regjeringen vil gjøre dette (kutte støtten) uten å tenke gjennom konsekvensene, skriver generalsekretærene på NRK ytring og utdyper det slik:

"Gjennom arbeidet til de frivillige organisasjonene blir et stort antall nordmenn engasjert for viktige miljø- og utviklingsspørsmål, enten det er kamp mot hugst av regnskog og unødig bruk av palmeolje, eller for verdige arbeidsforhold og levelig lønn i klesindustrien."

I en annen kronikk, i avisa Vårt Land forrige uke, går generalsekretærene Jørn Lemvik i Digni og Knut Refsdal i Norges kristne råd ennå lenger. De mener at infostøtten "muliggjør den mest effektive utviklingspolitikken". Om regjeringen følger opp signaler om kutt eller avvikling mener de det vil være "et langt skritt tilbake" og "en stor tabbe". De utdyper det slik:

"Det mest effektive bistandsarbeidet bedrives ikke blant barn med fluer i øynene i Afrika. Den bedrives i maktens korridorer, enten det er i Utenriksdepartementet, Stortinget, WTO eller FN. Urettferdige, globale maktstrukturer er en viktig årsak til fattigdom. Det handler om slike ting som illegitim gjeld, utrettferdige handelsvilkår, kapitalflukt, selskaper som unndrar seg skatt og forpliktelser overfor arbeidere, og en klimakrise som truer hele verdens levegrunnlag. Derfor as politisk påvirkningsarbeid et stadig mer sentralt arbeidsfelt for bistandsorganisasjonene. Det er her det viktigste slaget om rettferdighet og framgang for alle står."

Som et eksempel på dette viser AiN, LAG, FIVAS og Attac, i sin kronikk i Aftenposten, til arbeidet med skatteparadiser:

"Skatteparadis var lenge sett på som utviklingspolitisk irrelevant og uansett umulig å gjøre noe med. I fjor fikk Norge likevel på plass land-for-land-rapportering som gjør det vanskeligere å unndra penger gjennom skatteparadis. Fra idé og frem til Stortingets behandling har dette lille, men viktige, kravet om åpenhet blitt drevet frem av sivilsamfunnet. Uten informasjonsstøtte ville kunnskapen om hvordan vi bekjemper skatteparadisene blitt værende på noen få spesielt interesserte akademikeres kontorer, nå er det nasjonal og internasjonal politikk."

Under tittelen "nødvendig infostøtte" tok for øvrig ukeavisa Ny Tid Attac i forsvar, mot tidligere kritikk fra Peter S. Gitmark (H), på lederplass:

"I Attacs tilfelle har de kjempet for Tobin-skatt siden slutten av 90-tallet. Etter finanskrisen i 2008-09 har skatt på finanstransaksjoner blitt noe en lang rekke konservative finansministere med respekt for seg selv ønsker velkommen. Utfordringen for Attac er i tilfelle ikke at de tok feil, men at de hadde så altfor rett."

Lederskribent Dag Herbjørnsrud konkluderte slik:

"Vi trenger flere som ønsker å jobbe mot tyngdekraften, mot makta og mot en systematisk forfølgelse av annerledestenkende. Lenge leve infostøtten."

- Et spørsmål om den norske demokratimodellen

Samme dag som representanter fra ulike organisasjoner hadde kronikk i Aftenposten om infostøtten dekket journalist Geir Salvesen saken i samme avis med følgende ingress:

"360 millioner kroner av bistandspengene går over en fireårsperiode til organisasjoner som informerer om – og kritiserer – norsk bistand. Innstramninger er på trappene og bråket har begynt."

Han fikk svar på tiltale fra både Wenche Fone i Kirkens Nødhjelp og Sidsel E. Aas i RORG-samarbeidet og i en kommentar i siste nummer av Bistandsaktuelt understreker også Alexander Harang i Norges Fredslag at:

"Informasjonsstøtten er ikke etablert for å styrke effekten av norsk bistand, men for å stimulere debatt, nytenkning og folkeopplysning om Norges rolle i verdens globale utvikling. Det handler om å adressere mangel på samstemthet i utviklingspolitikken, slik som når statens mange armer ikke er koordinert eller når politikk for norsk næringsliv i Sør undergraver de norske utviklingspolitiske målsetningene."

Han konkluderer slik:

"Det er debatten om de store globale utviklingsutfordringene, og Norges rolle i disse, som vil strupes om informasjonsstøtten avvikles. Informasjonsstøtten er derfor også et spørsmål om den norske demokratimodellen. Det bør verken regjering eller Storting ta lett på."

Og dét er kanskje noe å tenke på i forbindelse med årets grunnlovsjubileum, der Stortinget bl.a. har satt følgende mål:

"Skape økt deltagelse og engasjement i demokratiske prosesser."

_____

På rorg.no har vi samlet bakgrunnsinformasjon og følger fortløpende opp debatten om infostøtten på nye aktueltsider: Ikke kutt infostøtten!


Søk:

Avansert søk

Utdrag fra kronikker om infostøtten:


"Skatteparadis var lenge sett på som utviklingspolitisk irrelevant og uansett umulig å gjøre noe med. I fjor fikk Norge likevel på plass land-for-land-rapportering som gjør det vanskeligere å unndra penger gjennom skatteparadis. Fra idé og frem til Stortingets behandling har dette lille, men viktige, kravet om åpenhet blitt drevet frem av sivilsamfunnet. Uten informasjonsstøtte ville kunnskapen om hvordan vi bekjemper skatteparadisene blitt værende på noen få spesielt interesserte akademikeres kontorer, nå er det nasjonal og internasjonal politikk."

Liv Kjølseth (Afghanistankomiteen i Norge), Heidi Lundeberg (Latin-Amerikagruppen i Norge), Jonas Ådnøy Holmqvist (FIVAS) og Petter Slaatrem Titland (Attac Norge) i en kronikk i Aftenposten 22.05.14.

"Informasjonsstøtten hjelper kirken til å være en mindre selvopptatt kirke. Den hjelper Norge til å være et mindre selvopptatt Norge, og den hjelper deg til å forstå din rolle som en global borger. Informasjonsstøtten gir næring til et kobbel av vaktbikkjer, som passer på at norsk politikk slår bedre ut for verdens fattige. Den gjør oss i stand til å ta kampen mot fattigdom til de rike og mektiges bord. Alt dette for 64 millioner kroner i året. Det er så vidt mer enn hva Høyre har ønsket å gi Olav Thon i skattelette. Eller et par Hamar-stupetårn."

Generalsekretærene Jørn Lemvik i Digni og Knut Refsdal i Norges kristne råd i kronikk i Vårt Land 20. mai

"I Sverige strammet den borgerlige regjeringen inn på retningslinjene for å motta støtte. Der ble det forbudt å bruke midlene på å snakke om et utviklingspolitisk tema som det var politisk uenighet om i Riksdagen. Det gjorde støtteordningen meningsløs med tanke på å skape en bedre utviklingspolitikk, og dermed ble det helt naturlig å kutte den i neste omgang. I både Danmark og Sverige ble den utviklingspolitiske debatten dårligere som følge av disse kuttene, og som en følge av det fikk man mindre nyskapende og gjennomtenkt politikk."

Generalsekretærene Jan Egeland (Flyktninghjelpen), Tove R. Wang (Redd Barna), Liv Tørres (Norsk Folkehjelp) og Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp), som i en kronikk på NRK ytring 15.05.14

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.