Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Norge bedre enn EU på Nord/Sør-informasjon!

- Det statlig støttede opplysningsarbeidet om sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge er trolig blant de beste i Europa, mener konsulent Johannes Krause (Tyskland), som er medforfatter av en fersk rapport som sammenligner opplysningsarbeidet i Norge med EUs. Rapporten var i januar utgangspunkt for en paneldebatt om opplysningsarbeid på Litteraturhuset i Oslo, der bl.a. politisk rådgiver i UD, Arvinn Gadgil (SV), og stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H) deltok med engasjerte innspill til videreføring av dette arbeidet.

Mandag 31. januar 2011

Rapporten "Development Education and Awareness Raising in Norway and the EU: a comparison" (last ned her), peker på bl.a. følgende forhold som en styrke i det statlig støttede opplysningsarbeidet (Nord/Sør-informasjon) i Norge:

  • et klart fokus på de bredere utviklingsspørsmål, snarere enn bistand,
  • fokus på sentrale og aktuelle spørsmål,
  • anerkjennelsen av opplysningsarbeidets kritiske og politiske rolle i den politiske debatten om utviklingspolitikk og
  • den store innsatsen for å involvere sør-perspektiver i arbeidet.

Av svakheter peker den bl.a. på:

  • mangel på evalueringer,
  • fravær av et bredt, nasjonalt nettverk,
  • fravær av teoretisk basis og forskning og
  • svak deltakelse i europeiske nettverk.

Rapporten har blitt utarbeidet av konsulentene Harm-Jan Fricke (Nederland/England) og Johannes Krause (Tyskland) på oppdrag fra RORG-samarbeidet. Fricke og Krause kjenner opplysningsarbeidet i Europa godt, bl.a. etter å ha deltatt i et konsulentteam som, på oppdrag fra Europakommisjon i fjor, har evaluert EUs støtte til opplysningsarbeid (les mer her). 

Arbeidet med Nord/Sør-informasjon i Norge, som på engelsk ofte omtales som "Developement Education and Awareness Raising" (DEAR) eller "Global Education", var for et par år siden også gjenstand for en omfattende europeisk fagfellevurderimg i regi av Global Education Network Europe (GENE). Rapporten fra den gjennomgangen ble lansert i 2009 (les mer her) da Norad, med utgangspunkt i en flertallsmerknad fra utenrikskomiteen på Stortinget (les mer her), utarbeidet nye retningslinjer for opplysningsstøtten: Folkeopplysning for en ny tid (les mer her).

Den nye rapporten, som sammenligner dette opplysningsarbeidet i Norge med tilsvarende i EU, ble lansert på et seminar på Litteraturhuset i Oslo 20. januar. I rapporten pekes det bl.a. på at det synes å være bred konsensus om at:

"Nord/Sør-informasjon bør være et kritisk bidrag til en bred og åpen offentlig debatt om norsk politikk, utviklingspolitikk i begrenset forstand, såvel som andre politiske områder som har betydning for utvikling ellers i verden."

Blant annet som en test på om dette stemmer ble lanseringen etterfulgt av en paneldebatt med representanter fra regjeringen (Arvinn Gadgil, UD) og opposisjonen (Peter S. Gitmark, Høyre), såvel som Sør (Lidy Nacpil, Jubilee South) og RORG-samarbeidet (Arnfinn Nygaard) i tillegg til de to rapportforfatterne, ledet av Sindre Stranden Tollefsen fra Kirkens Nødhjelp.

Den timelange debatten er nå tilgjengelig i fulltekst (les mer her).

- SLUG har satt historisk presedens

Asia-koordinator for Jubilee South (gjeldsslettenettverket i Sør), Lidy Nacpil fra Flippinene, innledet paneldebatten med å bekrefte rapportens funn om Norges vektlegging av samarbeid med Sør. Hun baserte seg på egne erfaringer og utdypet det slik:

"Denner erfaringen har blitt bekreftet av det faktum at den norske gjeldsslettekampanjen (SLUG) var en av de første kampanjene utenfor Sør som tok opp dette perspektivet (om illegitim gjeld) - ikke bare i diskusjoner med oss, men også i kampanjer i Norge. SLUG har faktisk satt historisk presedens ved å klare, i samarbeid med grupper i Sør, å gjøre Norge til det første landet - eller første regjeringen - som gjennomførte en gjeldsslette med basis i argumenter om illegitimitet."

Nacpil viser her til regjeringens beslutning om å slette illegitim gjeld i 2006, som også det europeiske gjeldsslettenettverket Eurodad omtalte som "banebrytende" (les mer her).

- Vi hadde ønsket at folk var mer uenig

- I motsetning til andre departementer hadde vi ønsket at folk var mer uenige, sa miljø- og utviklingsministerens politiske rådgiver, Arvinn Gadgil (SV), med et glimt i øyet. Han pekte på den store oppslutningen om bistanden i Norge som en svakhet og utdypet det slik:

"Om folk hadde vært mer uenige hadde vi fått mer debatt om det som er de virkelige politiske sakene."

Han ønsket imidlertid å tegne et noe "blekere bilde" av situasjonenen i Norge i forhold til rapporten og spurte i den forbindelse, slik også rapporten gjør: Hvordan påvirker opplysningsarbeidet egentlig folks forestillinger om utviklingspolitikk? På spørsmål fra debattleder om det her kunne være en konflikt mellom de store bistandsorganisasjonenes bistands- og innsamlingsfokus og RORG-samarbeidets Nord/Sør-informasjon bekreftet han at det nok kunne være noe konflikt og utdypet det bl.a. slik:

"Det vil være en dragkamp mellom de som ønsker å maksimere gjennomslag ved et enkelt budskap for å samle inn penger og de som ønsker å presentere et mer sammensatt bilde av hva som skjer i verden. Ingen kan vinne den drakampen. Det kommer til å være kompromisser som må inngås, fordi jeg tror ikke du kan nå alle nordmenn med en komplekse budskap om for eksempel illegitim gjeld."

Vil det bli anderledes under en konservativ regjering?

- Vi ønsker alle en opplyst debatt, understreket stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H), som i likhet med Gadgil pekte på nødvendigheten av kritisk, politisk debatt som får fram ulike politiske perspektiver, samt behovet for å nå bredt ut gjennom bl.a. media.

Gitmark hadde ikke, selv som konservativ politiker, noe problem med at skattebetalernes penger brukes til å finansiere organisasjoner som fremmer kritisk tenkning, som i sin tur "har inflytelse på politikken og får folk til å stå fram, tenke og snakke ut om bestemte saker". Han kritiserte imidlertid organisasjone for å ofte ha en snever tilnærming som ikke fanget interesse utenfor en engere gruppe, etterlyste de konservative organisasjonene og pekte på at opplysningsarbeidet i Norge ikke gjenspeilte bredden av stemmer fra Sør. 

Gitmarks etterlysning av konservative stemmer ble senere fulgt opp av bl.a. John Y. Jones (Networkers SouthNorth), som pekte på verdien av den politiske bredden i RORG-samarbeidet.

- Vil det bli anderledes under en konservativ regjering?, spurte Gitmark retorisk og svarte selv:

"Ikke nødvendigvis, men det kan være - jeg tenker høyt her - at det kan settes av en del av støtten til for eksempel politisk arbeid for menneskerettigheter og handel og at resten vil være opp til dere."

Opplysningsarbeid i Sør?

Både Gadgil og Gitmark var positive til forslag fra Ragnhild Olaussen i Vennskap Nord/Sør om å styrke opplysningsarbeidet i Sør. Gitmark pekte i den forbindelse på at "sivilsamfunnets rolle blir større og større ettervert som land gjør demokratiske framskritt" og avsluttet slik:

"Det er også derfor menneskerettigheter og demokrati står sentralt for oss og utviklingspolitikk er først og fremst en del av den prosessen." 

Opplysningsarbeid i Sør var forøvrig tema for en egen rundebordssamtale etter paneldebatten, der Lidy Nacpil (Jubilee South) og Jana Nalunga (Seatini Uganda) innledet.

- Dere er gode, men kan bli bedre!

Den timelange debatten ble oppsummert slik av Johannes Krause:

"Dere i Norge er veldig sevtilfredse og har god grunn til det. Jeg tror at den tilnærming og praksis dere har med hensyn til Nord/Sør-informasjon trolig er blant de beste i Europa."

- Dere kan være stolte av hva dere har oppnådd, sa han videre, men la til at også Norge kan bli bedre og oppfordret til mer kontakt og samarbeid med Europa:

"Dere har en kritisk politisk debatt, men dere burde også benytte deres kunnskap om hvordan en kan få til dette til å hjelpe andre aktører i EU. Det vil kunne føre til en bedre politisk debatt i Europa, som vil kunne ha mye større betydning for global rettferdighet."

Harm-Jan Fricke avsluttet paneldebatten med noe av det samme, der han bl.a. gjentok kritikken knyttet til fravær av evalueringer:

"Det synes som dere gjør et godt stykke arbeid, men dere har ikke bevis for å si at 'Ja, vi gjør godt arbeid'. Det er en sentral kritikk ut fra hva jeg har sett skjer i Norge og det er der dere trenger å legge inn mer tid og anstrengelser!"


Aktuelle lenker:

Tidligere saker om opplysningsarbeid på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Stortinget om opplysningsarbeid:


Flertallet (alle unntatt FrP) mener at samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig.

Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljø- og utviklingspolitikk.

Utdrag fra:
Innst.S.nr.269 (2008-2009),
innstilling fra Stortingets utenrikskomite
til regjeringens utviklingsmelding
St.meld.nr. 13 (2008-2009), Klima, konflikt og kapital

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.