Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Bøssebærere og/eller meningsbærere?

- Tidenes TV-aksjon for Flyktninghjelpen!, kunne Flyktninghjelpen konstatere etter at årets TV-aksjon søndag kveld hadde innbragt over 200 millioner kroner. Den kritiske debatten om TV-aksjonen som "utviklingskommunikasjonens tragedie" og "journalistikkens sammenbrudd" hadde åpenbart ingen negativ innflytelse på innsamlingsresultatet og Norads nye informasjonssjef, Kjell Terje Ringdal, tok TV-aksjonen i forsvar og mente at det av og til trengs "fluer i øynene". Kritikere, med ferske masteroppgaver om TV-aksjonen, tar til orde for endringer og fornyelse av TV-aksjonen.
Onsdag 27. oktober 2010
Linker oppdatert: Onsdag 16. mars 2011

- Bøssebærere eller meningsbærere? Det var spørsmålet Line Hegna stilte i en kommentar i Dagsavisen i forkant av årets TV-aksjon til inntekt for Flyktninghjelpens arbeid (les mer her). Det var også tittelen på hennes masteroppgave i retorikk ved Universitet i Århus tidligere i år, der hun bl.a. konkluderte (les mer her):

"TV-aksjonens suksess har på mange måter blitt utviklingskommunikasjonens tragedie. Fordi den ukontroversielle appellen til giverglede virker, og pengene som sikrer prosjektene renner inn, vinner markedsavdelingene mens de politiske avdelingene taper de interne kampene om hva organisasjonene skal kommunisere i offentligheten. I beste fall kommer det politiske budskapet til medienes debattarenaer, men de brede publikumsarenaene er forbeholdt innsamlingsaksjonene. For folk flest er det disse som representerer møtet med utvikling og former forståelse av hva saken handler om."

Også årets TV-aksjon ble en suksess, hvertfall som innsamlingsaksjon og "seermagnet" på NRK.

- Jeg er nesten i sjokk, sa Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson, etter at mer enn 200 millioner kroner var kommet inn søndag kveld (les mer her), mens begeistringen hos NRKs prosjektleder Unni Hansen ikke var mindre (les mer her):

"Det er helt fantastisk, en markedsandel på nesten 50 prosent er veldig bra på en søndag."

I kjølvannet av Line Hegnas kommentar har likevel den kritiske debatten gått også i år om TV-aksjonen som både "utviklingskommunikasjonens tragedie" og "journalistikkens sammenbrudd", som var tittelen på en annen masteroppgave som også kom i år, skrevet at Siri Hytten. I sin masteroppgave i journalistikk ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har hun foretatt "en studie av NRKs TV-aksjon som uttrykk for konflikt mellom journalistiske idealer" (les mer her). - Ingenting tyder på at NRK vil slutte med TV-aksjonen, konstaterer Hytten avslutningsvis i sin oppgave, der hun lanserer og utdyper fire forslag til endringer:

  • For det første vil det være hensiktsmessig å flytte TV-aksjonen fra dem som til daglig driver med bistands- og utenriksjournalistikk.
  • For det andre bør TV-aksjonen bestrebe seg på å gi publikum innsikt, slik vi har sett at sjangerdefinisjonen for en telethon (red.: innsamlingsaksjon på TV) åpner for.
  • For det tredje bør refleksjonen rundt representasjonen av bistand og bistandsmottakere i større grad få prege TV-aksjonen.
  • For det fjerde bør TV-aksjonsjournalistene sørge for å stille de nødvendige kritiske spørsmål, slik vi har sett at generalsekretæren i Presseforbundet tar til orde for.

Også Line Hegna tar i sin oppgave til orde for "strategisk fornyelse av TV-aksjonen" og påpeker bl.a.:

"Avstanden mellom perspektivene som henholdsvis TV-aksjonen og regjeringen bygger sin argumentasjon på, er merkbar. Den folkelige appellen til godhet, giverglede og pengegaver som nytter, står i kontrast til globale politiske forhold som utgjør premisset for prosjektet til den politiske ledelsen. I Solheims historie gis enkeltpersoners pengebidrag lite mening, mens norsk klima-, migrasjons-, handels- og sikkerhetspolitikk spiller hovedrollen. Denne avstanden mellom TV-aksjon og utviklingminister er slik jeg ser det problematisk, og mangel på folkelig forståelse av regjeringens utviklingspolitiske prosjekt utgjør et demokratisk problem."

Hegnas kommentar i Dagsavisen startet årets kritiske debatt om TV-aksjonen, som bl.a. Norads nye informasjonssjef, Kjell Terje Ringdal, antyder har blitt et årlig rituale (les mer her), etter at forsker Terje Tvedt gjennom mange år har reist kritiske spørsmål rundt "det norske godhetsregimet" generelt og TV-aksjonen spesielt (les mer her). Om debatten i år har maktet å bevege NRK og kommende TV-aksjonister gjenstår å se.

- En mulighet til å hjelpe mange, mente Aftenposten på lederplass på innsamlingsdagen og hadde ikke latt seg bevege av kritikerne (les mer her), mens E24-kommentator Elin Ørjasæter i går innrømmet at hun var "et ondt menneske" og utdypet det slik (les mer her):

"Jeg sa nei da to unge jenter sto utenfor døren min søndag for å samle inn penger til TV-aksjonen."

Det var imidlertid hverken Terje Tvedt eller andre TV-aksjonskritikere som overbeviste Ørjasæter, som i sin kommentar forklarer sin "ondskap" slik:

"Jeg studerte økonomisk geografi i 1985, med spesialisering på 3. verden. Og mistet troen på bistand etter de første tre artiklene på pensum."  

Bøssebærere eller meningsbærere?

- Bøssebærerere eller meningsbærere?, spurte altså Line Hegna i sin kommentar i Dagsavisen, som hun avsluttet slik (les mer her):

"Skal TV-aksjonen nå målet sitt om å opplyse og engasjere, må den fornye seg. Jeg har to konkrete utfordringer: åpne opp for debatt og alternative stemmer, og inviter publikum til å si hva de mener. Ikke om givergleden, men om de store, vanskelige globale utviklingssakene. Slik kan TV-aksjonspublikummet bli aktive meningsbærere, ikke bare bøssebærere."

- Ja takk, begge deler, svarte Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson, som mente at (les mer her):

"Flyktninghjelpen bidrar i stor grad til at TV-aksjonen ikke bare skaper bøssebærere, men også meningsbærere."

Hegna lar seg ikke helt overbevise av Rasmussons argumenter om Flyktninghjelpens generelle opplysningsarbeid resten av årets og konkluderer slik:

"Bistands- og utviklingsmiljøet har ikke vært gode til å involvere et større publikum. Vi snakker ofte et språk som bare de innvidde forstår, og vi har vært uvillige til å delta i kritisk debatt om bistanden. TV-aksjonen er en mulighet til å nå ut til mange, og det er synd om potensialet på denne arenaen ikke brukes til fulle."

Greit med litt "fluer i øyet"?

"Fluer i øyet" er en karakteristikk av en type bilder og kommunikasjon om fattigdom som primært har til hensikt å røre ved folks følelser slik at de gir til "den gode sak" og som FrPs Morten Høglund i forbindelse med et oppslag i Dagsavisn under fjorårets valgkamp kalte for "fattigdomspornografi" (les mer her). Norads nye informasjonssjef, Kjell Terje Ringdal, mener at det av og til trengs slike bilder.

- Vi trenger ikke å vise verdens råskap hver dag, men om vi aldri gjør det, forvitrer det folkelige engasjement, skrev Ringdal i et innlegg i Aftenposten sist uke. Han har tidligere vært kommunikasjonsrådgiver for 12 TV-aksjoner (se her) og som nyansatt informasjonssjef i Norad tar han nå TV-aksjonen i forsvar (les mer her): 

"Det som beveger deg, beveger også andre, sa Einar Gerhardsen i Norges første kommunikasjonshåndbok, Tillitsmanden. Bruk følelser, skap en tåre i øyekroken, fremelsk den dype følelsen av engasjement, var hans budskap. For så enkelt kan det være: For å forbli en prinsipiell maktfaktor og stein i skoa for makthavere og politikere trengs det av og til fluer i øynene. For vi må ikke glemme at de skygger for mange barns liv."

I dag fikk han svar fra Runar Myrnes Balto i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), som mener at (les mer her):

"Gjentatt og ensidig eksponering av elendighet bygger opp en motstand i folk som skaper passivitet og fattigdomstrøtthet. Vi har et felles ansvar til å appellere både til hjertet og til hodet, og tilby folk anledninger til å engasjere seg også i de politiske sidene av utvikling."

Ringdal fikk forøvrig også rask respons fra to aktive bloggere på utviklingsfeltet.

- Norads nye informasjonsdirektør Kjell Terje Ringdal synes det er helt i orden at vår dekning av verden utenfor Europa preges av sultne barn med fluer i øynene, fastslår redaktør i Verdensmagasinet X, Maren Sæbø, på sin blogg på Aftenposten.no og gjør rede for sitt eget syn (les mer her):

"Jeg mener han tar feil, jeg mener at bildene av nød og elendighet er såpass dominerende i det norske medielandskapet (delvis på grunn av TV-aksjonen) at det skygger for reelt engasjement og forståelse. Dermed beveger man ikke, man konserverer."

Og på sin blogg "Craftprat" skriver Kjersti Lie Holtar bl.a. følgende om "RetorikerKjell" (les mer her):

"Jeg vet ikke om informasjonsdirektøren har fått det helt med seg: Men vi folk flest får allerede servert bilder av barn med fluer i øynene, og det har vi fått i over 50 år, og ikke bare begrenset til tv-aksjonen. Etterhvert noen ganger også bilde av en geit, eller en gris, eller en kylling, men det er fordi barn med fluer i øynene ikke selger like bra lenger. For kjernen er at disse bildene skal samle inn penger. Det er ikke for å legge grunnlag for hverken systematisk arbeid, demokratiarbeid eller mer nyanserte kommunikasjonsformer. Og det er patetisk av informasjonsdirektøren å late som noe annet, selv om han personlig føler behovet for å holde trøkket oppe."

Ringdals tro på at det trengs litt "flue i øyet" av og til står forøvrig i en viss kontrast til uttalelsene fra avtroppende Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen, som i et intervju i siste utgave av Norads magasin Bistandsaktuelt sier at "vi må tåle å bli politisert" (les mer her).  

Folkeopplysning?

I sitt svar til Hegna skriver Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson også at (les mer her):

"TV-aksjonen er både en innsamling og et gedigent folkeopplysningsprosjekt som får stor oppmerksomhet og skaper mye engasjement rundt om i landet."

Norads ordning for informasjonsstøtte til de frivillige organisasjonene har fått tittelen "folkeopplysning for en ny tid", men TV-aksjonens "folkeopplysning" er imidlertid neppe i helt samsvar med retningslinjene for Norads opplysningsstøtte - "folkeopplysning for en ny tid" - som bygger på føringer lagt av et flertall i Stortingets utenrikskomité (les mer her):

"Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer."


Aktuelle lenker:

Tidligere saker om TV-aksjonen på rorg.no:

Blogger om årets TV-aksjon:

Medieklipp og debatt:

  • Fyrer løs, Portrettintervju med Elin Ørjasæter i Dagbladet Magasinet 15.03.11
    - Du er også mot tv-aksjonen? - Ja, den er jeg virkelig imot! Fordi den sementerer et feil verdenssyn og setter våre følelser i sentrum. Hele tv-aksjonen er en pornografisk kiling av våre godhetsbehov, et emoshow. Jeg hater det!
  • TV-aksjonsdebatt (mp3), debatt med Elin Ørjasæter og Per Arne Kalbakk i NRK på P4 Sytten Tretti, 27.10.10
  • - Kunnskapsløst fra Ørjasætergjestekommentar av Rolf A. Vestvik på E24 27.10.10
    Bevæpnet med forutinntatte meninger, forsøker Elin Ørjasæter å ta livet av det norske folks giverglede og engasjement.
  • Vrien verden, debatt av Kari Solholm i Dagsavisen (nye meninger) 27.10.10
    Mange bistandsorganisasjoner har en tendens til å selge et forenklet budskap for å samle inn penger til sine prosjekt.
  • Journalistisk u-hjelp?, debatt av Amund Trellevik i Dagsavisen (nye meninger) 27.10.10
    Programlederne blir ikke lenger hentet fra Dagsrevyen. Og skillet mellom journalistikk og kampanje er blitt klart tydeligere med årene.
  • Vær ond - si nei til TV-aksjonen! kommentar av Elin Ørjasæter i E24 27.10.10
    Jeg er et ondt menneske. Jeg sa nei da to unge jenter sto utenfor døren min søndag for å samle inn penger til TV-aksjonen.
  • Nok fluer i øynene, debatt av Runar Myrnes Balto i Aftenposten 27.10.10
    Kjell Terje Ringdal skriver i Aftenposten 22. oktober til forsvar for TV-aksjonen at 'Vi trenger ikke å vise verdens råskap hver dag, men om vi aldri gjør det, forvitrer det folkelige engasjement'.
  • Nødhjelpsposering, debatt av Marianne Tønneson i Vårt Land (Verdidebatt) 26.10.10
    Å kalle Frp-ere på TV-aksjonen for «nødhjelpsposører» bidrar bare til å forflate debatten.
  • Regjeringen gir 35 millioner til TV-aksjonen, Aftenposten (NTB) 25.10.10
    Utenriksminister Jonas Gahr Støre presenterte søndag kveld regjeringens bidrag til Flyktninghjelpen og årets TV-aksjon: et løfte om 35 millioner kroner.
  • Tidenes TV-aksjon for Flyktninghjelpen, Aftenposten (NTB) 25.10.10
    Ved sendeslutt hadde NRKs TV-aksjon samlet inn over 202 millioner til Flyktninghjelpen. Det er rekord for Flyktninghjelpen, som har hatt aksjonen fem ganger.
  • En mulighet til å hjelpe mange, lederkommentar i Aftenposten 24.10.10
    Også i år er det reist kritikk mot TV-innsamlingen for at den angivelig appellerer til velstående nordmenns dårlige samvittighet, uten å forklare de underliggende årsakene til at kriger, konflikter og grove krenkelser av menneskerettighetene oppstår. Mange av disse innvendingene er etter vår mening på siden av poenget.
  • - Dette er nødhjelpsposering, VG (NTB) 24.10.10
    Hadia Tajik (Ap) anklager Mette Hanekamhaug (Frp) for å være en posør når hun ber om flere bøssebærere til søndagens TV-aksjon.
  • NRK tar millioner fra TV-aksjonen, E24 24.10.10
    Ikke alle deltar med helt gratis innsats under søndagens TV-aksjon.
  • Hjelpen skal frem, kronikk av Torill Neset i Adresseavisa 23.10.10
    Søndag 24. oktober arrangeres NRKs tv-aksjon til inntekt for Flyktninghjelpen. De innsamlede midlene skal gå til mennesker på flukt fra krig og konflikt.
  • Gi så det svir, men ... ?, debatt av Terje Marøy i Dagsavisen (nye meninger) 23.10.10
    Mediene kjører hvert år blåkopi av dekningen av TV-aksjonen. Det stilles ikke kritiske spørsmål til de gode hjelpere, med fare for at disse går seg vill i sin egen fortreffelighet.
  • TV-aksjonsdebatt, debatt mellom Kjell Terje Ringdal i Norad og Line Hegna i P4 Sytten Tretti 22.10.10
  • Fluer i øynene, debatt av Kjell Terje Ringdal i Aftenposten 22.10.10
    TV-aksjonen er en årlig markering av at verden ikke henger helt sammen – og at det finnes store grupper mennesker som på ulike måter trenger vårt blikk og penger. Dette betyr ikke at vi skal kommunisere verdens råskap og ubehag på denne måten, hver dag, men om vi aldri gjør det, forvitrer det folkelige engasjement som vi alle trenger for å jobbe for en verden som er litt mer i vater.
  • Utviklingsdebatten som sporet av, kommentar av Sindre S. Tollefsen i Morgenbladet 22.10.10
    Bistandsaktørene har i for liten grad deltatt i debatten om globalisering og bistand i Norge. Hva er årsaken?
  • Flyktninghjelpen skaper meningsbærere, debatt av Elisabeth Rasmusson i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.10
    Flyktninghjelpen bidrar i stor grad til at TV-aksjonen ikke bare skaper bøssebærere, men også meningsbærere.
  • Bøssebærere eller meningsbærere?, kommentar av Line Hegna i Dagsavisen (nye meninger) 19.10.10
    Skal TV-aksjonen nå målet sitt om å opplyse og engasjere, må den fornye seg. Jeg har to konkrete utfordringer: åpne opp for debatt og alternative stemmer, og inviter publikum til å si hva de mener. Ikke om givergleden, men om de store, vanskelige globale utviklingssakene.

Søk:

Avansert søk

Utviklingsdebatten sporet av

Utdrag fra kronikk av Sindre Tollefsen i Morgenbladet 22. oktober 2010 (les hele her):

Når globaliseringsbevegelsen ikke får det til, bør ikke bistandsaktørene ta initiativet til den bevegelsen vi trenger? I 2006 lanserte professor ved UiO, Øivind Østerud, et angrep på norsk bistand. Debatten pågår og har stilt spørsmål ved resultatene av femti år med norsk bistand til fattige land. Bistandsaktørene har i for liten grad deltatt i debatten. Hva er årsaken? Selv om Østerud og andre bistandskritikere i liten grad forstår forholdet mellom bistand og utviklingspolitikk, var dette var en gylden mulighet til å reise debatten om hva som er mest vesentlige hindre for utvikling i fattige land.

I stedet har vi fått en begrensende debatt om den relativt beskjedne norske bistandsinnsatsen. Samtidig viser hoveddelen av bistandsaktørene liten vilje til å gå inn i de store, utviklingspolitiske spørsmålene.

En vesentlig årsak er at bistandsaktørenes kommunikasjonsstrategi har gått gjennom en betydelig kommersialisering og banalisering av sitt budskap de siste ti årene. Dette preger store deler av miljøet, tidvis i en nærmest anti-intellektuell retning. Årlig brukes store summer for å reprodusere det tradisjonelle bildet av hjelpeløse fadderbarn. Svært få prøver å forklare bakenforliggende årsaker og sammenhenger. Tradisjonell informasjonsvirksomhet fra tiden før globaliseringens kommunikasjonsrevolusjon er ikke tilstrekkelig.

Bistandsorganisasjonene må bli utviklingsorganisasjoner som mobiliserer til handlinger som forandrer verden. Vi må kombinere mobilisering av økonomiske ressurser med utviklingspolitiske handlingsalternativer som bidrar til å forandre årsakene til fattigdom, nød og undertrykkelse. Vi må tørre å kommunisere slik at vi ikke bare skaper godhetsfølelse, men utfordrer verdens mest privilegerte befolkning til handling for de andres beste. Her er vi langt fra målet.

Vi i organisasjonene er blitt flinke til å tilpasse oss mediene, som på sin side i svært liten grad har lagt om driften i tråd med en endret verden. Så lenge vi hadde en generasjon av journalister som forsto verden i lys av den kalde krigen, kunne en kanskje forstå hvorfor. Men når unge journalister reiser jorden rundt og ser hvordan menneskenes liv veves stadig tettere sammen, hvorfor klarer de ikke å vise sammenhengen mellom valg som tas i rike land og konsekvensene det får for fattige?

Hvorfor navigerer mediene fortsatt etter den nasjonalstatsorienterte inndelingen mellom «innenriks» og «utenriks»? Hvorfor handler oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja om fisk og fugl og ikke om dem som rammes av klimaendringer i Bangladesh? Hvorfor synliggjør ikke mediene hver dag det åpenbare i at livene våre hver eneste dag er basert på andres liv?

Det bør også være tid for litt honnør til dem som sjelden får det. For på dette området har den rødgrønne regjeringen faktisk vært blant de store lysglimtene de siste fem årene. Jonas Gahr Støre og Erik Solheim har kommet med viktige bidrag gjennom Refleks-prosjektet, Utviklingsutvalgets NOU «Samstemt for utvikling» og Stortingsmelding nr. 13 «Klima, konflikt og kapital». Alle tre prosjektene har klart å synliggjøre at norsk utviklingspolitikk er noe mer enn bistand.

Initiativene synliggjør at norsk politikk på områder som miljø, ressursforvaltning, migrasjon, forskning, handel, investeringer og næringsutvikling kan ha stor effekt på fattige land, ofte større enn bistand. Regjeringen har i mindre grad fulgt opp sine nye og gode analyser med ny og god politikk, men skal likevel ha honnør for sine bidrag til debatten.

Hva er så løsningen? Hvis vi de neste ti årene skal se en engasjert og relevant utviklingsbevegelse, må vi velge politiske saker som er avgjørende for å skape utvikling for fattige land. Samtidig må de være brede nok til å favne flere og målrettede nok til at en kan oppnå politiske resultater innen rimelig tid.

Forutsetningene ligger til rette for en bedre utviklingsdebatt i Norge. Nå gjelder det bare at vi trekker lærdom av siste tiårs feilskjær.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.