Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?

Arbeidet med utforming av FNs nye bærekraftsmål nærmer seg slutten, men fortsatt stilles det spørsmål: Er de for mange? Hvordan skal de måles? Hvordan skal de finansieres? Og sist, men ikke minst: Er de bærekraftige? Mye står på spill foran forhandlingene om finansiering for utvikling (FfD) i Addis Abeba i juli, der Norges FN-ambassadør har en sentral rolle. ForUM er bekymret for økende motsetninger mellom rike og fattige land og Digni kaller det et "skjebnemøte".
Mandag 11. mai 2015
Linker oppdatert: Torsdag 21. mai 2015

De nye bærekraftsmålene skal bidra til bærekraftig utvikling og dreier seg om både miljø, økonomi og sosiale forhold. Sosiale forhold dreier seg om kamp mot fattigdom, men i økende grad også mot ulikhet, som det siste året har fått mye fokus i kjølvannet av den franske økonomen Thomas Pikettys bok "Kapitalen i det 21. århundre". Da Stortinget nylig behandlet regjeringens melding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken understreket et bredt flertall (alle unntatt Frp):

" ... viktigheten av at de nye bærekraftige utviklingsmålene sikrer reduksjon av ulikhet både i inntekter og muligheter."

- Ulikhet er en tikkende bombe, skrev nylig generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, i en kronikk i forbindelse med rapporten "Inequality Wacth II". I det videre arbeidet med de nye bærekraftsmålene har FN besluttet å legge forslaget fra den åpne arbeidsgruppen (OWG) til grunn, der ett av 17 nye bærekraftsmål nå er å:

"Redusere ulikhet innad i, og mellom, land."

For å få det til kreves det både vekst og fordeling. Her er det imidlertid ulike oppfatninger om veien videre på mange felt og frontene er til dels steile. Foran FN-møtet om finansiering for utvikling (FfD) i Addis Abeba i juli er Kristina Fröberg ForUM bekymret for økende motsetninger mellom fattige og rike land og rapporterer om bl.a. følgende motsetninger etter forhandlingene i New York i slutten av april:

"G77, lavinntektsland, og den afrikanske gruppen vil ha et globalt skatteorgan der alle har en stemme for å bekjempe skatteflukt, mens rike land synes at deres OECD duger godt. G77 og de andre gruppene med utviklingsland vil ha en uavhengig gjeldslettemekanisme i FN, mens rike land synes at IMF, der de har størst innflytelse, er optimalt."

I kampen for bedrede sosiale forhold er det imidlertid viktig å ikke glemme miljø.

Tåler jorda våre krav til økonomisk vekst?

- Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio de Janeiro, mente den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, etter at det på FN-toppmøtet "Rio+20" i 2012 var oppnådd enighet om slutterklæringen "Framtida vi vil ha". Vil dét fortsette også med FNs nye bærekraftsmål?

Det frykter forskere ved UNEP’s International Resource Panel (IRP) og International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA), som mener at vi simpelthen ikke har nok jord. Da rapporten Grounding the Post-2015 Development Agenda: Options for the Protection of our Precious Soil and Land Resources ble lagt fram i forbindelse med den globale jorduka i Berlin i slutten av april, konkluderte IASS-direktør Klaus Töpfter slik:

"De 17 bærekraftsmålene er (...) ikke konsistente. Kravene til biomasse og land utgjør langt mer enn vi har mulighet til å imøtekomme. Vi må prioritere, for eksempel når det gjelder matsikkerhet."

Og nettopp matsikkerhet var en sentral bekymring da Lester Brown, som tidligere ledet Wordwatch Institute, for noen år tilbake foreslo en "Plan B" for å "redde sivilisasjonen".

Mange og stadig flere er nå opptatt av "det grønne skiftet" i økonomien og ordet "bærekraftig" går igjen i en rekke av de nye utviklingsmålene. Likevel kan det være at Paul Hawken's definisjon av BNP (brutto nasjonalprodukt), fra en tale i 2009, fortsatt er den som best dekker realitetene bak vår økonomiske vekst:

"Vi stjeler framtiden, selger den i nåtiden og kaller det BNP."

Sitatet ble nylig hentet fram i en kommentar av Lars Gilberg i Vårt Land, som etter å ha kikket på "World Happiness Report 2015" i stedet tok til orde for "brutto nasjonal lykke".  

Viktig rolle for Norges FN-ambassadør

- Hvordan skal vi gjøre verden bedre innen 2030?, spurte ForUMs Borghild Tønnessen-Krokan i et innlegg i Dagsavisen i mars og slo fast et "det er ukas oppgave i FN". Den oppgaven er ennå ikke løst.

Etter et FN i slutten av april møttes for å diskutere arbeidet med utvikling av nye bærekraftsmål og finansiering av disse oppsummerte Irlands FN-ambassadør, David Donoghue, situasjonen slik:

"Det synes å være generell enighet om at Post2015-agendaens suksess i avgjørende grad vil avhenge av politisk vilje, som må omsettes til politikk og institusjonelle endringer, forpliktelser og et styrket global partnerskap."

Sammen med Kenyas FN-ambassadør Macharia Kamau fasiliterer Donoghue FNs arbeid med de nye bærekraftsmålene, mens Norges FN-ambassadør, Geir O. Pedsersen, sammen med Guyanas FN-ambassadør, George Talbot, har fått i oppdrag å fasilitere arbeidet opp mot de viktige forhandlingene om finansiering for utvikling (FfD) i Addis Ababa i juli. Om den politiske viljen er sterk nok til at Pedersen og Talbot lykkes gjenstår å se. Den norske Action 2015-kampanjen mener Norge har en sentral rolle og i et innlegg i Dagsavisen i april rettet Gunvor Knag Fylkesnes spørsmålet til statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Børge Brende (H).: Sees vi i Addis?

Manuel F. Montes, som er seniorrådgiver ved Sør-senteret i Geneve, varsler i et ferskt notat (Financing for Development Conference 2015: Views from the Global South) at utviklingslandene vil reise til FfD i Addis Abeba med et sett av krav med sikte på å reformere det internasjonale systemet for å lette arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene. Han konkluderer :

"Det som står på spill for utviklingsland på møtet juli er ikke så mye hvor mye mer finansiering som kan gjøres tilgjengelig, men snarere i hvilken grad fremtidige finansieringsstrømmer er skikket for formålet om å nå de avtalte målene for bærekraftig utvikling."

ForUM og andre sivilsamfunnsnettverk i Norden er urolige for de økende motsetningene mellom fattige og rike land. I en felles oppfordring, som bl.a. har blitt oversendt den norske FN-ambassadøren, innleder de slik:

"Vi er bekymret for de økende motsetningene mellom G77, de minst utviklede landene (LDCs) og Den afrikanske gruppen på den ene siden, og EU, USA og de rike landene på den andre siden, som vi så under hvert kapittel under forhandlingene siste uke. Vår bekymring er at forhandlingene blir en kamp om internasjonale innflytelse, makt og kontroll for hver blokk, i stedet for å fokusere på nødvendige felles og globale løsninger for finansiering av bærekraftig utvikling. I den sammenheng tror vi at de nordiske landene har en særlig rolle og ansvar for å bryte blokkeringene og i stedet legge fram konstruktive og rettferdige forslag til fremdrift."

I et innlegg i avisa Vårt Land kaller Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni, det forestående møtet for "Skjebnemøtet i Addis". Han mener møtet i Addis vil være avgjørende for at verdenssamfunnet skal kunne lykkes både med de nye bærekraftsmålene og klimatoppmøtet i Paris senere i år og begrunner det bl.a. slik:

"Addis Abeba er realpolitikkens arena. Det er her den virkelige viljen måles, i kroner og øre. Derfor er møtet i Etiopia årets viktigste begivenhet."

Hvordan kan næringslivet bidra?

- Mål uten tilhørende strategier, politikk og investeringer vil aldri løfte et eneste menneske ut av fattigdom, sa utenriksminister Børge Brende (H) i et innlegg på en konferanse om de nye bærekraftsmålene i Oslo i mars i regi av FN-organisasjonene (From vision to transformation: the next steps towards sustainable Development). Brende viste bl.a. til at "den bemerkelsesverdige økonomiske fremgangen" i Asia og andre steder kom av ulike kombinasjoner av følgende forhold:

  • markedsreformer
  • økonomisk vekst
  • åpne handelspolitikk
  • smart regulering
  • utenlandske investeringer

Til debatt med ungdomspolitikere, KLP Kapitalforvaltning og statssekretær Morten Høglund (Frp) på sitt årsmøte 23. april stilte ForUM spørsmålet slik:

"Næringsliv og investeringer skaper arbeidsplasser, økonomisk vekst og bringer folk ut av fattigdom. Samtidig kan det skade mennesker og miljø og undergrave bærekraftig utvikling. Hvordan kan næringslivet best stimuleres til å spille en positiv rolle, og hvilke krav bør stilles?" 

Noe av bakgrunn var en ny rapport, Making financing for development more accontable, utarbeidet for ForUM av det nederlandske forskningssenteret SOMO. Denne konkluderte slik:

"Det må stilles strengere krav til næringslivet når verdens ledere i år skal bestemme hvordan finansiering for å utrydde global fattigdom og bremse klimaendringene skal foregå."

Ungdomspolitikerne utviste stort engasjement, mens Høglund i sitt hovedinnlegg gratulerte ForUM med initiativet og et solid bidrag til FfD-prosessen med denne rapporten. Han sa bl.a.:

"Forslagene i ForUMs rapport til hvordan privat næringsvirksomhet kan utøves på en mer ansvarlig måte og bidra til bærekraftig utvikling, fortjener å vurderes nøye. Jeg kan garantere at den vil bli lest av våre kollegaer som jobber inn mot FfD-prosessen."

I hvilken grad regjeringen vil følge forslagene i rapporten gjenstår å se.

For mange målsettinger?

FNs åpne arbeidsgruppe (OWG) har foreslått 17 overordnede mål og 169 konkrete målsettinger (targets). I en felles artikkel i det internasjonale legetidsskriftet The Lancet sist høst kommenterte utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H) dette bl.a. slik:

"Det er altfor mange målsettinger for politikere å forholde seg til. Vi trenger et mer begrenset antall målsettinger som er ambisiøse, enkle å forstå og realistiske. Å kunne måle måloppnåelse må også være mulig."

Tidsskriftet The Economist deler bekymringen og trakk i kommentaren "De 169 bud" en drastisk konklusjon:

"De foreslått bærekraftsmålene vil være verre enn ubrukelige."

- Få måneder før FN vedtar nye mål i kampen mot fattigdom, ser Norge ut til å tape kampen mot at åtte gamle mål blir til 17 nye og en skog av undermål, kunne NTB rapportere sist måned, men statsminister Erna Solberg så ikke like svart på det som The Economist:

"Frykten med for mange mål er at det blir for enkelt å sile ut de målene man ikke liker, og at målene blir for diffuse. Det kan føre til at de mister litt av sin kraft."

I et felles innlegg i Bergens Tidende i slutten av april tar Nancy Stokey (University of Chicago), Tom Schelling (University of Maryland), Bjørn Lomborg (Copenhagen Consensus Center) og Finn Kydland (University of California og NHH) til orde for "19 smarte utviklingsmål" og innledet slik:

"Verden vil få mer utvikling for pengene ved å velge færre utviklingsmål. Størst effekt får vi av mer frihandel."

Uavhengig av nye bærekraftsmål står det siste, spørsmålet om frihandel, for tiden som et sentralt stridstema i den globale utviklingsdebatten, der både tilhengere og motstandere av frihandel den siste tiden har mobilisert.

Hvordan skal vi måle om vi når målene?

Det har vært en lang prosess og mye debatt om utforming av de nye bærekraftsmålene og hvordan de skal måloppnåelsen skal måles. Da sivilsamfunnet i mars ble invitert til konsultasjon om det foreliggende forslaget møtte det bl.a. kritikk fra Tetet Lauron  i IBON InternationalI det siste nyhetsbrevet fra Karibu-stiftelsen tar Lauron til orde for at statistikken bør måle transformasjon og at vi kan måle:

  • økende velstandulikhet mellom land og mellom mennesker,
  • hvor mye av verdens velstand som er plassert på utenlandske bankkontoer,
  • om et land legger til rette for levelønn,
  • forholdet mellom arbeidsstyrken andel og profitt

Hun mener videre at vi kan mål politikk, ikke bare resultater, og foreslår at vi måler:

  • militære utgifter og sammenligner det med offentlige utgifter til helse,
  • skatt betalt av storselskaper og de velstående,
  • renter på lån betalt av utviklingsland og
  • hvor mange handelsavtaler som har tatt opp i seg revisjon av menneskerettigheter og kjønn.

En ny revidert utgave av målene og hva som skal måles ble lagt fram av FN sist uke.

En annen som har engasjert seg i spørsmål om måling er førsteamanuensis Morten Jerven ved Simon Fraser University i Vancouver. I en kronikk i Klassekampen 8. mars (ikke på nett) sier han seg enig med The Economist i at "FNs nye tusenårsmål er alt for mange og vil gjøre mer skade enn gagn", men han er ikke minst urolig for kostnadene ved den målingen det legges opp til:

"Jeg har estimert at om man skulle ha dekket databehovet i tusenårsmålene fra 2000 til 2015, så ville det ha kostet omtrent 27 milliarder dollar. Omtrent ti ganger så mye u-hjelp som Norge ga i fjor. Og her snakker vi ikke om å vaksinere barn, levere kunstgjødsel eller om å lære jenter å lese - dette er kostnaden ved å måle om barna er vaksinert, om bønder får kunstgjødsel og om jenter kan lese. Om vi skal måle og rapportere utvikling på langt flere mål kommer denne hypotetiske kostnaden til å øke betraktelig."

- Nye bærekraftmål gir grunn til optimisme, mener imidlertid Kari Solholm i FN-Sambandet. Hun synes det ser ut til at Jerven har latt seg rive med av elendighetsbeskrivelsene i The Economist sin kronikk om FNs nye bærekraftmål og konkluderer slik i sitt svar til ham:

"FNs nye bærekraftmål er et uttrykk for kompleksiteten i de utfordringene kloden vår står overfor. Det finnes ingen enkle løsninger, lokale og regionale hensyn må tas. Og alle FNs medlemsland må forplikte seg på å gjøre sin del av jobben, ikke bare øke bistandsbudsjettene. Vi ser fram til debatten om hvordan Norge skal oppfylle bærekraftmålene her hjemme. Her blir det ikke mulig å kjøpe seg ut av det med kvoter."

I hvilken grad verdenssamfunnet finner veien til bærekraftig utvikling i en kompleks verden gjenstår å se. 


Aktuelle lenker:

Social Watch om nye utviklingsmål:

UD om nye utviklingsmål:

Norske organisasjoner om nye utviklingsmål:

Svenske organisasjoner om nye utviklingsmål:

IPS om ny utviklingsmål:

Debatten etter kritikken fra The Economist

  • The 169 commandments, The Economist 28.03.15
    The proposed sustainable development goals would be worse than useless.
  • Why the Sustainable Development Goals are more than just good intentions, Response from Beyond 2015 to The Economist, Beyond 2015 01.04.15 
  • Helt bak mål, kronikk av Morten Jerven i Klassekampen 08.04.15 (ikke på nett)
    Med 169 undermål og drøssevis med indikatorer går brorparten av disse gode intensjonene ut av vinduet. The Economist mener derfor at de foreslåtte bærekraftige utviklingsmålene vil være verre enn å ikke ha noen mål i det hele tatt. En så lang liste vil virke distraherende for bistandsarbeid og gjøre prosessen uoversiktlig for både givere og mottakerland. Magasinet oppfordrer til at lista reduseres til ti mål.
  • Nye bærekraftmål gir grunn til optimisme, debatt av Kari Solholm i Klassekampen 15.04.15
    Det ser ut til at Morten Jerven har latt seg rive med av elendighetsbeskrivelsene i The Economist sin kronikk om FNs nye bærekraftmål. Han gir et inntrykk av en uoversiktlig og kaotisk prosess og at pessimismen råder. FN-sambandet mener konstruktiv kritikk av prosessen er på sin plass, men at de nye bærekraftmålene er veien til en mer rettferdig verden.
  • The power (and weakness) of numbers: What the MDGs left out, kommentar av Alicia Ely Yamin, Development Today 13.05.15
    The proposed SDGs have been criticized for their lack of focus. But while simplicity was a key strength of the MDGs, they were also highly reductionist. The goals were in fact too simple. Development priorities are too complex to be reduced to a set of goals, even when the number of goals is expanded in the SDGs.

Medieklipp og -debatt: 

  • Kampen om nye globalmål tetnar seg til, NRK nyheter 16.05.15
    – Dei nye måla er viktige fordi dei også skal gjelde alle land, medan tusenårsmåla som går ut i år berre omhandlar dei fattige landa og korleis vi skulle hjelpe dei, seier rådgjevar Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for Miljø og utvikling.
  • Verdensbankens tryllestav virker ikke, kommentar av Tetet Lauron i Klassekampen 12.05.15
    På Filippinene, som i mange andre land, har statistikk vært brukt for å dekke over fattigdom og ulikhet. Statistikk er en tryllestav for regjeringene som vil påstå at fattigdom har blitt kraftig redusert, og at globaliseringen har vært god for alle.
  • Skjebnemøtet i Addis, kommentar av Jørn Lemvik i Vårt Land 07.05.15
    2015 er et skjebneår for verdens utvikling. I desember avholdes det internasjonale klimatoppmøtet i Paris. Før den tid, i New York i september, skal FN vedta «bærekraftsmålene», 17 målsetninger om hvilke utviklingsoppgaver vi ønsker å løse som verdenssamfunn fram mot 2030. Disse erstatter de såkalte «tusenårsmålene», som har vært gyldige i perioden 2000—2015. Begge møtene vil ha stor innflytelse på hvilke veivalg vi tar i tiden framover, og vil være gjenstand for betydelig oppmerksomhet utover året.
  • Brutto nasjonal lykke, kommentar av Lars Gilberg i Vårt Land 05.05.15
    Amerikaneren Jeffrey Sachs, en av de tre forskerne bak World Happiness Report, fastslår at ­siden 1960 har USA tredoblet sitt bruttonasjonalprodukt, mens opplevelsen av lykke blant amerikanerne har ikke økt i det hele tatt. Forfatteren Paul Hawken, også amerikaner, beskriver vår vestlige definisjon av BNP på denne måten: «Vi stjeler framtiden, selger den i nåtiden og kaller det BNP».
  • De bæredygtige udviklingsmål hænger ikke sammen, globalnyt.dk 03.05.15
    De bæredygtige udviklingsmål, der skal vedtages af FN i september, er ikke indbyrdes bæredygtige. Behovet for landbrugsjord til føde og biomasse i målene kan ikke imødekommes med den dyrkbare jord, der er tilgængelig, konkluderer to nye undersøgelser af grønne forskningsinstitutter.
  • 19 smarte utviklingsmål, kommentar av Nancy Stokey, Tom Schelling, Bjørn Lomborg og Finn Kydland i Bergens Tidende 24.04.15
    Verden vil få mer utvikling for pengene ved å velge færre utviklingsmål. Størst effekt får vi av mer frihandel.
  • Verdens beste nyheter, kommentar av Hanne Sofie Lindahl, Ragnhild Lunner, Jørn Wichne Pedersen, Mari Gjengedal og Jørgen Ljønes i Ny Tid 22.04.15
    Gi oss flere av verdens beste nyheter! I år er det innspurten for FNs tusenårsmål. Flere av målene er allerede nådd. Dessverre ser det ut til at mange nordmenn ikke har fått med seg den positive utviklingen. En undersøkelse gjennomført av Gapminder i 2013, kalt «The ignorance test», viste at nordmenns kunnskap om utviklingsnivået i verden, for eksempel om vaksiner og utdanningsnivå, er svært lav.
  • Færre fattige, lederkommentar i Dagens Næringsliv 22.04.15
    Rundt tusenårsskiftet satte FN seg som mål å halvere antallet mennesker som levde i ekstrem fattigdom, innen 2015. Det ble en braksukses. Allerede i 2011 – fire år før tiden – var målet nådd. Det hadde imidlertid mindre med FNs tusenårsmål å gjøre enn Kinas inntog i verdensøkonomien.
  • Norge får nøkkelrolle i FN, Dagens Næringsliv 22.04.15
    Norges ukjente toppdiplomat Geir O. Pedersen må innen juli finne nok penger blant FN- landene til å utrydde verdens fattigdom.
  • To forudsætninger for at lykkes med de nye bæredygtige udviklingsmål, globalnyt.dk 21.04.15
    De nye udviklingsmål, der skal afløse de såkaldte Millenium Development Goals, skal gælde alle lande og de fattigste lande skal sikres finansiering til at opnå dem, hvis strategien skal blive en succes. 
  • FN-sjefen invitert til utdanningskonferanse i Norge, Fædrelandsvennen (NTB) 20.04.15
    Målet med utdanningskonferansen, som finner sted i Oslo fra 6. til 7. juli, er å fremme et globalt utdanningsløft for å nå FNs nye utviklingsmål, opplyser regjeringen.
  • Ses vi i Addis?, kommentar av Gunvor Knag Fylkesnes i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.15
    2015 er et skjebneår for menneskeheten. I år kan verden bli enige om å avskaffe fattigdom og reversere de skadelige klimaendringene. Men først må Norge stille med høyeste politiske ledelse i Addis Abeba i sommer.
  • Norge taper trolig kampen mot mylder av FN-mål, ABC Nyheter (NTB) 18.04.15
    Få måneder før FN vedtar nye mål i kampen mot fattigdom, ser Norge ut til å tape kampen mot at åtte gamle mål blir til 17 nye og en skog av undermål.
  • Nye bærekraftmål gir grunn til optimisme, debatt av Kari Solholm i Klassekampen 15.04.15
    Det ser ut til at Morten Jerven har latt seg rive med av elendighetsbeskrivelsene i The Economist sin kronikk om FNs nye bærekraftmål. Han gir et inntrykk av en uoversiktlig og kaotisk prosess og at pessimismen råder. FN-sambandet mener konstruktiv kritikk av prosessen er på sin plass, men at de nye bærekraftmålene er veien til en mer rettferdig verden.
  • "Fjern ekstrem fattigdom før 2030", Vårt Land 10.04.15 (ikke på nett)
    De 25 religiøse ­lederne kommer med sin moralske­ appell om å hjelpe ­verdens aller svakeste samtidig­ som FN meisler ut nye utviklings­mål fram til 2030. - For første gang i menneske­hetens historie kan vi gjøre mer enn bare å forestille oss en verden uten ekstrem fattigdom; vi kan virkeliggjøre det. Vi har ­rikelig med bevis fra Verdensbanken og andre som viser at vi nå kan utrydde ekstrem fattig­dom i løpet av 15 år, heter det i appellen fra lederne for ulike ­religiøse samfunn og trosbaserte organisasjoner.
  • Helt bak mål, kronikk av Morten Jerven i Klassekampen 08.04.15 (ikke på nett)
    Med 169 undermål og drøssevis med indikatorer går brorparten av disse gode intensjonene ut av vinduet. The Economist mener derfor at de foreslåtte bærekraftige utviklingsmålene vil være verre enn å ikke ha noen mål i det hele tatt. En så lang liste vil virke distraherende for bistandsarbeid og gjøre prosessen uoversiktlig for både givere og mottakerland. Magasinet oppfordrer til at lista reduseres til ti mål.
  • Oppgave: Redde verden. Nøtt: Hvordan måle det?, kommentar av Borghild Tønnessen-Krokan i Dagsavisen (nye meninger) 27.03.15
    Hvordan skal vi gjøre verden bedre innen 2030? Det er ukas oppgave i FN.
  • Ny rapport: – Voksende ulikhet er en tikkende bombe, Utrop 14.03.15
    Norsk Folkehjelp utfordrer også regjeringen til å føre en utviklingspolitikk som fremmer en rettferdig fordeling av både makt og ressurser. – Selv World Economic Forum, hvor mange av de rikeste i verden deltar, har gjentatte ganger sagt at de anser voksende ulikhet som den største trusselen i årene framover. Likevel gjøres ikke noe med det. Vi ser til at regjeringen må som et minimum støtte opp om at et av FNs nye utviklingsmål skal være å redusere ulikhet.
  • – Nyskapninger har reddet hundretusener, Bistandsaktuelt 12.03.15
    I løpet av 2015 skal verden gjøre opp status for FNs tusenårsmål, som har gitt en retning for bistand og politisk innsats de siste femten årene. Til høsten skal FN vedta nye, globale bærekraftsmål. Med Visjon 2030 har regjeringen invitert til en «idedugnad» for å fremme innovasjon innen helse og utdanning.
  • – Verden står overfor en dyp ulikhetskrise, Bistandsaktuelt 05.03.15
    Å bygge sterke folkelige organisasjoner er avgjørende i kampen mot ulikhet og for å hindre sosial uro. De én prosent rikeste kontrollerer nå 50 prosent av klodens ressurser, sier Norsk Folkehjelp og utfordrer Børge Brende til å prioritere arbeid mot ulikhet i utviklingspolitikken.
  • — Utrydde fattigdom er planetens dagsorden, Bistandsaktuelt 04.03.15
    — Vi er på et veldig viktig stadium i forhandlingene. Jeg er bekymret for at vi skal oppleve det vi har sett tidligere klimaforhandlingene, der vi måtte konsentrere oss om å forsvare det vi allerede hadde oppnådd, sa utenriksminister Børge Brende under et seminar på Litteraturhuset i Oslo i dag.
  • Skatteinspektører uten grenser, kronikk av Erik Solheim i Dagens Næringsliv 22.02.15
    I juli møtes verdens ledere i Addis Abeba for å diskutere finansiering for utvikling i dette avgjørende året der nye globale mål skal vedtas. Norge og Guyana er tilretteleggere for toppmøtet. Det store spørsmålet er hvordan utviklingsmålene skal finansieres. Svaret er mer bistand, mer investeringer og mer skatt.
  • Et skjebneår for tillit til FN, kronikk av Gry Larsen på NRK ytring 20.03.15
    Det kommende året står utfordringene i kø for FN. Hvis ikke FN klarer å levere resultater nå, vil tilliten til organisasjonen bli satt på alvorlig prøve.
  • Skal verdenssamfunnet løse dagens utfordringer, må de innse at ungdom også er nåtiden, kronikk av Stian Seland i Aftenposten 28.01.15
    I 2015 skal FN vedta de nye felles utviklingsmålene, arbeidet blir kalt Post 2015-prosessen. De nye målene skal gjelde frem til 2030, og alle land skal arbeide med å oppfylle målene. For å løse verdens utfordringer må ungdom stå sentralt i de nye målene.
  • Brende og Høie kritiserer vanskelige FN-mål, Dagens Næringsliv (NTB) 19.01.15
    Utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H) mener de foreslåtte nye FN-målene for bærekraftig utvikling er for omfattende og kompliserte.

Søk:

Avansert søk

De 17. bærekraftsmålene (forslag)


  1. Utrydde all fattigdom
  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig landbruk
  3. Sikre helse og sunne liv
  4. Sikre inkluderende og likeverdig kvalitetsutdanning for alle
  5. Oppnå likestilling, og styrke alle kvinner og jenter
  6. Sikre bærekraftig forvaltning av vann og sanitæranlegg for alle
  7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til
  8. Fremme bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
  9. Bygge infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon
  10. Redusere ulikhet innad i, og mellom, land
  11. Bygge inkulderende, robuste og bærekraftige byer og bosetninger
  12. Sikre bærekraftig forbruk, og gode produksjonssystemer
  13. Bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse
  14. Bevare hav og marine ressurser
  15. Beskytte og fremme økosystemer og naturressurser på en bærekraftig måte
  16. Fremme fredelige og rettferdige samfunn og institusjoner for bærekraftig utvikling
  17. Styrke global partnerskap for bærekraftig utvikling
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.