Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Samstemt om veivalg og FNs bærekraftsmål?

Nylig avsluttet Stortinget behandlingen av regjeringens melding om arbeidet med FNs bærekraftsmål, så vel som meldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den ene handler om hvordan Norge kan bidra til en bedre verden og den andre om hvordan vi skal ivareta våre egne interesser og vår sikkerhet i en urolig og utrygg verden. Klarer Norge å gjøre begge deler samtidig - med en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?

Mandag 26. juni 2017

Foto av regjeringen: Torbjørn Kjosvold (Forsvaret)Da utenriksminister Børge Brende (H) i fjor sparket i gang en debatt om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken sa han blant annet at:

"Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må velge vekk det som ikke er det. Vi må innse at vi ikke kan gjøre alt. Og vi må ha vilje og evne og et kraftfullt diplomati for å forfølge våre interesser."

Men vil vi da samtidig klare å ivareta globale miljø- og utviklingshensyn gjennom en god og samstemt politikk for utvikling og FNs bærekraftsmål?

Dét spørsmålet var noe av bakgrunnen for at KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson under en debatt om samstemt utviklingspolitikkArendalsuka i fjor advarte mot "omvendt samstemthet". Hun utdypet det slik:

"Hele grunnlaget er det vi begynte med, at vi ikke skal gi med den ene hånda og ta med den andre, men det jeg har lyst til å påpeke er jo faren for at vi får en omvendt samstemthet - at samstemtheten skal tilpasses alle andre politikkområder i Norge."

Det var også bakgrunnen for at KrFs "utviklingsmelding" sist høst fikk tittelen "Verdivalg og veivalg for en ny tid". På tampen av Stortingets vårsesjon sto ikke minst slike spørsmål og utfordinger på dagsorden, da utenriks- og forsvarskomiteen ferdigbehandlet både regjeringens melding om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, Meld. St. 36 (2016-2017), så vel som meldingen om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk - felles ansvar for felles fremtid - Meld. St. 24 (2016–2017). I innstillingen til den siste (bærekraftsmeldingen) innledet komiteen sine merknader med å vise til "det historiske vedtaket i FNs generalforsamling høsten 2015 om bærekraftsmålene" og fortsatte slik:

"Bærekraftsmålene legger opp til en global dugnad for å utrydde fattigdom, der ingen skal utelates. Bærekraftsmålene forplikter alle land. Norge følger opp og legger bærekraftsmålene til grunn for utviklingspolitikken."

I innstillingen til den første (veivalgsmeldingen) sluttet komiteen i sine merknader seg til "at den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i, er mer alvorlig enn på lenge" og fortsatte slik:

"Uforutsigbarhet er blitt betegnende for tiden vi lever i. Norges nasjonale interesser må stå fremst i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vi må ta aktive valg for å sikre de verdiene vi tror på."

Veivalg eller videreføring?

- Den foreliggende meldinga framstår på et vis som et suppleringsbind til interessemeldinga fra 2009 – et sikkerhetspolitisk suppleringsbind, sa imidlertid saksordfører Anniken Huitfeldt (Ap) da hun innledet debatten om "veivalgsmeldingen". Hun stusset over bruken av begrepet "veivalg" og utdypet det slik:

"Gjennom meldinga finnes begrepene «valg» eller «å velge» i praksis bare i henvisningen til meldingas tittel, ikke i innholdet. Samtidig forekommer begrepet «videreføre» 32 ganger, «fortsette» 41 ganger og «styrke» ikke mindre enn 92 ganger. Likevel: Veivalg kan også foretas gjennom å videreføre og avslutte"

Om Stortinget gjennom behandling av disse to meldingene vil gi Norge en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål vil trolig være gjenstand for debatt i årene som kommer, men både regjeringen og stortingsflertallet har nå uttalte ambisjoner om det.

- En samstemthetsreform har blitt etterspurt i flere år

- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han lanserte bærekraftsmeldingen.

En styrket innsats for å sørge for nettopp dét hadde lenge blitt etterlyst av norsk sivilsamfunn og få dager tidligere hadde et flertall på Stortinget, gjennom innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et representantforslag fra KrF, stilt seg bak følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

Noe opplegg for dette inneholdt imidertid ikke regjeringens bærekraftsmelding.

I utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til bærekraftsmeldingen viser komiteen til at "utviklingspolitikk også er innenrikspolitikk" og "at bærekraftsmålene i seg selv er en agenda for samstemthet". Et flertall i komiteen (Ap, KrF, V og SV) påpeker dessuten at "det i flere år har blitt etterspurt en samstemthetsreform" og tilføyer:

"En slik reform må ta innover seg alle politikkområder som i vesentlig grad påvirker utviklingsland. Flertallet savner tydeligere mål og virkemidler for å fremme en samstemt utviklingspolitikk. Samstemthet inngår i bærekraftsmålene blant annet ved at det i delmål 17.14 står at stater skal ´oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling´."

Komiteen viser dessuten til at "utviklingspolitikk ikke kan sees isolert fra andre politikkområder og henger nært sammen med utenriks- og sikkerhetspolitikk", men i innstillingen til veivalgsmeldingen fra den samme komiteen framgår at det bare var representantene fra SV og Venstre som ville understreke "at også sikkerhetspolitikken må bygge opp under FNs bærekraftsmål".

- Samstemthet har vært et aktuelt tema i bistandsdebatten, sa saksordfører Sylvi Graham (H) i sitt åpningsinnlegg under debatten i Stortinget, der hun i en mulig forsnakkelse altså knyttet samstemtheten til "bistandsdebatten" i stedet for "den utviklingspolitiske debatten". Hennes hovedbudskap var uansett å minnet om at:

"Konklusjonene fra rapporter om regjeringens og departementenes samstemthet, og fra andre norske og internasjonale rapporter og indekser, er at norsk politikk med få unntak er blant de mest samstemte i OECD-området. Utenriksdepartementet har siden 2010 hatt en nær dialog med andre departementer om virkningen av deres politikk på utviklingsland."

Hun slo, på vegne av komiteen, dessuten fast at:

"Bærekraftsmålene forsterker kravet til sammenheng mellom utenriks- og innenrikspolitikk for å skape utvikling i alle land og sikre globale fellesgoder. Det er det enighet om."

Hva som nå skjer videre med stortingsflertallets krav om en samstemthetsreform gjenstår å se, men en slik reform vil trolig være viktig for å håndtere de mål- og interessekonflikter en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål vil innebære.

Målkonflikter, egeninteresser og veivalg

I innstillingen til bærekraftsmeldingen påpekte et flertall i komiteen (Ap, KrF, Sp, V og SV) følgende:

"Mens utenrikspolitikkens hovedformål er å ivareta norske interesser og globale fellesinteresser, dreier utviklingspolitikken seg om å bidra til utvikling i fattige land, både gjennom bistand og øvrige norske po litikkområder som påvirker utviklingslandenes situasjon."

Dette flertallet savnet "en tydeligere fattigdomsorientering i meldingen med en tydelig rettighetsbasert bistand, noe som har vært grunnleggendei norsk bistandspolitikk". Og et mindretall, de samme partiene unntatt Venstre, ville samtidig framheve at:

"... utviklingspolitikken, utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken har ulike formål, og at man ved politikkutformingen må være bevisst på de målkonflikter som kan forekomme."

- Eigeninteressetenkinga kan svekkje innsatsen for dei fattige og våre felles interesser, sa Knut Arild Hareide (KrF) i sitt hovedinnlegg i debatten om meldingen og utdypet det slik:

"Da tenkjer eg ikkje berre på slagord som «America first», eller at alle land må ivareta legitime nasjonale interesser, men det er farleg viss slike eigeninteressetenking fører til at gjensidig frihandel blir avgrensa av auka proteksjonisme, at forpliktande tiltak for å betre klodens klima blir erstatta av kortsiktige lokale satsingar på fossil energi, at militært rustingskappløp fortrenger innsats for felles rustningskontroll og nedrusting som gir auka tryggleik, at vekst i eigen økonomi fortrenger internasjonal innsats for anstendig arbeid og reduksjon av ulikheit. Dette er vegval me må ta stilling til."

- På nokon punkt skapast det unødig tvil og gis signal om at norske eigeninteresser – og ikkje utvikling i fattige land – skal vere styrande, mente Hareide og utdypet det med et eksempel:

"La meg som eit eksempel nemne meldingas avsnitt om bilateral stat-til-stat-bistand. Det ber feil av stad viss målet med slik bistand blir å fremja «vår interesse» for å fremja norsk næringsliv og handel. Heile komiteen reagerer på dette avsnittet. For å understreke at norsk bistand må ha som mål å bidra til at styresmaktene i utviklingsland kan byggje opp statleg kapasitet og gode tenester som tek vare på befolkningas rettar. Målet med stat-til-stat-bistand skal framleis vere å fremje utvikling i fattige land"

Og den type mål- og interessekonflikter Hareide peker på vil formodentlig bli tema når regjeringen over sommeren inviterer til dialogforum om samstemt politikk for utvikling.

Regjeringen oppretter nytt dialogforum om samstemthet

Bærekraftsmeldingen omfattet ikke noe opplegg for samstemtreform, slik stortingsflertalle ba om, med i meldingens kapittel om "veien videre - konsekvenser av bærekraftsmålene for utviklingspolitikken" ble det varslet at:

"Regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling."

Dette ble begrunnet slik:

"Dialog med næringsliv og sivilt samfunn er nyttig for en samstemt politikk. De fleste politikkområder har virkninger ut over det enkelte lands grenser, direkte for andre land eller indirekte gjennom globale fellesgoder som sikkerhet og klima. For å oppfylle bærekraftsmålene fullt ut må Norge og alle andre land ta hensyn til dette."

Dette ble kort kommentert slik i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling:

"Komiteen viser til at bæreraftsmålene i seg selv er en agenda for samstemthet, og merker seg at det foreslås opprettet et samstemthetsforum."

På et møte i UD sist uke, i forkant av FNs høynivåmøte om bærekraftsmålene, bekreftet statssekretær Laila Bokhari (H) at UD vil invitere til dette dialogforumet til høsten.

– Dette er et godt initiativ for å få en mer samstemt politikk for utvikling, sa daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM) i en kommentar og utdypet det slik:

"Politikken må trekke i samme retning for en bærekraftig utvikling, slik at man ikke gir med den ene hånden og tar med den andre, og i verste fall undergraver viktig norsk politikk. Det er jo ikke bra eller effektivt."

Bærekraftsmeldingen - en helhetlig utviklingsmelding?

- Dette var den helhetlige meldingen med utgangspunkt i FNs – eller verdens, kan vi si – bærekraftsmål, som omhandlet den bredere utviklingspolitikken, sa saksordfører Sylvi Graham (H) da hun avsluttet debatten i Stortinget og la til:

"Denne utenriksministeren har imidlertid vært svært aktiv også på utviklingsområdet, og det har i inneværende stortingsperiode jo vært lagt fram flere meldinger til Stortinget som beskriver deler av utviklingspolitikken: Meld. St. 25 for 2013–2014, Utdanning for utvikling, Meld. St. 10 for 2014–2015, Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, Meld. St. 35 for 2014–2015, Sammen om jobben, Meld. St. 29 for 2014–2015, Globalisering og handel, og Meld. St. 37 for 2014–2015, Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken. Med denne meldingen ønsker altså regjeringen å gi en bredere fremstilling av utviklingspolitikken, som tar opp i seg elementene fra de tematiske meldingene som jeg nå nevnte, og som gjør at vi i denne stortingsperioden har hatt en meget aktiv og bred debatt på utviklingsområdet. Det er jeg glad for."

Utenriksminister Børge Brende har med disse meldingene bidratt til at en lang rekke temaer av stor betydning i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling har blitt satt på dagsorden. Om meldingene har vært gode i et samstemtpolitisk perspektiv, er et annet spørsmål. Det var først da han lanserte bærekraftsmeldingen i april at Brende begynte å snakket om "samstemt politikk for utvikling" og om bærekraftsmeldingen er den helhetlige melding Graham gir uttrykk for kan det også stilles spørsmål ved. Den går ikke dypt inn i de samstemtpolitiske utfordringene, men har et hovedfokus på bistand.

Kanskje vil Stortinget få en mer helhetlig gjennomgang ved neste korsvei, etter å ha bedt regjeringen om en plan?

Stortingsflertallet vil ha en plan for Norges arbeid med bærekraftsmålene

I utenriks- og forvarskomiteens innstilling til bærekraftsmelding ser komiteens flertall (Ap, KrF, Sp, V og SV) det som positivt at Norge rapporterer til FN om norsk oppfølging av bærekraftsmålene, men:

"... forutsetter at regjeringen også forelegger Stortinget en plan for hvordan Norge vil gjennomføre bærekraftsmålene, nasjonalt og internasjonalt."

Tønnessen-Krokan i ForUM kommenterte dette slik:

"Veldig bra! Det har vi jobbet for. Vi trenger en plan: Vi har ingen planet B."

Som i mange andre land har arbeidet med utvikling av en mer samstemt politikk for utvikling har gått sent også i Norge. Men, med et stortingsflertall som krever samstemthetsreform og en plan for gjennomføring av bærekraftsmålene, nasjonalt og internasjonalt, en regjering som til høsten vil innkalle til dialogforum om samstemt politikk for utvikling og et engasjert sivilsamfunn som følger arbeidet tett, vil vi kanskje få mer fremdrift i årene fremover?

________________________________

Lenker:

Bærekraftsmeldingen:

Veivalgsmeldingen:

Tidigere relevante saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Noe er galt med Norfunds mandat. Kommentar av Beate Thoresen og Per Ranestad (Norsk Folkehjelp) i Dagens Næringsliv 19.06.2017
    Investering i et utviklingslands største bank styrker makteliten og gir ikke effektiv fattigdomsreduksjon eller bedre fordeling.
  • Rettighetsperspektivet som forsvant. Kommentar av Morten Eriksen (Atlas-alliansen) i Bistandsaktuelt 12.06.2017
    Atlas-alliansen kan ikke se at Utenrikskomiteen gjør vesentlige fremskritt når det gjelder rettigheter for de mest marginaliserte, nemlig funksjonshemmede, under behandlingen av den nye utviklingsmeldingen.
  • "...savner en tydeligere fattigdomsorientering", Bistandsaktuelt 07.06.2017
    Høyre og Fremskrittspartiet blir overkjørt av de andre partiene på Stortinget på flere punkter under behandlingen av den nye utviklingsmeldingen. Utenrikskomiteens flertall savner rettighetsfokus og en tydeligere fattigdomsorientering.
  • En ekskluderende utviklingspolitikk. Kronikken Morten Eriksen og Arnt Hole (Atlas-alliansen) i Dagsavisen (nye meninger) 16.05.2017
    Utenriksminister Børge Brende la nettopp frem sin nye Utviklingsmelding. Den understreker at FNs nye bærekraftsmål fra og med nå skal styre og påvirke all norsk utviklingspolitikk. Men hvorfor er meldingen da så svak når det gjelder tiltak for å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelse? Hvorfor kommer nok en samling fine ord som ikke følges opp av tiltak – eller bevilgninger?



Søk:

Avansert søk

Sagt i Stortingets debatt om bærekraftsmeldingen:


"Bærekraftsmålene forsterker kravet til sammenheng mellom utenriks- og innenrikspolitikk for å skape utvikling i alle land og sikre globale fellesgoder. Det er det enighet om."

Saksordfører Sylvi Graham (H)

"Norsk bistands- og utviklingspolitikk må bidra til økt finansiell åpenhet og hindre at norske næringsinvesteringer bidrar til skatteunndragelser og korrupsjon. Det er kanskje viktigere enn noensinne å understreke det."

Marit Nybakk (Ap)

"Ambisjonsnivået har vært skyhøyt: Norske skattepenger skulle alene løse mange problemer i verdens fattige land – land man har minimal kunnskap om. Det har ført til en enorm sløsing av midler."

Jørund Rytman (FrP)

"Medan FNs tusenårsmål i hovudsak dreidde seg om å mobilisere til bistand for verdas fattige land, omfattar berekraftsmåla langt fleire mål og innsatsar som ikkje har noko med bistandsbudsjettet å gjere. Da blir det viktig å unngå at rike land bruker bistandsbudsjettet meir til å ivareta eigne interesser enn til å kjempe mot den ekstreme fattigdomen som fortsatt finnest."

Knut Arild Hareide (KrF)

"Målet med utviklingspolitikk er å redusere og på sikt avskaffe fattigdom. Senterpartiet ønskjer å leggje til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt. Små forskjellar byggjer tillit i samfunnet, som er grunnleggjande for god og berekraftig utvikling. Dessverre ser me at ulikskapane aukar i mange land."

Liv Signe Navarsete (Sp)

"Selv om USA ønsker å trekke seg ut av Paris-avtalen, må resten av verden klare å forsterke Paris-avtalen og holde fast ved innholdet og målsettingene i den. Derfor er det også bra at man varsler å øke støtten til Norfund, men i og med at USA trekker seg tilbake, må Norge også som andre land være villig til å øke støtten internasjonalt for å bygge opp under Paris-avtalen, enten det er det grønne fondet eller det er på andre områder. Her vil det kreves en forsterket innsats."

Ola Elvestuen (V)

"Når ein ser innstillinga, er det jo fortsatt sånn at den ueinigheita som ligg der, i stor grad delar seg mellom Høgre og Framstegspartiet på den eine sida og alle dei andre partia på den andre sida."

Bård Vegar Solhjell (SV)

"Aldri før har utviklingspolitikken hengt tettere sammen med utenrikspolitikken enn den gjør i dag. Det gir i det hele tatt svært liten mening å snakke om utviklingspolitikk som noe som er isolert fra andre politikkområder. Det er også selve kjernen i de nye bærekraftsmålene – som flere representanter har vært inne på. Bærekraftsmålene gir et nytt perspektiv på internasjonalt utviklingssamarbeid. De er universelle og forplikter oss alle. Oppnåelse av bærekraftsmålene må ikke reduseres til kun en diskusjon om bistand."

Utenriksminister
Børge Brende (H)

"Den store diskusjonen om utviklingspolitikk i denne perioden fant sted gjennom behandlingen av Kristelig Folkepartis skyggemelding om utviklingspolitikk, veivalg er verdivalg. Gjennom behandlingen av påfølgende representantforslag tidligere i vår avtegnet det seg et annet flertall enn det denne regjeringa har bygget på. Det samme flertallet har funnet sammen også i behandlingen av denne stortingsmeldingen på flere områder."

Komiteleder
Anniken Huitfeldt (Ap)

"Jeg ser at et flertall i komiteen påpeker at økonomisk vekst alene ikke utrydder fattigdom, og at det er viktig å bekjempe ulikhet. Det er jeg helt enig i. Viktigheten av inkluderende vekst står vi sammen om når komiteen legger vekt på at land må ha fungerende skattesystemer og institusjoner på plass som sikrer at økonomisk vekst kommer befolkningen til gode og bidrar til velferd."

Heidi Nordby Lunde H)

"Man snakker om å løfte folk ut av fattigdom. Hvis du ser hvor folk er løftet ut av fattigdom – altså Kina, India: de landene som virkelig betyr noe, hvor det er hundrevis av millioner som er løftet ut av fattigdom – så er jo ikke det på grunn av bistand. Vi prøver å påberope oss at det er bistand, men det gjelder handel og det gjelder styringssett, demokrati i stor grad, handel med andre land, produksjon og forsøk på å skape et bedre liv. Det er det som får folk ut av fattigdom først og fremst. Jeg synes vi ikke skal si hele tiden at det er bistand som får det til. Selvfølgelig vil bistand kunne hjelpe mennesker med å overleve, men det er altså kortsiktig, hvis du ikke vil at de skal klare seg på egen hånd."

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.