Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk

I sin nye utviklingsmelding, Meld. St. 24 (2016-2017), slår regjeringen fast at samstemt politikk for utvikling er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Likevel er meldingens hovedfokus begrenset til bistand. Oppfølgingen av stortingsflertallets krav, etter forslag fra KrF, om en samstemthetsreform, samt regjeringens nye dialogforum om samstemtpolitikk, blir desto viktigere for effekten av Norges samlede politikk i arbeidet for bærekraftsmålene.

Tirsdag 18. april 2017

For å sikre en mer samstemt politikk for utvikling fikk utenriksminister Børge Brende (H), ved etableringen av regjeringen Solberg i 2013, også ansvar for utviklingspolitikken. Likevel var det først rett før påske i år, ved lansering av utviklingsmeldingen om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, Felles ansvar for felles framtid, at Brende selv tydelig målbar behovet for slik slik politikk:

"Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk. Vi må sikre at bistandspolitikken og utviklingspolitikken henger sammen med det vi gjør innenfor handelsområdet, innenfor fred og forsoning, det vi driver med innenfor utenrikspolitikk ellers, klimaforhandlinger og forhandlinger om andre dokumenter i FN. Dette er et sett av virkemidler som må gå hånd i hånd."

Meldingen ble lagt fram kort tid etter at stortinget hadde behandlet et representantforslag fra KrF, basert på partiets "utviklingsmelding" fra 2016, der et flertall (alle unntatt regjeringspartiene) i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen støttet følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

- Flott! For at politikken skal være effektiv må den trekke i samme retning for bærekraftig utvikling, slik bærekraftsmålene fordrer, sa daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø i en kommentar til innstillingen, mens Ingrid Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp, som har laget "skyggerapporter" om skiftende regjeringers arbeid med samstemtpolitikken, kommenterte forslaget slik overfor Norads fagblad Bistandsaktuelt:

"Med dette kommer vi et skritt nærmere å forhindre at vi gir med den ene og tar med den andre hånden."

Nytt forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling

Regjeringens utviklingsmelding innholder ikke noe opplegg for en samstemthetsreform, slik forslagsstillerne fra KrF i utgangspunktet ønsket, men i meldingens innledning, under mellomtittelen "Bærekraftsmålene og samstemthet" (1.5), er en formulering fra regjeringens siste rapport om samstemt politikk for utvikling eksplisitt gjort til regjeringens politikk:

"Det er (...) et mål for Regjeringen å påse at norsk politikk i minst mulig grad er til ulempe for andre land og fortrinnsvis bidrar til utvikling."

Og i kapittelet om "veien videre - konsekvenser av bærekraftsmålene for utviklingspolitikken" (5.3) står det blant annet at:

"Regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling."

Dette begrunnes slik:

"Dialog med næringsliv og sivilt samfunn er nyttig for en samstemt politikk. De fleste politikkområder har virkninger ut over det enkelte lands grenser, direkte for andre land eller indirekte gjennom globale fellesgoder som sikkerhet og klima. For å oppfylle bærekraftsmålene fullt ut må Norge og alle andre land ta hensyn til dette."

Arbeidet i dette dialogforumet, samt oppfølgingen av stortingsflertallets vedtak om en samstemthetsreform, vil kunne få avgjørende betydning for effekten av Norges samlede politikk på arbeidet for FNs bærekraftsmål i årene fremover.

Fortsatt tro på trickle-down?

- Globalt betyr investeringer og handel mye mer for utvikling i fattige land enn bistand gjør, kan vi lese i meldingen, som peker på at:

"Samtidig er selskapers forståelse av hvordan de skal utøve sitt samfunnsansvar viktig for at deres virksomhet i fattige land skal komme lokalbefolkningen til gode. De rammene den norske staten legger for næringslivets samfunnsansvar er derfor et sentralt element i debatten om samstemt politikk"

Blant de som er kritiske til regjeringens tilnæring i disse spørsmålene er generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp, som i en pressemelding i forbindelse med lanseringen kommenterte regjeringens utviklingsmelding slik:

"I hovedpunktene til Utviklingsmeldingen ser vi en urokkelig tro på at private investeringer og vekst skal dryppe ned på de fattige. Det er en teori som er gjort til skamme for lenge siden. Skal man satse på næringsliv og jobbskaping må man samtidig sørge for at jobbene som skapes er gode, og man må sikre god fordeling av veksten og godene. Disse punktene er fraværende i det vi så langt har sett av utviklingsmeldingen."

I meldingen viser regjeringen til regelmessig dialog med næringsliv, sivilsamfunn og andre gjennom Kompakt - regjeringens konsultasjonsorgan knyttet til næringslivets samfunnsansvar:

"Erfaringene fra Kompakt er økt gjensidig forståelse for hverandres synpunkter."

Handel og investeringer, som henger nøye sammen med næringsliv og jobbskaping, er eksempler på politikkområder som betyr mye, både for utvikling i andre land og for Norges egen velferd og utvikling. Dette er også temaer preget av politiske og ideologiske skillelinjer i norsk og internasjonal politikk. De samstemtpolitiske utfordringene, så vel som de ideologiske skillelinjene, kom klart fram i forbindelse med stortingets behandling av regjeringens meldinger om handel (2015) og næringsutvikling (2016). Derfor vil dette også kunne bli viktige temaer for det nye dialogforumet om samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

- Bistand må brukes strategisk

Til tross for at meldingen understreker betydningen av samstemt politikk for utvikling og peker på at "handel og investeringer betyr mye mer for utvikling i fattige land enn bistand", så er dens hovedfokus - i likhet med KrFs representantforslag - begrenset til bistand. Dette framgår også av omtalen av "meldingens formål og avgrensning" (kap 1.6):

"Denne meldingen tar utgangspunkt i at bærekraftsmålene gjelder for alle, og at det fordrer en helhetlig tilnærming til global utvikling. Ønsket om samstemthet innebærer at utviklingspolitikk ses i sammenheng med andre politikkområder, også innenrikspolitikk. Meldingen er likevel avgrenset til utviklingspolitikk og bistand."

- Utviklingspolitikk er mer enn bistand, slo utenriksministeren fast da han lanserte meldingen og forklarte det blant annet slik:

"Bistand må brukes strategisk, slik at den kan hjelpe på de prosessene som må på plass for at man skal nå utviklingsmålene."

- Ta for eksempel på vann, fortsatte han og utdypet det slik:

"Det er jo ikke først og fremst utviklingspolitikken som skal betale for brønnene eller infrastrukturen, men man skal prøve å få på plass de de prosessene som er nødvendig for å få til en nasjonal ressursmobilisering. Så må man også sikre at de systemene som skal sørge for at folk har vann kommer på plass."

Likevel er det altså bistanden som gis mest oppmerksomhet i meldingen. Dette forklares slik (kap 1.6):

"Meldingen omhandler den bredere utviklingspolitikken. Bistand er bare ett av flere utviklingspolitiske virkemidler. Ettersom bistand handler om å gjøre mest mulig effektiv bruk av norske skattebetaleres penger, gis dette likevel størst oppmerksomhet i meldingen."

Derfor innledet utenriksminister Brende en kronikk i VG om meldingen slik:

"Det norske bistandsbudsjettet var i 2016 på 36 milliarder kroner. Vi må prioritere adskillig tøffere og sikre mer effektiv bruk for å få mest mulig fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling igjen for satsingen. Det er et tema for stortingsmeldingen som presenteres i dag."

Og i regjeringens pressemelding om utviklingsmeldingen er det disse satsingene innenfor bistanden som løftes fram:

  • En dobling av bistanden til fornybar energi.
  • 50 prosent økning i bidragene til Norfund, som skal bidra til å utvikle nye arbeidsplasser i privat sektor i fattige land.
  • Videreføring av innsatsen på utdanning, helse, klima og skog på et høyt nivå frem til 2030.
  • Bidra til nyskaping innen global helse, blant annet ved å utvikle vaksiner mot nye epidemier og bekjempe antibiotikaresistens.
  • Øke innsatsen i sårbare områder, for å forhindre at stater kollapser og at konflikt og sårbarhet sprer seg.
  • Øke innsatsen for å sikre tilgang til prevensjon, seksuelle og reproduktive helsetjenester, blant annet til abort i trygge og lovlige omgivelser.
  • Øke innsatsen for religiøse minoriteter; blant annet skal en støtteordning for religiøse minoriteter økes fra 20 til 40 millioner i året.

Om stortingsflertallet er enig i at disse og andre forslag fra regjeringen er den beste og mest strategiske bruken av bistandsmidler i lys av bærekraftsmålene - og i tråd med de føringer for bruken av bistandsmidler som et flertall sluttet opp i behandlingen av KrFs representantforslag - vil til trolig stå sentralt i utenriks- og forsvarskomiteens behandlingen av meldingen i ukene framover.

Veivalg i utenriks-, sikkerhets-, og utviklingspolitikken

Utviklingsmeldingen og arbeidet med FNs bærekraftsmål må sees i sammenheng med en annen viktig melding fra regjeringen, som vil bli lansert torsdag denne uka: Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

- Våre nærområder i sør er i krise. Spilleregler som har tjent Norge er under press. Europeisk samarbeid settes på prøve av migrasjon, økonomiske kriser og økende terrorfare, sa utenriksminister Brende da han i februar i fjor sparket i gang en diskusjon om Norges framtidige utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han la følgende føringer for den videre debatten:

"Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må velge vekk det som ikke er det. Vi må innse at vi ikke kan gjøre alt. Og vi må ha vilje og evne og et kraftfullt diplomati for å forfølge våre interesser."

Og det var slike uttalelser som bidro til at KrFs generalserketær, Hilde Frafjord Johnson, på Arendalsuka i fjor advarte mot "omvendt samstemthet".

- Når vi har en utenriksminister som er ansvarlig for utviklingspolitikken så er det definitivt en fare, mente hun og utdypet det slik:

"Da skal alltid norske interesser i fokus og da er det veldig vanskelig å samtidig ta vare på utviklingslandenes interesser."

Bakgrunnen for økt fokus på nasjonale interesser og sikkerhetsperspektiver, såvel som frykt for "omvendt samstemthet", har neppe blitt svekket den siste tiden. De siste ukene har USAs president Trump sluppet bomber både i Syria og Afghanistan og konfliktnivået og -potensialet har steget flere steder i verden, ikke minst i Asia i konflikten rundt Nord-Koreas atomvåpenprogram, såvel som mellom stormaktene USA og Russland.

I hvilken grad veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken vil påvirke veivalg i utviklingspolitikken gjenstår å se. Utviklingsmeldingen ligger nå til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomite, som inviterer til høring neste mandag, med frist for påmelding kl. 12.00 idag.

___________________________________

Aktuelle lenker:

Kommentarer fra sivilsamfunnet:

Medieklipp og -debatt:

  • Besudlet bistand, kommentar av Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun (Civita) i Vårt Land 10.04.17
    Her har vi to valg. Enten kan Stortinget gjenta at bistanden skal være «ubesudlet» av nasjonale interesser. Da bør nok bistanden forvaltes på en annen måte enn i dag: Det er vanskelig for UD å kombinere en overordnet oppgave knyttet til norske interesser, og samtidig disponere et stort bistandsbudsjett tiltenkt andre formål, som kan forvaltes nesten uten innsyn og kritiske spørsmål. Norad, med et utviklingspolitisk mandat, har i dag bare en marginal rolle i beslutninger om bruk av bistand. Alternativt må Stortinget akseptere at bistanden kan brukes av UD til annet enn de utviklingspolitiske mål Stortinget selv har formulert. I så fall må man slutte med å til stadighet kreve mer effektiv bistand.
  • Global dugnad mot fattigdom, kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i VG 05.04.17
    Det norske bistandsbudsjettet var i 2016 på 36 milliarder kroner. Vi må prioritere adskillig tøffere og sikre mer effektiv bruk for å få mest mulig fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling igjen for satsingen. Det er et tema for stortingsmeldingen som presenteres i dag.
  • Vil ha flere partnerland, Vårt Land 05.04.17
    Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp håper stortingsmeldingen inneholder en langsiktig plan for Norges globale bidrag til å nå FNs bærekraftsmål. – En melding som satser så sterkt på næringsliv og verdiskapning, må satse minst like mye på fordeling av veksten og redusert ulikhet, sier Helland.
  • Knytter norske bankinvesteringer til ødeleggelse av regnskog, NRK nyheter 05.04.17
    Norske finansinstitusjoner har investert milliarder i selskaper som knyttes til både menneskerettighetsbrudd og avskoging på øya Borneo, hevder Etisk bankguide i fersk rapport. Bankene kjenner seg ikke igjen i kritikken.
  • President Donald Trump kan forene verden. Mot seg selv. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 05.04.17
    Ifølge Politico går utkastet til resolusjon fra Europaunionen i strupen på amerikansk isolasjonisme etter at Trump har snakket ned både FNs klimaavtale, Verdens handelsorganisasjon, Nato og Basel III-avtalen, reglene for internasjonal bankvirksomhet. 
  • Trumps trusler åpner for Kina, NRK nyheter (NTB) 05.04.17
    President Donald Trump truer med å rive Parisavtalen i filler og skrote handelsavtaler. Det vil ikke Kinas president Xi Jinping, som nå møter Trump i USA.
  • Årets viktigste toppmøte er et VM i politisk maktspill, kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet 05.04.17
    Nord-Korea og handel. Dette er de to viktigste punktene på dagsordenen når USAs president Donald Trump tar imot sin kinesiske kollega Xi Jinping til toppmøte i Florida torsdag og fredag denne uka. Retorikken tyder på at Nord-Koreas atomtrusler er førsteprioritet.
  • Pragmatisk tilnærming til Kina, lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.04.17
    Å være pragmatisk innledningsvis i en ny dialog med Kina må ikke bli ensbetydende med å feie menneskerettigheter under teppet. Regjeringen må kunne forklare hvordan problemområdet kan tas opp senere og via andre kanaler og metoder. Dialogen om menneskerettigheter bør bli en selvsagt og naturlig del av normaliseringen av forholdet mellom landene. 
  • Klar Kina-tale, kommentar av Maya Wang (Human Rights Watch) i Dagens Næringsliv 05.04.17
    Norge har lenge vært en forkjemper for menneskerettigheter i verden og ført an i internasjonale kampanjer for å forby landminer og klaseammunisjon. Men statsminister Erna Solberg står overfor en vanskelig prøve, om hun skal opprettholde dette renommé når hun kommer til Beijing 5. april.
  • Norge må være gjenkjennelig i møte med Kina, lederkommentar i Aftenposten 05.04.17
    Gjensidig tillit i forholdet mellom Kina og Norge fordrer at statsminister Erna Solberg (H) allerede nå minner om at menneskerettigheter hører hjemme på agendaen.
  • Kinesisk kruttlapp, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.17
    Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad.
  • 1012 kinesiske næringslivsledere skal møte Erna Solbergs delegasjon, VG 05.04.17
    Minst 14 kontrakter med kinesisk næringsliv skal signeres når 1012 kinesiske næringslivsledere kommer for å møte den norske delegasjonen til statsminister Erna Solberg.
  • Ny retning for utenrikspolitikken, kronikk av Kim Noguera Garbrielli (UNICEF Norge) og Stina Torjesen (Universitetet i Agder) i Dagsavisen (nye meninger) 04.04.17
    Sterkere reguleringer i internasjonal økonomi, ansvarlige investeringer og anstendig arbeid bør være sentrale deler av utenrikspolitikken i en fremtidig Arbeiderpartiregjering. Vi lanserer derfor et nytt rammeverk for norsk utenrikspolitikk. Vi har kalt det «En bedre organisert kapitalisme».
  • Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker, Aftenposten 04.04.17
    Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok.
  • Ett år er gått siden gigantlekkasjen. Var det bare et blaff? Panama-papirene må tvinge politikerne til handling, kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge),  Morten Bøås (NUPI) og Odd-Helge Fjeldstad (Chr. Michelsens Institutt) i Aftenposten 04.04.17
    Varslere og datalekkasjer er dessverre en upålitelig kilde til god og regelmessig informasjon. Derfor må rommet som Panama-papirene har skapt brukes til å få på plass lovverk og reguleringer som tvinger informasjon ut av deltagerne i den globaliserte økonomien.
  • Utviklingsmelding: 20-25 partnerland erstatter 12 "fokusland", Bistandsaktuelt 04.04.17
    Bistanden skal konsentreres om 20 til 25 partnerland. Utarbeidelse av en egen strategi for sårbare land. Internasjonalt lederskap på områder som helse, utdanning og klima. Dette er blant hovedpunktene i regjeringens nye utviklingsmelding.
  • Norge vil satse stort på fornybar energi, Bistandsaktuelt 04.04.17
    Bistanden til fornybar energi i utviklingsland skal dobles, lover regjeringen. Norfund skal styrkes for å øke jobbskaping, framgår det av den nye utviklingsmeldingen.
  • Slik gjør han verden verre (Trump), Klassekampen 01.04.17
    Sivile i Syria og Irak, USAs fattige og hele kloden er i livsfare når president Donald Trump former verden i sitt bilde.
  • KrF og Ap i allianse mot blå bistand, Vårt Land 01.04.17
    Til uken legger regjeringen fram en lenge etterlyst stortingsmelding om utvikling. KrF kom regjeringen i forkjøpet, hjulpet av Ap.
  • Ønsker mer bistand til færre land, Vårt Land 01.04.17
    Regjeringen har redusert antall land som mottar norsk bistand fra 116 til 85. Stortingsflertallet vil ha ytterligere konsentrasjon. Ap, Sp, SV, KrF, Venstre og KrF mener mer av bistanden bør gå til et utvalg på drøyt 20 prioriterte land.
  • Ikke flertall for KrFs fordeling av bistand, Bistandsaktuelt 30.03.17
    Samtlige stortingspartier ønsker mer konsentrasjon av norsk bistand, men et flertall vil ikke låse den langsiktige bistanden til et måltall, slik Kristelig Folkeparti har foreslått. Partiet er likevel "kjempefornøyd" med hva de har fått gjennomslag for.
  • Globalisering brukes til å forklare Trump-valget og Brexit. Men vil det påvirke norske velgere?, Aftenposten 29.03.17
    Fire av ti er helt eller delvis enig i at globalisering er en trussel mot norske arbeidsplasser.
  • Får vi en plan for bærekraftsmålene, Solberg?, kommentar av Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) og Tuva Widskjold (Changemaker) i Vårt Land 23.03.17
    I 2016 kunne statsministeren gjemme seg bak det faktum at målene er nye. Nå skriver vi 2017, og det begynner det å bli bekymringsverdig at Norge ikke har en handlingsplan. Kirkens Nødhjelp og Changemaker håper Norge vil jobbe for å møte den globale forpliktelsen FNs bærekraftsmål er, og er klare til å bidra for å gjøre vår del av jobben. Men da må regjeringen vise vei.
  • U-landet Norge, kommentar av Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM) i Dagsavisen (nye meninger) 21.03.17
    For å nå bærekraftsmålene kreves politisk vilje, tillitsskapende arbeid, kunnskap, mobilisering og samarbeid på tvers av fag og sektorer. Ingen av oss kan klare dette alene.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling: Nå må Norge henge med! , kommentar av Judith Klein (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 20.03.17
    Ny generell del av læreplanen er på høring, og henger ikke på greip verken i forhold til Ludvigsen-utvalgets perspektiver på fremtidens skole og heller ikke i forhold til FNs bærekraftmål.
  • Å bygge fred, Ny Tid 16.03.17
    Ett av FNs mål for bærekraftig utvikling mot 2030 er fred, rettferdighet og robuste institusjoner. Et internasjonalt nettverk av aktivister jobber for at institusjoner med fred som hovedmål skal bli en del av løsningen.
  • Unik mulighet for norsk næringsliv, kommentar av Morten Eriksen (Atlas-alliansen), Kjell Erik Øie (Plan Norge) og Inga Bolstad (Norsk Senter for Menneskerettigheter) i Dagsavisen (nye meninger) 22.02.17
    Norge satser nå stort på jobbskaping i utviklingsland. Det er bra! Men det er behov for høyere kompetanse om hvordan inkludere verdens én milliard funksjonshemmede.
  • Som gjesteland på G20-toppmøtet må vi bidra til å endre verden, kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i Aftenposten 31.01.17
    Når verdens 20 viktigste økonomier blir enige om noe, betyr det noe for verdens utvikling. Vi deler de tyske målsettingene for deres formannskap. Derfor skal vi gå til oppgaven med ambisjoner og vilje til å arbeide for en global utvikling vi tror på.
  • Mens vi venter på Trump, kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 17.01.17
    Internasjonalt legger Trump mindre vekt på internasjonale avtaler og institusjoner. Store handelsavtaler med Europa og Asia legges til side til fordel for proteksjonisme og bilateralisme. FN – arnestedet for internasjonale normer, regler og standarder – nedprioriteres. Miljø og bærekraft viker til fordel for kortsiktige økonomiske interesser. Menneskerettighetene har lenge vært underordnet maktpolitiske interesser, og får ikke bedre kår nå.
  • Åtte milliardærer eier mer enn halve verden, NRK nyheter 16.01.17
    Verdens åtte rikeste menn eier like mye som den fattigste halvparten av verden, viser en ny rapport. Gapet mellom fattige og rike er større enn tidligere fryktet, mener organisasjonen bak rapporten.

Søk:

Avansert søk

Utviklingsmeldingen om de årlige samstemtrapportene og sivilsamfunnets rolle:


Utenriksdepartementet har siden 2010 hatt en nær dialog med andre departementer om virkninger av deres politikk på utviklingsland. Hvert år summeres denne dialogen opp i en rapport til Stortinget om hvor samstemt Regjeringens politikk er på sentrale temaområder. Klima, handel, investeringer, skatteparadiser, sikkerhet, kunnskapsdeling, helse og utdanning er blant tema som har vært behandlet. Sammenhengen og synergiene mellom politikken på disse områdene har vært drøftet, også i lys av Norges betydelige bistandsinnsats. Konklusjonene fra disse rapportene og fra andre norske og internasjonale rapporter og indekser, er at norsk politikk med få unntak er blant de mest samstemte i OECD-området.

Gjennom hele perioden det har vært laget slike rapporter har det vært nær dialog med det sivile samfunn, både direkte og i det offentlige rom, om hvor samstemt norsk politikk er. Dialogen har bidratt til økt oppmerksomhet i Regjeringen omkring de utviklingsrelaterte virkningene av norsk politikk og til økt gjensidig forståelse av muligheter og dilemmaer. Den har også bidratt til endringer i politikken, som for eksempel i revisjonen av regelverket for land-for-land rapportering som er i gang. Et eksempel fra tidligere er den mangeårige diskusjonen om sletting av gjeld til fattige utviklingsland som til slutt gjorde dette mulig.

Utdrag fra utviklingsmeldingen (Kap 1.5 - Bærekraftsmålene og utviklingspolitikken)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 14. august
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.