Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

20 år med oljefondsetikk - hva nå? #infostøtten

Det er i år 20 år siden debatten om etiske retningslinjer for oljefondet startet. En ny rapport fra RORG-samarbeidet viser at godt samarbeid mellom politikere og sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, har gitt gode resultater. Imidlertid er både sivilsamfunn og politiske partier, så vel som tidligere utvalgsleder Hans Petter Graver, professor Beate Sjåfjell, tankesmia Agenda og andre, enige om at det nå trengs nye grep på veien mot bærekraftig utvikling.

Tirsdag 14. februar 2017
Linker oppdatert: Torsdag 23. februar 2017

- I februar ble det gjennomført et større seminar på Stortinget der det ble fastslått at de etiske retningslinjene for statens pensjonsfond utland ikke ville ha eksistert uten Norads informasjonsstøtteordning, skriver styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, i en kommentar på Bistandsaktuelt i dag og konkluderer slik:

"Det er radikal kunnskap. Det er noe å slå seg på brystet for. Det er samstemt utvikling i praksis."

Bakgrunnen var en fersk rapport fra RORG-samarbeidet om resultater av informasjonsstøtten knyttet til et sentralt tema innenfor arbeidet med samstemt politikk for utvikling: etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - utland (SPU) 1997-2017. Rapporten ble lansert på Stortinget 2. februar, da RORG-samarbeidet, sammen med KrF og SV, inviterte til debatt om oljefondet og de etiske retningslinjene - fortid og framtid. Det er også temaet for en kommentar i Vårt Land i dag, der generalsekretær i KrF, Hilde frafjord Johnson, oppsummerer sitt syn på dagens situasjon slik:

"Nå er Statens Pensjonsfond Utland verdens største statlige investeringsfond og en foregangsaktør internasjonalt. Det Norge gjør når det gjelder etiske investeringer har mer betydning enn de fleste av oss aner. Men noen slag gjenstår fortsatt."

Slag som gjenstår og fremtidens utfordringer var det mange som tok opp under debatten på Stortinget. Ett slikt slag ble også tatt opp samme dag på et  frokostseminaret om "Oljefondets etiske blindsone" - om manglende etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner, arrangert av Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG), i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Og sentrale deler av framtidas utfordringer ble satt på dagsorden da Tankesmien Agenda, i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, WWF, FIVH og Greenpeace, arrangerte frokostseminar sist uke og spurte:

"Oljefondet - fossil sinke eller fornybar drivkraft?"

Mer om hva som ble sagt på disse arrangementene kan du lese om nedenfor, der vi også har kartlagt hvilke ambisjoner de politiske partiene har for forvaltningen av oljefondet i årene framover når det gjelder etikk og bærekraftig utvikling i sine utkast til nye partiprogrammer foran høstens stortingsvalg.

- Det er grunn til å gratulere sivilsamfunnet med innsatsen

I RORG-samarbeidets rapport kartlegges og fremheves den betydning sivilsamfunnet, med informasjonsstøtte fra Norad, har hatt for utviklingen av de etiske retningslinjene. Samtidig understrekes det at slike resultater, som krever politiske vedtak, som regel krever engasjement fra mange ulike aktører, herunder politikere, journalister, relevante fagmiljøer og sivilsamfunnet.

På seminaret på Stortinget mente Torstein Tvedt Solberg (A) rapporten underspilte Stortingets rolle, mens Svein Flåtten (H) mente "sivilsamfunnet har vært en viktig bidragsyter".

- Det er grunn til å gratulere sivilsamfunnet med innsatsen, sa Einar Steensnæs, som var en sentral KrF-politiker i den perioden debatten om etiske retningslinjer gikk som hardest og var olje- og energiminister i Bondevik II-regjeringen da de etiske retningslinjer omsider ble vedtatt i 2004. 

SVs medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Bård Vegar Solhjell var kanskje enda tydeligere i sitt syn:

"Jeg er helt overbevist om at det var et sterkt politisk press utenfra som skapte endringene."

Blant de som bidro til sterkt press utenfra var Fremtiden i våre hender (FIVH) og deres prosjekt Norwatch, som ble etablert med informasjonsstøtte fra Norad på midten av 1990-tallet, og blant annet er grundig omtalt i en masteroppgave fra 2006 av Kaare Bilden.

- De var helt avgjørende, sa Asle Skredderberget, som har skrevet bok om oljefondet og deltok i debatt om oljefondet og etikk på NRK Ekko rett før seminaret på Stortinget, sammen med Pia Gaarder fra FIVH og Jeanett Bergan, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP.

- Sivilsamfunnet bidrar til å gjøre det umulige mulig, sa Norads direktør, Jon Lomøy, på Stortinget. Før jul lanserte han Norads resultatrapport 2016, der også ett av resultatene av sivilsamfunnets arbeid med oljefondet var tatt med. Med henvisning til RORG-samarbeidets rapport mente han at "rapporter av denne typen er veldig viktig" og konkluderte at:

"Summen av seminarer og rapporter blir noe nyttig."

- Det var uenighet og ble kompromiss

- Det burde vært en selvfølge at de etiske retningslinjene ble etablert samtidig med fondet, mente Steensnæs under debatten på Stortinget, men det var det ikke.

- Det er ikke lagt opp til spesielle etiske retningslinjer for hvor pengene skal plasseres i selskaper eller i land, sa daværende finansminister Jens Stoltenberg (A) til Aftenposten etter at regjeringen Jagland i 1997 tok til orde for å investere deler av oljefondet i aksjer. Etter stortingsvalget samme år ville imidlertid den nye Sentrumsregjeringen (Bondevik I) det annerledes i sin regjeringserklæring (Voksenårsenerklæringen):

"En sentrumsregjering vil utarbeide retningslinjer for plassering av oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg."

Overfor NRK Ekko pekte Asle Skredderberget på at NGOer og andre som tok til orde for etikk den første tiden ble latterliggjort. Og det formidler også Hilde Frafjord Johnson, som den gang ble utviklingsminister i Bondevik I-regjeringen, klart i sin kommentar i Vårt Land i dag:

"Det er umulig. Det er ikke realistisk. Det vil aldri gå. Dette har vært omkvedet, – enten det gjaldt forhandlinger om fred, røykelov – eller etiske retningslinjer for Oljefondet. Da vi på Stortinget på 90-tallet fremmet forslag om sistnevnte fikk vi klar beskjed. Dette måtte vi bare glemme. Representantene fra Høyre, Arbeiderpartiet og Frp ristet på hodet og stemte forslagene ned."

Det skulle gå syv lange år før finansminister Per Kristian Foss (H) i Bondevik II-regjeringen kunne legge fram forslag til slike retningslinjer. SVs Øystein Djuepdal, som hadde engasjert seg mye i denne saken, innledet sin kommentar til seieren slik i VG:

"De sa vi ikke kunne gjøre det - at det var umulig å kombinere etikk og butikk. Men i dag vedtar Stortinget et forslag om etiske retningslinjer for oljefondet."

- Høyre har vært en viktig bidragsyter med øye for hvordan det virker økonomisk, sa Svein Flåtten og mente at "det som har preget forhandlingene er konsensus". Bård Vegar Solhjell mente på sin side at det ikke var konsensus, men ble konsensus, og oppsummerte prosessen slik:

"Det var uenighet og ble kompromiss."

Og resultatet, gjennom etableringen av etiske retningslinjer, bidro til at Norges forvaltning noen år senere ble omtalt som en "internasjonal gullstandard".

- Det kan jeg bekrefte, sa Steensnæs, som har reist mye rundt i verden, og fikk følge av Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som sa at "hvor enn vi reiser blir vi spurt om dette". Ropstad slo fast at:

"Dette er en suksesshistorie."

- God start, men det er på tide å gå videre!

- God start, men det er på tide å gå videre, sa professor Beate Sjåfjell, som i sitt første innlegg i debatten pekte på at 4 av 9 av jordas tålegrenser (NB! Her kom vi dessverre i skade for å skrive 9 av 10, men det korrekte skal være 4 av 10) er nådd og at "NBIM har mulighet til å endre". Hun var enig med Steensnæs, som hadde tatt til orde for å se på mandatet for oljefondet og antydet noe slikt:

"Høyest mulig avkastning innenfor etisk akseptable roller."

Han mente det ikke var noen motsetning mellom etikk og butikk, mens Sjåfjell mente "hele investeringsuniverset er på en tut-og-kjør-kurs, som gjør investeringene usikre". Hun mente mandatet måtte revideres ut fra hensynet til internasjonale forpliktelser, jordas tålegrense og bærekraftig utvikling (ikke etikk!), et syn hun utdypet slik i en kommentar på Uniforum i januar:

"De overordnede, rettslige målsetningene er på plass. Det som mangler, er integreringen av dette i hele vårt rettslig og økonomiske system, inkludert i mandatet til oljefondet. Vi trenger en rettslig reform som bygger på en økonomisk forståelse av finansindustriens avhengighet av de grunnleggende forutsetninger for levelige samfunn på denne planeten. Det er ikke et spørsmål om å sette etikk foran økonomi, selv om det i seg selv er en interessant diskusjon. Det handler om å forstå at økonomien, som alt annet i våre menneskeskapte samfunn, er avhengig av at det er mest mulig stabile, levelige forhold på jorden"

Svein Flåtten var, på sin side, ikke bekymret for mandatet foreløpig.

- God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder, står det allerede i forvaltningsmandatet for oljefondet. Det er også grunnlaget for vurderingene i et perspektivnotat fra Tankesmien Agenda, som ble lagt fram på et frokostseminar sist uke, og i sammendraget oppsummerer sine anbefalinger slik:

"Vi tilrår ei meir berekraftig forvalting av SPU gjennom tre forslag. For det første bør Finansdepartementets investeringsindeks i mye større grad innrettast mot berekraft og ein nødvendig omlegging av økonomien. For det andre bør fondets investeringsunivers utvidas til også å omfatte unoterte verksemder, altså dei som ikkje er på børs. Til dette trengs ei gradvis oppbygging av kompetanse, i første omgang med bruk av eksterne fondsforvaltarar. For det tredje bør eigedomsportefølja ikkje utvidast, og ein bør studere nærmare kva slags effekter investeringar i eigedom i store byar har på auka sosioøkonomiske forskjellar."

I debatten på frokostmøtet, arrangert av Agenda i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, WWF, FIVH og Greenpeace, var hovedfokuset på utvidelse av fondets investeringsunivers til også å omfatte unoterte virksomhet, som vil kunne åpne for økte investeringer i utviklingsland, såvel som fornybar energi.

Agenda fikk sist sommer med seg AUF, KrFU, Senterungdommen, Unge Venstre, Grønn Ungdom og SU på et opprop om å la Oljefondet investere direkte i infrastruktur for fornybar energiproduksjon og-distribusjon, som solenergi og vindparker. Blant paneldeltakerne sist uke var det stort engasjement for en slik utvidelse, mens Torstein Tvedt Solberg (A) var "forsiktig positiv" i påvente av årets fondsmelding fra regjeringen.

- Vi burde foreslått regler om åpenhet

Av RORG-samarbeidets rapport framgår det at åpenhet om eierskapsdialogen er et spørsmål mange organisasjoner har vært opptatt av og i liten grad opplever at de har nådd fram med.

- Hva er aktivt ved Oljefondets eierskap?, spurte en lang rekke organisasjoner i en felles kronikk i Aftenposten for 2 år siden og konkuderte slik:

"Åpenhet og innsyn er grunnleggende for at NBIMs aktive eierskap skal fremstå som et troverdig virkemiddel, slik at vi kan sikre at vårt lands fremtid ikke er bygget på miljøskade og ødeleggelse av menneskers livskvalitet i resten av verden."

Dette spørsmålet kom også opp i debatten på Stortinget, der blant annet NBIMs utarbeidelse av et forventningsdokument om menneskerettigheter i fjor ble nevnt.

- Hvordan brukes forventningsdokumentene?, spurte Gunhild Ørstavik (som tidligere jobbet med forvaltningen av oljefondet for Forum for Utvikling og Miljø) og fremmet følgende forslag:

"Stortinget bør nedsette en ekspertgruppe for å se på dette."

- Det har vært vanskelig å få ut informasjon om hva de gjør, erkjente tidligere utvalgsleder Hans Petter Graver, som var enig med Ørstavik om at utvalget burde foreslått regler som hadde gitt "NBIM rammer som gir større offentlighet".

Trenger vi etiske retningslinjer for oljefondets investeringer i statsobligasjoner?

I RORG-samarbeidets rapport er det redegjort for en rekke saker sivilsamfunnet har engasjert seg i når det gjelder forvaltningen av oljefondet, der de ikke har fått gjennomslag. En del av disse sakene er det imidlertid bevegelse i, som arbeidet for etablering av etiske retningslinjer også for oljefondets investeringer i statsobligasjoner.

Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) har jobbet med dette i en årrekke og la senest fram en rapport om dette sist høst: Bond to happen? Rapporten kom etter at Stortingets finanskomite, i sin innstilling til regjeringens fondsmelding for 2015, avga følgende merknad:

"Komiteen mener det bør vurderes retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner som et verktøy for Norges Bank i vurderingen av finansiell risiko. Komiteen anmoder regjeringen om å be Norges Bank gjøre nærmere rede for sitt arbeid med godkjenning av investeringer i statsobligasjoner, herunder vurderinger av landrisiko og oppfølgingen av mandatbestemmelsen om å ta hensyn til statsfinansiell styrke"

sitt frokostseminar 2. februar, i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Redd Barna, tok SLUG opp spørsmålet med representanter fra ulike partier og oppsummerer debatten slik på sine nettsider:

"NBIM har i brev til Finansdepartementet redegjort for dagens praksis, og nå er det opp til regjeringen å vurdere om det er behov for retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner. Svaret kommer i fondsmeldingen senere i år, men det var stor enighet blant paneldeltakerne om at å nedfelle de prosedyrene man allerede har i NBIMs mandat ikke bør være særlig kontroversielt. I følge Matthew Smith fra Storebrand, er det viktig å huske på at selv om praksis i dag er god og ansvarlig, er ikke det nødvendigvis en garanti for at man har den samme praksisen om 5 eller 10 år. Prosedyrene man benytter seg av bør derfor formaliseres og gjøres eksplisitte. Også Thea Sofie Rusten Grastveit fra SLUG var opptatt av at NBIM trenger et mandat som eksplisitt forplikter Oljefondet til å være en ansvarlig långiver, og binder NBIM til å opprettholde dagens praksis i fremtiden."

Regjeringens melding om forvaltningen av statens pensjonfond 2016, som vil bli lagt fram i løpet av våren, vil ta opp dette og andre spørsmål knyttet til oljefondet, etikk og bærekraftig utvikling. Men for den videre utviklingen av oljefondsforvaltningen i et etikk- og bærekraftsperspektiv vil det også være viktig hva de ulike partiene nå legger inn i sine nye partiprogrammer i forkant av stortingsvalget til høsten. Vi har foretatt en kartlegging og mange organisasjoner vil nok finne igjen saker de har jobbet med i programutkastene.

Hvordan vil partiene møte de etiske utfordringene for oljefondet?

- Oljefondet skal ikke være et utenrikspolitisk verktøy, mener FrP i sitt programutkast, men utover det har ikke regjeringspartiene FrP og Høyre lagt inn noe om hvordan oljefondet skal møte etiske utfordringer i sine programutkast.

Det har imidlertid samarbeidspartiene KrF og Venstre.

I KrFs programutkast innledes avsnittet om oljefondet slik:

"Statens pensjonsfond utland («Oljefondet») er et av verdens største investeringsfond. Fondet må forvaltes ut fra etiske retningslinjer og med mål om høyest mulig avkastning til moderat risiko."

KrF vil bl.a.:

  • at det skal settes av betydelig mer ressurser til den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, spesielt Etikkrådet,
  • arbeide for å trekke SPU ut av alkoholindustrien, slik det er gjort med tobakksprodusentene,
  • innføre etiske retningslinjer også for investeringer i statsobligasjoner,
  • opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 20 milliarder kroner, og på sikt minst én prosent av hele pensjonsfondet. Investeringer gjennom dette programmet skal ikke regnes inn som en del av bistandsprosenten og
  • doble investeringsrammene for SPUs miljørelaterte investeringsmandater.

Dessuten vil KrF, som ledd i arbeidet med utvikling av "en lavutslippsøkonomi":

  • gi SPU nye muligheter til å øke sin eksponering mot det voksende markedet for produkter, prosesser og prosjekter som danner grunnlaget for et grønt skifte til fornybarsamfunnet.

Venstre har viet oljefondet betydelig plass i sitt programutkast. De tar til orde for "et samfunnsansvarlig oljefond" og vil:

  • investere mer av SPU i fornybar energi og klimavennlig teknologi,
  • åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur/selskaper i fornybarsektoren, med samme krav til avkastning som for resten av fondet,
  • stille krav om større åpenhet om og integrering av faktorer knyttet til miljø, samfunn og selskapsledelse (ESG-faktorer) i risikovurderingen ved valg av aksjer og porteføljediversifisering i SPU,
  • at utsilingen av «verstingselskaper» må skje før investeringene er gjort, ikke etterpå,
  • opprette investeringsprogrammer med egne mandat rettet mot bærekraftige investeringer i fattige land og lavinntektsland.
  • fjerne de geografiske begrensningene i investeringsmandatet til Oljefondet (SPU).
  • styrke bevilgningene til Etikkrådet slik at rådet kan behandle flere saker og fange opp flere selskaper i fondets portefølje der virksomheten åpenbart bryter med fondets etiske retningslinjer,
  • stille krav om grundigere begrunnelser fra Finansdepartementet i tilfeller der departementet ikke velger å følge Etikkrådets tilrådninger og
  • ta i bruk «best i klassen-filtrering» for større deler av fondets portefølje.

Venstre tar også til orde for "et åpnere oljefond" og vil:

  • etablere et eget styre for Oljefondet som er uavhengig av Norges bank,
  • sikre økt åpenhet rundt Oljefondets aktive eierskapsutøvelse, innsyn i hvilke selskaper Norges Bank Investment Management (NBIM) fører dialog med og hva dialogen dreier seg om,
  • innføre åpenhetskrav i utstederlandet for investeringer i statsobligasjoner og
  • utrede en overgang fra aktiv aktivforvaltning til en aktiv indeksforvaltning av Oljefondet.

Også opposisjonen er opptatt av den etiske forvaltningen av oljefondet i sine programutkast.

- Fondet skal være blant de ledende i verden i arbeidet for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og bedre klima, står det under avsnittet om oljefondet i Arbeiderpartiets programutkast og partiet vil:

  • Videreutvikle investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland med sikte på høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko og de etiske retningslinjene og
  • gjennomgå fondets retningslinjer for investeringer i skatteparadiser.

Arbeiderpartiet vil også, som en ledd i arbeidet med handel, kapitalflyt og økonomisk samarbeid

  • Utvide de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland til å inkludere krav til åpenhet og rapportering fra flernasjonale selskap. Selskap med grove mangler i sin rapportering bør ekskluderes.

- Et fond på SPUs størrelse gir internasjonal makt, og med makten følger ansvar, skriver SV i sitt programutkast og utdyper det slik:

"Dersom vi skal være seriøse bidragsytere til bedre omfordeling og mer bærekraftig utvikling, må også SPU forvaltes etter det samme målet. SPU trenger et sterkere etikkråd for å kunne gjøre undersøkelser i langt flere sektorer og av langt flere selskaper enn i dag. SPU må også være underlagt et regelverk som fremmer positive investeringer og gjør det mulig å trekke fondet ut av selskaper som bryter det etiske regelverket."

SV vil:

  • Forbedre den demokratiske kontrollen med Statens pensjonsfond utland. SV vil opprette et eget overvåkingsorgan for fondet som skal ligge direkte under Stortinget, og ha mer åpenhet rundt forvaltningen av SPU
  • DISSENS 1: Et mindretall på syv bestående av Sunniva Holmås Eidsvoll, Akhtar Chaudry, Kari Elisabeth Kaski, Astrid Tove Olsen, Eirik Faret Sakariassen, Gülay Kutal og Ådne Naper ønsker å legge til punktet under:
  • Gradvis åpne for investeringer i fornybar infrastruktur i sør. Det må sikres at slike investeringer vurderes med hensyn til urfolks rettigheter, naturmangfold, nasjonal institusjonsbygging, sivilsamfunn og med respekt for landenes demokratiske styring.
  • Trekke Statens pensjonsfond utlands datterselskaper ut av skatteparadis. SV vil inkludere skatteunndragelse, skatteparadis og finansielt hemmelighold i de etiske retningslinjene og trekke fondet ut av selskaper med grove brudd på disse.
  • Kreve at selskaper som Statens pensjonsfond utland investerer i utviser åpenhet om selskapsstruktur, skatteinnbetalinger og eierforhold, samt regnskapsrapportering på land-for-land-nivå.
  • Sørge for at Statens pensjonsfond utland trekkes ut av fossil energi. Både av hensyn til klimaet og for å redusere risiko er det viktig at fondet utelukker alle fossile sektorer.
  • Trekke Statens pensjonsfond utland ut av all produksjon og alle tjenester knyttet til kjernevåpen. SV vil bidra til å oppfylle kravet om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, også gjennom sitt eierskap.
  • Innføre etiske retningslinjer for statsobligasjoner.
  • Gjennom eierskapet sikre grunnleggende menneskerettigheter, urfolks rettigheter og arbeidstakerrettigheter.
  • Arbeide for at Statens pensjonsfond utland trekkes ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk. Alkohol undergraver internasjonal utvikling og global folkehelse. Investeringer i alkoholindustri er derfor ikke i tråd med politikk for utvikling.
  • At selskaper som Statens pensjonsfond utland investerer i rapporterer på miljømessige og sosiale indikatorer, som utslipp av klimagasser, naturmangfold, arbeidstakerrettigheter, barns rettigheter og likestilling.
  • Gi Etikkrådet utvidet mandat til å jobbe med forslag til hele bransjer som kommer inn under negativ filtrering (såkalt produktbasert utelukkelse) fra fondets investeringer.
  • At Statens pensjonsfond utland og statlig eide selskaper ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen sårbar natur.

- Pensjonsfondet skal i sin forvaltning, sine investeringer og sin eierskapsutøvelse styrke sitt arbeid med etikk, mener Senterpartiet i sitt programutkast, og utdyper det slik:

"Fondet skal fremme en utvikling i de virksomheter de er investert i som bidrar til å bedre arbeidsmiljø og sosiale rettigheter, og redusere negative helse- og miljøpåvirkninger."

Senterpartiet vil dessuten:

  • Åpne for at fondet kan investere i infrastruktur.
  • Dissens fra Eide, Kleveland, Mehl og Toppe: Følgende nytt punkt tas inn i tillegg: Starte et arbeid med mål om å trekke Pensjonsfondet ut av alkoholindustrien, slik det i dag er tilfelle for tobakksindustrien.

Og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har i sitt programutkast et eget avsnitt om "oljemilliarder til globalt grønt skifte", som innledes slik:

"Norge har gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) tilgang til verdens kanskje største motor for å lykkes med den globale miljøpolitikken. Fondet eies av alle nordmenn, og har blitt bygget opp av fremsynte politikere og embetsmenn. Samtidig inneholder SPU enorme beløp som vi har tjent på å ødelegge miljøet på jorda. De Grønne mener vi har store muligheter - men også en plikt - til å bruke fondet aktivt som et virkemiddel til å sikre bærekraftige liv og samfunn både hjemme og ute. De Grønne vil forvalte vår felles formue på en ansvarlig måte hvor vi tar utgangspunkt i at Parisavtalen og FNs bærekraftsmål faktisk skal gjennomføres. Det innebærer blant annet at det er finansielt klokt å trekke investeringer ut av fossil energi, til fordel for fornybar energi. SPU har gjort Norge til en stor aktør på verdens finansmarkeder. Gjennom å ta fondets økonomiske muskler i bruk for det grønne skiftet, vil vi også kunne utvikle ny kompetanse og nye forretningsmuligheter for norsk finansnæring."

MDG vil:

  • Trekke SPU ut av alle investeringer i fossil energi.
  • At SPU skal investere minst fem prosent direkte i infrastruktur for fornybar energi, også i unotert infrastruktur, og etterstrebe investeringer i lav- og mellominntektsland.
  • Innføre en klimaprosent der Norge setter av én prosent av BNP hvert år til internasjonal klimaomstilling via oljefondet.
  • Endre mandatet for forvaltning av SPU og andre statlige fond og investeringsselskaper slik at mål om sosial og økologisk bærekraft likestilles med mål om økonomisk avkastning
  • Gi etikkrådet for SPU økte ressurser til å gjennomføre sitt mandat og myndighet til å trekke fondet ut av selskaper som bryter med retningslinjene.
  • Trekke SPU ut av selskaper som er registrert i skatteparadiser.

Hvilke av disse partiene som trekker det lengste strå ved høstens stortingsvalg gjenstår å se. Arbeidet med å styrke forvaltning av oljefondet med sikte på å ivareta etiske hensyn og forutsetningen om økonomisk, sosial og miljømessige bærekraft vil uansett fortsette i årene fremover, med sivilsamfunnet som viktige vaktbikkjer og pådrivere. Og i år vil mange av dem inngå treårige avtaler med Norad om informasjonsstøtte, som vil bidra til å finansiere deres arbeid blant annet opp mot forvaltningen av oljefondet.

______________________________

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • – Norge bør bruke Oljefondet i utviklingsland, Bistandsaktuelt 22.02.17
    Norge bør investere deler av Oljefondet i utviklingsland, mener Justin Yifu Lin, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken.
  • Oljefondet kan få kjøpe infrastruktur: – Sjansene bør være store, E24 22.02.17
    Flere av partiene på Stortinget ønsker å gi oljefondet lov til å kjøpe vindparker og annen infrastruktur. De støttes av en fersk rapport.
  • La fondet satse fornybart, kommentar av Tom Sanzillo (Institute for Energy Economics and Financial Analysis) i Dagens Næringsliv 22.02.17
    Forvaltningen av norske sparepenger står ved et veiskille. Til sommeren skal Stortinget vurdere om Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) kan åpne opp for å investere inntil fem prosent av fondet i unotert infrastruktur, inkludert fornybar energi.
  • Oljefondet må være en ansvarlig långiver, kommentar av Marte Hemsett (SLUG) i Vårt Land (verdidebatt) 20.02.17
    I Vårt Land 15. februar skrev Emil André Erstad at Oljefondet må legge om kursen i en mer bærekraftig endring, og Hilde Frafjord Johnson skrev 14. februar om de etiske retningslinjene for Oljefondet – og hvilke kamper som fortsatt gjenstår. Ingen av disse nevner den pågående kampen for å sikre at Norge gjennom Oljefondet skal opptre som en ansvarlig långiver gjennom sine investeringer i statsobligasjoner.
  • Legg om kursen for Oljefondet, kommentar av Emil Andre Erstad (Agenda) i Vårt Land (verdidebatt) 15.02.17
    Oljefondets hovedoppgave er å sikre fremtidens norske velferd. Det er det bred enighet om, noe også vi støtter fullt ut. Men etter hvert har det også blitt en felles oppfatning at dette ikke skal skje på bekostning av mennesker, land og lokalsamfunn utenfor Norges grenser.
  • Når det umulige blir lønnsomt, kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 14.02.17
    Representantene fra Høyre, Arbeiderpartiet og Frp ristet på hodet. Nå går Oljefondet foran i etikkspørsmål.
  • Radikale resultater av Norads infostøtteordning, kommentar av Andrew Kroglund (RORG-samarbeidet) på Bistandsaktuelt 14.02.17
    I februar ble det gjennomført et større seminar på Stortinget der det ble fastslått at de etiske retningslinjene for statens pensjonsfond utland ikke ville ha eksistert uten Norads informasjonsstøtteordning. Det er radikal kunnskap. Det er noe å slå seg på brystet for. Det er samstemt utvikling i praksis.
  • Oljefondet driver økonomisk risikosportkommentar av Beate Sjåfjell i Uniforum 10.01.17
    Å sørge for at vi er innenfor planetens tålegrenser, er derfor selve grunnforutsetningen for god avkastning i den lange tidshorisonten som oljefondet skal ha. Å etablere egne miljøprosjekter, slik mandatet også legger opp til, for en meget begrenset del av oljefondets portefølje, gir dermed liten mening, dersom ikke investeringene som helhet bygger opp om dette.
  • Oljefondet og aksjer - kva skjer med etikken?, Ekko, NRK P2-radio 02.02.17
    Og er det nok pengar i å investere i etisk rett og berekraftig verksemd, om målet er å sikre norsk velferd?
  • - Vi kan ikke ha det slik at norske folks sparepenger bidrar til undertrykking og okkupasjon, Dagbladet 02.02.17
    Europas fem største pensjonsfond har til sammen investert 7,5 milliarder euro i selskaper med virksomhet i og rundt ulovlige bosetninger i okkuperte palestinske territorier. Det norske oljefondet alene «tar kaka» med hele 5,2 milliarder euro i investeringer. Dette er ifølge en ny undersøkelse fra Danwatch.
  • Irland dropper investeringer i fossil energi, Dagens Næringsliv (NTB) 31.01.17
    Irlands nasjonalforsamling har stemt for at landets statlige investeringsfond skal droppe alle investeringer i fossil energi.
  • Ny rapport peker ut oljefondet som «verstingen»: - Investerer milliarder av euro i selskaper med ulovlige bosetninger, Dagbladet 31.01.17
    Europas fem største pensjonsfond har til sammen 7.5 milliarder euro i investeringer i selskaper med virksomhet i og rundt ulovlige bosetninger i okkuperte palestinske territorier. Dette er ifølge en ny undersøkelse fra Danwatch.
  • Comeback for kull, Ukeavisen ledelse 27.01.17
    Etter å ha vært klimakrisens syndebukk og blitt dumpet av Oljefondet, ble 2016 kullselskapenes år.
  • Oljefondet vraker 15 kullavhengige selskaper, Aftenposten 28.12.16
    Norges Bank kaster ut 15 selskaper fra oljefondet fordi de baserer en stor del av virksomheten på kull.
  • Norske milliarder til nye kullkraftverk, Aftenposten 19.12.16
    Da Stortinget fattet sitt vedtak, fortalte Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland – at det bare eide aksjer for omtrent 500 millioner kroner i kullselskaper. Det fondet ikke fortalte, og det Stortinget ikke brydde seg om, er fondets betydelige eierandeler i selskaper som planlegger å bygge kullkraft.
  • Oljefondet mot nye høyder, ABC Nyheter (NTB) 17.12.16
    Verdien av oljefondet falt på sensommeren, men har vokst med 400 milliarder kroner på to og en halv måned og er på full fart mot det høyeste nivået noensinne.
  • Hjemsøkt av fortiden i Sudan, Morgenbladet 09.12.16
    Svenske Lundin lykkes i Nordsjøen og bringer penger inn i oljefondet, men kan ha bygget sin formue på krigsforbrytelser.
  • Australsk kampanje for å få oljefondet ut av flyktningselskap, Dagens Næringsliv (NTB) 28.11.16
    Det norske oljefondet er under press for å trekke seg ut av et selskap involvert i driften av Australias omstridte flyktningleirer.
  • Selskap med IS-anklage hadde norsk sikkerhetssjef, VG 26.11.16
    Det norske Oljefondet har bekreftet til VG at de har en investering på 4,2 milliarder kroner i dette selskapet, og Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland har uttalt at det er «problematisk» dersom det stemmer at selskapet har betalt penger til IS for å opprettholde driften.
  • Oljefondet investerer i selskap anklaget for IS-tilknytning, VG 25.11.16
    Oljefondet har investert 4,2 milliarder kroner i et selskap som anklages for å ha betalt penger til terrorhæren IS.
  • Tut-og-kjør i Nord-Dakota, kronikk av Beate Sjåfjell (UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 17.11.16
    Kapital er avgjørende for å nå de globale målene om å bli et bærekraftig nullutslippssamfunn. Hvem norske finansaktører låner ut penger til eller investerer i, er derfor med på å bestemme vår alles fremtid. Skandalen med rørledningen i Nord-Dakota gir et dystert eksempel på hvordan Norge og store norske statskontrollerte aktører fortsatt er på det svært destruktive tut-og-kjør-sporet.
  • Dakota Access Pipeline utsettes for at utbyggeren kan konferere med urfolk, NRK nyheter 16.11.16
    Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har investert 10,3 milliarder kroner i fem selskaper som står bak utbyggingen av oljerørledningen. I tillegg har DnB og Nordea lånt penger til prosjektet.
  • Kjemigigant i skatteståk, Klassekampen 09.11.16
    En ny rapport viser at kjemigiganten Basf har tjent en milliard euro på aggressiv skatteplanlegging. Oljefondet eier aksjer i konsernet for 20 milliarder kroner.
  • Oljerør, urfolk og etikk, lederkommentar i Dagbladet 08.11.16
    Både Sametinget, Naturvernforbundet, SV og MDG har stilt spørsmål ved Oljefondets engasjement i prosjektet. Nå bekrefter Etikkrådet at de vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut. Men saksbehandlingstida er lang, den kan ta opp til et helt år. Her står hele Norges omdømme på spill.
  • Etikkrådet bekrefter: Vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut av omstridt rørledning i USA, Aftenposten 06.11.16
    Men Etikkrådets saksbehandling kan ta opp til et år. Rasmus Hansson (MDG) krever at Regjeringen tar affære umiddelbart.
  • MDG-Hansson ber Siv Jensen svare om omstridt oljeledning i USA, VG 03.11.16
    Rasmus Hansson (MDG) ber finansminister Siv Jensen (Frp) om å trekke oljefondet ut av selskaper som er ansvarlige for den omstridte oljerørledningen Dakota Access i USA.
  • Finansminister Siv Jensen må svare på spørsmål om «den sorte slangen» i USA, NRK nyheter 02.11.16
    SV anmoder i sitt spørsmål finansministeren om å be Oljefondet trekke seg fra de fem selskapene som er involvert i utbyggingen av Dakota Access Pipeline.
  • FN undersøker mulige brudd på menneskerettighetene i oljeprosjektet som Oljefondet og DNB finansierer, Aftenposten 02.11.16
    FNs ekspert på urfolksrettigheter, høvding Edward John, har observert urfolkets protester mot en omstridt oljerørledning i Nord-Dakota i USA.
  • Jesse Jackson: – Det tydeligste eksempelet på miljørasisme jeg har sett på lang tid, VG 31.10.16
    Dnb og Oljefondet har interesser i utbygging av omstridt oljerørledning i USA.
  • Oljefondet har investert 6,7 milliarder kroner i selskaper som eier omstridt oljerørledning i USA, Aftenposten 31.10.16
    Sametinget ber Oljefondet trekke investeringene i selskapene som har skapt enorme protester i USA. Donald Trump og norske banker er også involvert.
  • Med oljefondet som forbilde, kommentar av Kenneth Bo Nielsen (UiB) i Bergens Tidende 03.10.16
    I den indiske delstaten Goa har inntektene fra gruvedriften ikke kommet innbyggerne til gode. Nå mobiliserer befolkningen for opprette et fond etter norsk modell.
  • De vanskelige aksjepostene, lederkommentar i Nationen 17.09.16
    Det tyske legemiddel- og kjemiselskapet Bayer kjøper agrokjemiselskapet Monsanto for 66 milliarder dollar. Norge, som gjennom oljefondet er inne på eiersiden i både Bayer og Monsanto, tjener gode penger på dette.
  • Oljefondet tjener 638 millioner på Monsanto-salget, Nationen 16.09.16
    Oljefondet har investert over 3 milliarder kroner i Monsanto. Med gårsdagens salg til Bayer tjener Oljefondet 638 millioner kroner.
  • Oljefondet storeier i skrekkleir-selskap, VG 07.09.16
    Australia har sendt flere tusen asylsøkere til lukkede  interneringsleirer på øde stillehavsøyer. En av de største eierne i selskapet bak: Det norske oljefondet.
  • Oljefondet må ut av alkoholindustrien, kommentar av Morten Lønstad (Forut) i Dagbladet 29.08.16
    Begrunnelsen er sterkere enn for tobakk når det gjelder produktenes skadevirkninger.
  • Debatt kl 13: Redd Barna krever at oljefondet trekker seg ut av skatteverstingene i Afrika, Aftenposten 20.08.16
    En ny rapport fra Redd Barna viser at hver dag tappes afrikanske land for beløp tilsvarende 14.000 helsearbeidere i et år.
  • – Ingen menneskerett å ha Oljefondet som eier, NRK nyheter 10.08.16
    Etikkrådets leder Johan H. Andresen advarer selskapene som Oljefondet eier om at korrupsjon kan føre til utkastelse. Han sier at mange strekker seg langt for å unngå svartelisting.

Søk:

Avansert søk

Sivilsamfunnets betydning for utviklingen av de etiske retningslinjene for oljefondet:


Denne rapporten viser at sivilsamfunnets tiltak og virksomhet på dette feltet, med informasjonsstøtte fra staten og i samspill med andre aktører, har hatt betydelig samfunnseffekt og bidratt til en rekke viktige utviklingspolitiske effekter i Norge, herunder at:

  • Stortinget vedtok etiske retningslinjer for oljefondet (2004),
  • Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som landminer, klasebomber og atomvåpen (2004),
  • Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av tobakk (2009),
  • FN og OECD fastslo at Norges Bank, som minoritetsaksjonær gjennom oljefondet, har et ansvar for at selskaper det er investert i respekterer menneskerettighetene (2013),
  • Stortinget besluttet å bevare Etikkrådets uavhengighet da organiseringen ble gjennomgått (2014).
  • Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av kull (2015),
  • Norges Banks (NBIMs) forventningsdokumenter om barns rettigheter, klima og vannforvaltning ble styrket (2015) og at
  • NBIM la fram et nytt forventningsdokument om menneskerettigheter (2016).

Informasjonsstøtten har også bidratt til sivilsamfunnets virksomhet på andre områder knyttet til forvaltningen av oljefondet, som vil kunne gi utviklingspolitiske effekter i fremtiden, herunder at:

  • forslag om at oljefondet skal trekkes ut av alkohol står på den politiske dagsorden,
  • forslag om at oljefondet må gå inn i kampen mot skatteparadiser står på den politiske dagsorden og kan føre til at NBIM i 2017 utarbeider et forventningsdokument om skatt og åpenhet,
  • forslag om at oljefondet skal investere mer i fornybar industri og utviklingsland står på den politiske dagsorden og kan gjøre fremskritt i 2017,
  • forslag om utarbeidelse av etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner står på den politiske dagsorden og kan gjøre fremskritt i 2017 og at
  • krav om økt åpenhet i NBIMs eierskapsdialog med selskaper oljefondet er investert i holdes på dagsorden i den kritiske debatten om forvaltningen av oljefondet.

Utdrag fra sammendraget i RORG-samarbeidets rapport om resultater av informasjonsstøtten - Tema: etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - utland (SPU) 1997-2017.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.