Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Oljefondet:

Den politiske debatten - kronologi

2004

  • 11. juni: I sin innstilling til revidert nasjonalbudsjett 2004 (B.innst.S.nr.II, 2003-2004) slutter Stortingets finanskomite seg til regjeringens vurderinger og ser positivt på Regjeringens etablering av etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond.
  • 11. mai: I revidert nasjonalbudsjett 2004 (St.meld.nr.2, 2003-2004) legger regjeringen fram forslag til etiske retningslinjer for oljefondet i tråd med Graver-utvalgets innstilling.

2003

  • 8. oktober: Regjeringen omtaler det regjeringsoppnevnte utvalgets forslag til etiske retningslinjer i forslag til nasjonalbudsjett for 2004 (St.meld.nr.1 2003-2004).
  • 25. juni: Det regjeringsoppnevnte utvalget legger fram forslag om etiske retningslinjer.
  • 15. mai: I revidert nasjonalbudsjett (St.meld.nr.2 2002-2003) redegjør regjeringen for det pågående arbeidet med etiske retningslinjer.

2002

  • 3. oktober: I forslag til Nasjonalbudsjett for 2003 legger regjeringen fram forslag til mandat for utvalg som skal utrede etiske retningslinjer for oljefondet og orienterer om at de tar sikte på å legge fram forslag for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2004.
  • 21. juni: I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2002 ber et flertall på Stortinget - i finanskomitéens innstilling ( B.innst.S.nr.II (2001-2002)) - "Regjeringen nedsette et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for petroleumsfondet og legge frem sak våren 2004"
  • 7. mai: I revidert nasjonalbudsjett (St.meld.nr. 2 2001-2002) redegjør regjeringen for at den fortsatt mener etiske retningslinjer vil være svært vanskelig å praktisere og holder fast på at uttrekksmekanismen for Petroleumsfondet skal være forankret i våre folkerettslige forpliktelser

2001

  • 20. november: I sin innstilling til nasjonalbudsjettet (B.innst.S.nr.I (2001-2002)) går et flertall på Stortinget inn for å øke Miljøfondet med 1 milliard NOK og en utredning med sikte på mulig utvidelse av uttrekningsmekanismen.
  • 9. november: I sin Tilleggsproposisjon St.prp. nr. 1 (pdf-format)  til statsbudsjettet går Samarbeidsregjeringen inn for en utvidelse av uttrekningsmekanismen - i tråd med Sem-erklæringen -  og varsler at den vil "se nærmere på om uttrekksmekanismen kan tas i bruk ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene".
  • 28. september: En nærmere redegjørelse for uttrekningsmekanismen blir gitt i regjeringen Stoltenbergs forslag til nasjonalbudsjett for 2002 (St meld nr 1 2001-2002), men avviser i praksis idéen om et eget utviklingsfond.
  • 11.mai: Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett for 2001 at den vil opprette en uttrekningsmekanisme for å kunne trekke ut investeringer i selskaper der virksomheten kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
  • 10. mai: I en fraksjonsmerknad til regjeringens langtidsprogram går sentrumspartiene (KrF, Sp og V) inn for fornyet vurdering av etiske retningslinjer for oljefondet.
  • 8. mai: I Stortingets debatt om utviklingspolitikken 2001 varsler utviklingsmister Anne Kristin Sydnes at regjeringen vurderer opprettelse av et utviklingsfond, slik regjeringen og sentrumspartiene ble enige om i forbindelse med budsjettforlket i november, men vil ikke svare på når forslag vil bli lagt fram for Stortinget.
  • 4. mai 2001: Brev til Stortingets finanskomité fra finansminister Carl Eirik Schjøtt-Pedersen, som anbefaler at forslaget fra Djupedal og Halvorsen (Dok.nr.8:79, 2000-2001) "ikke bifalles".
  • 28. mars: I Verdikommisjonens sluttrapport ber Verdikommisjonens styringsgruppe Regjeringen og Stortinget om å avsette en andel av Petroleumsfondet øremerket for forretningsmessige investeringer i fattige land, i første omgang 10 prosent. I lys av de erfaringene en høster med disse investeringene, kan denne andelen økes ytterligere over tid.
  • 21. mars: Statsminister Jens Stoltenberg avviser forslag fra SV i Stortingets spørretime om å trekke ut oljefondesinvesteringer i en bedrift i Singapore som produserer landsminer, se utdrag fra Stortingstidende.
  • 20. mars: Dok.nr.8:79 (2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen om en forvaltning av Petroleumsfondet som ivaretar grunnleggende hensyn til både miljøet og menneskerettigheter
  • 7. mars: Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i sier i Stortingets spørretime at han har sympati for Djupedals (SV) bekymring over oljefondets investeringer i mineproduksjon, Burma m.v., men tror det er vanskelig å foreslå etiske retningslinjer for oljefondet, se: Spm i Stortinget om etisk forvaltning av oljefondet.

2000

  • 23. november: I B.Innst.S nr. I (2000-2001) fra Stortingets finanskomité tar komitéen regjeringens forslag vedr. miljøfondet "til etterretning". SV understreker i en merknad "at fondets effekt som pådriver for et mer miljøvennlig næringsliv likevel ville vært sterkere hvis Regjeringen hadde valgt retningslinjer for investeringene som var mer offensive. Fondet har en kapital på 1 mrd. kroner. Dette medlem mener fondets kapital umiddelbart må økes og fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen øke miljøfondets kapital med 4 mrd. kroner - til 5 mrd. kroner."
    SVs medlem i komitéen foreslår at det opprettes et solidaritetsfond på 5 milliarder kroner innenfor oljefondet, som bare skal investeres i de fattigste (MUL) landene.
    Komitéens medlemmer fra KrF, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet om å utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bistandsformål i fattige utviklingsland, se aktuelt 22.11.00: Budsjettforliket og oljefondet/bistand.
  • 4. oktober: I pressemelding fra Finansedepartementet framgår at Miljøfondet på 1 milliard kroner vil bli etablert ved kommende årsskifte. Miljøfondet vil bli investert i aksjer i alle de 22 utviklede markedene som Petroleumsfondet før øvrig investeres i. Miljøfondet kan investeres i selskaper som antas å ha liten negativ innflytelse på miljøet, samt i selskaper som oppfyller gitte krav til miljørapportering og sertifisering. Miljøkravene er basert på analyser fra det britiske konsulentselskapet Ethical Investment Research Service (EIRIS). Miljøfondet vil omfatte om lag 80 prosent av markedsverdien av aksjemarkedene i de aktuelle landene. Mer detaljer foreligger i Nasjonalbudsjettet 2001 (St.meld.nr.1 2000-2001).
  • 12. mai: I en pressemelding fra Finansdepartementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vises det til vedtaket om opprettelse av et miljøfond, men at arbeidet med å samle miljødata har vært mer tidkrevende enn ventet. Regjeringen legger derfor opp til å tilføre fondet midler først ved første årsskifte. I omtale av miljøfondet i revidert nasjonalbudsjett 2000 (St.meld.nr.2, 1999-2000) går regjeringen bl.a. inn for at at det ikke benyttes kriterier for arbeidstakerrettigheter i prøveperioden.
  • 29. mars: I et brev til Finansdepartementet presenterer Norges Bank forslag til retningslinjer for miljøfondet.

1999

  • 21. desember: Finansdepartementet fastsetter endrede retninglingslinjer for forvaltning av oljefondet der det åpnes for å etablere et eget miljøfond innenfor oljefondet. I en pressemelding (Åpner for investering av Petroleumsfondet i sju nye land) varsler Finansdepartementet at Regjeringen arbeider med å spesifisere nærmere retningslinjer for plasseringen av miljøfondet og tar sikte på å presentere et detaljert opplegg i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
  • 11. juni: Finanskomitéen avleverer B.innst.S.nr.II (1998-1999), der flertallet går imot regjeringens forslag om at Norge skal bruke stemmeretten for å fremme miljø- og menneskerettighetshensyn og at oljefondet ikke skal kunne investere i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet. (se utdrag med komitéens merknader i utdrag fra B.innst.nr.II 1998-99). Et flertall gikk inn for å opprette et eget miljøfond på én milliard kroner som en del av Statens petroleumsfond.
  • 12. mai: I forbindelse med framlegging av forslag til revidert nasjonalbudsjett for 1999 (St meld nr 2 1998-99) foreslår regjeringen Bondevik
    1) at en mindre del av oljefondet skilles ut i et eget miljøfond i 2000,
    2) at Norge skal søke å fremme hensyn knyttet til menneskerettigheter og miljø gjennom å benytte seg av stemmeretten knyttet til petroleumsfondets aksjer og
    3) at Statens petroleumsfond ikke skal tillates å investere i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet.
  • 10.mai: I en pressemelding fra Miljøverndepartementet (ikke lenger tilgjengelig på nettet) sier Miljøvernminister Guro Fjellanger: -Ved å stille miljøkrav til investeringer fra Petroleumsfondet, gir vi et signal til omverdenen om at vi tar miljøproblemene på alvor. Vi håper at dette kan påvirke andre investorer, slik at stadig flere etter hvert vil stille krav til sine investeringer.
  • 16. mars: I brev fra Norges Bank til Finansdepartementet redegjøres det for konsekvenser for forvaltningen av petroleumsfondet dersom spesielle miljøhensyn blir lagt til grunn ved valg av investeringsstrategi. Norges Bank mener bl.a. at "miljøretningslinjer som begrenser Petroleumsfondets investeringsmuligheter kan øke fondets risiko samtidig som det blir vanskeligere å gjennomføre en kostnadseffektiv forvaltning."

1998

  • 28. desember: Regjeringen Bondevik svarer på Verdikommisjonens utfordring av 30. juni. Statsministeren svarer bl.a.: Regjeringen arbeider med å supplere retningslinjene for forvaltningen av Statens petroleumsfond, med sikte på økt vekt på menneskerettighets- og miljøhensyn. Målsettingen har vært å finne praktiske løsninger som gjør slike endringer mulig, samtidig som viktige hensyn til risikospredning og risikostyring ivaretas. Regjeringens konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet (KOMpakt) drøftet disse temaene på sitt plenumsmøte i desember 1998. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om miljøretningslinjer for forvaltning av petroleumsfondet i revidert nasjonalbudsjett for 1999.
  • 10. desember: I regjeringens første årsrapport om menneskerettigheter, står det bl.a.: "Når det gjelder retningslinjer for etikk og menneskerettigheter, har Regjeringen vurdert flere alternativer. I løpet av 1998 har en ikke funnet måter å gjøre dette på som oppfyller de krav som må stilles til klarhet, konsistens og praktiserbarhet, og som således kan anbefales for Stortinget. Arbeidet på dette området vil måtte fortsette i 1999. Supplerende retningslinjer for petroleumsfondet, som ivaretar hensyn til menneskerettigheter og miljø, vil være hovedtema for det hittil femte plenumsmøte i KOMpakt i midten av desember 1998."
  • 5. oktober: Regjeringen Bondevik framlegger forslag til statsbudsjett for 1999 uten at det framlegges forslag til etiske retningslinjer for oljefondet.
  • 30. juni: Verdikommisjonen utfordrer Regjeringen med spørsmål om forvaltning av oljefondet. De spør bl.a.: Skal vi investere ressursene der hvor de gir høyest økonomisk avkastning? Eller skal vi investere der hvor de gir mest nytte for verdens fattige?
  • 15. mai: I regjeringen Bondeviks forslag til revidert nasjonalbudsjett for 1998 blir det ikke lagt fram forslag til etiske retningslinjer for oljefondet, slik det var lovet. Det framgår i stedet at «Når det gjelder retningslinjer for etikk og menneskerettigheter, har Regjeringen vurdert flere alternativer. Så langt har en ikke funnet måter å gjøre dette på som oppfyller de krav som må stilles til klarhet, konsistens og praktiserbarhet, og som således kan anbefales for Stortinget. Regjeringen vil arbeide videre med en løsning der en legger miljøhensyn til grunn ved investeringene, eventuelt ved å skille ut en mindre del av fondets portefølje og legge særskilte restriksjoner på investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærmere definerte miljøkriterier. Slike kriterier må bygge på objektive, lett identifiserbare forhold.»
  • 22. april: I brev fra Norges Bank til Finansdepartementet frarådes en vektlegging av etiske kriterier fordi forvaltningskostnader og finansiell risiko øker samtidig som avkastning kan svekkes.

1997

  • 24. November: I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 1998 (under Bondevik-regjeringen) blir det sådd tvil om regjeringes vilje til å følge opp Voksenåsenerklæring. I en pressemelding fra finansminister Gudmund Restad (ikke lenger tilgjengelig på nettet) går det fram at regjeringa vil gå gjennom retningslinjene for Petroleumsfondet med sikte på å fokusere sterkare på miljø og menneskerettar.
  • 14. oktober: I "Voksenåserklæringen" (Politisk grunnlag for en Sentrumsregjering) står det at: En sentrumsregjering vil utarbeide retningslinjer for plassering av oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg.
  • 5. oktober: Finansdepartementet (se pressemelding 5.10.97) fastsetter nye retningslinjer for forvaltning av oljefondet. Retningslinjene inneholder ingen "etiske retningslinjer" og i nasjonalbudsjettet for 1998 begrunner regjeringen Jagland hvorfor den ikke finner det hensiktsmessig med etiske retninglinjer.
  • 13. mai: I Regjeringen Jaglands forslag til revidert nasjonalbudsjett for 1997 foreslås det at opp mot halvparten av oljefondet skal kunne investeres i aksjer. I den forbindelse sier finansminister Jens Stoltenberg til Aftenposten at det "ikke er lagt opp til spesielle etiske retningslinjer for hvor pengene skal plasseres i selskaper eller i land."

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.