- Det er da vi sier at det moralsk sett kanskje vil være mer fornuftig om vi kunne slette en del gjeld med de midlene vi har vært så heldige fra naturens side å få, sa Hagen, som fortsatt er negativ til det han kaller "statlig, tvungen u-hjelp". (Se utdrag av Carl I Hagens innlegg)

KrF etterlyser utviklingsfond

I sitt åpningsinnlegg minnet utenrikskomitéens formann, KrFs Einar Steensnæs, om at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene sist vinter, som ledd i budsjettavtalen (Se: Budsjettforliket og oljefondet/bistand), ble "enige om å utrede et utviklingsfond med øremerkede midler fra petroleumsfondet til fattigdomsbekjempelse eller til bestemte formål for utviklingslandene". Han hadde forventet at dette ville bli lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram førstkommende fredag og måtte "innrømme at utviklingsministeren kvitterte dette ut på en svært defensiv måte i sin redegjørelse ved bare kort å nevne at 'Regjeringen er også i gang med å vurdere muligheten for å etablere et utviklingsfond'". På den bakgrunn spurte han Statsråd Sydnes "om ikke utviklingsfondet nå vil bli presentert fra Regjeringens side som en realitet allerede i statsbudsjettet til høsten". (Se utdrag av Einar Steensnæs' innlegg)

SV etterlyser oljefondsinvesteringer i de fattigeste landene

SVs Lisbet Rugtvedt sluttet seg til at "en måte å få til vekst i bistanden på, kunne være å opprette et utviklingsfond, slik utviklingsministeren har sagt hun skal vurdere" og var "i likhet med bl.a. komitelederen, skuffet over at statsråden ikke kunne legge fram et konkret forslag om dette". (Se utdrag av Lisbet Rugtvedts innlegg)

Rugtvedt minnet imidlertid om "det SV-forslaget som Verdikommisjonen nå har resirkulert, nemlig at en viss andel av oljefondet burde settes av til investeringer i de fattigste landene", se: Oljefondet - SVs forslag om solidaritetsfond.

Regjeringen utreder ....

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes svarte ikke på spørsmål om når den vil legge fram forslag om utviklingsfond, men sa at:

"Grunnen til at vi bruker tid på å utrede dette spørsmålet, er at det er et veldig viktig spørsmål. Det dreier seg om milliarder av kroner - noen foreslår 6 milliarder kr, andre foreslår 60 milliarder kr - og det dreier seg om hvilke formål et slik fond skal brukes til. Er det til gjeldslette? Er det til investeringer? Eller er det et fond som skal bidra til at vi skal nå målsettingen om 1 pst.? Her er det mange variabler, mange ulike modeller. Dette må utredes på en ordentlig måte."

... og ingen var opptatt av etiske retningslinjer for oljefondet

Spørsmålet om etiske retningslinjer for oljefondet ble ikke tatt opp i debatten om den utviklingspolitiske redegjørelsen, til tross for at finansminister Carl Eirik Schjøtt-Pedersen i et brev til finanskomitéen 4. mai gjorde rede for at "Regjeringen holder fast ved at det ikke bør etableres generelle retningslinjer som begrenser petroleumsfondets investeringsmuligheter". Brevet var et svar på Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen om en forvaltning av Petroleumsfondet som ivaretar grunnleggende hensyn til både miljøet og menneskerettigheter (Dok.nr.8:79, 2000-2001).

For mer informasjon, se:

• I nyhetsbildet: Oljefondet og etikk
• Utdrag fra referat fra Stortingets debatt 8. mai 2001 om Statsråd Sydnes' utviklingspolitiske redegjørelse

Utdrag fra referat fra Stortingets debatt 8. mai 2001 om Statsråd Sydnes' utviklingspolitiske redegjørelse

Einar Steensnæs (KrF):

Fattigdommen holder halvparten av menneskeheten i lenker. Vårt eget petroleumsfond vokser seg derimot stadig sterkere. Ved utgangen av 2001 vil det være på nærmere 600 milliarder kr. Som ledd i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene sist vinter ble vi enige om å utrede et utviklingsfond med øremerkede midler fra petroleumsfondet til fattigdomsbekjempelse eller til bestemte formål for utviklingslandene. Dette må komme i tillegg til de ordinære midlene som bevilges, og kan brukes til å skape større forutsigbarhet og hjelpe fram den økningen som vi har satt oss som et felles mål.

Jeg sa i budsjettdebatten i fjor at jeg håpet at dette fondet kunne etableres ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i år. Jeg må innrømme at utviklingsministeren kvitterte dette ut på en svært defensiv måte i sin redegjørelse ved bare kort å nevne at "Regjeringen er også i gang med å vurdere muligheten for å etablere et utviklingsfond". Jeg forventet noe mer enn dette, og jeg vil gjerne også her spørre statsråden om ikke utviklingsfondet nå vil bli presentert fra Regjeringens side som en realitet allerede i statsbudsjettet til høsten, etter de retningslinjer som vi var enige om i budsjettavtalen. Jeg minner om at bistandsmidler i liten grad presser norsk økonomi. Vi vet at petroleumsfondet fylles raskere opp enn et revidert nasjonalbudsjett har klart å fange opp. Det burde derfor være mulig å bruke 1 pst. av fondet for å sette av til et formål som både bekrefter global solidaritet, ikke berører andre gode formål i statsbudsjettet og også etter mitt syn har en beroligende virkning på den offentlige økonomien for øvrig. Ved suksessive påfyllinger, slik vi nå har klart med forskningsfondet, kan avkastningen av dette fondet bli en verdifull hjelp for utviklingsministeren og stortingsflertallet til å nå de vedtatte målsettingene. Jeg håper at statsråden nå kan gi et mer konkret svar enn det hun gav i redegjørelsen.

Carl I Hagen (FrP):

Det var i forbindelse med gjeldslettelse jeg snakket om at det ville være ønskelig med en felles internasjonal opptreden. Det var heller ikke noen forutsetning fra min side. Denne endringen hos oss skyldes bl.a. at Norge på det tidspunkt da en av hovedbegrunnelsene våre for å være veldig negative til statlig tvungen u-hjelp, hadde underskudd på sine statsbudsjetter. Det var en direkte konkurranse om kroner mellom utbygging av sykehus, skoler, eldreomsorg, veier og slikt i Norge og å bruke penger i utlandet. Nå er den situasjonen annerledes. Vi har tatt innover oss at vi nå har en mye bedre økonomi. Vi har en god økonomi som følge av at det er gode oljepriser, som for oss er positivt, men som er negativt for u-landene. Da har vi også det moralske dilemmaet i at vi bl.a. blir veldig rike som følge av at også u-land må betale dyrt for oljeimport. Det er da vi sier at det moralsk sett kanskje vil være mer fornuftig om vi kunne slette en del gjeld med de midlene vi har vært så heldige fra naturens side å få. Det er den nye situasjonen både internasjonalt og for Norge spesielt som gjør at vi da myker opp vår holdning på disse områder som har med u-hjelp å gjøre. Men vi står like sterkt på det idealistiske ønsket om å stille krav om demokrati, om å stille krav om markedsøkonomi osv., for det tror vi er den beste måten å gjøre det på. Og hvis vi har et virkemiddel til å presse det igjennom, vil det faktisk være en fordel for u-landene.

Men det jeg har signalisert, er først og fremst en oppmyking av tidligere synspunkter og en større grad av villighet til også, for vidt ensidig, å være med på gjeldslette. Men vi vil gjerne kople det idealistisk sett til - i hvert fall hadde vi gjerne håpet å få det til - at man stiller betingelser for det.

Lisbet Rugtvedt (SV):

Det er bra at Regjeringen har som mål å øke bistanden til 1 pst. av BNP. Men SV har spurt før, og vi spør igjen: Hvorfor kan ikke Regjeringen følge opp målsettingen om dette i budsjettsammenheng? Hva er vitsen med et slikt mål dersom det ikke blir fulgt opp i praksis? En måte å få til vekst i bistanden på, kunne være å opprette et utviklingsfond, slik utviklingsministeren har sagt hun skal vurdere. Jeg er, i likhet med bl.a. komitelederen, skuffet over at statsråden ikke kunne legge fram et konkret forslag om dette. Jeg vil også minne om det SV-forslaget som Verdikommisjonen nå har resirkulert, nemlig at en viss andel av oljefondet burde settes av til investeringer i de fattigste landene. For statsbudsjettet for i år foreslo SV 5 milliarder kr til et slikt fond. Dette er et realistisk forslag som vil kunne bidra til at våre oljepenger brukes på en måte som vi kan være mer stolte av enn det vi har grunn til å være i dag.

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes:

I denne sammenheng vil jeg komme inn på spørsmål knyttet til utviklingsfond som er kommentert av flere. Som nevnt i min redegjørelse utreder Regjeringen nå mulige alternativer, modeller, for et utviklingsfond. Det er det jeg kan si her og nå. Som alle er kjent med, er vi opptatt av å øke bistanden. Det var en av grunnene til at vi økte årets budsjett med 1,5 milliarder kr fra fjorårets, og det er også grunnen til at vi opprettholder målsettingen om å nå 1 pst.-målet.

Men så er det altså blitt stilt spørsmål om eventuell manglende handlekraft i dette spørsmålet. Jeg stiller meg litt undrende til det. Da Verdikommisjonen i 1998 skrev brev til daværende regjering, regjeringen Bondevik, og bad om en vurdering av hvordan man på best mulig måte kunne forvalte petroleumsressursene, gav det brevet de fikk i retur - det er omtalt i Verdikommisjonens sluttrapport, og kommisjonen retter en klar kritikk mot Bondevik-regjeringen for det - uttrykk for, slik Verdikommisjonen oppfattet det, at petroleumsfondet først og fremst skulle anvendes for å fremme våre egne nasjonale interesser. Det kritiserer Verdikommisjonen, og det er mye på bakgrunn av den kritikken - det er opptakten til det - at de da fremmer forslag om et utviklingsfond, slik det er presentert i sluttrapporten fra kommisjonen.

Hvorfor i handlekraftens navn presenterte ikke regjeringen Bondevik et konkret forslag om et utviklingsfond, f.eks. etter at han i sin tid hadde fått en slik henvendelse fra Verdikommisjonen? Grunnen til at vi bruker tid på å utrede dette spørsmålet, er at det er et veldig viktig spørsmål. Det dreier seg om milliarder av kroner - noen foreslår 6 milliarder kr, andre foreslår 60 milliarder kr - og det dreier seg om hvilke formål et slik fond skal brukes til. Er det til gjeldslette? Er det til investeringer? Eller er det et fond som skal bidra til at vi skal nå målsettingen om 1 pst.? Her er det mange variabler, mange ulike modeller. Dette må utredes på en ordentlig måte.