Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utviklingsbudsjettet 2018: Et samstemt Norge for Agenda 2030?

- Vi øker innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål og satser på områder vi vet bidrar til langsiktig utvikling, vekst og stabilitet, sier utenriksminister Børge Brende (H), men ForUM advarer: Uten en plan er det lett å rote seg bort på veien. Samtidig er det er bred enighet om at arbeidet for FNs bærekraftsmål krever en samstemt politikk for utvikling, men noen samstemthetsreform - slik Stortinget har bedt om - kom ikke i dette statsbudsjettet.

Fredag 13. oktober 2017

- FNs bærekraftsmål er styrende for norsk utviklingspolitikk, sa Hans Majestet Kongen i trontalen da Stortinget ble høytidlig åpnet på mandag. I den innledende delen til UDs budsjett for 2018, som ble lagt fram i går, utdypet regjeringen dette slik:

"Bærekraftsmålene er et veikart for nasjonale og internasjonale innsatser både for oss og for partnerland, for en inkluderende utvikling, for velstand, rettferdighet og stabilitet. Regjeringen ser 2030-agendaen med bærekraftsmålene som en rettesnor for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. De er universelle og tegner et helhetlig bilde av forutsetninger for en positiv samfunnsutvikling."

Regjeringens utviklingsbudsjett (bistandsbudsjett) for 2018 er på rekordhøye 35.1 milliarder kroner og Norads magasin Bistandsaktuelt rapporterer at utdanning og helse er budsjettvinnerne. Imidlertid anmodet et flertall på Stortinget i fjor regjeringen om å sette av 1 prosent av BNI til bistand og KrFs Kjell Ingolf Ropstad kommenterte budsjettet for 2018 slik overfor NRK:

"Selv om det er en styrking, lykkes ikke regjeringen med å nå målet på 1 prosent bistand. Så der vil vi ha en dialog for å styrke bistanden og bedre innretningen på den."

- Nok en gang er det de fattigste landene som taper i kampen om kronene i regjeringens bistandsbudsjett, skriver en skuffet Hilde Frafjord Johnson (KrF) i en budsjettkommentar i Bistandsaktuelt

Også en rekke bistandssorganisasjoner og andre kommenterte i går størrelsen og innrettingen av budsjettet (se høyremargen). At det er ulike oppfatninger om hvordan et budsjett på 35 milliarder kroner skal brukes er knapt til å undres over, men samtidig er et rekordhøyt budsjett, uansett hvordan det innrettes, på ingen måte noen garanti for at Norge er på rett vei i arbeidet med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål. Forum for utvikling og miljø (ForUM) kommenterte dette slik:

"I statsbudsjettet rapporterer regjeringen på FNs bærekraftsmål og på samstemtheten i norsk utviklingspolitikk. Forum for utvikling og miljø mener rapporteringen bærer preg av å være en skryteliste, og ikke sier nok om hva som skal gjøres for å få til en reell bærekraftig utvikling."

Ikke noe opplegg for samstemthetsreform i 2018-budsjettet

Det er bred enighet om at arbeidet med FNs bærekraftsmål krever en samstemt politikk for utvikling. Dette ble i sommer understreket i EUs nye europeiske konsensus om utvikling, utformet i lys av Agenda 2030, der det bl.a. står:

"For å sikre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling, som inngår i 2030-agendaen, må man ta hensyn til virkningen av all politikk på bærekraftig utvikling på alle nivåer - nasjonalt, innen EU, i andre land og globalt."

I den nye konsensusen lover EU og medlemslandene at de vil gå foran for å fremme samstemt politikk i internasjonale fora som FN og G20, som del av sin overordnede støtte til Agenda 2030, og i sin utenrikspolitikk (external action).

Et ønske om styrket innsats også fra Norges side lå til grunn da et flertall på Stortinget, gjennom innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et representantforslag fra KrF, i vår stilte seg bak følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

I UDs budsjett for 2018 står det at "Regjeringen arbeider for samstemthet der norske politikkområder tar hensyn til relevante utviklingspolitiske målsetninger". Noe opplegg for samstemthetsreform omfatter imidlertid budsjettet ikke, men varsler istedet at:

"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreform."

- Samstemthetsforumet bør involveres i å utvikle den varslede handlingsplanen for å nå FNs bærekraftsmål

Regjeringens bærekraftsmelding, som ble lagt fram i april, varslet at:

"Regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling."

Dette forumet er ennå ikke etablert, men omtales slik i UDs budsjett for 2018:

"Regjeringen vil opprette et samstemthetsforum der representanter for sivilt samfunn, akademia og næringsliv møter myndighetene. Samstemthetsforumet vil blant annet gi innspill til og drøfte kommende årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling."

Om medlemmene av et slikt forum vil ta til takke med å gi innspill til de årlige rapportene til Stortinget om samstemt politikk for utvikling, som knapt har fått oppmerksomhet, gjenstår å se. ForUM kommenterer dette slik:

"Dette forumet bør også involveres i å utvikle den varslede handlingsplanen for å nå FNs bærekraftsmål. Det håper vi neste års statsbudsjett vil bære preg av, slik at vi da får et framtidsrettet statsbudsjett for et reelt grønt skifte som vi kan være stolte av. Vi har ingen planet B, sier Forum for utvikling og miljø."

- Manglende skattesatsing

Blant de mange bistandsorganisasjonene som har kommentert budsjettet har flere tatt opp et sentralt tema i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling: skatt.

Konferansen om finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015, som resulterte i en handlingsplan (Addis Ababa Action Agenda) for å finansiere bærekraftsmålene, erkjente at bistand ikke ville være tilstrekkelig og pekte bl.a. på behovet for mobilisering av innenlandske ressurser gjennom bedre skattesystemer og innkreving av skatt.

- Skatt for utvikling må synliggjøres i budsjettet, mener Redd Barna, som i sin kommentar bl.a. skriver at:

"Regjeringen fortsetter satsningen på næringsliv og jobbskaping i utviklingspolitikken. Dette er viktig for å skape økonomisk vekst, men fører ikke nødvendigvis til fordeling og utvikling. Det er derfor på høy tid at arbeidet med skatt for utvikling revitaliseres og styrkes. I statsbudsjettet står det at programmet vurderes reetablert. Det er ingenting å vurdere, men må gjennomføres."

– Vi er overrasket over at Norge ikke satser mer på Skatt for Utvikling-programmet, sier også Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i en kommentar og legger til:

"Norge må bistå fattige land i å utvikle systemer til å hente inn og fordele skattepenger som kan bidra til utvikling og økt vekst. Det er en forutsetning for på sikt å kunne avvikle bistand."

- Endrede skatteregler for multinasjonale selskaper kunne gitt mange land store inntekter, påpeker Kirkens Nødhjelp og Helland peker på at:

"Det ville hatt stor økonomisk effekt for norsk velferd dersom selskaper som Facebook og Google hadde betalt skatt til Norge. Tenk da hva skatteinntekter fra multinasjonale selskaper ville betydd for fattige land som Tanzania og Angola."

- Aller viktigst: Ny utviklingsminister!

Et viktig spørsmål i utviklingspolitikken, som statsbudsjettet ikke gir svar på, er spørsmålet om å gjeninnføre ordningen med en egen utviklingsminister. Spørsmålet har de siste månedene blitt drøftet i Bistandsaktuelt og andre steder og i sin budsjettkommentar avslutter Hilde Frafjord Johnson (KrF) med å understreke hva hun mener er aller viktigst: Ny utviklingsminister.

- Vi trenger en dedikert utviklingsminister som kan ha hånden på rattet, skriver hun å mener at jobb nr. 1, uansett resultatet av budsjettbehandlingen i Stortinget for den nye statsråden, må være to viktige reformgrep:

  • For det første må den systematiske nedbyggingen av bistandskompetansen både hjemme og ute stanses. Flere må få erfaring med bistandsforvaltning på landnivå.
  • For det andre må en stor forvaltningsreform gjennomføres, der ansvaret for bistanden overføres fra UD til Norad, samtidig som en sikrer oppbygging av tilstrekkelig bistandskompetanse.

Nedenfor har vi samlet budsjettkommentarer fra sivilsamfunnet og medieklipp og -kommentarer til utviklingsbudsjettet for 2018.

_____________________________

Aktuelle lenker:

Kommentarer fra norsk sivilsamfunn:

Medieklipp og -debatt:

  • Bistandsbudsjettet øker. Ukeavisen Ledelse (NTB) 13.10.2017
    Regjeringen vil bruke rundt 3,8 prosent mer på bistand neste år, viser forslaget til statsbudsjett.
  • Redd Barna om bistandsøkningen​–Djevelen ligger i detaljene. Ukeavisen Ledelse 13.10.2017
    Redd Barna mener nå at Stortinget må sikre at norsk bistand brukes i tråd med Stortingets føringer og går til fattigdomsbekjempelse og frakobles norske egeninteresser.
  • Godstemning på borgerlig side. Kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 13.10.2017
    Bistandsprosenten, som KrF har blant sine topp tre saker, skal det sikkert også forhandles om. Her nytter det neppe å argumentere med at slike prosentmål blir helt absurde når BNP-anslagene øker, uten at det økonomiske handlingsrommet gjør det samme. Summene som går til bistand blir ikke mindre, men prosentandelen blir det. Skal andelen øke, må pengene tas fra andre områder.
  • Her står striden med Venstre og KrF. NRK Nyheter 13.10.2017
    – Selv om det er en styrking, lykkes ikke regjeringen med å nå målet på 1 prosent bistand. Så der vil vi ha en dialog for å styrke bistanden og bedre innretningen på den, sier Ropstad.
  • Her er 11 budsjettforslag som KrF og Venstre vil vrake. Aftenposten 13.10.2017
    4. Mindre enn én prosent av BNP til bistand. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det satt av 35,1 milliarder kroner til bistand. Dette er en økning, men litt under det som spesielt for KrF er en symboltung grense: At norsk bistand skal utgjøre 1 prosent av Norges BNI (Bruttonasjonalinntekten).
  • Er dette nok til å tilfredsstille kritikerne? Kommentar av Gunnar Zachrisen i Bistandsaktuelt 12.10.2017
    Regjeringen har lagt fram et bistandsbudsjett-forslag med flere gode nyheter. På viktige punkter er det likevel ikke nok til å tilfredsstille bistandsbransjens ivrige lobbyister.
  • Skuffet over regjeringen: De fattigste taper igjen. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Bistandsaktuelt 12.10.2017
    Nok en gang er det de fattigste landene som taper i kampen om kronene i regjeringens bistandsbudsjett. Stortinget har bedt regjeringen øke innsatsen til land med de største utviklingsutfordringene. Dette har regjeringen ikke fulgt opp. Mellominntektslandene får en enda større andel av bistanden enn de fattigste. Mest taper de afrikanske landene sør for Sahara. Dette er skuffende.
  • Redd Barna: Skuffet over for lite skatt for utviklingBistandsaktuelt 12.10.2017
    Det trengs et betydelig politisk og økonomisk løft for å øke utviklingslands skatteinngang og bekjempe kapitalflukt, mener Redd Barna. De er skuffet over at regjeringen ikke har satset mer.
  • Regnskogfondet: Ønsker dobling til klima- og skoginitiativet. Bistandsaktuelt 12.10.2017
    Regjeringen foreslår å øke innsatsen på klima, miljø og fornybar energi med 500 millioner kroner neste år. Tre milliarder kroner gjør klima- og skoginitiativet til KLDs budsjettvinner, men Regnskogfondet ønsker seg dobbelt så mye.
  • Utdanning og helse er budsjettvinnerne, Bistandsaktuelt 12.10.2017
    Bistandsbudsjettet øker med 1,3 milliarder kroner fra 2017. 7,7 milliarder foreslås brukt på helse og utdanning.
  • Mer norske penger til sårbare stater. Bistandsaktuelt 12.10.2017
    Sårbare stater og områder prioriteres i regjeringens budsjettforslag. Jordan, Libanon, Syria og Niger føyes til på listen over land som Norge særlig skal satse på. Regjeringen vil også gi mer penger til Vest-Balkan og Tunisia.
  • FK-direktør: Skulle gjerne hatt mer. Bistandsaktuelt 12.10.2017
    Fredskorpset får 10 millioner ekstra til flyttingen til Førde. Før sommeren anslo UD selv at prisen ville bli det firdobbelte.

Søk:

Avansert søk

Budsjettkommentarer fra sivilsamfunnet:


"Det er viktig å få bekreftet et bistandsbudsjett på 1 prosent, og det er gledelig å se at smertefulle kutt fra 2016-budsjettet nå reverseres. Vi savner likevel høyere ambisjoner på viktige områder som klimatilpasning og internasjonal skattlegging. Verden trenger at Norge jobber mer med årsakene til fattigdom."

Generalsekretær Anne-Marie Helland i kommentar fra Kirkens Nødhjelp.

"Statsbudsjettet vil føre til flere fattige barn i Norge, og tar ikke verdens flyktningsituasjon på alvor. Men det er positivt at regjeringen øker bistandsbudsjettet."

Kommentar fra Redd Barna.

"Vi savner en satsning på demokratiske rettigheter, sivilsamfunn og ulikhetsbekjemping. Det er viktig å ta tak i de underliggende årsakene til humanitære kriser; økende økonomiske forskjeller og innstramming av demokratiske rettigheter. Her savner vi tydelige prioriteringer. Det trengs en offensiv strategi for å redusere ulikhet, og det ser vi ikke i dette budsjettet. Vi er skuffet over at vi ikke ser en økning i støtten til demokratiarbeid."

Generalsekretær Henriette Killi Westhrin i kommentar fra Norsk Folkehjelp.

"Røde Kors er alvorlig bekymret over de store og økende humanitære behovene ute. Det er allerede et gap mellom nødhjelp og behov i størrelsesorden 15 mrd. dollar."

Generalsekretær Bernt G. Apeland i kommentar fra Røde Kors.

"At regjeringen foreslår kun 1120 kvoteplasser er overraskende lavt. Gitt at Norge har det laveste antall asylsøkere på flere tiår og vi har ledig kapasitet i norske kommuner, mener vi at Norge burde øke antall kvoteflyktninger. Dette er en ordning som utgjør et av svært få lovlige alternativer til båtsmuglere og farlige grensepasseringer. Kvotesystemet sørger for at torturofre, enslige kvinner, syke, spesielt utsatte barn og forfulgte som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i nærområdene, kan få en mulighet i et annet land. Den burde vi være med på å gi flere."

Seniorrådgiver Pål Nesse i kommentar fra Flyktninghjelpen.

"Samtidig som bærekraftig utvikling fremholdes som regjeringens hovedprosjekt, viser dagens statsbudsjett få tegn til at regjeringen har bestemt hvordan den skal oppnå bærekraftig utvikling."

Kommentar fra ForUM.

"Utviklingspolitikken er overraskende tradisjonell i sin tilnærming til kjønn og likestilling. Heller ikke i dette budsjettet tas det særlig høyde for at investeringer i næringsvirksomhet, energi eller næringsvirksomhet berører mennesker forskjellig avhengig av kjønn. Jo større kjønnsforskjeller i utgangspunktet, desto viktigere å integrere analyser av kjønn og makt i utviklingspolitikken."

Daglig leder Gro Lindstad
i kommentar fra FOKUS.

"Til tross for de enorme summene som står på spill, mangler statsbudsjettet og regjeringen ambisjoner for internasjonal skattlegging. Tiltakene er for svake både på hjemmebane og i bistandsbudsjettet. Vi må tilpasse skattesystemet til dagens økonomiske virkelighet og se på multinasjonale selskaper som det de er, ett selskap. I tillegg må vi bidra til å bygge kapasiteten til skattemyndigheter også i andre land."

Kommentar fra Changemaker.

"Nok en gang kommer et statsbudsjett som ikke tar bekjempelse av sult på alvor."

Daglig leder Kari Helene Partapuoli i kommentar fra Utviklingsfondet.

"Statsbudsjettet for 2018 mangler en tydelig satsing på matsikkerhet og bekjempelse av sult. Etter tiår med nedgang i antall mennesker som sulter, viser nye FN-tall at antallet som sulter er økt til 815 millioner. Dersom verdens stater skal lykkes i å utrydde sult slik de har forpliktet seg til gjennom FNs bærekraftsmål to, så må det investeres i det."

Fungerende generalsekretær Knut Andreas Lid i kommentar fra Caritas

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.