Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Hvordan skal bistandsprosenten brukes?

Under budsjettbehandlingen på Stortinget før jul ba et flertall regjeringen sette av 1 prosent av BNI til bistand. Det gir rom for å legge prosentdebatten til side og fokusere på innhold. Til behandling i Stortinget ligger det allerede et forslag fra KrF om reform av utviklingspolitikken, primært forslag til bistandsreform, samtidig som de politiske partiene nå fornyer sin utviklings- og bistandspolitikk i forkant av stortingsvalget til høsten. 

Torsdag 05. januar 2017

Faksimile fra Vårt Land 22.12.16Etter Stortingsvalget høsten 2013 varslet FrP kraftige kutt i bistanden og lederen for Stortingets utenriks- forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (A), kalte det for "politisk teater" da KrF og Venstre måtte forhandle med regjeringspartiene for å få bistanden opp på 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). Året etter foreslo hun et "historisk forlik om bistand" med tverrpolitisk samling om bistandsprosenten og fremmet sammen med Sp og SV følgende forslag i komiteens budsjettinnstilling:

"Stortinget ber regjeringen avsette 1 prosent av BNI til bistand i de årlige budsjetter."

Etter en lang budsjetthøst i 2014 berget KrF og V bistandsprosenten også det året, men forslaget fra A, Sp og SV fikk først flertall (mot stemmene fra Høyre og FrP) da utviklingsbudsjettet for 2017 ble vedtatt før jul. Årsaken til det var at KrF og Venstre da var fristilt fra avtalen med regjeringspartiene etter bruddet i budsjettforhandlingene.

– Et gledelig og historisk vedtak, sa en strålende fornøyd Anniken Huitfeldt til Vårt Land 22. desember og i debatt med Hilde Frafjord Johnson (KrF) og Christian Tybring-Gjedde (FrP)Dagsnytt 18 på NRK P2 understreket hun hvorfor dette var viktig:

"Nå må vi få fokus på det som er viktig, nemlig bistandens innhold, at den skal gå til de som er sårbare og aller mest fattig. Da er det unødvendig å bruke hvert eneste år til å kjempe for noe som det er bredt flertall om på Stortinget, nemlig 1 prosent av BNI til bistand."

Og bistandens innhold har KrF tenkt mye på i året som gikk. I september i fjor la de fram en "alternativ melding for morgendagens utviklingspolitikk", Verdivalg og veivalg for en ny tid, etter å ha mottatt innspill og forslag fra sivilsamfunnsorganisasjoner og andre. Tittelen er et lite spark til regjeringens fokus på egeninteresser den varslede meldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, som vil bli lagt fram i løpet av våren.

Med utgangspunkt i sin "alternative melding" har KrF utarbeidet et representantforslag om reform av utviklingspolitikken, som ble fremmet i Stortinget 6. desember av Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Rigmor Andersen Eide. Forslaget ligger nå til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomite. I lys av at regjeringen i oktober varslet en egen meldingen om "en fremtidsrettet utviklingspolitikk" valgte KrF-representantene å legge fram sitt representantforslag som et slags innspill til denne:

"Regjeringen har nå varslet at den likevel vil komme med en utviklingsmelding våren 2017. Dette er positivt, og forslagsstillerne vil med dette representantforslaget invitere Stortinget til å gi noen sentrale politiske føringer for arbeidet med denne meldingen. Representantforslaget følger opp noen av de konkrete forslagene fra Kristelig Folkepartis utviklingsmelding, med sikte på at det gir et grunnlag for videre konkretisering i regjeringens melding til våren."

KrF foreslår en samstemthetsreform

Representantforslaget fra de fire KrF-representantene omfatter 13 konkrete enkeltforslag, der det første og kanskje viktigste er knyttet til "samstemt politikk for utvikling", som mange har løftet fram som avgjørende i arbeidet med FNs bærekraftsmål:

"Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om bærekraftsmålene og utviklingspolitikken legge opp til en samstemthetsreform, der norsk politikk på øvrige politikkområder gjøres mer samstemt med utviklingslandenes interesser."

De øvrige 12 forslagene fra KrF er knyttet til bruk og forvaltning av bistanden. 

KrF-forslag om bruk og forvaltningen av bistanden

KrF foreslår at Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om utviklingspolitikken:

  • ... sikre fattigdomsorienteringen av norsk bistand ved at hovedtyngden av norsk bistand skal gå til de fattigste landene og at andelen som går til Afrika sør for Sahara, skal økes.
  • ... fremme forslag om en indikativ fordelingsnøkkel («Bistandsnøkkelen»), som setter som langsiktig siktemål at av det totale bistandsbudsjettet skal: (1) 70 pst. brukes til langsiktige utviklingsinnsatser (eksklusive sårbarhetsdelen), (2) 20 pst. brukes til en sårbarhetsdel basert på OECDs identifikasjon av behov, og (3) 10 pst. brukes til akutt humanitær bistand.
  • ... fremme forslag som gir større forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, inkludert landbruk/matsikkerhet, og klima/fornybar energi gjennom politisk bindende langtidsplaner vedtatt i Stortinget.
  • ... fremme forslag om en sterkere geografisk og volummessig konsentrasjon av bistanden (unntatt nødhjelp og sivilsamfunnsprosjekter) om et avgrenset antall prioriterte partnerland, og hvor kriteriene for, og valg av, partnerlandene forankres ved vedtak i Stortinget.
  • ... legge til grunn en sårbarhetsstrategi som prioriterer de landene som henger mest etter med hensyn til FNs bærekraftsmåls fattigdomsindikatorer og som ansees mest utsatt i henhold til OECDs sårbarhetskriterier, fremfor landvalg på basis av norske interesser relatert til sikkerhet, økonomi og/eller migrasjon.
  • ... styrke bistanden som forvaltes av frivillige organisasjoner ved å utvide perioden for rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra fire til fem år, gjøre disse avtalene mer forutsigbare og forenkle rapporteringskrav og -ordninger.
  • ... fremme forslag om å etablere en ny ordning kalt «Kunnskapsbanken», som skal formidle faglig rådgivning til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.
  • ... legge fram en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (the Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til lokale og nasjonale organisasjoner til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer.
  • ... omgjøre overgangsbistanden til et nytt bistandsprogram som gir mer hjelp til selvhjelp gjennom langsiktige finansieringsløsninger for land i langvarige kriser, kapasitetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for å styrke deres motstandskraft og responsevne og tiltak for å bedre overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand.
  • ... slå fast prinsippet om at det kun er utviklings- og utenriksforvaltningen som skal ha ansvaret for forvaltningen av bistandsmidler på 03-området, mens øvrige statlige institusjoner og faginstanser trekkes inn som rådgivende faginstanser der dette er naturlig.

Til slutt ønsker KrF "en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere" og "en politisk bindende målsetting om at bistandsbudsjettet skal være på minst 1 pst. av BNI".

Disse forslagene til reform av bistanden og bistandsforvaltningen, samt en lang rekke andre forslag knyttet til bistand og utviklingspolitikkm gjenspeiles også i KrFs 2. utkast til stortingsvalgprogram, som ble lagt fram i november.

Statssekretær i UD, Tone Skogen, har tidligere vært kritisk til en del av forslagene i KrFs alternative melding, men hva partiene på Stortinget nå vil si til de ulike forslagene i KrFs representantforslag gjenstår å se. I likhet med KrF er også de øvrige partiene i gang med å revidere sin bistands- og utviklingspolitikk, som ledd i forberedelsene til stortingsvalget til høsten.

Partiene reviderer sine bistands- og utviklingspolitikk i forkant av stortingsvalget til høsten

Årets stortingsvalg vil skje den 11. september, men i forkant av selve valget blir det valgkamp og partiene finpusser i disse dager på sine nye stortingsvalgprogrammer. Vi har tatt en liten kikk på hva de ulike partienes programutkast sier om bistand.

Høyre

I opposisjon jobbet Høyre offensivt med bistands- og utviklingspolitikk i forkant av stortingsvalget i 2013. I Høyres første utkast til nytt stortingsvalgprogram 2017-2021, som ble lagt fram i september, er bistands- og utviklingspolitikken sammenfattet slik:

"Høyre vil fortsette arbeidet med å effektivisere og målrette norsk bistand for å få bedre 
resultater. Norsk innsats må konsentreres om færre land og temaer enn i dag. 
Utviklingspolitikken skal støtte opp om prosesser som skaper varige endringer og gjør 
landene bedre i stand til å tiltrekke seg investeringer som skaper utvikling og inkluderende, bærekraftig vekst. Humanitær bistand skal innrettes mot de mest sårbare 
og mot dem som rammes av krig, konflikt og katastrofer."

Formuleringen gjenspeiler i stor grad regjeringens politikk, men programutkastet inneholder også forslag som kan være mer kontroversielle, som at Høyre vil:

"Reagere mot land som nekter å ta imot sine egne borgere, gjennom å revurdere Norges bistand til aktuelle land."

Fremskrittspartiet (FrP)

Det andre regjeringspartiet, FrP, har foreløpig ikke lagt fram noe programutkast, men til Dagsnytt 18 rett før jul sa Christian Tybring-Gjedde (FrP) at han "gjerne skulle gitt mere bistand, hvis det hadde virket" og høstet sterke reaksjoner etter at han sa dette:

"Selvfølgelig vil mange flere overleve hvis du putter mat i munnen på dem og redder dem fra spebarndødelighet. Det gjør at befolkningen øker og du trenger enda mer bistand. Og du sier at vi kan ikke argumentere for at disse menneskene skal dø. Selvsagt kan vi ikke det. Men hvis landene gradvis blir mer og mer avhengige av bistand så kommer det enda flere folk og vi må redde enda flere. Da er ikke en prosent nok, vi må ha frem prosent for å gjøre dette. Poenget er at landene må klare seg selv."

– Det minner om et menneskesyn fra 1800-tallet, uttalte Anniken Huitfeldt (A) til VG.

Venstre

Regjeringens andre samarbeidsparti, Venstre, la fram sitt 2. utkast til stortingsvalgprogram i desember og sammenfatter sin bistandspolitikk i 5 punkter. Venstre vil:

  • at FNs bærekraftsmål legges til grunn for norsk utviklingspolitikk og vår egen nasjonale politikk
  • gi bistand til et begrenset antall stater, internasjonale institusjoner og ideelle aktører
  • at evalueringsavdelingen i Norad skilles ut som et uavhengig organ med et eget budsjett
  • prioritere fagområder hvor Norge har spesielt gode forutsetninger for å utgjøre en forskjell
  • jobbe for at FNs arbeid med kvinners rettigheter styrkes og følges bedre opp

Senterpartiet (Sp)

Blant opposisjonspartiene er det foreløpig bare Senterpartiet som har lagt fram et utkast til stortingsvalgprogram. Når det gjelder "bistand og utviklingshjelp" står det der at Senterpartiet vil:

  • At Norge skal bevilge minst 1 % av BNI til utviklingshjelp. Oppfyllelse av bærekraftsmålene må være en hovedmålsetting i stortingsperioden 2017–2021, og særlig retten til vann.
  • At norsk bistandspolitikk brukes aktivt i arbeidet med å sørge for at det blir produsert nok mat til verdens voksende befolkning. Det må samtidig satses på «klimasmart» landbruk for å redusere utslippene.
  • Arbeide mot byråkratiseringen som truer kraften i og fornyelsen av bistandsarbeidet.
  • At Norge skal arbeide for implementering av allerede forpliktende internasjonale miljøavtaler.
  • Arbeide for at kvinner over hele verden får rett til å foreta egne valg og bestemme over sine egne liv.
  • Jobbe aktivt mot barneekteskap, og mot vold og overgrep mot kvinner og barn.
  • Jobbe for å få fram sammenhengen mellom bedre familieplanlegging, mer bærekraftig folketallsutvikling og stabil økonomisk vekst.
  • Støtte opp om ordningen med nettverkskreditt for kvinner både nasjonalt og internasjonalt.
  • At bistandsarbeid etter en katastrofe også må fokusere på at kvinner og barn i slike situasjoner er særlig utsatt for menneskehandel og trafficking.
  • Fremme internasjonal lovgivning for «allemannsrett» til naturressurser.
  • Gjeninnføre ordningen med en egen bistandsminister i Norge.
  • Styrke arbeidet mot kapitalflukt og skatteparadis.

Arbeiderpartiet (A) og Sosialistisk Venstreparti (SV)

Arbeiderpartiet la i fjor sommer fram et debatthefte om internasjonal politikk, der også bistanden er omtalt, mens et arbeidsutvalg i SV har lagt fram et dokument om utvikingspolitikk og internasjonal rettferdighet. Blant utvalgsmedlemmene var tidligere evalueringsdirektør i Norad, Asbjørn Eidhammer, som presenterte utvalgets arbeid i en kronikk i Dagsavisen. Der fremhever han blant annet at forvaltningen må fornyes:

"Norsk bistand fungerer og gir resultat. Men den er for dyr, og for lite av pengane når fram til dei som treng han. Overordna planlegging og tungrodd kontroll tek for mykje ressursar. Blikket nedanfrå blir borte. Den mislykka styringsfilosofien New Public Management har fått for stor plass.

Resultatplanlegginga er blitt ei tvangstrøye for mange, medan kontrollen med dei store pengane lir. Avsløringa av pengebruken i ILPI er eit ekstremt utslag av dette. Vi snur på skillingen, men lar dalaren gå.

Anbud og konkurranseutsetjing bryt med lærdommen dei fleste nå innser, at bistand berre gir resultat på langt sikt. Konkurransen neglisjerer lett lokal kompetanse fordi lokalt næringsliv og organisasjonar er for svake og manglar kompetanse. Slik skjer det heller inga kapasitetsbygging. Prosessane er ofte dyre, og for mykje pengar endar opp i rike land."

Den såkalte ILPI-saken er forøvrig den saken som i størst grad har preget "bistandsdebatten" i Norge det siste halvåret, etter at VG i mai skrev om "millionærer på bistand" og innledet slik:

"Uten anbudsrunder har UD gitt aksjeselskapet til tidligere UD-direktør Gro Nystuen store bistandskontrakter. Nå henter hun og de to andre gründerne av International Law and Policy Institute (ILPI) ut millioner i utbytte."

Generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnson, kommenterte saken slik:

"Bistandsforvaltningen er i ferd med å forvitre, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. Det som da skjer når man ikke har kapasitet på innsiden av systemet, er at man får større bruk av eksterne konsulenter og tjenester. Dette er dyr bistand."

Nedenfor har vi samlet lenkene til medieomtalen og -debatten rundt "ILPI-saken".

________________________________

Aktuelle lenker:

Partienes programutkast foran stortingsvalget 2017:

Aktuelle saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Norge gjev mest av alle, Vårt Land 26.12.16
    Oljestaten Norge er verdas rausaste humanitære gjevar – om vi måler i høve til brutto nasjonalinntekt. Børge Brende var i Nigeria rett før jul og leverte meir norsk støtte.
  • Til de som fortsatt måtte være i tvil, det hjelper å hjelpe!, kommentar av Kjell Erik Øye (Plan Norge) i Stavanger Aftenblad 26.12.16
    Våre hjerter er gjerne litt større og varmere på denne tiden av året – når julelysene er tent og mange av oss nyter ekstra tid med familie, venner og god mat.
  • Kraftige reaksjoner på Tybring-Gjedde-utspill, VG 24.12.16
    Anniken Huitfeldt (Ap) raser mot Christian Tybring-Gjeddes argumenter mot norsk bistand. – Menneskesyn som tilhører 1800-tallet, sier hun.
  • Denne grafen viser at Tybring-Gjedde tar feil når han sier at redusert barnedødelighet fører til befolkningsvekst: - Kunnskapsløst, Dagbladet 24.12.16
    - Det er komplett feil det han sier, og det vitner om kunnskapsløshet, sier Hans Rosling, lege og professor i internasjonal helse ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Karolinska institutet, til Dagbladet.
  • Solberg tar avstand fra Tybring-Gjeddes uttalelser, Aftenposten 24.12.16
    Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde mener «mat i munnen på bistandsmottagere» fører til lavere spedbarnsdødelighet, og mer behov for bistand. – Han tar feil, sier statsminister Erna Solberg (H).
  • Sikret en prosent til bistand, Bistandsaktuelt 23.12.16
    Stortinget har denne uken vedtatt at norsk bistand skal være på minst én prosent av bruttonasjonalinntekt. Vedtaket vil trolig legge føringer for regjeringers budsjettarbeid i flere år framover.
  • Ambassader over bistandsbudsjettet, NRK P2 (Dagsnytt 18) 22.12.16
  • Fikk bistandsprosent i julegave, Vårt Land 22.12.16
    Juleinnspurten på Stortinget sikret historisk gjennombrudd for garantert høyt bistandsnivå. Framtidige regjeringer må gi minst 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i bistand.
  • Norge – verdens største humanitære giver, Bistandsaktuelt 21.12.16
    Norge topper den globale statistikken over humanitære givere i 2016 – i forhold til bruttonasjonalinntekt (BNI). Ministatene Luxembourg og Emiratene kommer på de neste plassene. Målt i antall dollar er USA det landet som bidrar mest til humanitært arbeid.
  • Norge gir 100 millioner til Boko Haram-ofre, Aftenposten (NTB) 18.12.16
    Norge gir 100 millioner kroner i bistand til jenter og kvinner som er blitt mishandlet av opprørsgruppen Boko Haram nordøst i Nigeria, ifølge afrikanske medier.
  • Ap vil gi mer til regnskog og fredsdiplomati, Bistandsaktuelt 15.12.16
    Arbeiderpartiet går inn for et bistandsbudsjett i 2017 som er omlag på høyde med budsjettpartnerne H, Frp, V og KrF. Det framgår av den ferske innstillingen fra Stortingets utenrikskomité. Mens Senterpartiet er mest forsiktig med pengene, er det SV som vil bruke mest.
  • Nye grep i utviklingspolitikken, kronikk av Asbjørn Eidhammer (tidligere ambassadør og evalueringsdirektør i Norad) i Dagsavisen (nye meninger) 13.12.16
    I SV har eit utval lagt fram eit utkast til ny utviklingspolitikk til debatt. Blant mange forslag tar vi til orde for fem nye grep for at Norge best muleg skal kunne vere med og utrydde fattigdom og svolt. Desse grepa vil også bidra til å minske dei aukande forskjellane i verda.
  • Etter Brexit kommer Vexit, kommentar av Nikolai Hegertun (Civita) i Vårt Land 28.11.16
    Trump og Brexit kan bety nådestøtet for Vestens intervensjonisme og 
verdiladede bistand i Afrika. 
I mange afrikanske land vil man ønske endringen velkommen.
  • En revolusjon i tenkning om bistand?, kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Bistandsaktuelt 28.11.16
    Store bistandspenger går i dag til «think-tanks, high level initiatives, centers of excellence» og til pådriverinitiativ, hvis hensikt ofte er å påvirke andre donorer. Det er ikke lett å se hvilken nytte fattige mennesker har av dette.
  • SV: mer til utvikling og global barnetrygd, Bistandsaktuelt 25.11.16
    SV lanserer 104 punkter for en ny utviklingspolitikk. Forslaget ligger nært inntil Krfs ferske alternative stortingsmelding.
  • Trygd til alle i verden – er det mulig?, Bistandsaktuelt 25.11.16
    650 millioner mennesker vil sulte i 2030 hvis utviklingen fortsetter som nå. Men går det an å tenke seg en verden hvor alle mennesker bor i land med veldferdsordninger? SV mener det er løsningen - og fullt mulig.
  • Norsk bistandspolitikk: KrF vil ha omfattende reformer, Bistandsaktuelt 03.11.16
    Den langsiktige bistanden bundet opp til 70 prosent av budsjettet over flere år. Forvaltningen tilbake til Norad. En utviklingsminister tilbake på post. Og et tverrpolitisk bistandsforlik. Det er KrFs drøm. Men hvem vil oppfylle drømmen? 
  • Tror utviklingsmeldingen blir kansellert i fremtiden, Dagens Perspektiv 27.10.16
    – Uansett hva denne meldingen kommer til å si, vil de andre partiene være forvirret og de kommer til å ese ut med nye ting, sier Øyvind Eggen, forsker og nåværende programdirektør i ILPI.
  • En kort innføring i norsk bistand, kommentar av Nikolai Hegertun (Civita) i VG 14.10.16
    Hvordan kan det ha seg at norsk bistand – som utelukkende skal gå til verdens fattige – ender opp i lommene på allerede vel bemidlede norske konsulenter?

Medieklipp og -debatt om UD/ILPI-saken:

  • UD stoppet nye tilskudd til privat selskap i 2015 – inngikk samtidig flere ILPI-avtaler, VG 18.12.16
    Mens Syslab International AS i fjor ble møtt med regler som hindret tilskudd til private selskaper, fortsatte UD å inngå nye tilskuddsavtaler med et annet privat selskap – ILPI.
  • Slik fikk ILPI kjernevåpen-pengene fra UD, VG 10.12.16
    En e-post fra desember 2010 viser at ILPI AS fikk råd fra UD om hvordan de best kunne lykkes med sin millionsøknad – før tilskuddsmidlene ble formelt kunngjort.
  • UDs granskere: ILPI skulle ikke fått milliontilskudd, VG 09.12.16
    Sentral kontrollenhet i UD er ferdige med å undersøke pengene konsulentselskapet ILPI fikk – som fikk Børge Brende til å iverksette full granskning.
  • ILPI-saken til EFTAs overvåkingsorgan, VG 06.12.16
    Utenriksdepartementet (UD) møter EFTAs overvåkingsorgan i Brussel i kjølvannet av en mulig ulovlig giganttildeling til konsulentselskapet ILPI.
  • UDs egne eksperter slo alarm allerede i 2014, VG 03.12.16
    I en internvurdering i Utenriksdepartementet ble det allerede i 2014 slått fast at et tilskudd til konsulentselskapet ILPI var i strid med EØS-regler.
  • ILPI-saken: Milliontilskudd fra UD kan ha vært ulovlig, VG 02.12.16
    Utenriksdepartementet (UD) kan ha brutt norsk og internasjonal lov da de ga millioner i støtte til konsulentselskapet ILPI, mener en av landets fremste eksperter.
  • ILPI sier opp store deler av staben, VG 01.12.16
    Konsulentselskapet ILPI kvitter seg med en rekke ansatte etter at Utenriksdepartementet har fryst millionkontrakter.
  • UD har satt samarbeidet med ILPI på hold, NRK nyheter 17.11.16
    Etter at det ble kjent konsulentselskapet International Law and Policy Institute (ILPI) har hentet ut millionlønninger fra det norske bistandsbudsjettet, kan selskapet nå bli nødt til å nedbemanne.
  • Riksrevisor skal ettergå UDs gransking av ILPI, VG 05.11.16
    Riksrevisjonen følger UDs gransking av giganttildeling til konsulentselskapet ILPI og varsler egne vurderinger av arbeidet.
  • UD sendte private konsulenter verden rundt på offisielle oppdrag (ILPI), VG 31.10.16
    Her står ILPI-eier Gro Nystuen, skulder til skulder med tidligere utviklingsminister Heikki Holmås, som Norges representant i våpenhandelsavtalen i FN.
  • ILPI solgte tjenester for 13 millioner til eget non-profit selskap, VG 25.10.16
    – Et britisk policy-institutt kontaktet oss vedrørende et mulig samarbeidsprosjekt som underleverandør hvor utlysningsbetingelsene krevde en non-profit organisering, og de anbefalte denne modellen, svarer Høstmælingen.
  • Snur etter VG-avsløringer: Slutt på utbytte for ILPI-eiere, VG 22.10.16
    Konsulentselskapet ILPI har vedtatt en ny selskapsstruktur der ordningen med utbytte avvikles. De tre eierne har de siste årene tatt ut 7,6 millioner i utbytte.
  • Grove feil om ILPI, kommentar av Njål Høstmælingen (ILPI) i Dagsavisen (nye meninger) 19.10.16
    Dagsavisen driver med fri diktning: Det er ingen sammenheng mellom tildelingen av 24 millioner kroner fra UD til ILPI og vår ansettelse av en person som tidligere jobbet i UD.
  • Vil ha svar fra UD om konsulentmillioner (ILPI), Dagens Næringsliv (NTB) 19.10.16
    Bevilgningene fra Utenriksdepartementet til det private konsulentselskapet International Law and Policy Institute (ILPI) ble drøftet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tirsdag.
  • Stolte av vårt kjernevåpenprosjekt (UD/ILPI), kommentar av Gro Nystuen og Camilla Waszink (ILPI) i VG 19.10.16
    ILPIs kjernevåpenprosjekt, som VG har satt søkelys på, var del av en omfattende norsk utenrikspolitisk satsing på kjernefysisk nedrustning. Det «humanitære initiativet» har ført til en historisk mobilisering for en atomvåpenfri verden. ILPI er stolte av å ha tatt del i dette arbeidet.
  • Det glatte systemet (bistand/UD/ILPI), lederkommentar i Dagbladet 18.10.16
    I denne saken må søkelyset i særlig grad rettes mot UD selv, offentlig bruk av konsulenter og finansieringen av oppdragene. Saken inneholder viktige spørsmål som bør undersøkes av Riksrevisjonen, ikke av UDs interne bokholdere.
  • UDs millionbevilgninger blir tema i kontrollkomiteen (ILPI), VG 16.10.16
    Korrupsjonsforsker og professor ved NHH Tina Søreide reagerer på at det er UDs Sentrale kontrollenhet som skal granske sitt eget departement.
  • Betenkelig håndtering av bistandsmidler (ILPI), lederkommentar i Aftenposten 16.10.16
    Det er likevel å gå for langt å antyde korrupsjon, slik VG har gjort i sin dekning.
  • Kvinner og atomvåpen. 32 sider. (UD/ILPI), kommentar av Hanne Skartveit i VG 15.10.16
    Hva får man for 40 millioner kroner i dag? Blant annet en rapport om forholdet mellom atomvåpen og kvinner.
  • UD endrer bistandsrutiner (ILPI), NRK nyheter 14.10.16
    Utenriksdepartementet endrer rutinene for tildeling av bistandsavtaler til kommersielle aktører. Heretter skal alle avtaler godkjennes på høyeste hold i UD, sier utenriksminister Børge Brende.
  • Konsulentene kommer! (NUPI/ILPI/UD), Morgenbladet 14.10.16
    Forskningsinstitutter får ikke tjene penger på UD-oppdrag, selv om konsulentselskaper gjør det.
  • Børge Brende varsler full granskning av milliontildeling fra UD (ILPI), Aftenposten 13.10.16
    Etter lynrask saksbehandling og seks uker før søknadsfristen gikk ut, besluttet UD å støtte et prosjekt i regi av konsulentselskapet ILPI. Utenriksminister Børge Brende ser svært alvorlig på saken.
  • Udokumenterte anklager, kommentar av Njål Høstmælingen (ILPI) i VG 13.10.16
    Avisen insinuerer ytterst graverende forhold når avisen på kommentarplass skriver at «K-ordet rykker nærmere». Spesielt alvorlig er det når VG ikke har noen dokumentasjon for disse påstandene. Tvert imot har UDs sentrale kontrollenhet slått fast at de ikke finner noe kritikkverdig med tildelingene fra UD til ILPI.
  • ILPI - en skandale, lederkommentar i VG 13.10.16
    VGs avsløringer viser at UD har manglet både reflekser og dømmekraft i sin håndtering av ILPI. Det er ille.
  • Hareide om UDs millionbevilgning: – Dette blir verre for hver time som går, VG 13.10.16
    KrF-leder Knut Arild Hareide er glad for at utenriksminister Børge Brende vil granske omstendighetene rundt UDs millionbevilgningen til ILPI.
  • VG avslører: UD avgjorde millionbevilgning seks uker før søknadsfristen, VG 13.10.16
    Etter lynrask saksbehandling bestemte UD seg for å gi konsulentselskapet ILPI millioner i støtte til et prosjekt om kjernevåpen – seks uker før søknadsfristen gikk ut.
  • Brende: Beordrer granskning av giganttildeling etter avsløring (UD/ILPI), VG 13.10.16
    Utenriksminister Børge Brende (H) har gitt Sentral kontrollenhet i UD beskjed om å granske alle forhold ved tildelingen på 24 millioner kroner til ILPI.
  • Fikk 24 mill. av UD - ga konsulent jobb (UD/ILPI), VG (spesial) 12.10.16
    Da konsulentselskapet ILPI fikk titalls millioner i støtte, ga førstekonsulent Torbjørn Graff Hugo faglige innspill på søknaden i UD. Etter at pengene var tildelt – fikk han jobb i det private selskapet.
  • K-ordet rykker stadig nærmere (UD/ILPI), kommentar av Hanne Skartveit i VG 12.10.16
    Det er ikke sikkert det er korrupsjon i juridisk forstand, det VG nå avslører. Men at det stinker, er det ingen tvil om.
  • Bukken og havresekken (ILPI), kronikk av Gøril Bjerkan (UiO) i Dagens Næringsliv 08.10.16
    Statens konsulentbruk er langtfra gratis, men den største kostnaden er den langsiktige: Kompetansen forvitrer.
  • – Et åpenbart sugerør dypt ned i statskassen (ILPI/bistand), VG 07.10.16
    Konsulentselskapet ILPI lever av bistandspenger fra UD og Norad. – Et åpenbart sugerør dypt ned i statskassen, mener professor Terje Tvedt.
  • Timepris til Norad: 1050 kr. Timepris til UD: 1714 kr., VG 06.10.16
    Mens UD har betalt de private konsulentene i ILPI over 1700 kroner i timen, har underetaten Norad forhandlet prisen ned til en drøy tusenlapp.
  • UD: Vil gjennomgå bistandsregler, VG 06.10.16
    Utenriksdepartementet vil gå gjennom regelverket for tildeling av bistandsmidler. Det skjer etter at VG har dokumentert at det private konsulentselskapet ILPI har tatt ut millioner av bistandskroner i utbytte.
  • Vi konkurrerer om alle oppdrag, debatt av Njål Høstmælingen (ILPI) i VG 06.10.16
    I VGs oppslag om vår virksomhet gis det inntrykk av at ILPI får oppdragene sine fra UD uten å delta i åpen konkurranse. Dette er ikke riktig.
  • Bistandskonsulenter i lønnstoppen, VG 06.10.16
    De tre eierne i ILPI hever lønn og utbytte som tilsvarer to til tre ganger så mye som lønna til generalsekretærene i Redd Barna, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp.
  • Frafjord Johnson: Bistandsforvaltningen forvitrer (ILPI/UD/Norad), VG 06.10.16
    – Bistandsforvaltningen er i ferd med å forvitre, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. Det som da skjer når man ikke har kapasitet på innsiden av systemet, er at man får større bruk av eksterne konsulenter og tjenester. Dette er dyr bistand, sier Hilde Frafjord Johnson.
  • Millionærer på bistand, VG (spesial) 05.10.16
    Uten anbudsrunder har UD gitt aksjeselskapet til tidligere UD-direktør Gro Nystuen store bistandskontrakter. Nå henter hun og de to andre gründerne av International Law and Policy Institute (ILPI) ut millioner i utbytte.
  • Bistandsprofitørene, lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 05.10.16
    UD og Norad bør ikke bidra til å bygge opp profittorienterte bistandsaktører som ILPI. Men VG-redaktør Skartveit kortslutter og hiver seg på billig populisme når hun bruke slike eksempler som begrunnelse for å kutte i bistandsbudsjettet.
  • Bistandsindustrien, kommentar av Hanne Skartveit i VG 05.10.16
    Avsløringen av ILPI, der tidligere UD-ansatte henter ut millioner av kroner fra det norske bistandsbudsjettet, viser hvor galt det kan gå. En betydelig del av pengene har kommet til ILPI utenom anbudssystemet.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra partienes programutkast:


"Hjelp til utvikling i andre deler av verden handler om vårt ansvar for å hjelpe våre  medmennesker, men det er også i norsk interesse å sikre utvikling og 
menneskerettigheter både av sikkerhetspolitiske hensyn og for å forebygge ustabilitet 
som igjen kan påvirke oss. 


Høyre vil fortsette arbeidet med å effektivisere og målrette norsk bistand for å få bedre 
resultater. Norsk innsats må konsentreres om færre land og temaer enn i dag."

Høyres stortingsvalgprogram
- 1. utkast

"KrF vil arbeide for at vi skal gi minst 1 % av BNI årlig i offentlig bistand. Flyktningutgifter og klimatiltak som skal kompensere for norske utslipp bør holdes utenom, samtidig som Norge må arbeide for å hindre nye forsøk på utvanning av bistanden. På sikt mener KrF at bistanden bør økes til 1,3 % av BNI eksklusiv midler til flyktningtiltak i Norge og klimatiltak. For å sikre mer langsiktighet og stabilitet rundt bistandsprosjektene bør Stortinget behandle flerårige langtidsplaner for bistanden, på samme måte som eksempelvis langtidsplanene for Forsvaret og samferdselssektoren. Det bør vedtas en fordelingsnøkkel, «bistandsnøkkelen», som angir mål for hvor stor andel av bistandsbudsjettet som skal gå til ulike deler av bistandsbudsjettet for å unngå at kortsiktige prioriteringer eller akutte kriser fører til kutt i den langsiktige bistanden."

KrFs stortingsvalgprogram
- 2. utkast

"Bærekraftmålene er svært ambisiøse mål. Utfordringen vil være å finansiere den opptrapping av bistanden som må skje dersom målene skal kunne realiseres. FN har selv konkludert med at uten større medvirkning i utviklingspolitikken fra private og kommersielle aktører, så vil ikke målene kunne nås. Utfordringen fremover vil være å anvende den offentlige bistanden på en slik måte at den også utløser private investeringer."

Venstres stortingsvalgprogram
- 2. utkast

" Senterpartiet mener norsk bistand kan effektiviseres betydelig slik at en større andel av midlene når frem til dem som trenger den – og mindre forsvinner i administrasjon og til drift av organisasjoner eller stater. Vi går inn for å forsøke mer direkte hjelp der midler deles ut på individnivå, for eksempel gjennom mikrokredittordninger. Det vil myndiggjøre enkeltindivider og skape lokal etterspørsel. Folketallet i utviklingsland øker sterkt. En særs viktig oppgave i norsk bistandspolitikk blir derfor å motvirke sult. Ingen andre næringer kan måle seg med landbruket i å skape sysselsetting og gi økonomiske ringvirkninger for de aller fattigste. Norge har høy kompetanse og velfungerende modeller for organisering innen landbruket, noe utviklingspolitikken i større grad enn i dag bør dra veksler på. Senterpartiet vil styrke «klimasmart» landbruk som en del av utviklings- og klimapolitikken."

Sp's stortingsvalgprgram
- 1. utkast

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 05. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.