- Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030
- Med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål er det ingen grunn til å tro at betydningen av samstemt politikk for utvikling vil avta. Det understreker en fersk rapport fra en statlig svensk ekspertgruppe (EBA), som også erkjenner at interessemotsetninger gjør en samstemt politikk for utvikling vanskelig. De etterlyser blant annet et tydelig og sterkt politisk lederskap. Hva KrF vil foreslå her hjemme vil vi trolig få vite i løpet av noen uker.
Linker oppdatert: Tirsdag 20. september 2016
- Vi gjør det umulige mulig. Det hevder Norad, som i samarbeid med Turistforeningen (DNT) og Tinn Kommune i helga arrangerte "verdens vakreste nattevandring" til Gaustadtoppen. De forklarte bakgrunnen slik:
"Verdens land har satt seg store mål. Vi inviterer til tur for å vise hva mennesker kan få til i samarbeid."
Arrangementet var et bidrag til å kaste lys over arbeidet for FNs bærekraftsmål, som Norads kommunikasjonssjef, Eva Bratholm, i et innlegg i Dagsavisen nylig, kalte "verdens viktigste 'må gjøre'-liste".
Spørsmålet er: Hva skal til for "å gjøre det umulige mulig"?
I følge rapporten Sytten mål. Én framtid, utgitt av ForUM som innspill fra norske organisasjoner til regjeringens arbeid med Agenda 2030, vil det kreve en samstemt politikk for utvikling, slik det også påpekes i den ferske rapporten fra Ekspertgruppen for bistandsanalyse (EBA) i Sverige:
"En samstemt politikk er nødvendig for å møte de utfordringer og nå de mål som er satt i denne agendaen."
Rapporten, Sustaining a Development Policy: Results and Responsibility for the Swedish Policy for Global Development (EBA rapport 2016:08), har fokus på samstemt politikk for utvikling, eller Politikk for global utvikling (PGU) som det kalles i Sverige, og knytter denne tett opp til arbeidet med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål. EBA-rapporten kommer bare få måneder etter at regjeringen i Sverige la fram en melding om "Politikk for global utvikling i gjennomføringen av Agenda 2030", som nå ligger til behandling i Riksdagen.
- Dette er et kjempeviktig felt, sa KrFs generalsekretær, Hilde Frafjord Johnson, da Kirkens Nødhjelp satte fokus på samstemt politikk for utvikling under Arendalsuka i august. Kirkens Nødhjelp hevdet at norsk politikk er blitt mindre samstemt for utvikling og Frafjord Johnson forsikret at samstemt politikk for utvikling vil bli en viktig del av KrFs varslede utviklingsmelding.
- Mangledene politisk interesse hindrer en samstemt politikk for utvikling
- Mangledene politisk interesse hindrer Sveriges politikk for global utvikling (samstemt politikk for utvikling), rapporterer SIDAs magasin Omvärlden fra lanseringen av EBA-rapporten sist uke og innleder sin omtale slik:
"Ikke bare bistand, men alle andre politikkområder, må bidra til å bekjempe fattigdom i verden. Det var grunntanken da Sverige for 13 år siden lanserte Politikk for global utvikling (PGU). Tross flere forsøk på å vekke initiativet til liv har det likevel vært vanskelig å levere resultater, ikke minst på grunn av mangledende politisk interesse."
- Samtidig som behovet for samstemthet og utvikling i Sverige og andre steder er større enn noensinne gjenstår likevel det tilbakevendende problemet med utilstrekkelig politisk interesse og gjennomføring, fastslås det i rapporten, som søker å gi svar på følgende spørsmål:
"Hvordan gjennomfører og opprettholder man en slik politikk?"
EBA-rapporten anbefaler blant annet et tydelig og sterkt lederskap (se anbefalinger i høyremargen) og i følge OmVärlden mener statssekretær Ulrika Modéer i svensk UD at regjeringen allerede har tatt tak i flere av anbefalingene. Til OmVärlden sier hun blant annet:
"Det kreves felles kunnskap og forståelse for hvordan man skal håndtere denne politikken i statsforvaltningen. Det var helt åpenbart at den kunnskapen og forståelsen ikke var forankret i alle departementene. Man hadde overlatt oppgaven til lavere tjenestemenn som i noen grad, synes jeg, skramlet i hop en rapport til Riksdagen."
Interessemotsetninger og "silopolitikk"
- Det er flere grunner til sviktende politisk engasjement, påpeker rapporten, som fremhever interessekonflikter på ulike områder (f.eks. beskyttelse av hjemlig landbruksproduksjon mot fattige lands behov for adgang til globale matmarkeder), men også at det er ulike oppfatninger om hva som er best for utvikling.
Rapporten peker videre på at det kreves eksterne aktører, som sivilsamfunnsnettverket CONCORD Sverige, for å få fokus på potensielt sensitive saker for regjeringen. Den forklarerer dette slik:
"Det er ikke overraskende at regjeringen i sin rapportering bagatelliserer innenlandske motstridende interesser. Regjeringens rapporter formidler regjeringens ambisjoner for samstemtpolitikken (PGU) og søker samtidig å legitimere denne tilnærmingen. Derfor har den liten interesse i å produsere et komplisert budskap om avveininger og mislykte resultater. Konsekvensen kan imidlertid være at rapporteringen, og dermed den politiske forpliktelsen til politikken, blir oppfattet som haltende siden de ikke reflekterer reelle dilemmaer og avveininger."
Det var slike utfordringer den svenske regjeringens tidligere framtidsminister, Kristina Persson (S), pekte på i et innlegg i Dagens Nyheter uken før EBA-rapporten ble lagt fram.
- Statsforvaltningen klarer ikke langsiktig problemhåndtering, hevder Persson. Hun mener at statsforvaltningens oppdeling i "siloer" (departementer) er et stort hinder og konkluderer slik:
"Uansett hvilken regjering som tiltrer i 2018 kommer den til å få problemer med å arbeide nyskapende og å gjøre intensjonene i Agenda 2030 til virkelighet - om den ikke forandrer statsforvaltningens organisasjon, 'kultur' og arbeidsformer. Det er behov for mye mer åpenhet, diskusjon, analyse og planlegging som går på tvers mellom departementenes ansvarsområder."
- Nå får hun støtte i en ny rapport som hevder at statsforvaltningen lider av et samordningsproblem, noe som også vanskeliggjør arbeidet med gjennomføring av FNs bærekraftsmål i Sverige, skrev Dagens Nyheter etter at EBA-rapporten ble lagt fram sist uke.
- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt
- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt og kraftfull, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da Stortinget etter lang tids drakamp omsider kunne ved vedta utviklingsbudsjettet for 2016. I mars la partiets programkomité fram sitt første programutkast, med forslag til hvordan dette kan gjøres. Senere har partiet også jobbet med en egen "utviklingsmelding", som forventes klar i høst, formodenlig i forkant av regjeringens budsjettproposisjon for 2017, som legges fram 6. oktober. Med den kommer også regjeringens årlige rapport om samstemt politikk for utvikling.
I hvilken grad KrFs utviklingsmelding vil bidra til å styrke den politiske interessen for og debatten om samstemtpolitikken i Norge gjenstår å se.
_________________________________
Aktuelle lenker:
- Sustaining a development policy. Results and responsibility for the Swedish Policy for global development, EBA-rapport 2016:08, EBA (Sverige) 14.09.16
- Politiskt ointresse hindrar Sveriges politik för global utveckling, OmVärlden (SIDA) 14.09.16
- Ex-ministern får rätt i kritik av regeringens hållbarhetsarbete, Dagens Nyheter (Sverige) 15.09.16
Tidligere saker om samstemtpolitikk på rorg.no:
- - Norsk politikk mindre samstemt for utvikling, rorg.no 18.08.16
- KrF vil ha mer samstemt politikk for utvikling, rorg.no 16.03.16
- Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.16
- - Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt, rorg.no 14.12.15
- Samstemt politikk for utvikling - nye initiativer i Danmark og Sverige, rorg 16.09.15
- - Hva driver en ustemt politikk for utvikling?, rorg.no 21.08.15
- På tide med én utviklingspolitikk for hele regjeringen?, rorg.no 20.04.15
- Taktskifte for samstemt politikk for utvikling?, rorg.no 20.10.14
- Danmark med plan for samstemtpolitikken, rorg.no 23.06.14
- - Hvor er samstemtdirigenten?, rorg.no 28.02.14
- Hvordan vil Brende styrke samstemtpolitikken?, rorg.no 07.02.14
- Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?, rorg.no 05.12.13
- Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?, rorg.no 29.11.13
- På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling?, rorg.no 16.10.13
- Ny giv for samstemtpolitikken i Europa?, rorg.no 14.05.12
Medieklipp og -debatt:
- Verden når ikke FNs bærekraftmål, VG Spesial 20.09.16
I en ny, omfattende rapport slås det fast at ingen av FNs bærekraftmål vil være oppfylt innen «fristen» 2030, med mindre innsatsen skjerpes betydelig. Rapporten er utarbeidet av analytikere i DNV-GL, Det Norske Veritas. Men det finnes også lyspunkter: Vår globale helse er i klar bedring, og fornybar energi raser ned i pris og tilgangen øker kraftig. - Verdens viktigste «må gjøres-liste», kommentar av Eva Bratholm (Norad) i Dagsavisen (nye meninger) 07.09.16
Verdens viktigste «må gjøres-liste» heter FNs bærekraftsmål. Sammen har vi forpliktet oss til å nå bærekraftsmålene innen 2030. Vi har meldt oss på en global dugnad for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Skal målene skal nås, er første steg å bli klar over at de eksisterer.
Policys för en samstämmig politik för utveckling
Anbefalinger fra EBA-rapporten:
Att driva en samstämmig politik är viktigt men svårt. Motstridiga intressen och skilda prioriteringar kan lägga hinder i vägen. Det finns ett behov av tydlig samordning, men komplexa beslutsprocesser leder ofta till otydliga instruktioner. Det finns ett behov av en fortlöpande dialog om vad PGU innebär, men en sådan dialog kommer inte alltid till stånd.
I ljuset av dessa utmaningar för PGU och med vår analys som grund, lämnar vi några konkreta rekommendationer.
• Tydligt och starkt politiskt ledarskap. Ansvar för genomförandet av PGU måste formaliseras i instruktioner. Regeringen skulle kunna utveckla ett instrument som mäter ”utvecklingsåtagande” för varje policyområde, and som klargör intressekonflikter, motstridiga normer, och de fall då åtagandet brister, för att på så sätt bereda vägen för tydligare politiska ställningstaganden för utvecklingsfrämjande samstämmighet.
• Tillför resurser för genomförandet. Även om det finns ett frivilligt moment i samstämmighetsaerbetet räcker det inte om inte individer och politikområden åläggs konkreta uppgifter och belönas för sina prestationer på området. Ytterligare resurser behövs för att bygga samordningsfunktioner. De handlingsplaner som nu har tagits fram av varje departement är ett steg i rätt riktning, men svårigheten ligger inte i att ta fram dem utan i att genomföra dem.
• Placera politiken för global utveckling mer centralt. Regeringen bör överväga att flytta samordningen av PGU till en mer central position, eftersom politiken är i behov av politiskt åtagande från den högsta nivån.
• Ta fasta på vikten av kontinuerlig analys. Det behövs analys och kunskapsutveckling, både för att stärka politiken och för att öka medvetenheten om den.
• Rapporterandet kring vad politiken åstadkommer måste bli mer process- och dialogorienterad. Regeringen bör överväga en mer processorienterad ansats i sin rapportering, som lyfter både goda exempel och sådana där olika politikområden skaver mot varandra och är i behov av mer intensiv dialog.
• Genomförandet av PGU måste hänga ihop med andra tvärfrågor i politiken. Den allomfattande ansats som kännetecknar PGU behöver förhålla sig till andra tvärgående politikområden, som til exempel jämställdhet och klimat. Om dessa initiativ inte integreras i PGU finns en stor risk att det skapas parallella processer och en ineffektiv resursanvändning.