Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Nobelkomiteen moden for reform?

Deles Nobels fredspris ut i strid med Nobels vilje? Fremmer den giveren mer enn mottakeren? Fremmer den vestens interesser? Bør Nobelkomiteens sammensetning endres, slik at at prisen blir mer global, mindre politisk, gis større legitimitet og slik at norsk næringsliv ikke rammes av omstridte tildelinger? Disse og andre kritiske spørsmål har i de senere årene blitt reist i debatten om Nobels fredspris. Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry (SV) går inn for endring, men vil Stortinget? Litt kanskje? Nå oppnevner Arbeiderpartiet Berit Reiss-Andersen til Nobelkomiteen.

Torsdag 10. november 2011
Linker oppdatert: Tirsdag 27. mars 2012
Akhtar Chaudhry (SV)- Fremskrittspartiet vurderer å ta Carl I. Hagen inn i Nobelkomiteen fra januar 2012, kunne ukeavisa Ny Tid fortelle i slutten av september (les mer her). Avisa kunne også fortelle at det på Stortinget hadde vært liten interesse for reformforslag fremmet av Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry (SV) i januar i år (les mer her). Etter at årets prisvinnere, Tawakkul Karman, Leymah Roberta Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf, ble kunngjort i oktober (les mer her) advarte Ny Tid på lederplass (les mer her):

"Årets vellykkede nobelpris kan ha en stor ulempe: Debatten om Nobelkomiteens renommé stilner, slik at komiteen blir ytterligere politisert."

Helt stilnet har imidlertid debatten ikke og senest denne uka var "den viktigste Nobelprisen" tema på kronikkplass i Aftenposten, der skribent og rådgiver Eirik Bergesen tok til orde for endre komiteen og bl.a. skrev (les mer her):

"Det er mer enn på tide å endre komiteens sammensetning. Nobels testamente snakker om at medlemmer skal bestemmes av Stortinget, ikke at de må ha sittet der. Ta derfor bort dette privilegiet for avdankede stortingsrepresentanter og ta med flere fageksperter. Inkluder også noen utlendinger, for eksempel én eller to tidligere nobelprisvinnere. Elie Wiesel eller Nelson Mandela hadde ikke vært like lett å harselere over i mediene."

Sist vinter var Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsmann, Svein Roald Hansen, åpen for lignende tanker (les mer her), i høst tok partisekretær Raymond (Ap) Johansen til orde for debatt (les mer her) og i en kronikk i Aftenposten i oktober i år gjorde leder i den norske Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland (Ap), rede for sitt syn (les mer her):

"Jeg skal ikke blande meg opp i hvem som skal sitte i komiteen. Stortinget står helt fritt. Men jeg tror det er viktig at man holder fast ved at partiene utpeker ut fra styrkeforholdet på Stortinget. Dette er et fast kriterium som ikke åpner for spill og forhandlinger. Det betyr ikke at partiene må utpeke tidligere politikere fra sitt parti. De kan utnevne hvem som helst. Som de noen ganger har gjort. Fremskrittspartiet utpekte Kåre Kristiansen fra KrF. Arbeiderpartiet Gidske Anderson, Høyre Francis Sejersted og KrF Ole Danbolt Mjøs."

I dag kan Dagens Næringsliv fortelle at Arbeiderpartiet nå vil gå utenfor sentrale parti- og LO-organer og oppnevne leder i Advokatforeningen og tidligere statssekretær Berit Reiss-Andersen, som skal erstatte Sissel Rønbeck i Nobelkomiteen (les mer her). Avisa kan også fortelle at FrP likevel ikke vil oppnevne Carl I. Hagen, men i stedet gjenoppnevne Inger Marie Ytterhorn for en ny periode.

Dermed blir det ikke gjort store endringer i komiteens sammensetning i denne omgang, men det har ikke vært mangel på kritiske innspill og forslag.

- Fredsprisen er i fare

- Fredsprisen er i fare, advarte Fredrik S. Heffermehl i en kronikk i Aftenposten for fire år siden (les mer her). Han mente prisen i økende grad ble delt ut i strid med Nobels vilje, ønsket debatt om det og fulgte opp året etter med boka "Nobels vilje" (les mer her). Noe debatt ble det, men mer skulle det bli etter to omstridte fredspriser, til henholdsvis USAs president Barack Obama i 2009 (les mer her) og den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010 (les mer her), ikke minst fordi prisen i tillegg ble delt ut av Thorbjørn Jagland, tidligere statsminister i Norge og nå generalsekretær i Europarådet, samt at fjorårets pris til Liu Xiaobo rammet norsk næringsliv og Norges forhold til Kina (les mer her).

Debatten gikk sist vinter, særlig om Nobelkomiteens sammensetning og legitimitet. Her er noen av innspillene:

  • - I tillegg til at prisen for 2010 er helt på siden av Nobels testament er den ubehjelpelig og skadelig, mente jurist og fredsaktivist Fredrik S. Heffermehl (les mer her).
  • - Tiden er moden for at Stortinget endrer sin praksis og inkluderer både fagfolk og utlendinger i komiteen, mente PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken (les mer her).
  • - Nobelkomiteen bør ha medlemmer fra hele verden, mente Stortingets visepresident Akthar Chaudhry (SV) (les mer her).
  • - Fredsprisen er så skadelig for norsk næringsliv at Nobelkomiteen ikke lenger bør være helnorsk, mente Veritas-sjef Henrik Madsen (les mer her).
  • - Komiteen vil tjene på å reorientere seg i noen grad fra Vest og Nord og lytte mer til stemmer fra Øst og Sør, mente Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter (les mer her).
  • - Fredsprisen er i ferd med å bli eit mål i seg sjølv – dens viktigaste funksjon er å framheve gjevaren i staden for mottakaren, mente historiker Olav Riste (les mer her).

Komiteleder Jagland lot seg imidlertid ikke overbevise og avsluttet et innlegg i Aftenposten i slutten av februar slik (les mer her):

"Nobelkomiteen har forsvart og videreført en lang tradisjon som verdens samvittighet - ikke den eneste, men en viktig autonom lomme i en verden som mer og mer overtas av kommersielle og geostrategiske interesser."

Professor Øyvind Østerud, som har vært konsulent for komiteen, var klar i sin vurdering av forslag om endring av komiteens sammensetning (les mer her):

"Forslagene om å trekke fagekspertise og utlendinger inn i Nobelkomiteen bygger på feilaktige forestillinger om hva en fredspristildeling er."

Debatten stilnet av utover våren, men mot slutten av september var på'n igjen.

- Nobelkomiteen er en skandale, mente den britisk-pakistanske forfatteren og samfunnsdebattanten Tariq Ali i forbindelse med et besøk i Oslo (les mer her), mens Sven Egil Omdal i Adresseavisa, med krass kritikk av Jagland, tok til orde for å "befri fredsprisen" (les mer her):

"Man måtte være blind eller Jagland for ikke å se hvilken lojalitetskonflikt som oppstår når generalsekretæren i en mellomstatlig organisasjon skal dele ut en pris med sprengkraft til å skape både innen- og utenrikspolitiske problemer."

- En enorm internasjonal suksess

- Det er mer enn 300 fredspriser i verden, skrev Nobelkomiteens sekretær, Geir Lundestad, i en artikkel i 2001 og fortsatte (les mer her):

"Ingen er på noen måte så godt kjent og høyt respektert som Nobels fredspris. The Oxford Dictionary of Twentieth Century World History, for å sitere bare ett eksempel, hevder at Nobels fredspris er 'verdens mest prestisjefylte pris tildelt for å bevare fred'."

Er det fortsatt slik?

- På sine premisser er Nobelprisen en enorm internasjonal suksess, med eventyrlig oppmerksomhet, mente professor Øyvind Østerud i en kronikk i Aftenposten i mars og utdypet det slik (les mer her):

"Det er i seg selv et argument for ikke å endre for mye på formene. Den er en suksess i kraft av å være omstridt, skape debatt, tenne et engasjement, gjerne mobilisere til motstand, med alternative politiske vurderinger fra politikere, kommentatorer og politiserende forskere i inn- og utland."

Og Jagland konkluderer tilsvarende i sin kronikk i Aftenposten i oktober (les mer her):

"Slik er Nobelprisen blitt en enestående suksess."

Men de siste årenes tildelinger har vært omstridte også i utlandet. 

Det påkalte vel mest skjeve smil her hjemme da ordet "thorbjoerning" ble lansert i avisa New York Times etter at fredsprisen - etter enkeltes mening noe prematurt - ble tildelt USAs president Barack Obama i 2009 (les mer her). Reaksjonene fra Kina etter tildelingen til Liu Xiaobo sist vinter var imidlertid av en helt annen karakter, som også rammet Norge økonomisk (les mer her).

Heffermehls kritiske bok "Nobels vilje" har fått mye omtale utenfor Norges grenser (les mer her) og Heffermehl mener Nobelkomiteens svar på kritikken er pinlig (les mer her). Han fikk sist vinter mye oppmerksomhet internasjonalt - bl.a. på den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera i forbindelse med fredsprisen til Liu Xiaobo sist vinter (les mer her) - og i høst kom en ny, utvidet utgave av boka på svensk (les mer her). 

Årets fredspris fikk imidlertid hederlig omtale i Al-Jazeera (les mer her) og er nok atskillig lettere å godta for både gamle og nye stormakter.


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Jagland smartere enn Nobel?, debatt av Fredrik F. Heffermehl i Dagsavisen (nye meninger) 20.03.12
    Nobelkomiteen opptrer som en innbitt politisk motstander av Nobel-testamentets formål. Jagland og hans komité lukker øynene og strør ut priser i alle retninger.
  • Forvirringer om fredsprisen, kommentar av Thorbjørn Jagland i Dagsavisen (nye meninger) 16.03.12
    Fredrik Heffermehl har åpnet et nytt kapittel i sitt private korstog mot Den norske nobelkomité. Han har selv et ­forvirrende syn på hvem prisen bør gå til.
  • - Nobelkomitéen holder seg til testamentet, Aftenposten 08.03.12
    Den svenske Nobelstiftelsen mener Den norske Nobelkomitéen tildeler fredsprisen i samsvar med Nobels testament.
  • - Sverige må godkjenne Nobelkomitéens avgjørelse, Aftenposten 22.02.12
    Sverige skal kontrollere valg av fredsprisvinner, mener svensk jusekspert.
  • Ler av Nobel-trusler, VG Nett 10.12.11
    Direktør Geir Lundestad ved Det norske nobelinstituttet blir ikke veldig bekymret over at fredspriskomiteen får kritikk for ikke å handle etter Alfred Nobels siste vilje.
  • - De er totalt uskikket til å dele ut fredsprisen, Dagbladet 10.12.11
    - Glimrende. Veldig bra. Jeg har sagt dette i fire og et halvt år, og det er fantastisk flott at noen fra familien kommer på banen, sier Heffermehl.
  • «I strid med Nobels vilje», kommentar av Michael Nobel i Aftenposten 10.12.11
    Nobelkomiteen opptrer i strid med intensjonene i Alfred Nobels testamente. Dette kan medføre at Norge mister den fulle råderetten over Fredsprisen.
  • Nobels vilje, debatt av Ståle Eskeland i Dagens Næringsliv 09.12.11
    Stortinget har valgt Berit Reiss-Andersen som nytt medlem av Nobelkomiteen. Hun har aldri vært opptatt av nedrustning, fremgår det av et portrettintervju i Aftenposten. Nedrustning er det sentrale i det formål Nobel ønsket å tilgodese med sin pris for "fredsförfäktare".
  • Til Nobels eller Hagens pris? kommentar av Fredrik S. Heffermehl i Dagsavisen (nye meninger) 19.11.11
    Carl I. Hagens fikk ikke slikke sol I Nobelkomiteen, men i debatten har det sentrale poenget blitt neglisjert; hva handler prisen om, hvem er kvalifisert? For hundre år siden var Stortinget fullt klar over hva Nobel ville med sin fredsforkjemperpris.
  • Gunnar Stålsett inn i Nobelkomiteen, Vårt Land (NTB) 18.11.11
    Den tidligere biskopen blir varamedlem i Nobelkomiteen.
  • - Helt anonym i Nobelkomiteen, Dagbladet 18.11.11
    Inger-Marie Ytterhorn er anonym og faglig svak, mener Janne Haaland Matlary.
  • Ikke bare Hagen, kommentar av Helge Simonnes i Vårt Land (verdidebatt) 18.11.11
    Den internasjonale prestisjen til Den norske Nobelkomite er så høy at det skaper mye ufred på norsk arena.
  • - Dette er kongen som nekter å abdisere, Aftenposten 17.11.11
    Politisk redaktør Harald Stanghelle kommenterer Carl I. Hagens reaksjon etter at han ble vraket som Frps representant i Den norske Nobelkomité.
  • - Sinnet jeg følte har jeg bare følt tre ganger tidligere i mitt liv, Aftenposten 17.11.11
    Les Hagens rasende brev til partikollegene etter Nobel-vrakingen.
  • Carl I. Hagen: - Jeg er ydmyket, VG Nett 16.11.11
    Rasende over å ha blitt vraket av sine egne som medlem til Nobelkomiteen, tok Carl I. Hagen grep: Han pakket kontoret og trakk seg umiddelbart som eldregeneral.
  • Berit Reiss-Andersen inn i Nobelkomiteen, Aftenposten (NTB) 10.11.11
    Berit Reiss-Andersen (57) skal erstatte Sissel Rønbeck (61) i Nobelkomiteen. Det er første gang på 30 år at Arbeiderpartiet velger et medlem til komiteen som står utenfor sentrale parti- eller LO-organer.
  • Den viktigste Nobelprisen, kronikk av Eirik Bergesen i Aftenposten 07.11.11
    Liu Xiaobo. Årets nobelpris ble tatt godt imot – nesten litt for godt. Nettopp kontroversene fortalte oss at Xiaobo-prisen var den viktigste nobelprisen noensinne.
  • Fornyelse av Nobelprisen, kommentar av Akhtar Chaudhry i Dagsavisen (nye meninger) 24.10.11
    Den over hundre år lange historien til Nobels fredspris viser at det er gjort mange modige og i sin tid kontroversielle utdelinger. Mange har vist seg å være viktige, og har bidratt til at fredsfremmende bevegelser og prosesser ble styrket. Jeg mener tida likevel er moden for å fornye komiteens arbeidsmetoder.
  • En noblere Nobel, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 20.10.11
    Årets vellykkede nobelpris kan ha en stor ulempe: Debatten om Nobelkomiteens renommé stilner, slik at komiteen blir ytterligere politisert.
  • En unik uavhengighet, kronikk av Thorbjørn Jagland i Aftenposten 12.10.11
    Tiden er kommet for å gå litt dypere inn i diskusjonen om Den norske Nobelkomiteens uavhengighet.
  • Skiller ut det kommersielle, debatt av Geir Lundestad i Aftenposten 11.10.11
    I en kronikk i Aftenposten 4. oktober tar Arild Aspøy opp svært mange ulike forhold vedrørende Nobels fredspris: Nobelkomiteens sammensetning, ulike prisvinneres tilknytning til Norge, konsulentenes rolle, prisen til Mohammed Yunus, hemmelighold i Nobelsystemet, osv.
  • 2011: Nobel og kvinner vinner!, kommentar av Fredrik S. Heffermehl i VG 11.10.11
    Nobel er verdt å lytte til, han ga fremsynte svar for 116 år siden på vår tids mest presserende problem. Komiteen har i år funnet flotte symboler for kvinners innsats for arbeidet for en internasjonal rettsstat uten (nasjonale) våpen. Jagland skylder en forklaring: Hvorfor må Nobels visjon holdes hemmelig?
  • Fredsprisens gråsoner, kronikk av Arild Aspøy i Aftenposten 04.10.11
    Nobelinstituttet blir stadig mer økonomisk avhengig av kommersielle aktiviteter, deriblant internasjonalt salg av gullmynter.
  • Dropper nobel komité, Ny Tid 30.09.11
    Tross kritikk og ønsker fra nobelprisvinnere vil Stortinget nekte andre enn pensjonerte politikere en plass i Nobelkomiteen. Frp utelukker ikke at Carl I. Hagen kan ta sete i januar.
  • Befri Fredsprisen!, kommentar av Sven Egil Omdal i Adresseavisa 30.09.11
    Mandag undertegnet Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, en felles erklæring med EU om betydningen av å kunne mange språk. Han, som ikke engang skjønner norsk?
  • Raymond Johansen vil diskutere Nobelkomiteen, Aftenposten 29.09.11
    Partisekretær Raymond Johansen sier han skjønner hvorfor flere land sliter med å skille Nobels fredspris og norsk utenrikspolitikk.
  • - Nobelkomiteen er en skandale, Dagbladet 29.09.11
    Nobelkomiteen må bli kvitt sine pensjonerte politikere, mener samfunnsdebattanten og forfatteren Tariq Ali.
  • - Få inn folk som jobber med fred, Dagbladet 29.09.11
    Barack Obamas store helt, John Lewis, inn i Nobelkomitédebatten.
  • Oppgivelsens fyrste, Debatt av Thorbjørn Jagland i Aftenposten 19.03.11
    Olav Riste vil frigjøre Nobelprisen fra politikerne. Ekspertene må inn. Da vil prisen ikke lenger gå til folk som Andrej Sakharov, An Sang Su Chi og Liu Xiaobo. Disse prisene har ikke ført til noe annet enn å skade prismottageren.
  • Frigjer fredsprisen!, debatt av Olav Riste i Aftenposten 16.03.11
    Fredsprisen er i ferd med å bli eit mål i seg sjølv – dens viktigaste funksjon er å framheve gjevaren i staden for mottakaren.
  • Fortolkning av Nobel, Debatt av Fredrik S. Heffermehl i Aftenposten 13.03.11
    Hvordan kan Østerud diskutere komiteens sammensetning uten hensyn til hva Nobels store fredsvisjon går ut på?
  • Krigen om fredsprisen, kronikk av Øyvind Østerud i Aftenposten 10.03.11
    Forslagene om å trekke fagekspertise og utlendinger inn i Nobelkomiteen bygger på feilaktige forestillinger om hva en fredspristildeling er.
  • – Kina nekter organisasjoner å besøke Norge, Aftenposten (NTB) 09.03.11
    Handel og Kontor ventet besøk av den regionale LO-organisasjonen ACFTU i Guangxi i Sør-Kina i mai, men besøket er avlyst. Tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i fjor får dermed konsekvenser for samarbeidet mellom norsk og kinesisk fagbevegelse, skriver fagbladet LO Aktuelt.
  • Rekordmange nominert til Nobels fredspris, VG (NTB) 02.03.11
    Nobelkomiteen har i år fått inn 241 nominasjoner til Nobels fredspris, hvorav 53 er organisasjoner.
  • Nobelkomiteens uavhengighet, debatt av Nils A. Butenschøn i i Aftenposten 02.03.11
    Jeg takker Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland for raskt svar på mine synspunkter i Aftenposten 23. og 25. februar. Han antar at jeg går inn for at Nobelkomiteen bør settes sammen av medlemmer fra ulike verdensdeler eller av eksperter. Det har jeg ikke sagt. 
  • Nobels ånd, kommentar av Thorbjørn Jagland i Aftenposten 01.03.11
    Nobelkomiteen er en viktig autonom lomme i en verden som mer og mer overtas av kommersielle og geostrategiske interesser.
  • Laksenæringen klarer seg uten Kina, E24 (NTB) 01.03.11
    Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund (FHL) har merket endringer i markedstilgangen i Kina etter tildelingen av fjorårets fredspris til den opposisjonelle Liu Xiaobo, men vil verken kritisere Nobelkomiteen eller kinesiske myndigheter.
  • Giske vurderer å åpne døren for Kina-dialog, Dagens Næringsliv (NTB) 01.03.11
    Flere selskaper mener at det har blitt vanskeligere å drive forrenting i Kina etter at Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris. Fra næringslivet har det blitt fremsatt krav om at regjeringen må trappe opp innsatsen for å normalisere forholdet med de fornærmede kineserne.
  • Nobel – en «fredspris»?, debatt av Fredrik S. Heffermehl i Aftenposten 28.02.11
    Det er etterhvert ingen grenser for hvem som kan gjøre seg håp om en nobelpris: nødhjelp, klima, fattigdom, matkorn. Nylig omtalte Nils Butenschøn – menneskerettsdirektøren – Nobels pris som en pris for «fredsarbeid og menneskerettigheter».
  • Ny dialog med Kina, Kommentar av Henrik O. Madsen i Aftenposten 26.02.11
    Det viktigste poenget i mitt debattinnlegg torsdag om den uholdbare isfronten mellom Norge og Kina gjaldt ikke Nobelkomiteens sammensetning, men at konflikten mellom Norge og Kina ikke lenger bare er en konflikt på høyt politisk nivå. Den rammer nå også norske næringsinteresser.
  • Vil ha utlendinger i Nobelkomiteen, Aftenposten 25.02.11
    Fredsprisen er så skadelig for norsk næringsliv at Nobelkomiteen ikke lenger bør være helnorsk. Det mener Veritas-sjef Henrik Madsen. 300 av hans ansatte nektes nå å jobbe i Kina.
  • Nobelkomiteens legitimitet, kommentar av Nils Butenschøn i Aftenposten 23.02.11
    Nobels fredspris har en unik posisjon globalt som et uttrykk for «verdens samvittighet». Posisjonen har det har tatt årtier å bygge opp, men den kan raskt rives ned. Er dette i ferd med å skje?
  • Vil reformere fredsprisen, Ny Tid 15.01.11
    Nobelkomiteen bør ha medlemmer fra hele verden. Og hemmeligholdet bør erstattes med åpenhet. Det krever Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry, som nå tar initiativ til en reform av Nobels fredspris.
  • Chaudhry vil reformere Nobelkomiteen, VG (NTB) 14.01.11
    - Nobelkomiteen bør ha medlemmer fra hele verden. Hemmeligholdet bør erstattes med åpenhet, krever Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry, som nå tar initiativ til en reform av Nobels fredspris og en modernisering av Nobelkomiteens virke. Det skriver Ny Tid fredag.
  • - Årets fredspris er ulovlig, NA24 10.12.10
    Spørsmålet er om den norske Nobel-komitéen følger statuttene som er nedsatt av prisens stifter; Alfred Nobel. Hvis de ikke gjør det, kan nemlig ikke pengene fra stiftelsen benyttes. Det mener i alle i fall juristen og Nobel-historikeren Fredrik S. Heffermehl.
  • Fornyelse av Nobelkomiteen, debatt av Kristian Berg Harpviken i Aftenposten 10.12.10
    Jeg har fått stor respons på min kronikk «På tide med nytenkning» (Aftenposten, 21. oktober), der jeg tar til orde for at man tenker nytt om Nobelkomiteens sammensetning. Sven Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann i Ap, har uttrykt det samme, og ber om at en ser utover Løvebakken neste gang
  • Politisk pris?, kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land (verdidebatt) 08.12.10
    Det blir ikke lettere å hevde at Nobelprisen ikke er en politisk norsk pris etter at Morten Høglund har sagt at et borgerlig flertall ville ført til andre prisvinnere.
  • – Borgerlig flertall ville gitt andre fredsprisvinnere, nrk.no 07.12.10
    Et borgerlig flertall på Stortinget kan føre til andre typer vinnere av Nobels fredspris, sier Frps utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund.
  • En krenkelse av fredsprisens prinsipper, kronikk av Tang Guoqiang i Dagbladet 02.11.10
    Liu Xiaobo er en forbryter som brøt Kinas lover ved å provosere frem undergraving av statens makt og ble dømt av kinesiske domstoler. Det han gjorde, har ingenting med forsvar av fred eller nedrustning å gjøre, for ikke å snakke om fremme av menneskerettigheter. Det han gjorde, strider imot Nobels hensikter med fredsprisen.
  • Ukrenkelig suverenitet, kronikk av Guo Jisi (pseudonym) i Aftenposten 01.11.10
    Det ensidige fokus på menneskerettighetenes suverenitet vil bare tjene til å sette freden og menneskerettighetene i fare.
  • Jagland forvirrer, debatt av Fredrik S. Heffermehl i Dagsavisen (nye meninger) 29.10.10
    Thorbjørn Jaglands siste innlegg er bare en bekreftelse av hvor umulig det er å få til en reell og intellektuelt hederlig debatt om at fredsprisen har vært misbrukt for andre formål enn det fredsarbeid Nobel ønsket å tilgodese.
  • På tide med nytenkning, debatt av Kristian Berg Harpviken Aftenposten 21.10.10
    Tiden er moden for at Stortinget endrer sin praksis og inkluderer både fagfolk og utlendinger i komiteen.
  • Gir Kina noe rett i kritikken, Dagbladet 12.10.10
    PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken vil ha kritisk gjennomgang av hvordan Nobelkomiteen blir satt sammen.
  • Liu Xiaobos visjon, kronikk av Kristian Berg Harpviken i Dagbladet 10.10.10
    Er det en sammenheng mellom fred, demokrati og menneskerettigheter, slik Nobelkomiteen hevder?
  • Nobels fredspris – hvem er berettiget?, bokomtale av Randi Rønning Balsvik i Klassekampen 05.10.10
    Fredrik Heffermehls nye bok om Nobelprisen, The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted, er en spennende og velskrevet historisk og juridisk analyse, men også et hardtslående og viktig politisk debattinnlegg som anklager Nobelkomiteen for å bryte norsk lov i sin forvaltning av Nobels testamente. Opposisjonen til militarismen, de alternative strategiene, har urettmessig blitt fratatt de midlene de var tiltenkt.
  • Nobels endelige havari?, kommentar av Fredrik S. Heffermehl i Dagsavisen 16.12.09
    President Obama holdt en fantastisk tale, men det var ikke mye igjen av valgløftene om «change». Obama talte Nobel midt imot og forsvarte krig og opprustning som en evig og uavvendelig del av nasjonenes forhold til hverandre. Nobel ønsket «change» da han opprettet sin fredspris til støtte for det politiske arbeidet for å avskaffe militærvesen og krig.
  • Obamas pris, kronikk av Øyvind Tønneson på forskning.no 10.10.09
    Hva gjør årets pris med komiteens prestisje? Har prisen noen betydning? Hva ville Alfred Nobel ha tenkt?
  • Skinndebatt om Nobelprisen, debatt av Fredrik Heffermehl i Aftenposten 09.05.09
    Nobelkomiteen skaper en illusjon av å svare i en reell debatt. Nobeldirektør Geir Lundestad har 8. mai intet å si om mine ni konkrete spørsmål 4. mai, om hvor det glipper for ham.
  • Hvordan tolke Nobel?, debatt av Geir Lundestad i Aftenposten 06.04.09
    Å insistere på at testamentet bare kan tolkes på en måte, slik Fredrik Heffermehl gjør, er et lite fruktbart utgangspunkt for en debatt.
  • Fortsetter forsøk på «å gjenreise fredsprisen», Dagsavisen (NTB) 27.02.09
    Juristen Fredrik S. Heffermehl gjør stadig nye forsøk på å vinne fram med det han mener er «å gjenreise» Nobels fredspris. En rekke utspill, blant annet overfor Stiftelsestilsynet, har hittil ikke ført fram.
  • Nobel avklaring, lederkommentar i Dagbladet 12.12.08
    Det blir helt meningsløst når Heffermehl i intervjuer sidestiller forvaltningen av Nobels testamente med et arveoppgjør. Det beste ved klagen er at denne prosessen kan gi en nyttig bekreftelse på at Nobelkomiteen har forvaltet fredsprisen på en stort sett god måte.
  • Fortsatt fredskrig, kommentar av Morten Fyhn i Aftenposten 11.12.08 
    Fredsprisaktivist Fredrik Heffermehl smilte fornøyd på 26. rad i Oslo rådhus i går. Hans kamp mot Nobelkomiteen var gått inn i en ny fase.
  • Kvelende Nobeltaushet, debatt av Fredrik Heffermehl i Aftenposten 25.11.08 
    Debatten er surstoffet i demokratiet, men både Stortinget og Nobelkomiteen, har valgt å møte kritikken i min bok Nobels vilje med kvelende taushet
  • Nobels vilje, debatt av Gunnar Garbo i Dagbladet 28.10.08
    Det rår påfallende taushet om den anklagen Fredrik Heffermehl har rettet mot Stortinget og Nobelinstituttet i sin ferske bok «Nobels vilje». I årevis har vi godtatt at Nobelkomiteen har praktisert et så utvidet fredsbegrep at fredsprisen er blitt gitt til ting som miljøvern, mikrokreditt og humanitært arbeid.
  • Juss og fred, kommentar av Frank Rossavik i Bergens Tidende 17.10.08
    Jurist og fredsaktivist Fredrik Heffermehl har gått til boklig angrep på Nobelkomiteen. Av 118 fredspriser siden 1901, er færre enn halvparten tildelt i overensstemmelse med kriteriene i Alfred Nobels testamente, mener han.
  • - Deler ut ulovlige fredspriser, Klassekampen 07.10.08
    De fleste mottakere av Nobels fredspris siden andre verdenskrig burde aldri ha fått prisen. Det er hovedbudskapet i den nye boka til Fredrik Heffermehl.
  • Sviket mot Nobel, Kommentar av Fredrik S. Heffermehl i Dagbladet 07.10.08 
    Verden har ikke fått de fredsprisene den og Nobel fortjener.
  • Fredsprisen er i fare, kommentar av Fredrik S. Heffermehl i Aftenposten 14.08.07
    Alfred Nobel innstiftet en fredspris, ikke en miljøpris og ikke en økonomipris og heller ikke en pris for humanitært arbeid. Taper de fem stortingsoppnevnte medlemmer av komiteen dette av syne, vil det lede til en undergraving av prisens egenart og status.

Søk:

Avansert søk

Michael Nobel om fredsprisen:


"Hele grunnlaget for Nobels fredspris ligger i Alfred Nobels testamente fra 1895. Ifølge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen gå til "fredsforkjempere", nærmere forklart personer som arbeider for å hindre krig gjennom en "nasjonenes forbrødring", det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert på global rett og globale institusjoner. Hverken mer eller mindre.

Nobelkomiteens oppgave er å dele ut prisen til mottagere som i størst grad oppfyller disse klare intensjonene. "

Michael Nobel i Aftenposten 10.12.11

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.