Da Dante Pesce fra FNs arbeidsgruppe for menneskerettigheter og næringsliv møtte representanter for norsk sivilsamfunn i Oslo 22. november fjor understreket han at Norge er "et foregangsland" og at Norge, når det gjelder forvaltning av statseide investeringsfond som oljefondet er "best i verden" og "et eksempel for andre". Samtidig understreket han at det er "rom for forbedring" og ønsket at Norge ville være "mye mer ambisiøs".

- Det er grunn til å anta at denne problemstillingen vil bli mer aktuell i tiden fremover, skriver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NNIM) under omtalen av oljefondet i sin årsmelding for 2016, som ble lagt fram på tirsdag. Generelt på feltet næringsliv og menneskerettigheter fremmet NNIM følgende anbefaling:

"Den store oppmerksomheten og utviklingen internasjonalt på feltet næringsliv og menneskerettigheter, tilsier at Norge bør ha søkelys på feltet også i tiden fremover. Mulighetene og behovet for ytterligere regulering i nasjonalt lovverk og andre tiltak bør vurderes fortløpende."

Ny veileder fra OECD for finanssektoren

Samme dag som NNIM la fram sin årsrapport la OECD fram en veileder for finanssektoren, med råd om hvordan institusjonelle investorer som NBIM kan ivareta sitt ansvar for menneskerettigheter i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Som nettstedet Investments & Pensions Europa (IPE) påpeker i en omtale kommer veilederen som en følge POSCO-saken i 2013. Etter klage fremmet av ForUM i forbindelse med oljefondets investeringer i det Sør-Korenanske selskapet POSCO konkluderte OECDs kontaktpunkt i Norge at:

"NBIM, som forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av den norske stat, har brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv".

Dette likte NBIM dårlig og i et brev til OECDs Investeringskomite ba NBIM komiteen klargjøre "at retningslinjene ikke gjelder minoritetsaksjonærers forhold til selskapene de har investert i". Slik gikk det imidlertid ikke. I den nye veilederen slås det fast at:

"Særtrekk ved investorer og deres respektive porteføljer vil ha betydning for hvordan en investor utfører aktsomhetsvurderinger (due diligence) i henhold til OECDs retningslinjer, men ikke om de er forventet å utføre aktsomhetsvurderinger."

Dermed bidro NBIM, ufrivillig, til å bidra til å styrke OECDs retningslinjer på et prinsipielt viktig punkt. Og i følge oljefondets mandat skal disse legges til grunn for NBIMs forvaltning.

Etter kontaktpunktets behandling av POSCO-saken i 2013 og etter påtrykk fra sivilsamfunnet lanserte regjeringen i 2015 en nasjonal handlingplan for næringsliv og menneskerettigheter, der også oljefondet er omtalt, og i januar 2016 la NBIM fram et forventningsdokument om menneskerettigheter.

- Skuffendelig lite handling i handlingsplanen, mente daværende leder i Initiativ for Etisk Handel (IEH), Per Nitter Bondevik, i en kommentar til handlingsplanen, som sivilsamfunnet syntes var "slapp". NBIMs forventningsdokument ble imidlertid hilst velkommen av blant andre Andrew Preston i ForUM:

"Et stort skritt i riktig retning. Dette har vi jobbet hardt for, og ventet lenge på."

Nå blir spørsmålet om handlingsplanen og forventningsdokumentet, så vel som NBIMs praksis på dette feltet, tilfredsstiller kravene til aktsomhetsvurderinger i OECDs veileder?

Vil Stortinget ta nye skritt?

I dag la regjeringen fram sin årlige fondsmelding - Meld. St. 26 (2016–2017) - en melding til Stortinget om forvaltningen Statens pensjonsfond, herunder oljefondet. Her redegjør Finansdepartementet for Etikkrådets virksomhet og status generelt når det gjelder oljefondet og menneskerettigheter, men har ellers lite nytt å bidra med.

I de 20 årene oljefondsetikken har stått på dagsorden har imidlertid Stortinget spilt en sentral rolle. Kanskje vil de, i lys av bl.a. anbefalingen fra NNIM og OECDs nye veileder, nå vurdere nye grep når de utover våren skal behandle regjeringens fondsmelding?

- Mye gjenstår fortsatt

- I vurderingen av hva som utgjør brudd på menneskerettighetskriteriet i de etiske retningslinjene, baserer rådet seg på internasjonalt anerkjente konvensjoner og autoritative tolkninger av disse, skrev Etikkrådet i sin årsmelding 2016, som ble lagt fram tidligere denne måneden, men dette er et felt som er i kontinuerlig utvikling.

Blant de som har bidratt i dette arbeidet er en av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, Asbjørn Eide. Han engasjerte seg også tidlig i arbeidet for etiske retningslinjer for oljefondet uttalte seg tydelig om dette til Bergens Tidende i 2002:

"De store internasjonale selskapene spiller en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien og i hverdagen til millioner av mennesker. Gjennom Oljefondet har Norge ressurser og kraft som vi bør utnytte til å fremme verdier som sosial rettferdighet og respekt for menneskerettigheter. Oljefondet bør ikke investere i selskaper som driver med barnearbeid, landmineproduksjon og andre former for kritikkverdig virksomhet. I FN-systemet arbeider man nå med å etablere minstestandarder på en rekke områder, og disse bør være retningsgivende for Oljefondet."

2 år senere sluttet Stortinget seg til et forslag om etiske retningslinjer, som blant annet innebar at fondet ikke skal "foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser", som for eksempel "grove krenkelser av menneskerettighetene".

Utviklingen av internasjonale standarder og regelverk har tatt lengre tid og først i 2011, etter forslag fra professor John Ruggie, kom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter på plass. Samme året ble OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper revidert og fikk et nytt kapittel om menneskerettigheter som samsvarer med FNs veiledende prinsipper. OECDs revidert retningslinjer ble tatt vel imot av partene i arbeidslivet i Norge, men sivilsamfunnet og andre var kritisk til om frivillighet og milde formaninger ville være tilstrekkelig.

- FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter har på kort tid blitt en rådende internasjonal standard, men mye gjenstår fortsatt, mente professor Beate Sjåfjell ved Universitet i Oslo i en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) forrige uke. Hun viste blant annet til et åpent brev fra John Ruggie til Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker i forkant av G20-møtet i Tyskland i midten av mars. Ruggie etterlyser EUs lederskap "i denne kritiske tiden der globaliseringens sjebne står på spill" og hadde følgende oppfordring til Juncker og hans kolleger:

"Kommisjonens tidligere lederskap når det gjelder ansvarlig næringsliv, og i særdeleshet når det gjelder næringsliv og menneskerettigheter, hadde en katalytisk effekt på en lang rekke forhold i EU og utenfor, som bidro til betydelige framskritt i næringslivspraksis. Med respekt oppfordrer jeg deg og dine kolleger til fornye det lederskapet og bidra til å bygge fundamentet for sosialt bærekraftig utvikling som både våre samfunn og vårt næringsliv trenger for å blomstre."

Et aktuelt eksempel har hjemme er oljefondets investeringer i den omstridte Dakota Access-rørledningen i USA, som blant annet berører urfolks rettigheter. En delegasjon på syv kvinner fra The Women's Earth & Climate Action Network var denne uka i møte med Oljefondets etikkråd og Sara Jumping Eagle kommenterte møtet slik overfor Aftenposten:

"Det var veldig produktivt. Vi delte informasjon med Etikkrådet om brudd på menneskerettighetene gjort av Dakota Access- selskapet. Vi ber om at Oljefondet trekker ut investeringene fra selskaper som er involvert i rørledningen."

Om Stortinget, gjennom behandlingen av fondsmeldingen for 2016, vil å bidra til videre styrking av forvaltningen av oljefondet når det gjelder menneskerettigheter gjenstår å se.

_____________________________________

Aktuelle lenker:

• Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2016 - Meld. St. 26 (2016–2017), Finansdepartementet 31.03.17
• NBIMs forventningsdokument om menneskerettigheter, NBIM
• Rapport fra workshop om menneskerettigheter, NBIM 21.01.17
• Etikkrådet
• Etikkrådets årsmelding 2016, Etikkrådet 09.03.17
• Etikkrådet arbeid under kriteriet for menneskerettigheter, utdrag fra Etikkrådets årsmelding 2016, Etikkrådet 09.03.17
• Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM)
• NIMs årsrapport 2016, NIM 28.03.17
• OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge
• OECDs første veileder for finanssektoren og ansvarlig næringsliv, OECDs kontaktpunkt 28.03.17
• OECD advises on responsible business conduct expectations for investors, IPE 29.03.17
  The report comes after some investors have been accused of violating the OECD’s guidelines. In 2012 and 2013 Norges Bank Investment Management (NBIM), which manages the Norwegian sovereign wealth fund, and Dutch pension fund ABP and its administrator APG, were accused of breaching the guidelines in relation to their investment in a South Korean steel company, whose plans for a large steel plant triggered allegations of human rights violations.
• Responsible business conduct in the financial sector, OECD
• Årsrapport 2016, OECDs kontaktpunkt i Norge
• Friends of the OECD Guidelines for Multinational Enterprises
• OECD Watch
• Prof. John Ruggie Comments on the Thun Group of Banks, Institute for Human Rights and Businesses (IHRB) 27.02.17
• Thun Group of Banks releases new Discussion Paper on implications of UN Guiding Principles for corporate & investment banking; commentaries provided, Business and Human Rights Recourse Centre
• Investing the Rights Way - A Guide for Investors on Business and Human Rights, IHRB 02.03.13
• Why companies reject ‘pro-business’ Trump, Innovation Forum 23.02.17
  As French corporate human rights laws tighten, the opposite is happening to progressive legislation in the US – but companies are pushing back.
• Nytt forventningsdokument om menneskerettigheter, NBIM 02.04.16
• Oljefondet skal følge menneskerettighetene, ForUM 04.02.16
  - Et stort skritt i riktig retning. Dette har vi jobbet hardt for, og ventet lenge på, sier en fornøyd leder i Forum for utvikling og miljø, Andrew Preston. 
• Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene, SAIH 04.02.16
  Torsdag 4. januar kl. 10 annonserte Norges Banks Investment Management (NBIM) som forvalter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) et nytt forventningsdokument for menneskerettigheter. Dokumentet gjør det klart at alle selskaper Oljefondet investerer i forventes å respektere menneskerettighetene. Dette er første gang Oljefondet innrømmer å ha et generelt ansvar for menneskerettighetene. Fram til nå har dette vært begrenset til barns rettigheter. 
• Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene, Regnskogfondet 04.02.16
  – Dette vil trolig føre til at andre investorer og flernasjonale selskaper ser at menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt, sier Regnskogfondet.
• Nyheter for forvaltningen av oljefondet, rorg.no
• Nyheter om Norge som investor, ForUM

Medieklipp og -debatt:

• Urfolk kjemper for å få Oljefondet ut av omstridt rørledning, Aftenposten 28.03.17
  Sara Jumping Eagle fra Siouxindianerne vil ha Oljefondet til å trekke investeringer på 6,7 milliarder kroner ut av selskaper som er involvert i Dakota Access-rørledningen. Hun frykter for indianernes drikkevann.
• Næringsliv basert på ødelagte menneskeliv?, kommentar av Beate Sjåfjell (UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 23.03.17
  FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter har på kort tid blitt en rådende internasjonal standard, men mye gjenstår fortsatt.