Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Kriser og håp for 2009

Også ved dette årsskiftet har mange reflektert over klodens tilstand i året som gikk og spekulert over året som kommer. Klimakrisen, finanskrisen og Barack Obama har stått sentralt for mange. NUPI-direktør Jan Egeland karakteriserer året som kommer for "skjebneåret 2009" og Sverre A. Christensen ved Handelshøyskolen BI håper at Obama klarer å mobilisere «illusjonenes makt» i sin kamp for å bedre en skakkjørt verden.
Fredag 02. januar 2009
Linker oppdatert: Lørdag 03. januar 2009

- Spådommene florerer foran 2009, de fleste av dem negative, skriver Aftenpostens Kjell Dragness, som i en kommentar med tittelen "uro i den globale landsby" mener at "uroen er til å ta og føle på etter årets stupbratte nedtur". - Vi må tørre å håpe også når det ser mørkt ut, sa statsministeren i sin nyttårstale (les mer her) og for mange er Barack Obama håpet for 2009 .

"Skjebneåret 2009" var tittelen på NUPI-direktør Jan Egelands kommentar i Aftenposten i romjula. - 2009 kan og må bli et godt år for internasjonalt diplomati, håper han og innleder slik:

"Det nye året starter med den mest løftefulle presidentinnsettelsen i USA på en generasjon og ender med et av de mest skjebnesvangre internasjonale toppmøtene noensinne. 2009 vil kunne bli året hvor USA, med president Obama og utenriksminister Clinton i spissen, igjen blir motoren i et forpliktende internasjonalt samarbeid."

- Verdens forventninger er så store at faren for skuffelse er overhengende, advarer Dagsavisens Erik Sagflaat i en kommentar på nyttårsaften. Han utdyper det slik (les mer her):

"Obama vil nok på en helt annen måte enn Bush søke dialog med andre land, kanskje til og med lytte til andres synspunkter. Men også Obama vil først og fremst være USAs president og han vil både først og sist ivareta USAs globale interesser."

- Finanskrisen synes håpløs og USAs handlingsrom er sterkt begrenset av enorme underskudd, påpeker Sverre A. Christensen ved Handelshøyskolen BI i en kommentar i Dagbladet i dag (les mer her). Han ser likevel, med en henvisning til en kommentar av den slovenske forfatteren og filosofen Slavoj Zizek i siste nummer av Le Monde Diplomatique, et "mulighetsrom" for Obama:

"Obamas seier har skapt et mulighetsrom, og dermed et handlingsrom, for endringer, som går ut over å være «Bush’ fargede ansikt». Rommet er ikke skapt av harde fakta, økonomiske realiteter eller endrede maktforhold, men av myke faktorer som håp, entusiasme, drømmer og visjoner."

- Famlende statsminister

- Klimautslippene må ned, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale for to år siden og ønsket alle et godt, nytt år fylt av fremtidstro (les mer her). I år var statsministerens framtidstro mer dempet og han påpekte bl.a. at (les mer her):

"Det er ingen tvil om at vi opplever et dramatisk tilbakeslag i verdensøkonomien. For første gang siden 1945 vil den samlede produksjonen i industrilandene gå ned."

Han mente likevel at vi ikke kan "la økonomisk usikkerhet føre til at vi reduserer innsatsen og ambisjonene i klimapolitikken". Han tok, i likhet med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon på klimatoppmøtet i Poznan før jul (les mer her), til orde for at:

"Vi må innrette oss slik at vi får både økonomisk utvikling og ren natur, og et godt miljø. Også det blir en dobbel gevinst. Det er nettopp dette bærekraftig utvikling handler om."

"Famlende statsminister" var tittelen på Aftenpostens lederkommentar i dag, som bl.a. kommenterte statsministerens tale slik (les mer her):

"Hans tale hadde tre hovedelementer - finanskrisen, klimakrisen og Midtøsten. På alle tre områdene var Stoltenberg forsiktig og uten klare svar."

Finanskrisen, nyliberalismen og veien videre

Dagsavisens lederkommentar på fjorårets siste dag ble innledet slik (les mer her):

"Ved årsskiftet ser verdenssituasjonen mer problematisk ut enn på mange tiår. Det som begynte som en bankkrise i USA på grunn av misligholdte boliglån, har spredd seg med en tsunamis styrke jorda rundt og forårsaket en global økonomisk krise. For første gang siden de harde trettiåra opplever verdens økonomiske stormakter nedgang i den samlede produksjonen med dramatiske konsekvenser for arbeidsplasser og folks levestandard."

- Vi står overfor en krise av eksepsjonell størrelse, uttalte sjeføkonom Olivier Blanchard i IMF til avisen Le Monde rett før jul og tok til orde for ytterligere tiltak for å øke husholdningenes forbruk (les mer her). I en kommentar i Nationen med tittelen "et nytt annus horribilis" frykter imidlertid Kato Nykvist at håndteringen av finanskrisen borger for mer "horribilis" i året som kommer (les mer her):

"Egentlig er den rike verdens iherdige bekjempelse av finanskrisa et trist manifest over de samme landenes unnlatelsessynder i forhold til de andre krisene. Det er altså ikke noe i veien for å bruke astronomiske beløp, dersom bare kriseforståelsen er sterk nok."

Og mange er ved årsskiftet opptatt av kriseforståelse. I en kommentar i Dagbladet med tittelen "nyliberalismens død" redegjør professor Mitchell A. Orenstein ved Johns Hopkins University for sin kriseforståelse:

"Epoken med kapitalisme og det frie marked, som ble innledet i 1980-åra av Margaret Thatcher og Ronald Reagan - og som av motstanderne ofte kalles «nyliberalismen» - er over. Denne ideologiske bølgen har krasjlandet med den pågående krisa i finansmarkedet, men tilbakegangen har vært i gjære lenge."

Ola Storeng i Aftenposten har en litt annen kriseforståelse (les mer her):

"En enestående, lang oppgangsperiode i internasjonal økonomi var i realiteten basert på at USA kjøpte andres varer med lånte penger. Kinas varer ble betalt med Kinas penger."

Han spår at "2009 blir året da virkningene av finanskrisen for fullt sprer seg til det som i fagsjargongen kalles «realøkonomien», den virkelige økonomien".

- Vi må fokusere på realøkonomien, mener også økonom Erik Reinert. Til avisa Klassekampen på nyttårsaften understreker han at "da må fokuset dras bort fra finanssektoren og over til realøkonomien, dvs. til selve produksjonen av varer og tjenester" og peker bl.a. på at (les mer her):

"Både finanskrisa og fattigdom i den tredje verden kan løses med de samme verktøyene."

Ulike kriseforståelser gir ulike perspektiver for tiden framover - og her står avisene Nationen og Dagens Næringsliv for to klare alternativer:

Nationens Michael Brøndbo konkluderer slik i en kommentar i dag (les mer her):

"Akkurat nå er det for en sjelden gangs skyld lettere å være proteksjonist enn frihandelsentusiast, selv på internasjonale forhandlingsarenaer. De som har kjempet mot Doha, vil sannsynligvis ha litt tid til å tenke før neste slag står. Utfordringen er å bruke denne pustepausen til å lansere et levedyktig alternativ."

Mens Dagens Næringsliv på lederplass avslutter med følgende oppfordring (les mer her):

"Det viktigste verdenslederne kan gjøre nå er å sørge for at kapital, varer og tjenester fortsetter å flyte over landegrensene. Forsøk på å skru igjen pengestrømmene kan bety katastrofe."


Aktuelle lenker:

Tidligere "nyttårssaker" på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Noen må bli skuffet av Obama i 2009, Dagsavisen 03.01.09
    Alt fra kriserammede bilforhandlere til miljøforkjempere venter og lengter etter Barack Obama som president. Verdens forventninger er skyhøye. Svært mange er dømt til å bli skuffet.
  • - Norge er medansvarlig for finanskrisen, E24 03.01.09
    - Vi har overlatt til alle andre land oppgaven om a verdensøkonomien skal absorbere vår og andres sparing. Det må vi begynne å gjøre noe med og vi må snakke om hvordan vi skal gjøre det, sier Norman til DN.
  • - Dette er alvorlig, VG (Nett) 02.01.09
    Finanskrisen, klimakrisen og krigen i Midtøsten var i fokus under statsministerens nyttårstale.
  • Stoltenberg: Vær ikke bekymret, Vårt Land 02.01.09
    Stoltenberg sa at finanskrisen ikke må få oss til å glemme at klimakrisen er mer grunnleggende. Han sa at verden ikke kan velge mellom arbeid eller miljø. Vi må innrette oss slik at vi får både økonomisk utvikling og ren natur, og et godt miljø.
  • Famlende statsminister, Lederkommentar i Aftenposten 02.01.09
    Verden fremstår nå som et mye vanskeligere sted enn ved forrige årsskifte. 2009 vil by på store politiske utfordringer både for Norge og verdenssamfunnet, og gode svar er ikke lette å finne.
  • Det blir et nokså godt nytt år, Utenriksanalyse fra Jan Egeland i Morgenbladet 02.01.09
    Til tross for økonomiske krisetider og fremtidspessimisme i nord og sør er det grunn til å slå fast at 2009 ligger an til å bli et forholdsvis godt år for menneskeheten. Vi vil, og jeg tenker da på nordmenn så vel som kinesere, amerikanere, mongoler og brasilianere, være rikere, sunnere, tryggere, mer velfødde og leve lenger enn noen generasjoner før oss.
  • Den store faren, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 02.01.09
    2008 var ille. 2009 kan bli verre. Spådommene varierer mellom dem som tror på en rask opphenting for verdensøkonomien, og de som tror på tilstander i nærheten av 1930-tallets depresjon.
  • Obamas illusjoner, Kronikk av Sverre A. Christensen i Dagbladet 02.01.09
    Vi får håper at Obama klarer å mobilisere «illusjonenes makt» i sin kamp for å bedre en skakkjørt verden. Og at hans fantastiske reise ikke styrker Friedmans motsetning mellom den amerikanske drømmen og utjevnede livsvilkår. Det vil redusere hans handlingsrom.
  • Proteksjonistenes pustepause, Kommentar av Michael Brøndbo i Nationen 02.01.09
    Unnskyld uttrykket, men dette var faktisk det året det var så bratt. 2008 har vært et uvanlig viktig år for internasjonal mat-, landbruks- og handelspolitikk.
  • Forsiktig håp for Afrika, Dagsavisen 02.01.09
    De største konfliktene i Afrika er fremdeles uløst ved inngangen av 2009. Men den mest dødelige av dem alle hatt fått oppmerksomhet som gir håp om ny fredsinnsats.
  • Miljøbevegelsen tror på grønt nytt år, Dagsavisen (NTB) 02.01.09
    Miljøbevegelsen er full av håp for klimaåret 2009. Men regjeringen møtes med klare krav og grønne ønsker.
  • Verden i året som kommer, Kommentar av Erik Sagflaat i Dagsavisen 31.12.08
    Verden går inn i et nytt år med utsikter til en økonomisk nedgangstid som godt kan komme til å prege hele 2009. Norge er likevel godt skodd for å møte disse utfordringene. Andre deler av kloden er langt verre stilt.
  • Frykt for ny kald krig, Dagsavisen 31.12.08
    Året vi har bak oss ble året da frykten for en ny kald krig og konfrontasjon mellom stormaktene vendte tilbake. Det begynte med at Georgia angrep hovedstaden i Sør-Ossetia. Men Russland er ikke lenger 1990-tallets sterkt svekkede stormakt, og slo kraftig tilbake.
  • Et vanskelig år, Lederkommentar i Dagsavisen 31.12.08
    For første gang siden de harde trettiåra opplever verdens økonomiske stormakter nedgang i den samlede produksjonen med dramatiske konsekvenser for arbeidsplasser og folks levestandard. Hardest går det ut over verdens fattigste. Land i Afrika, Asia og Sør-Amerika får ikke avsetning for varene. Massearbeidsløsheten og nøden eksploderer.
  • Mer realøkonomi, Klassekampen 31.12.08
    Både finanskrisa og fattigdom i den tredje verden kan løses med de samme verktøyene. - Vi må fokusere på realøkonomien, sier økonom Erik Reinert.
  • Kapitalismens ballong, Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 31.12.08
    2009 blir året da virkningene av finanskrisen for fullt sprer seg til det som i fagsjargongen kalles «realøkonomien», den virkelige økonomien: Produksjonen av varer og tjenester og arbeidsmarkedet. Vi er på vei mot et kraftig tilbakeslag i verdensøkonomien, antagelig det sterkeste siden 1930-tallet.
  • Uro i den globale landsby, Kommentar av Kjell Dragness i Aftenposten 31.12.08
    Spådommene florerer foran 2009, de fleste av dem negative. Uroen er til å ta og føle på etter årets stupbratte nedtur.
  • Kapital feil, Kommentar av Gudmund Hernes i Dagbladet 31.12.08
    På selveste julaften trykket Dagens Næringsliv en kronikk om et særdeles viktig tema: «Lederskap i krisetid». Viktig fordi krisene er svære, faller sammen i tid og forsterker hverandre gjensidig: Klimakrise, økonomisk krise og den kombinerte krisen av internasjonal fattigdom og trusselen fra fundamentalistiske bevegelser. Det mest slående ved kronikken er imidlertid ikke de råd som gis, men at den består av så mange alminneligheter, snusfornuft og moralisering, til dels med haltende metaforer.
  • Nytt vondt år i Midtøsten, Lederkommentar i Dagbladet 31.12.08
    Året 2008 ebber ut med en ny krig mellom israelere og palestinere. Gaza er under intense israelske bombeangrep, mens islamistorganisasjonen Hamas skyter raketter og granater mot områder i Israel - i langt mindre skala. Det er disse rakettangrepene israelske myndigheter vil ha slutt på. Derfor skal Hamas tvinges i kne.
  • Den svikefulle spåkulen, Kommentar av Gunnar Okstad i Adresseavisa 30.12.08
    Etter et år der alle bommet med sine spådommer, er usikkerhet det eneste sikre for 2009.
  • 2008: Finanskrise, terror og historisk USA-valg, Dagsavisen (NTB) 30.12.08
    Nyhetsåret 2008 ble på utenriksfronten preget av store økonomiske problemer i mange land. Angrepene i Mumbai i India var de mest omfattende i en lang rekke av terroraksjoner. USA valgte sin første svarte president.
  • Nyliberalismen er død, Kommentar av Mitchell A. Orenstein i Dagbladet 29.12.08
    Epoken med kapitalisme og det frie marked, som ble innledet i 1980-åra av Margaret Thatcher og Ronald Reagan - og som av motstanderne ofte kalles «nyliberalismen» - er over.
  • Exit Sarkozy, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 29.12.08
    Krisehøsten 2008 har trolig Europa tjent på å ha en hyperaktiv politiker fra et av unionens tyngste medlemsland som leder. Sarkozy har sjøsatt den nye «Middelhavsunionen». Han har iverksatt en samordning av medlemslandenes immigrasjonspolitikk. Han har bidratt til militær samordning gjennom en EU-styrke mot pirater utenfor kysten av Somalia. Han klarte også å redde EUs plan om 20 prosent reduksjon av karbonutslippene innen 2020, da flere land truet med å trekke seg ut på grunn av finans-krisen.
  • Stoltenbergs krasjlanding, Kommentar av Espen Utaker i Vårt Land 29.12.08
    Stoltenberg hadde neppe uttalt seg som han gjorde i fjorårets nyttårstale, dersom han hadde visst at hans omtalte månelanding ville endt som den gjorde.
  • Menneskeelskerne, Kommentar av Ulrik Eriksen i Dagbladet 28.12.08
    Er dette et passende tidspunkt å framstille turbokapitalister som menneskehetens velgjørere?
  • Krisa i 2009, Kommentar av Andreas Wiese i Dagbladet 28.12.08
    Verdensøkonomien har kjørt i grøfta, og ingen vet om kollisjonsputene virker.
  • Skjebneåret 2009, Kommentar av Jan Egeland i Aftenposten 27.12.08
    Det nye året starter med den mest løftefulle presidentinnsettelsen i USA på en generasjon og ender med et av de mest skjebnesvangre internasjonale toppmøtene noensinne. 2009 vil kunne bli året hvor USA, med president Obama og utenriksminister Clinton i spissen, igjen blir motoren i et forpliktende internasjonalt samarbeid.
  • USA reddet oljefondet, Kommentar av Stein B. Hauglid i Dagens Næringsliv 27.12.08
    Hadde John Maynard Keynes' ideer fått gjennomslag i Bretton Woods i 1944, ville Norge og Kina vært ille ute i dag. Heldigvis ble han brutalt overkjørt av Harry White.
  • Et nytt annus horribilis, Kommentar av Kato Nykvist i Nationen 27.12.08
    Egentlig er den rike verdens iherdige bekjempelse av finanskrisa et trist manifest over de samme landenes unnlatelsessynder i forhold til de andre krisene. Det er altså ikke noe i veien for å bruke astronomiske beløp, dersom bare kriseforståelsen er sterk nok. Det er den åpenbart ikke når det kommer til klima, fattigdom og sult. Det borger for mer «horribilis» i årene som kommer.
  • Årets julefortelling, Kommentar av Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 24.12.08
    I ti år har økonomer og institusjoner som OECD og IMF advart om faren ved ubalansene i verdensøkonomien. Veksten i verden var basert på lånevillige, amerikanske forbrukere. Den dagen de begynte å spare, ville det gå riktig ille. De har begynt å spare. I tillegg er alle andre tvunget til å spare på grunn av kredittkrisen. Mer enn én ting må gå galt for at det skal bli en virkelig krise.
  • - Vi står overfor en krise av eksepsjonell størrelse, Dagbladet (NTB) 24.12.08
    Verdens land må styrke etterspørselen i egne land for å unngå en ny stor depresjon i likhet med den som rammet verden på 1930-tallet, mener sjeføkonomen i Det internasjonale pengefondet (IMF).
  • Tid for solidaritet, Lederkommentar i Adresseavisa 24.12.08
    Den økonomiske nedturen viser oss skjørheten i den hemningsløse materialismen som har preget samfunnet vårt. Nå tyder mye på at mindre materialistiske verdier igjen er på fremvekst. Det kan være godt for både mennesker og miljø.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra statsministerens nyttårstale:


Men hvor viktig er det ikke å håpe! Håpet er noe av det største vi eier. Vi må tørre å håpe også når det ser mørkt ut.

De siste dagene er det håpet om fred i Midtøsten som er rammet på nytt. Nok en gang opprøres vi av bilder og nyheter fra denne delen av verden. De forteller om ufattelige menneskelige lidelser.

___

Vårt budskap er klart. Norge støtter det klare kravet fra FN. All bruk av våpenmakt i og rundt Gaza må opphøre.

Det budskapet går til begge parter i konflikten. Til israelere og palestinere.

Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred:

Slutt på okkupasjonen.
Sluttfør forhandlinger om en varig fred.
Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener.

Våpenbruken må stoppe.
Nødhjelpen må komme fram.
Sivilbefolkningen har lidd nok.

___

Også på miljøområdet gjelder det å snu krisens utfordringer til muligheter. Satsing på jernbane og kollektivtrafikk er både krisetiltak og miljøtiltak.

Vi kan ikke la økonomisk usikkerhet føre til at vi reduserer innsatsen og ambisjonene i klimapolitikken. Vi må tvert i mot handle og sørge for de nødvendige kutt i utslippene.

Det er fare for at problemene i økonomien vil overskygge de enorme utfordringene vi står overfor med de menneskeskapte klimaendringene. For la oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over. Klimakrisen vil det ta mye lenger tid å løse.

Verden kan ikke velge mellom arbeid eller miljø. Vi må innrette oss slik at vi får både økonomisk utvikling og ren natur, og et godt miljø.

Også det blir en dobbel gevinst. Det er nettopp dette bærekraftig utvikling handler om.

Når finanskrisen nå dominerer, risikerer også de som har aller minst å bli skjøvet i bakgrunnen. Vi må love hverandre å ikke miste vårt sterke norske engasjement for verdens fattige.

La oss opprettholde vår innsats for dem som har minst. Vi skal fortsatt stille opp der barnedødeligheten er høy, og der det å føde barn er noe av det farligste en kvinne kan gjøre.

Og vi skal fortsette arbeidet med å vaksinere alle verdens barn.

___

Jeg ønsker i dag å hilse til dem som arbeider for å bekjempe nød og fattigdom på alle kontinenter.

Også ved dette årsskiftet opplever verden krig og uløste konflikter. Dette er konflikter vi ikke kan overse. I Kongo, i Darfur, i Zimbabwe synes situasjonen håpløs. Vi må aldri slutte å håpe, aldri slutte å arbeide for at håpet seirer også her.

Disse konfliktene berører oss, og vi har lært at de kommer til oss. Terroranslag og store flyktningstrømmer er konsekvenser av konflikt og nød. Også derfor er det i vår egen interesse å bidra til fred og utvikling i verden.

En særlig hilsen går derfor til norske soldater og bistandsarbeidere i Afghanistan. Det står stor respekt av den innsatsen våre militære og sivile utretter i dette hardt prøvede landet.

De gir av sin tid og av sine krefter for en sak de tror på. Og noen av dem har gitt det mest dyrebare av alt: sine egne liv.

Vi minnes dem i respekt og takknemlighet.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 14. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.