Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Ett år etter Panamapapirene - tid for åpenhet og ULLR? #samstemt

Panamapapirene bidro ifjor til et sterkt og kritisk fokus på skatteparadiser og skatteunndragelser som rammer utviklingen og kampen mot fattigdom og ulikhet i fattige såvel som rike land. Sivilsamfunnet, både i EU og Norge, er likevel ikke veldig imponert over hva som er oppnådd. De har imidlertid klare meninger om hva som trengs, herunder et godt offentlig eierskapsregister og utvidet land-for-land rapportering (ULLR).

Fredag 21. april 2017

T.v.: Faksimile fra Aftenpostens forside 4. april 2016.4. april var det ett år siden avsløringene fra Panamapapirene preget forsiden til Aftenposten og en rekke andre aviser verden rundt. De deltok i et samarbeid gjennom ICIJ for å gjennomgå og analysere lekkasjer fra advokatselskapet Mossack Fonseca i Panama. Avsløringene ga ny vind i seilene i kampen mot skatteparadiser og skatteunndragelse. NUPI oppsummerte det slik i en fersk utgave av "Hvor hender det?" (7/2017) med tittelen "Skatteparadisene lekker":

"I en tid hvor den politiske dagsordenen i stor grad styres av mediebildet, har de mange skatteparadislekkasjene i mediene vært den viktigste drivkraften bak politisk handling overfor skatteparadiser. Panamapapirene har ført til mer enn 150 offentlige granskninger og etterforskninger i 79 land, blant annet en omfattende høringsprosess i regi av EU-parlamentet."

Ett år etter at lekkasjene fra Panamapapirene nådde medienes forsider er det likevel mange av de innenfor sivilsamfunnet, som har jobbet lenge og grundig med dette, som nå spør seg: Hva har egentlig kommet ut av det?

- Har vår ledere begynt å løse problemet?, spurte blant andre Tove Ryding i Det europeiske nettverket på gjeld og utvikling (Eurodad) i en bloggkommentar ved årsmarkeringen. Hun svarte selv slik på spørsmålet:

"Dessverre er svaret nei. Vi sitter fortsatt fast med et dysfunksjonelt skattesystem, fult av smutthull og mørke kroker der rikdom tilegnet på uredelig vis kan stues bort i hemmelighet. Skatteparadiskrisen har ikke blitt behandlet med det alvor og politisk ambisjon, som en skandale med mange milliarder dollar involvert fortjener. Mange regjeringer er fortsatt mer opptatt av å beskytte sine multinasjonale selskaper og tjenesteytende finansnæringer enn å samarbeide for å løse problemet."

- Var det bare et blaff?, spurte Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge), Morten Bøås (NUPI) og Odd-Helge Fjeldstad (Chr. Michelsens Institutt) i det nyetablerte Skattejakt-nettverket i en kommentar i Aftenposten ved ett-årsdagen for avsløringene og hadde blant annet følgende budskap:

"Det internasjonale systemet med skatteparadiser som gjorde Panamapapirene mulig er fortsatt intakt, selv etter skandaleoppslagene. Den globale hemmeligholdsindustrien lever i beste velgående."

Og i den opphetede debatten om skatteparadiser overser vi ofte viktige konsekvenser av dagens praksis, påpeker Ryding, og slår fast følgende:

"Vårt ødelagte internasjonale skattesystem er en viktig årsak til at verden fortsatt sliter med ekstrem fattigdom og økende ulikhet."

Da FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, i 2013 la fram Africa Progress Report 2013, sa han det slik i et innlegg i New York Times:

"Skatteunndragelser, internprising og avtaler inngått under bordet. Alt dette plyndrer Afrika for mer penger enn man mottar i bistand og utenlandske investeringer til sammen."

- Panamapapirene må tvinge politikerne til handling

Dette er spørsmål som trolig vil stå på den norske og internasjonale dagsorden i lang tid og i en kommentar om Norges oppfølging etter Panamapapirene i Ny Tid i januar avsluttet Petter Slaatrem Titland i Attac Norge slik:

"Fram mot valget neste år har vi forventninger til at skatterettferdigheten skal vises i politikerne våre. Hvis ikke kommer de fortsette å være tilskuere til et Finansdepartement som holder igjen."

En gjennomgang her hjemme av de ulike partienes programutkast foran stortingsvalget til høsten viste at alle - unntatt FrP - nå omtaler og er opptatt av spørsmål knyttet til skatt- og kapitalflukt. Det gir grunn til å tro at de føler det alvor og behov for politiske ambisjoner som sivilsamfunnet etterlyser. Det norske skattejakt-nettverket uttrykte det slik i Aftenposten:

"Panama-papirene må tvinge politikerne til handling."

Skatteparadiser, skatteflukt og FNs bærekraftsmål

Kampen mot ekstrem fattigdom og økende ulikhet står sentralt i arbeidet med FNs bærekraftsmål. I forbindelse med årsdagen for Panamapapirene koordinerte derfor Den globale alliansen for skatterettferdighet en internasjonal kampanjeuke 1-7. april med følgende krav:

"Stans skatteparadisene."

- Den positive nyheten er at løsningene er tilgjengelige og dette har vært godt kjent i flere år, skrev Ryding (Eurodad) i sin kommenter, med henvisning til denne kampanjen. Hun skisserte de samme tre løsningene som blant andre Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM redegjorde for etter at Panamapapirene ble kjent i fjor:

  • Globalt skatteorgan
  • Land-for-land rapportering (LLR/ULLR)
  • Åpenhet

I kjølvannet at kampanjeuken tidligere denne måneden noterte arrangørene bl.a. fremskritt i arbeidet for et globalt skatteorgan etter en felles uttalelse fra G77 og Kina i FN den 7. april. Her hjemme kan sivilsamfunnet notere at et delmål er nådd ved at Norges Bank (NBIM) nylig la fram et forventningsdokument om skatt og åpenhet og kanskje vil nå regjeringens uttalte målsetting om en mer samstemt politikk for utvikling bidra til framdrift i arbeidet med ULLR og åpenhet?

- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han før påske lanserte sin nye utviklingsmelding om FNs bærekraftsmål og utviklingspolitikk.

Stortinget har nå anledning til å bidra til en slikt samstemt politikk når finanskomiteen behandler et representantforslag om ULLR fremsatt av SVs Snorre Valen, mens Finansdepartementet kan bidra når det skal vurdere et lovforslag om et offentlig eierskapsregister i kjølvannet av høring om Hvitvaskingsutvalgets rapport.

Og i sitt innlegg i Aftenposten hadde Skattejakt-nettverket dette budskapet til norske politikere:

"Å få på plass offentlig tilgjengelig informasjon om hvem som egentlig eier selskaper, og om multinasjonale selskapers globale virksomhet (utvidet land-for-land-rapportering) er lavt hengende frukter som må være et naturlig første steg. Slike opplysninger er viktig råmateriale for forskere, men enda viktigere for myndigheter, kritisk presse og sivilsamfunn."

Er Stortinget modent for utvidet land-for-land rapportering (ULLR)?

Før jul 2015 hadde et samstemt sivilsamfunn i Norge med seg en "uvurderlig julegave" til statsminister Erna Solberg (H) med følgende budskap:

"Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!"

Stortinget hadde sommeren 2015 stilt seg bak et forslag som åpnet for ULLR og i sin appell foran Stortinget forklarte Borghild Tønnessen-Krokan fra ForUM viktigheten av dette slik:

"Milliarder havner i skatteparadiser og lures unna fellesskapet. De fattigste rammes hardest av ulovlig kapitalflukt og selskapers skatteunndragelser. For å stanse dette og få oversikt og mer åpenhet ber norske organisasjoner regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering nå, slik et samlet Storting åpner for."

Det skjedde ikke i fjor, men kanskje i år?

- Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis, konstaterte Mona Thowsen i Publish What You Pay (PWYP) Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv 27. mars. På årsdagen for Panamapapirene noen dager senere la imidlertid Snorre Valen (SV) fram et representantforslag i Stortinget for å bøte på nettopp dét:

  1. Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense.

  2. Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at det presiseres at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen skal inntas i note til finansregnskapet.

Han begrunnet det slik:

"Formålet med dette representantforslaget er å sikre at forskriften om land-for-land-rapportering (LLR) til skattemyndighetene blir endret slik at selskaper må rapportere helt grunnleggende regnskapstall. Slik forskriften er utformet nå, åpnes det opp for tilpasninger ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres. Dette kan løses med små endringer i forskriften. For det første må forskriften kreve at opplysninger om inntekt, kostnader mv. må gis uavhengig av nivå på innbetalinger til myndighetene. For det andre må forskriften endres slik at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen tas inn som note til finansregnskapet. Dette er et enkelt grep, men avgjørende for å sikre at de rapporterte tallene er i samsvar med reviderte regnskapstall."

- Lakmustesten er servert, mener PWYP Norge og utdyper det slik:

"Snorre Valen (SV) ber Stortingspolitikerne om å signere på representantforslaget for utvidet land-for-land rapportering. Etter Panama Papers er det et av de viktigste tiltakene, som ennå ikke er på plass. Bakgrunnen er Finansdepartementets manglende oppfølging av land-for-land rapportering for regnskapsformål."

Om Stortinget nå er modent for å slutte seg til dette gjenstår å se.

Åpenhet: på tide at skjulte eiere kommer fram i lyset?

- Det spesielle med Panama-papirene er at opplysningene som kom frem er informasjon som vi i utgangspunktet tenker skal være kjent for offentligheten, i det minste i velfungerende og velregulerte markedsøkonomiske systemer, skrev representantene for Skattejakt-nettverket i sitt innlegg i Aftenposten 4. april og spurte:

"Hvem som er eierne av selskaper for eksempel, eller hvem som er partene i store kontrakter?"

Med rapporten "Skjult" i 2014 tok TJN Norge til orde for etablering av et offentlig eierskapsregister i Norge for å svar på slike spørsmål og Klæboe Jacobsen kommenterte det slik:

"Det mangler ikke på kunnskap om problemet med skjult eierskap, men den har lenge vært underkommunisert. Vi håper at den systematiske sammenstillingen som rapporten vår tilbyr kan være et nyttig verktøy for Finansdepartementet i arbeidet med å etablere et register over egentlig eiere."

Sist høst kom de med en revidert utgave av rapporten. De er imidlertid ikke fornøyd med lovforslaget om et norsk register for egentlige eiere i  Hvitvaskingsutvalgets utredning (NOU 2016:27), som hadde høringsfrist 1. april. I sitt høringsinnspill peker TJN Norge på tre alvorlige mangler som de mener må utbedres dersom registeret skal fungere etter hensikten:

  • Registeret må være åpent tilgjengelig
  • Registeret må inkludere børsnoterte selskaper
  • Registeret må omfatte alle eiere (forslått terskelverdi er på 25% eierskap)

Tilsvarende høringsinnspill har også kommet inn fra bl.a. LO, som innledningsvis i sitt høringssvar peker på at:

"I lys av skandaler som Panama Papers er det viktig å raskt få på plass et eierregister over reelle eiere, som kan bli et effektivt verktøy mot økonomisk kriminalitet."

Så gjenstår det å se i hvilken grad Finansdepartmentet vil bidra til samstemt politikk for bærekraftig utvikling når de nå vurderer Hvitvaskingsutvalgets rapport og høringsinnspillene til denne. Budskapet fra Changemaker er klart:

"Nytt register for egentlig eierskap? Denne muligheten kan ikke politikerne la gå fra seg. Da må de sikre åpenhet og at alle eierne faktisk registreres."

___________________________________

Aktuelle lenker:

LLR i Norge:

Diverse lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Oljefondet tar teten i kampen mot skatteplanlegging – særlig hos andre, lederkommentar i Aftenposten 10.04.17
    Oljefondet får skryt for å engasjere seg i kampen mot skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging. Selskapene som fondet investerer i, blir bedt om større åpenhet og høyere skattemoral. Det er fortjent.
  • Oljefondet kutter skatten på en «rimelig» måte, Aftenposten 10.04.2017
    Oljefondets sjef Yngve Slyngstad tar avstand fra «aggressiv skatteplanlegging». Samtidig er det greit at fondet krymper skatten med «rimelige» metoder.
  • Ett år er gått siden gigantlekkasjen. Var det bare et blaff? Panama-papirene må tvinge politikerne til handling, kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge),  Morten Bøås (NUPI) og Odd-Helge Fjeldstad (Chr. Michelsens Institutt) i Aftenposten 04.04.17
    Varslere og datalekkasjer er dessverre en upålitelig kilde til god og regelmessig informasjon. Derfor må rommet som Panama-papirene har skapt brukes til å få på plass lovverk og reguleringer som tvinger informasjon ut av deltagerne i den globaliserte økonomien.
  • Beskytter fortsatt skatteparadisene, kommentar av Mona Thowsen (PWYP) i Dagens Næringsliv 24.03.17
    Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis.
  • Nordea, DNB og Danske Bank skal være involvert i ny hvitvaskingsskandale, Aftenposten 22.03.17
    Ifølge avisen viser etterforskninger fra myndighetene i blant annet Latvia og Moldova at flere milliarder kroner har passert gjennom danske banker og gått videre til skatteparadiser som Seychellene og Panama.
  • Rekordmye penger i Panamas banker tross avsløringer, Dagens Næringsliv (NTB) 17.03.17
    Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. 
  • Et skatteparadis er bygget på en fiksjon, som revner mer og mer, kommentar av Linda Lundgren i Morgenbladet 17.03.17
    Denne uken utga forlaget Manifest boken Skjult rikdom, der Gabriel Zucman, en 31 år gammel fransk økonom ved Berkeley-universitetet i USA, forteller skatteparadisenes historie. Zucman skildrer fiksjonsmekanismene som er i sving når penger forsvinner til Sveits, Bermuda, Luxembourg, Jomfruøyene, Caymanøyene eller Irland.
  • LuxLeaks: Varslere i Luxembourg får lavere straff, Aftenposten (NTB) 16.03.17
    En ankedomstol i Luxembourg har redusert straffen for to varslere som lekket store mengder informasjon om multinasjonale selskapers skatteunngåelse.
  • Skatteplanlegging bak oppkjøp?, kommentar av Linn Anker-Sørensen (doktorgradsstipendiat ved det juridiske fakultet i Oslo) i Dagens Næringsliv 08.03.17
    Skatteplanleggingsregimer med stadig mer kompliserte finansielle instrumenter kan være opphavet til oppkjøpsposisjonen, for eksempel et to-stegs regime hvor: 1) overskudd flyttes til lavskattland ved hjelp av finansielle instrumenter eller 2) kan i neste runde finansiere oppkjøp av bedrifter i Norge.
  • Skattekamp i Tanzania, Dagens Næringsliv 23.02.17
    Norske oljemyndigheter og fagpersoner rådgir for øvrig Tanzania om oljeforvaltning gjennom det et program kalt «Olje for utvikling», som har til hensikt å sikre vertsnasjonenes interesser. 
  • Skattedirektøren: – Nå blir det vanskeligere å skjule penger i utlandet, NRK nyheter 12.02.17
    Skattedirektoratet har skaffet seg et viktig våpen i jakten på nordmenns skjulte utenlandsformuer.
  • Mossack Fonsecas to gründere er arrestert, Aftenposten 11.02.17
    Advokatfirmaets to gründere er trukket inn i verdens største korrupsjonssak i Brasil. I april i fjor ble de utsatt for lekkasjen kjent som Panama Papers.
  • Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor, Aftenposten 07.02.17
    – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
  • Trump-metoden, kronikk av Peter Henriksen Ringsted (TJN Norge) i Romsdals Budstikke (Klassekampen) 05.02.17
    En fellesnevner for næringslivet i Angola og Trumps forretningsimperium, er manglende åpenhet og innsyn i hva som egentlig foregår i selskaper og forretninger. I Angola går store kontrakter til mystiske selskaper med eierskap i skatteparadiser. Den manglende åpenheten i dagens finansverden er et globalt problem, hvor skatteparadisene står sentralt. Skatteparadisene skaper muligheter for at hvem som helst med nok penger kan konstruere et juridisk dekke.
  • Over 200 nordmenn under lupen etter Panama Papers. Skatteetaten jakter skjulte formuer. Aftenposten 02.02.17
    Skatteetaten mener halvparten av dem som til nå er sjekket, har brukt hemmelige selskaper i skatteparadiser til å unndra skatt.
  • Sprikende budskap fra Theresa May i Davos, VG 20.01.17
    Den britiske statsministeren talte for globalisering og frihandel, samtidig som hun gikk til angrep på multinasjonale selskap for å unndra seg skatter og sosialt ansvar.
  • Finans avviser at de beskytter skatteparadiser, Bistandsaktuelt 17.01.17
    Finansdepartementet beskytter skatteparadisene, mener Publish What You Pay Norge (PWYP). De mener Stortinget må ta affære. Finansdepartementet avviser påstanden. 
  • Skattepress truer globaliseringen, kommentar av Per Richard Johansen (KS) i Dagens Næringsliv 12.01.17
    Globaliseringen stimulerer til skattekonkurranse, men skattekonkurranse undergraver globaliseringen.
  • Skatterettferdighet: Vi prøver igjen, kommentar av Petter Slaatrem Titland (Attac) i Ny Tid 12.01.17
    Hva skjer med arbeidet mot skatteparadiser i Norge etter Panama Papers-skandalen? Hvis vi ser på arbeidet på tre viktige områder, får vi en viss oversikt.
  • Panama vil bort fra skatteparadisliste, Aftenposten (NTB) 04.01.17
    Panama vil ha samtaler med Frankrike etter at landet igjen er ført opp på den franske svartelisten over skatteparadiser.
  • Fersket i nytt skattespill, Klassekampen 04.01.17
    Jean-Claude Juncker trenerte EUs arbeid for å hindre skatteflukt mens han var statsminister i Luxembourg. Det viser lekkede rapporter fra tyske EU- diplomater.
  • Juncker motarbeidet EUs skattepolitikk i årevis, Ukeavisen Ledelse 02.01.17
    Presidenten i Europakommisjonen skal ha motarbeidet EUs innsats for å bekjempe skatteflukt av multinasjonale foretak mens han var Luxembourgs statsminister og finansminister.
  • Jobber mot skatteunndragelser, debatt av statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (FrP) i Dagens Næringsliv 21.12.16
    Skadevirkningene av kapitalflukt og skatteunndragelser er alvorlig, og utgjør en trussel for inntektsgrunnlaget i mange land. Regjeringen arbeider for å finne gode, robuste og fremtidsrettede løsninger for hvordan man skal kunne bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. I Dagens Næringsliv 13. desember skriver Kjetil Abildsnes i Kirkens Nødhjelp at Norge bør gjøre mer.
  • Irland argumenterer mot EUs skattevedtak, Dagens Næringsliv (NTB) 19.12.16
    Irland hevder EU krenker landets suverenitet når EU-kommisjonen pålegger landet å kreve inn flere milliarder euro i skatt fra IT-giganten Apple.
  • Verdens verste skatteparadiser ligger ikke så langt unna, Aftenposten (NTB) 13.12.16
    Multinasjonale selskaper gjemmer unna 100 milliarder kroner hvert år i skatteparadiser – og flere av landene på «topp ti»-lista er i Europa, i følge ny rapport fra den britiske organisasjonen Oxfam.
  • Kan vinne EM i skattejakt, kommentar av Kjetil Abildsnes (Kirkens Nødhjelp) i Dagens Næringsliv 13.12.16
    Norge hevder seg bra i Europa når regelverk mot skattesnusk måles. Det er likevel ikke godt nok.
  • Færre steder å gjemme seg, Dagsavisen 10.12.16
    – Mer åpenhet om skatt er av avgjørende betydning for å få bukt med skatteunndragelser både nasjonalt og globalt.
  • Vil lære utlandet åpenhet om skatt, Dagens Næringsliv 07.12.16
    Skattedirektør Hans Christian Holte skal denne uken orientere parlamentarikere, internasjonale delegasjoner og OECD om norsk åpenhet om skatteopplysninger.
  • Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt, Aftenposten 05.12.16
    Journalister fra hele verden møter represalier etter å ha avslørt utstrakt bruk av skatteparadiser.
  • DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis, Aftenposten 03.12.16
    Norske myndigheter har i mange år kjempet mot bruk av skatteparadiser. Samtidig har den statseide storbanken DNB lagt til rette for at kunder kunne skjule pengene sine i skatteparadiset Seychellene og unngå skatt – dersom de ønsket dette.
  • Åtte måneder siden Panama Papers. Hvilke konsekvenser fikk det?Aftenposten | 02.12.2016
    6500 skatteytere og selskaper er under lupen, og skattemyndigheter har fått inn flere titalls millioner. Det er noe av det Panama Papers førte til.
  • Mossack Fonseca bøtelagt i sitt viktigste skatteparadis, Aftenposten 30.11.16
    Advokatfirmaet som ufrivillig fødte Panama Papers har fått historiens største bot i skatteparadiset De britiske jomfruøyene.
  • Flere norske banker får strykkarakter i stor etikkundersøkelse, Aftenposten 16.11.16
    Flere norske banker svikter i kampen mot klimaødeleggelser og våpenhandel - og mange scorer lavt på skatt, åpenhet og ansvar. Det viser en stor kartlegging av bankenes retningslinjer for etikk og bærekraft.
  • DNBs begrunnelse for Seychellene-selskaper for norske kunder rives vekk, Aftenposten 14.11.16
    DNB bruker et EU-direktiv som begrunnelse for å opprette selskapene i skatteparadiset Seychellene. Men Hjort-rapporten viser at direktivet ikke gjelder for nordmenn.
  • Kontrollkomiteen etterlyser DNB-rapport etter Aftenpostens skatteparadis-avsløringer, Aftenposten (NTB) 11.11.16
    Opposisjonen på Stortinget slipper ikke næringsminister Monica Mæland (H) i DNBs skatteparadissak. De ber om statsrådens vurdering av nye opplysninger om en revisjonsrapport.
  • Snart kommer EUs svarteliste for skatteparadiser - se hvilke land som kan havne der, Aftenposten 09.11.16
    EUs finansministre kommer med strengere sanksjoner mot skatteparadisene etter dokumentlekkasjen Panama Papers.
  • Kjemigigant i skatteståk, Klassekampen 09.11.16
    En ny rapport viser at kjemigiganten Basf har tjent en milliard euro på aggressiv skatteplanlegging. Oljefondet eier aksjer i konsernet for 20 milliarder kroner.
  • Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC., Aftenposten (NTB) 04.11.16
    Fransk påtalemyndighet vil reise sak mot den britiske storbanken HSBC, som har bistått tusenvis av mennesker med å gjemme unna store beløp for skattemyndighetene, opplyser etterforskningskilde.
  • Skatten ut av paradis, Kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (TJN Norge) i Dagens Næringsliv 28.10.16
    EU lanserte 25. oktober en omlegging av skattesystemet for store multinasjonale selskaper med forslaget om Common Consolidated Corporate Tax Base – CCCTB. Det som i mange år ble ansett som nærmest en utopisk idé, har tatt sine første skritt mot iverksettelse.
  • Mossack Fonseca kan være ved veis ende, Dagens Næringsliv 24.10.16
    President Varela tar istedet til orde for at Panama skal bli et foregangsland for ærlighet og transparens i Latin-Amerika og er beredt til å starte multilateral informasjonsutveksling med andre land. Han sier at postkassefirmaer tilhører fortiden, mens oppbygging av infrastruktur, turisme og Panamakanalen nå er det viktigste i Panamas økonomi.
  • – Demokratiet har sviktet, ABC Nyheter 23.10.16
    – Den korrupsjon og egoisme som ble avslørt av Panama papers-lekkasjene har svekket hele det demokratiske systemet, mener norsk-franske Eva Joly. 
  • – Beskytter fortsatt skatteparadisene, Vårt Land 21.10.16
    I to år har Stortinget ventet på at regjeringen skal kreve at selskaper gir opplysninger også fra skatteparadiser. Regelendringer er sendt på høring, men åpner fortsatt for hemmelighold.
  • Bommer om «skattesynsing», Debatt av Espen Berg-Larsen (GK) i Dagens Næringsliv 05.10.16
    Hanne Skaarberg Holen skriver i DN 30. september at EUs skattesynsing gjør skattereglene til et uforutsigbart sjansespill. Det ville det vært om EU utfordret skattesystemet i Irland. Det er imidlertid ikke skattesystemet EU slår ned på, men forskjellsbehandlingen av Apple, på bekostning av andre aktører i både Irland og EU.
  • Hvis ingen stilles til ansvar, hjelper det ikke med flere regler, lederkommentar i  Aftenposten 05.10.16
    All bankvirksomhet i Luxembourg skjedde helt til 2010 bak en mur av hemmelighold, nedfelt i lovgivningen. Dette var akseptert og forankret til topps i DNB-konsernet mange år tidligere. Banken tilbød med åpne øyne tjenester som gjorde det lettere for kundene å unndra skatt, om det var det de ønsket.
  • EU som skattesynser, kommentar av Hanne Skaarberg Holen (leder for Advokatforeningens skattelovutvalg) i Dagens Næringsliv 01.10.16
    EU-kommissær Margrethe Vestager forklarer i DN 19. september at EUs pålegg om at Irland må kreve 120 milliarder kroner i ekstra skatt fra Apple for tiden helt tilbake til 2003 er begrunnet i hensynet at det skal gjelde «like regler for alle», og at målet er at «alle selskaper, store som små, betaler skatt der hvor de genererer sitt overskudd». Slike generelle slagord er det lett å være enig i, men de innebærer en grov forenkling.
  • Eva Joly om skatteparadiser:– EU vil bli en bulldoser mot skatteflukt, Dagens Perspektiv 30.09.16
    Multinasjonale selskaper som betaler knøttliten eller ingen skatt er en av vår tids største utfordringer. Den eneste aktøren som har muskler og vilje til å stå imot er EU, mener Eva Joly.
  • Etter DNB-rapporten: Professorer etterlyser strengere regler for granskninger, Aftenposten 30.09.16
    Advokatfirmaet Hjort er storkunde hos DNB og fikk oppdraget med å granske banken etter Panama Papers-avsløringene. Nå vokser kravet om regler for granskinger som sikrer uavhengighet.
  • Professor om Bjerkes gjennomgang av Luxembourg-banken: – Det holder ikke, Aftenposten 27.09.16
    Professorene Petter Gottschalk og Beate Sjåfjell kaller rapporten DNB har bestilt etter Panama Papers-avsløringene for et bestillingsverk.
  • En gammel nyhet, mener DNB, debatt av Even Westerveld (DNB) i Aftenposten 25.09.16
    Fakta om Aftenpostens nyhet. I går skrev Aftenposten at DNBs konsernsjef i 2007 lovet styret å gå gjennom rutinene ved Luxembourgvirksomheten, etter kritikken fra daværende finansminister Kristin Halvorsen.
  • Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon, Aftenposten 24.09.16
    Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger.
  • DNB-sjef Rune Bjerke lovet i 2007 å «gå gjennom alle rutiner» ved Luxembourg-virksomheten, Aftenposten 24.09.16
    En styreprotokoll som Aftenposten har fått tilgang til, viser at DNB-sjef Rune Bjerke i 2007 ville til bunns i bankens virksomhet i Luxembourg.
  • Kampen mot internasjonalt skattesnusk har begynt for ­alvor, kommentar av Steen Inge Jørgensen i Morgenbladet 23.09.16
    Hvis politiske beslutninger kan måles på Richters skala, da var det et særdeles kraftig jordskjelv EU-kommissær Margrethe Vestager utløste i månedsskiftet: Apple må betale 13 milliarder euro i straffeskatt.
  • EU-kommisjonen om Neelie Kroes: - Vi har ikke en hemmelig politistyrke som kan sendes til Bahamas for å finne info som vi ikke er blitt gitt, Aftenposten 23.09.16
    Flere reagerer sterkt på at tidligere EU-kommissær Neelie Kroes ikke oppga styrevervet hun hadde i et selskap på Bahamas. EU-kommisjonen undersøker saken.
  • Bahamas Leaks: Ikke første gang Neelie Kroes blir avslørt for hemmelighold, Aftenposten 23.09.16
    Det var bare så vidt Neelie Kroes ble godkjent som konkurransekommissær for EU.
  • Syv ting du bør vite for å forstå Bahamas Leaks, Aftenposten 23.09.16
    Aftenposten og mediehus over hele verden skriver denne uken om anonyme selskaper på Bahamas. Hvorfor er egentlig Bahamas et skatteparadis, og hva er Norges forhold til denne eksotiske øygruppen?
  • EUs verdier, lederkommentar i Klassekampen 23.09.16
    Den tidligere EU-toppen Neelie Kroes hadde et styreverv i selskapet Mint Holdings i skatteparadiset Bahamas, samtidig som hun var konkurransekommissær. I strid med reglene ble vervet aldri oppgitt til EU, fordi Kroes trodde selskapet var avviklet, skriver Aftenposten, som deltar i det internasjonale samarbeidsprosjektet Bahamas Leaks.
  • Hvorfor godtar vi skjulte eierstrukturer for norske barneverntiltak?, kommentar av Olav Sylte (advokat) i Dagbladet 23.09.16
    At norske barnevernsinstitusjoner i praksis eies fra skatteparadiser er et betydelig rettssikkerhetsproblem.
  • Norges skattedirektør får toppverv i OECD, Dagens Perspektiv 22.09.16
    Norges skattedirektør Hans Christian Holte ble torsdag utnevnt som nestleder i styret for OECDs skatteforum.
  • Ny lekkasje: Nå kan du søke i informasjon om 175.000 selskaper i skatteparadiset Bahamas, Aftenposten 22.09.16
    #BahamasLeaks: International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) offentliggjør opplysninger fra selskapsregisteret på Bahamas.
  • Storbritannias innenriksminister kobles til to selskaper i skatteparadiset Bahamas, Aftenposten 22.09.16
    Innenriksminister Amber Rudd kobles til et fond og et selskap på Bahamas i ny dokumentlekkasje.
  • Hun var EU-topp i ti år. Samtidig hadde Neelie Kroes styreverv i et anonymt selskap i skatteparadis., Aftenposten 22.09.16
    Neelie Kroes sier hun «antok» at hun ikke lenger satt i styret da hun ble EU-kommissær. Hun skulle uansett ha oppgitt vervet.
  • DNB-rapporten fremstår som et bestillingsverk, kommentar av Beate Sjåfjell (UiO) i Aftenposten 20.09.16
    Det ser ut som om DNB har bestilt og fått en DNB-vennlig granskning. Rapporten fra Advokatfirmaet Hjort viser at banken vurderer etikkbrudd kun som omdømmerisiko.
  • DNB ville hjelpe kunder å eie aksjer anonymt, Aftenposten 20.09.16
    Brøt DNB norsk lov da det tilbød nordmenn å handle aksjer via selskaper i skatteparadiser? Dette spørsmålet mener jussprofessor Beate Sjåfjell at advokatfirmaet Hjort burde ha svart på i sin DNB-gransking.
  • Rune Bjerke i april: Ingen visste. Ny rapport: Konserndirektør visste, Aftenposten 18.09.16
    I april sa Rune Bjerke at ingen i konsernledelsen visste noe om at DNB Luxembourg hjalp kunder med å opprette selskaper i skatteparadis. Nå sier granskningsrapporten noe annet.
  • Rune Bjerke skjøt fra hoften, kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 17.09.16
    Da saken om Panama Papers og DNB ble kjent fremsto det som utrolig at DNB klarte å havne i denne knipen. Det fremstår enda mer utrolig i dag.
  • Mæland: DNB burde aldri tilbudt skatteparadisselskaper, Aftenposten 17.09.16
    Næringsminister Monica Mæland sier hun er enig i DNBs konklusjon om at selskapet aldri burde hjulpet kundene med å opprette selskaper i skatteparadiser.
  • Skattesjekk av Ryanair, lederkommentar i VG 16.09.16
    Finansminister Siv Jensens raske respons på kravet fra YS og Parat om en skattegransking av flyselskapet Ryanair er talende.
  • Håper å friste Apple til å flytte til Israel, Vårt Land 09.09.16
    Nå som EU-kommisjonen gir Apple straffeskatt, bør Apple og andre store selskaper vurdere Israel 
i stedet, mener skattesjefen i landet.
  • Danmark betaler millionbeløp til anonym kilde for Panama-innsyn, Aftenposten 07.09.16
    Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene.
  • «Leprechaun Economics» i Irland, debatt av Eddie Whyte i Dagbladet 03.09.16
    Ifølge Dagbladets lederartikkel 31. august har Europa-kommisjonen dømt teknologigiganten Apple til å tilbakebetale 13 milliarder euro i skatt, men «Det ironiske er at Irland ikke vil ha pengene». Så enkelt er det ikke.
  • Apple kan risikere norsk skatteregning, Aftenposten (NTB) 02.09.16
    Skattedirektoratet finleser EU-avgjørelsen om å kreve Apple for nærmere 120 milliarder kroner i straffeskatt, for å vurdere et slikt skattekrav også her i landet.
  • Håper på medieskatt, Klassekampen 02.09.16
    Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i den norske avdelingen av Tax Justice Network Norge, mener EUs avgjørelse er et vendepunkt i kampen for mer rettferdig skattlegging av multinasjonale selskaper.
  • Skattekrav kan komme, kommentar av Espen Bakken og Ronny Rosenvold (Arntzen de Besche Advokatfirma AS) i Dagens Næringsliv 02.09.16
    Norge kan forvente tilsvarende saker som Apple har fått. Skatte- og avgiftsfritakene er betydelige i norsk lovgivning.
  • Mer overnasjonalt samarbeid, ikke mindre, kommentar av Tord Hustveit (Unge Venstre) i VG 02.09.16
    EU pålegger Apple å betale 120 milliarder kroner i straffeskatt fordi de har mottatt ulovlig statsstøtte i form av skatterabatt fra Irland. Dette er en seier i kampen mot skatteparadis og viser hvorfor overnasjonalt samarbeid er nødvendig for å bekjempe skatteflukt.
  • EUs handlekraft, lederkommentar i Bergens Tidende 01.09.16
    EUs gigantkrav mot Apple er ikke bare historisk, men svært gledelig. Usosial skatteplanlegging må bekjempes.
  • Apple med skattesmell på 120 480 729 330 kr. Det tilsvarer 19 millioner utgaver av denne telefonen, Dagbladet 31.08.16
    Dom fra EU-kommisjonen har konkludert - på tross av innvendinger fra Irland. 
  • EU-krav: Apple må betale 120 milliarder i straffeskatt, Aftenposten 31.08.16
    Avgjørelsen kan få store konsekvenser for skattlegging av flernasjonale selskaper i andre land, hevder interesseorganisasjonen Tax Justice Networ - Norge.
  • Europas skattejakt, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 31.08.16
    En baksmell på 120 milliarder kroner er friskt, selv for giganten Apple. Slik blir likevel straffen når du gjør en avtale så kreativ at du slipper unna med 0,005 prosent selskapsskatt. Dette var budskapet da EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager tirsdag avsa dommen etter en tre års granskning av Apples skatteavtale med Irland.
  • En av Europas mektigste: Margrethe Vestager, Dagens Perspektiv 31.08.16
    Angrepet på Irlands skattepolitikk og Apples skatteinnbetaling kommer fra konkurransekommissæren Margrethe Vestager.
  • EU utøver avgjørende motmakt i viktige samfunnsspørsmål, lederkommentar i Dagbladet 31.08.16
    En fersk avgjørelse i Europa-kommisjonen (EUs utøvende organ) viser hvordan EU utøver avgjørende motmakt i viktige samfunnsspørsmål. Teknologigigianten Apple har fått beskjed av Kommisjonen om å betale tilbake 13 milliarder euro, drøye 120 milliarder norske kroner etter dagens kurs, i skatt til Irland. Det ironiske er at Irland ikke vil ha pengene.
  • Afrika: «Skatt er prisen vi betaler for å leve i et sivilisert samfunn», Dagens Perspektiv 26.08.16
    Mer enn 400 milliarder kroner forsvinner fra afrikanske land i form av ulovlig kapitalflukt hvert eneste år. Det er mer enn hva kontinentet mottar i bistand, og tilsvarer hele Kenyas brutto nasjonalprodukt.
  • Afrika: «Den viktigste naturressursen i Afrika er folk», Dagens Perspektiv 26.08.16
    Afrika er verken et tapt kontinent eller på vei mot himmelen. Men statistikken og tiden er på kontinentets side. Afrikas 54 land trenger bedre infrastruktur, høyere kunnskap og ny, nasjonal industri for å sikre en bærekraftig vekst. To av tre er innen rekkevidde.
  • Afrika: «Skatt er prisen vi betaler for å leve i et sivilisert samfunn», Dagens Perspektiv 26.08.16
    Mer enn 400 milliarder kroner forsvinner fra afrikanske land i form av ulovlig kapitalflukt hvert eneste år. Det er mer enn hva kontinentet mottar i bistand, og tilsvarer hele Kenyas brutto nasjonalprodukt.
  • Håper Panama får det til å tippe over, Vårt Land 24.08.16
    At verda tillet skatteparadis, banar vegen for Afrikas korrupsjon og at utnyttinga av fattige land held fram, meiner Alvin Mosioma i Tax Justice Africa.
  • – Norfund må tenke nøye over rolla si, Vårt Land 24.08.16
    Det er ingen annan grunn til å investere gjennom Mauritius enn å spare skatt, meiner Alvin Mosioma. Han ber det statlege investeringsfondet velje om det vil vere på lag med skatteparadisa eller dei fattige.
  • Panama Papers-granskere hevder myndighetene vil holde rapporten deres hemmelig, Aftenposten 23.08.16
    Panama Papers-kommisjonens medlemmer hevder de ikke får lov til å uttale seg om egne funn, og at myndighetene i Panama vil holde rapporten deres hemmelig.
  • - Jeg har sett hvordan skandalene kommer og går, de har blitt større og større, Aftenposten 21.08.16
    Det sier førstestatsadvokat Morten Eriksen.
  • Land til land-rapportering: Åpner for mer norsk åpenhet, Dagens Perspektiv 12.08.16
    Fattige land er frustrerte over at nye, internasjonale skatteregler er laget av og for verdens 40 rikeste land. I oktober skal problemstillingen opp i Stortinget. Der bør Norge gå foran å vise mer åpenhet, mener saksordføreren.
  • Velferd tapt i paradis, kommentar av Espen Sirnes (UiT) i Dagens Næringsliv 10.08.16
    At det fortsatt finnes skatteparadis, skyldes manglende vilje, ikke manglende evne. Derfor er det merkelig at norske myndigheter ikke gjør mer for å undergrave dem. Beregninger viser at norske myndigheter taper 130 milliarder i året på skatteunndragelser. Mye av dette skjules formodentlig i skatteparadiser.
  • Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking, Aftenposten (NTB) 06.08.16
    Den kjente økonomen og nobelprisvinneren Joseph Stiglitz har trukket seg fra granskingen av Panamas finanssystem, som ble startet etter Panama Papers-avsløringene.
  • Panama vil straffe land som svartelister dem, Dagens Næringsliv (NTB) 04.08.16
    Regjeringen i Panama har fremmet et lovforslag som åpner for en rekke tiltak mot land som svartelister Panama som et skatteparadis.



Søk:

Avansert søk

Panamapapirene og Afrika


Hentet fra Redd Barnas presentasjon av rapporten "Panama Papers and the Looting of Africa", som ble lansert høsten 2016:

Det er anslått at 400 milliarder kroner tappes fra Afrika hvert år på grunn av ulovlig kapitalflukt. Samtidig dør millioner av barn i Afrika hvert år av årsaker som kunne ha vært forhindret. Flere titalls millioner barn står uten skoletilbud. Bare på en dag forsvinner over èn milliard kroner fra kontinentet. Med disse pengene kunne afrikanske land ansatt 14 000 nye helsearbeidere et helt år. Bare på en time taper Afrika 47 millioner kroner, som kunne sendt 41 000 nye barn på skolen et helt år.

Tallene tydeliggjør at det haster med å få bukt med kapitalflukt og skattesnusk. Vi vet hva som må til. Nå trengs bare politisk vilje og handlekraft i Norge og blant verdens ledere. Sammen med Tax Justice Network – Norge og Kirkens Nødhjelp utfordrer vi derfor regjeringen og stortinget til å:

  • Innføre full åpenhet om selskapers skatt, og egentlige eiere,
  • kjempe for et langt sterkere FN på skatteområdet,
  • ikke investere i skatteverstinger gjennom oljefondet og
  • trappe opp arbeidet med å styrke skatteadministrasjoner i lavinntektsland.

Vi håper regjeringen og stortinget tar vår oppfordring! For mens minuttene går, forsvinner verdier som kunne blitt brukt på å redde liv og sende flere barn på skolen.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 21. april
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.